Takserås i Søndeled - et salig sammensurium

[Oddbjørn Johannessen]

Husmannen "Skreder Peder" lever fremdeles i 1666 - 83 år gammel.  Og da har vi sannsynligvis en dokumenterbar, felles forfader i Gjerstad som er født i 1580-årene.

Endret Mars 29, 2016 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

En fostersønn Peder Jacobsen, 8 1/2 år, er også nevnt i husholdningen i det samme manntallet.

[Oddbjørn Johannessen]

Her trengs det nå litt opprydning.  Noen Gunnar Andersen Takserås som skal ha levd 1570-1610 finner jeg ingen dokumentasjon for.  Det kan være snakk om en forveksling med den mye yngre Gunnar Knutsen Takserås, som hadde sønnen Asle Gundersen (ikke Ole), gift med Helje Jørgensdatter.  Den nevnte Anters (Bjørnsen?) Takserås må da være Asle Gundersens søskenbarn - og antakelig identisk med den Anders Bjørnsen som er bruker på Takserås i 1660-årene.

 

Den Bjørn som er nevnt i 1655, må være Anders Bjørnsens far, men vi vet ikke om  hans patronym var Andersen.

 

Ny opprydning:  Etter det vi nå vet, må det være en misforståelse å identifisere "søskenbarnet Anders Takserås" som Anders Bjørnsen.  Det må være snakk om Anders Rasmussen, som altså må ha vært Asle Gundersens søskenbarn (Anders' mor, Gjellau Knutsdatter, og Asles far, Gunder Knutsen, var søsken).

[Helge Berntsen]

Ny opprydning:  Etter det vi nå vet, må det være en misforståelse å identifisere "søskenbarnet Anders Takserås" som Anders Bjørnsen.  Det må være snakk om Anders Rasmussen, som altså må ha vært Asle Gundersens søskenbarn (Anders' mor, Gjellau Knutsdatter, og Asles far, Gunder Knutsen, var søsken).

 

Utviklingen I denne tråden gleder langt flere enn deg og Torbjørn, Oddbjørn - selv om vi andre ikke har direkte slektstilknytning til verken Takserås eller Listøl. Dessverre lever feilene videre i de aktuelle bygdebøkene for generasjoner etter oss..

 

Endret Mars 29, 2016 av Helge Berntsen

[Oddbjørn Johannessen]

 

 

N. B. Gjerstad 9, side 1419 står det at 1674 brevet og ulovlig hogst står i en grenseoppgang fra 1723.

 

:) :) :)

 

Takk skal du ha!  Det hadde jeg oversett.  Da får vi lete etter dette dokumentet!

Endret Mars 29, 2016 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

Takk skal du ha!  Det hadde jeg oversett.  Da får vi lete etter dette dokumentet!

 

Bingo!  Markegangen fra 1723 befinner seg i Tingbok 14 for Nedenes - en av de få tingbøkene derfra som ikke inneholder register.  Jeg bladde derfor litt på måfå - og hadde flaks.  Retten ble satt på Lille Huggeto 1. september 1723, og saksgangen strakte seg over flere dager (og dekker derfor mange sider i tingboka).  Brevet fra 7. mai 1674 er omtalt fra fol. 366b, men jeg har ennå ikke rukket å tyde detaljene.  Også et brev datert 10. oktober 1625 ble opplest.

 

Kildeinformasjon: Aust-Agder fylke, Nedenes sorenskriveri før 1824, Tingbok 14 , 1720-1724, oppb: Statsarkivet i Kristiansand.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30544/366/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-rg20090313330838.jpg

 

---

Redigert:  Kanskje jeg jublet litt for tidlig?  "Skovgangsbrevet" fra 1674 er riktignok nevnt (det blir sagt at presten Horster leste det opp), men jeg kan ikke se at vi blir kjent med detaljene i innholdet - og jeg kan heller ikke se at Rasmus er nevnt.  Det eneste jeg ser referert på fol. 366b, er følgende:  "Satte Retten sig igien hvor da Velerværdige Hr. Peter Horster Producerede et Skovgangs bref dat: 7 May 1674:, item oplæst blef..."  Deretter begir de tilstedeværende seg ut i terrenget for å inspisere merkesteiner.  Kanskje må det letes etter et annet rettsreferat i tillegg?

