Dreier dette seg om leseferdighet?

[Peder Stenslie]

Jeg har et spørsmål om hva er ment i et avsnitt fra en ting sak fra 1681.  

 

Saken er funnet her:  http://arkivverket.no/URN:rg_read/28784/4/

 

Avsnittet som jeg prøver å fatte er på toppen av side 3b.  Jeg har også lagt ved et bilde som viser avsnittet jeg skriver om.  Her er transkriberte teksten.

 

1. avsnitt

hr: Fridrich hafr ved Frandz Bøe ladet beschiche Thore och Morten Dahl, Ved sine beschichelse Vidner, Peder Sifrs: Stubberud och Olle Bergumb; hafr de dae schrefuen deris Suar paa Velforseiglet papir, Vnder de tuende beschichelse menders hender; Thore dahls Søn haagen Thores: som er Rytter, Vedstaar paa sin Faders Veigne, at dend beschichelse Saaledis at Verre, och dend nu thilstaar; Morten Neder Dahl hafr schrefuen sin haand Vnder same beschichelse, och er nu Ved døden afgangen,

 

Spørsmålet er dette.  Jeg er ikke sikker på hva "besikkelses vitner" egentlig betyr.  Jeg fatter at Tore og Morten Dahl skulle gi et slags vitnesbyrd som Peder Siversen Stubberud og Olle Bergum skulle være vitner til.  Men det jeg mest lurer på er om dette har noe med kunnskapen til å lese og skrive.  Det står at Tore og Morten Dahl, ved sine beskikkelse vitner, Peder Siversen Stubberud og Olle Bergum har skrevet deres svar på velforseglet papir, under de to beskikkelse menns hender.  Betyr det at Tore og Morten Dahl kunne ikke skrive selv, så Peder og Ole skreve for dem?  Eller betyr det bare at Peder Og Ole var vitner til deres vitnesbyrd og så undertegnet at de var vitner til det?

 

Jeg tror at på denne tiden mange bønder hadde ikke ferdighetene til å skrive og lese, men noen hadde det.

 

Mange takk.

[Statsarkivet i Hamar]

Beskikkelsesvitne er det samme som stevnevitne. Se vedlegg med kopi av side 418 fra Norsk historisk leksikon (Imsen og Winge, 2. utgave, Cappelen 1999).

Se også kolonnen til venstre, nederst, under Stevne II.

 

Det var ellers ingen allmenn lese- og skriveferdighet blant befolkningen på den tiden.

[Peder Stenslie]

Mange takk.  Det er hjelpsomt å lære at beskikkelsesvitne er det samme som stevnevitne.

 

Jeg har vært interessert i å forstå når og hvordan leseferdighet kom til bøndene på Øyer.

 

Jeg har lest et par artikler som forklare at leseferdighet blandt bondefolk kom gradvis i stadier.  Hvis jeg forstår riktig, begynte det for noen med å lære Luthers katekisme.  I følge Tor Ile begynte dette på Øyer i første halvdel av 1600-tallet.  Men hensikt her var å lære katekisme.  Det var ikke å lære å lese.  Så kom det obligatoriske allmueskolen i 1739.  Og det var ganske ujevnt utover til stort sett alle kunne lese en eller annen tid i 1800-tallet.

 

Men så oppdaget jeg et skifte fra 1731 der 3 bøker står blant eiendelene familien eide.  Jeg regner med at det betyr at denne familien jobbet ganske tidlig til å bli lesefør.

 

Jeg merket også i samme tingsaken som jeg nevnte tidligere det følgende:

 

Jmod denne Sag at Suare, Møder Effter stefningens anbefahl Christen Jørstad, Hans och Rasmus Mellumb, Amund och haagen Jørstad, Olle Øfr Jørstad och Sifr øfste dahl, Som indgaf deris Jndleg af Datto Mellum d: 2 Aprillj 1681. Vnder hans och Rasmus Mellumbs Egen hender, och Vnder, Christen Jørstadz, Amund och Haagen Jørstadz, Olle Øfr Jørstadz och Sifr Øfstedahls Boemercher;

 

Noen bønder undertegne navnet sitt, noen undertegnet med bumerker.  Det må være en annen eksempel på hvordan lese/skriveferdighet kom gradvis og utjevnt.

 

 

[Ivar S. Ertesvåg]

Jostein Fet:
"Lesande bønder", https://www.universitetsforlaget.no/nettbutikk/lesande-bonder-uf.html

"Skrivande bønder", http://www.samlaget.no/nn-no/fakta%20og%20dokumentar/kunst-og-kulturhistorie/regionalt/skrivande-boender/innbunden.aspx
 

Lese- og skriveopplæring hadde lange tradisjonar i ein del familiar lenge før slik opplæring vart institusjonalisert.

 

[Peder Stenslie]

Fantastiske kilder!  Jeg skal se om jeg kan få tak i disse bøkene her.  Det er utrolig hvilke norske bøker jeg har klart å få tak i her gjennom biblioteket.  Jeg skal prøve disse!  Mange takk, Ivar!

[Peder Stenslie]

Jostein Fet:

"Lesande bønder", https://www.universitetsforlaget.no/nettbutikk/lesande-bonder-uf.html

"Skrivande bønder", http://www.samlaget.no/nn-no/fakta%20og%20dokumentar/kunst-og-kulturhistorie/regionalt/skrivande-boender/innbunden.aspx

 

Lese- og skriveopplæring hadde lange tradisjonar i ein del familiar lenge før slik opplæring vart institusjonalisert.

 

 

Ivar,

 

Jeg fikk takk i disse bøkene!  Mange takk.  De har mye nyttige opplysninger.  Fet gjør det klart at det var noen bondefamilier som lærte å lese og skrive tidlig i 1600-tallet.  Familien jeg undersøker hadde 3 bøker oppført som eiendeler i et skifte fra 1731.  To av dem var beskrevet som gamle bøker.  En av sønnene i den familien ble klokker.  Fet beskriver også prosessen som førte til at noen familier ble "inneboks" lesere lenge før skoleloven av 1739.

 

Men det ser ut som å kunne lese har ikke noe med å være beskikkelsesvitne å gjøre.

 

Ja takk.  Jeg setter pris på hjelpen.

 

Peder