 

Sammendraget i "Gjerstadsoga 9" er ganske detaljert, og der står det også at det ble stadfestet i retten 20. oktober 1675 at Rasmus Pedersen og en del andre hadde gjort seg skyldig i ulovlig hogst, men at da hadde Rasmus allerede flyttet til Takserås.  Dette finner jeg ingenting om i markegangsreferatet fra 1723.  I "Gjerstadsoga 9" står også en detaljert beskrivelse av husene på Listøl, som Rasmus siteres på at han selv hadde satt opp for 15 år siden (altså i 1659).

Endret Mars 29, 2016 av Oddbjørn Johannessen

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Jeg ser Torgeir og Jens Listøl. Kristen Tolnes og hans sønn Torbjørn. Fredrik Ulltveit. Trolig vitner. Lenger ned flere vitner. Gunder Tjøstelsen Lille Huggeto, Ole Nilsen Holte, Gærmund Gundersen Brogeland eie, Aslak (Haselien?), Nils Jensen Sunde og Harald Kveim. Likeså Torgeir Listol, Jens Listøl, Siri Listøl, Tarald Byholt og Ole Byholt. I tillegg 7. august Morten Byholt og Åsmund Byholt.

 

Kjøpebrev fra 8. oktober 1625 lagt fram av en Nils Larsen.

 

Så skritter de opp i hytt og gevær og noen av vitnene sier sitt og hvor langt osv.

 

Så er det skovgangsbrevet fra 7. mai 1674 lagt fram av Hr. Peter Horster. Vitner Gunder Tjøstelsen og Jens Torgiussen og Torgie Jensen.

 

Så er det grensen hit og dit og hvem hogg  hva og hvor. Så nevnes de samme vitnene + Anders Bjørnsen Kalstad

 

Så de samme vitnene igjen og nå har Kristen Åsbø kommet til. Mere om hva som skjedde 30 år siden.

 

Mere grensen mellom Huggetogårdene og Byholt, Morten og Åsmund Byholt. Jeg finner ikke Peder Olsen nevnt her.

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Da sitter jeg igjen med en unge som skal være sønn av Knut Takserås. Asle Knutsen, født ca. 1647. Gift med Helje Torsdatter Valle. Er det noe fornuft i denne eller kand en gå ut?

 

 

TSK

[Oddbjørn Johannessen]

Da sitter jeg igjen med en unge som skal være sønn av Knut Takserås. Asle Knutsen, født ca. 1647. Gift med Helje Torsdatter Valle. Er det noe fornuft i denne eller kand en gå ut?

 

 

TSK

 

Nei, foreløpig tror jeg du skal holde på ham.  Asle-navnet er jo knyttet til Takserås, jf. Asle Gundersen.  

Jeg ser Torgeir og Jens Listøl. Kristen Tolnes og hans sønn Torbjørn. Fredrik Ulltveit. Trolig vitner. Lenger ned flere vitner. Gunder Tjøstelsen Lille Huggeto, Ole Nilsen Holte, Gærmund Gundersen Brogeland eie, Aslak (Haselien?), Nils Jensen Sunde og Harald Kveim. Likeså Torgeir Listol, Jens Listøl, Siri Listøl, Tarald Byholt og Ole Byholt. I tillegg 7. august Morten Byholt og Åsmund Byholt.

 

Kjøpebrev fra 8. oktober 1625 lagt fram av en Nils Larsen.

 

Så skritter de opp i hytt og gevær og noen av vitnene sier sitt og hvor langt osv.

 

Så er det skovgangsbrevet fra 7. mai 1674 lagt fram av Hr. Peter Horster. Vitner Gunder Tjøstelsen og Jens Torgiussen og Torgie Jensen.

 

Så er det grensen hit og dit og hvem hogg  hva og hvor. Så nevnes de samme vitnene + Anders Bjørnsen Kalstad

 

Så de samme vitnene igjen og nå har Kristen Åsbø kommet til. Mere om hva som skjedde 30 år siden.

 

Mere grensen mellom Huggetogårdene og Byholt, Morten og Åsmund Byholt. Jeg finner ikke Peder Olsen nevnt her.

 

Jeg oppfatter det sik at alle disse vitnene er til stede i 1723 (ikke i 1674).  Gjerstadsoga må derfor ha informasjonen om det konkrete innholdet i 1674-brevet fra en annen kilde.

 

"Dei som var med den gongen" (1674):  Beint Gryting, Hans Byholt, Stian Ulltveit, Torbjørn Store Høggeto, Anders Mo og Lasse Landsverk.

 

Jeg har lagt ved et bilde av et avsnitt fra s. 1420 i Bygdesoga 9 for Gjerstad.  Det er en beskrivelse av Rasmus Pedersens hus på Listøl i 1674.  Hva kan kilden være?

Endret Mars 29, 2016 av Oddbjørn Johannessen

[Are S. Gustavsen]

Teksten i dette skjøtet er ikke av de enkleste, men så vidt jeg kan se, selger Harald Stiansen Vestøl (på vegne av kona Gjellou Knudsdatter), Knut Rasmussen Haugen (på egne vegne) og Peder Åmundsen Kvifte (på vegne av kona, som altså er Maren Rasmusdatter) sine arvedeler i Takserås til Anders Rasmussen Takserås.  Det er vel da nærliggende å trekke den slutning at Anders Rasmussen, Knut Rasmussen og Maren Rasmusdatter har vært søsken.  Kan mora ha vært ei søster til Knut Takserås?

 

Oddbjørn, Torbjørn,

 

Jeg fikk det for meg å transkribere denne teksten som Oddbjørn har gitt følgende kilde til: "Her er skjøtet - datert Taxeraas 12 Sept: 1708 (nederst, venstre side)":

 

Kildeinformasjon: Protokollnummer: A5, Sted: Østre Råbyggelag sorenskriveri, Oppbevaringssted: SAK

Merknader: 

Permanent bildelenke: http://www.arkivverk...80408330250.jpg

Permanent sidelenke: http://www.arkivverk...ny&idx_side=-46

 

Tekst

 

Wij Trende Undertegnede LodsEiere udi Gaarden Taxeraas beligende paa weegaardsheden, Kiendis og herved for hver Mand til staar, at have med frj willie, og welberaad hue, Solt og af[hæn]t, Fra os og woris arwinger, til Anders Rasmuβøn Taxeraas, hans Hustrue og arwinger i ald dend lod og andeel Jordegods, som wij tilkommer Wdj ermelte gaard, Nembl Jeg, harald Stienβen wæstoel, min hustrue giellov KnudzsDaatters part for 27 rixd. Jeg Knud Rasmuβøn Houen, min Eiendeel for 17 ½ rdr. Jtem ieg Peder Aamundβøn i vitter, min hustrues Arvedeel for 8 rixdaler, Og om hand os med forschrrevne penge. Een hver for Sig, ald  woris Tilkommende Eiendom og Jordegods, Erlig og wel betalt haver, Da ej allenne afhønder wi det, fra os, og wore Arvinger, med lutter og lunder, ager, Eng, skov, Mark, Fiske wand, Fægang, wot og tørt, Samt Oddel, og ald brugende ret, og til forbenevnde Anders Rasmuβøn, hans hustrue og arvinger, til bestandig Oddels brug og Eiendom; Men end og h___d forpligter os, at wære hans hiemmel dertil, for alles paatale; hvilket Kiøb wij med voris zignetter, eller bomerker, herunden under krafftig giører, Samt wenlig ombedet dee twende Mænder Eiljf weeland, og Erick leijstad, dette Kiøb tillige med os at Stadfæste Actum Taxeraas dj. 12 Sept: 1708

                               LS           LS           LS           LS           LS  

 

 

Dette er fortsatt mye av en brukstranskripsjon, så korrektur av stedsnavn og de uklare tekststedene vil være kjærkomment.

 

Mvh Are

[Oddbjørn Johannessen]

Glimrende!  Takk skal du ha, Are. Når det gjelder de gårdsnavnene som er nevnt, så er Takserås i Vegårshei, samt Haugen og Vestøl i Gjerstad greie.  Vitnene bør være fra Vegårshei-gårdene Værland og Ljøstad (eventuelt Leiulstad). Når det gjelder Peder Aamundβøn, leser jeg det som står etter patronymet, som "q viftte" (altså gårdsnavnet Kvifte).

 

Ellers tror jeg det ordet du har markert med en strek (3. siste linje), skal være "herved".

 

 

Endret Mars 30, 2016 av Oddbjørn Johannessen

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Tusen takk Are, Så flott. Her står det svart på hvitt eller grått på hvitt at min stamfar Knut Rasmussen er med. :)

 

 

TSK.

Endret Mars 30, 2016 av Torbjørn Steen-Karlsen

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg har vært en "svipptur" innom mitt lokale folkebibliotek, som har Knut Tørdals Gårdar og plassar på Vegårshei (2010) som lesesalsbok.  Boka er beskrevet slik av utgiver:  "I årene 1975-1995 samlet Knut Tørdal inn stoff og begynte utarbeidelsen av et manuskript som var ment å bli en bygdebok for Vegårshei. I denne perioden rakk han å skrive om ca. 75-80% av gårdene og plassene i bygda. Manuskriptet dekker tidsrommet fram til 1801. for enkelte gårdetr og plasser strekker tidsrommet seg fram til 1865".  Det er ei voluminøs ot tettskrevet bok på hele 1240 sider, og da er ikke sentrale gårder som Ljøstad, Ås og Værland med (Tørdal ble jo dessverre ikke ferdig med livsprosjektet sitt).

 

Den store forskjellen mellom Tørdals bok og Tveitens bøker er at Tørdal er svært kildetro.  Det virker som om han har støvsugd det kildetilfanget som finnes - og (i motsetning til Tveiten) oppgir han kildene sine, slik at det er mulig å ettergå det han skriver.  Og han skriver mye om Takserås!

 

Jeg rakk i dag kun å skumme gjennom noen sider om den eldste Takserås-historien og notere noen stikkord.  Jeg tar med litt av dette her, bare som eksempler på at Tørdal nok kan hjelpe oss med noen av de uløste Takserås-gåtene.

 

For det første:  Han er sikker på at gamle Knut Takserås' patronym var Andersen . med referanse til at han er kalt Knut Andersen i 1661.  Han hevder også at kona var Ingrid Aslesdatter, datter til Asle Knutsen Nedre Nes i Holt (som hadde brodrene Jørgen Knutsen og Gjeruld Knutsen).  Han gir så Knut Andersen Takserås og Ingrid Aslesdatter følgende barn:  

1. Gunnar Knutsen (Romundstad og Takserås) f. ca. 1637.  

2. Asle Knutsen f. ca. 1643.

3. Tore ("med fleire stavemåtar") Knutsdatter g.m. Gjeruld Torbjørnsen Nedre Nes.

4. Gjellau Knutsdatter g.m. 1) ein Rasmus; 2) med Harald Stiansen Vestøl.

 

Så nevner han Bjørn Takserås som  er nevnt som skatteyter i perioden 1610-1623 (og som han antar enten har vært bror eller svoger til Knut).

 

Han bruker ellers en del plass på å analysere koppskatten 1645, der det er nevnt to Bjørn og to Knut.  Han spekulerer på om den ene Bjørn kan være gamle-Bjørn, men trekker ingen konklusjon.  Den andre Bjørn kaller han Aslaksen.  Den ene Knut er gamle Knut Andersen Takserås, mens han kaller den andre Knut for Toresen (Fiskekjennmoen).  Utover det nevner han Jakob Torjesen og Håvar Olsen.

 

Jeg rakk dessverre ikke å notere kildene hans, og en del av disse personene varsler han at han følger opp senere i Takserås-kapitlet.  Jeg nevner alt dette bare for å henlede oppmerksomheten på Tørdals gransking.

 

Endret Mars 31, 2016 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Bra at du bringer inn Tørdal, Oddbjørn. Jeg har heller ikke skaffet meg denne boken, dels p.g.a. bemerkninger om at det er "ufullstendig og lite nytt i forhold til Tveiten", men om der er konkrete kildereferanser så er jo det i seg selv en grunn til å kjøpe den.

 

Jeg har problemer med kronologien, og Gunder synes å være en mulig nøkkel til nødvendig avklaring, I tillegg til de nevnte 2 x Bjørn og 2 x Knud. Hvorvidt det finnes kilder som kan avklare noe av dette er et annet spørsmål.

 

Gunder Knudsen er registrert som bruker på Råmundstad i 1645, eier av 0,5 hud i 1647, som økte til 3/4 hud i 1661. Skiftet etter Gunder ble holdt den 7/7-1683. Han skal ha vært født omkring 1610, og må I såfall være en annen person enn den Tørdal har notert født 1637. Han skal ha vært gift med Ingrid Eivindsdatter fra Råmundstad, muligens gift andre gang med Kittel Jonsen Simonstad i 1684. Ingrid var deleier i Råmundstad i 1689. Hun og Kittel ga seg i follaug til hennes sønn fra første ekteskap, Jakob Gundersen. Barna til Gunder og Ingrid har vi vært inne på tidligere.

 

Kittel Jonsen og hans første kone Gro Alvsdatter fra Ljøstad fikk ialt 7 (8) barn sammen. Han og Ingrid holdt oppgivelsesskifte den 13/10-1704, hvoretter de ga seg i follaug til hennes sønn Jakob, med øvrige arvingers samtykke. Follaugsgodset var 3 kalveskinn i Olimstad, 1 kalveskinn i Simonstad, 2 kalveskinn i Tveiten i Holla, og 7 kalveskinn i Råmundstad. Eierparten i Olimstad var tidligere krongods, som Kittel hadde kjøpt i 1665. Han hadde dessuten arvet 3 kalveskinn i Ljøstad etter sin far, trolig pantegods. Olimstad ble drevet av brødrene Ole og Peder Jensen på Bjorvatn da Kittel kjøpte sin eierdel. Året etter ble det inngått en avtale mellom Ole Jensen og Kittel, slik at Ole overtok Kittels eierdel i Ljøstad, foruten 0,5 hud som Kittel hadde kjøpt av kronen, mens Kittel bosatte seg på Olimstad. Gården hadde da vært pantsatt av hans svigerfar allerede på 1650-tallet til Kirsten Madsdatter i Risør.

[Oddbjørn Johannessen]

Bra at du bringer inn Tørdal, Oddbjørn. Jeg har heller ikke skaffet meg denne boken, dels p.g.a. bemerkninger om at det er "ufullstendig og lite nytt i forhold til Tveiten", men om der er konkrete kildereferanser så er jo det i seg selv en grunn til å kjøpe den.

 

Jeg har problemer med kronologien, og Gunder synes å være en mulig nøkkel til nødvendig avklaring, I tillegg til de nevnte 2 x Bjørn og 2 x Knud. Hvorvidt det finnes kilder som kan avklare noe av dette er et annet spørsmål.

 

Gunder Knudsen er registrert som bruker på Råmundstad i 1645, eier av 0,5 hud i 1647, som økte til 3/4 hud i 1661. Skiftet etter Gunder ble holdt den 7/7-1683. Han skal ha vært født omkring 1610, og må I såfall være en annen person enn den Tørdal har notert født 1637. Han skal ha vært gift med Ingrid Eivindsdatter fra Råmundstad, muligens gift andre gang med Kittel Jonsen Simonstad i 1684. Ingrid var deleier i Råmundstad i 1689. Hun og Kittel ga seg i follaug til hennes sønn fra første ekteskap, Jakob Gundersen. Barna til Gunder og Ingrid har vi vært inne på tidligere.

 

Kittel Jonsen og hans første kone Gro Alvsdatter fra Ljøstad fikk ialt 7 (8) barn sammen. Han og Ingrid holdt oppgivelsesskifte den 13/10-1704, hvoretter de ga seg i follaug til hennes sønn Jakob, med øvrige arvingers samtykke. Follaugsgodset var 3 kalveskinn i Olimstad, 1 kalveskinn i Simonstad, 2 kalveskinn i Tveiten i Holla, og 7 kalveskinn i Råmundstad. Eierparten i Olimstad var tidligere krongods, som Kittel hadde kjøpt i 1665. Han hadde dessuten arvet 3 kalveskinn i Ljøstad etter sin far, trolig pantegods. Olimstad ble drevet av brødrene Ole og Peder Jensen på Bjorvatn da Kittel kjøpte sin eierdel. Året etter ble det inngått en avtale mellom Ole Jensen og Kittel, slik at Ole overtok Kittels eierdel i Ljøstad, foruten 0,5 hud som Kittel hadde kjøpt av kronen, mens Kittel bosatte seg på Olimstad. Gården hadde da vært pantsatt av hans svigerfar allerede på 1650-tallet til Kirsten Madsdatter i Risør.

 

Tørdals arbeid holder en helt annen kvalitet enn Tveitens.  Uten sammenlikning.

 

Når det gjelder Gunnar på Romundstad, må det åpenbart være snakk om to forskjellige personer, ja.

Endret Mars 31, 2016 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

Tørdals arbeid holder en helt annen kvalitet enn Tveitens.  Uten sammenlikning.

 

Når det gjelder Gunnar på Romundstad, må det åpenbart være snakk om to forskjellige personer, ja.

 

Hallvard Tveiten skriver faktisk også at Gunnar Knudsen Takserås Romundstad ble født i 1637 (og døde i 1683).

[Oddbjørn Johannessen]

Gunder Knudsen er registrert som bruker på Råmundstad i 1645, eier av 0,5 hud i 1647, som økte til 3/4 hud i 1661. Skiftet etter Gunder ble holdt den 7/7-1683. Han skal ha vært født omkring 1610, og må I såfall være en annen person enn den Tørdal har notert født 1637. Han skal ha vært gift med Ingrid Eivindsdatter fra Råmundstad, muligens gift andre gang med Kittel Jonsen Simonstad i 1684. Ingrid var deleier i Råmundstad i 1689. Hun og Kittel ga seg i follaug til hennes sønn fra første ekteskap, Jakob Gundersen. Barna til Gunder og Ingrid har vi vært inne på tidligere.

 

 

 

Koppskatten 1645 nevner følgende på Romundstad:  Gunder och hans quinde, Olluff och hans quinde, Kiedel och hans quinde, Christen och hans quinde.  Ingen av dem er presentert med patronym, så hvor kommer Knudsen fra?  Dette kan i hvert fall ikke være Gunder Knudsen Takserås. Det er kronologisk umulig.

 

Skattematrikkelen 1647 fordeler Romundstads 1 1/2 h slik:  Thøger eier og bruker 1 h - og "raader bøxellen".  Molands prestebol eier 1/2 h.

Endret Mars 31, 2016 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

Gunder Knutsen Takserås kan ikke ha kommet til Romundstad før rundt 1660.  I Fogdemanntallet 13/1 1664 er han 28 år, og i det tilsvarende manntallet 26/12 1665 er han 27(!) år.  Sistnevnte manntall oppgir også at han bruker halve Romundstad (5 gsk).  Joen, 49 (47) år, bruker den andre halvparten.

Endret Mars 31, 2016 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Gunder Knutsen Takserås kan ikke ha kommet til Romundstad før rundt 1660.  I Fogdemanntallet 13/1 1664 er han 28 år, og i det tilsvarende manntallet 26/12 1665 er han 27(!) år.  Sistnevnte manntall oppgir også at han bruker halve Romundstad (5 gsk).  Joen, 49 (47) år, bruker den andre halvparten.

 

Da begynner vi kanskje å nærme oss en løsning, Oddbjørn. Og I så fall kan vi glemme Knudsen-navnet. Den Jon du nevner må være Jon Torjussen Råmundstad g.m. en datter av Gunder Knudsen Østre Vimme, og Gunder er trolig deres sønn, g.m. en Jakobsdatter fra Takserås. Før jeg kommenterer videre må jeg nevne at Tveiten tydeligvis tolker 1647-oversikten på sin egen måte. Han mener verdien av Takersås da er skrevet opp til 2 huder, hvorav 0,5 hud var utlagt som kirkegods til Moland kirke, "trolig som kompensasjon for ubetalte skatter". Om en tilsvarende verdijustering gjelder Råmundstad er jeg usikker på.

 

I 1647 var Jon Torjussen bruker av 1 hud i Råmundstad, tilsvarende halve gården. Jons brukerdel var redusert til 0,5 hud i 1661, men i 1664 er den igjen økt til 1 og 1/4 hud, tilsvarende halve gården etter ny skyldsetting, mens sønnen Gunder brukte den andre halvparten. I 1646 står Jon som eier av 0,5 hud i Jyslerud i Drangedal, trolig etter et makeskifte med Tjøger Ellevsen, sønn av Jons farbror Ellev. Jon eide også 0,5 kalveskinn i Vimme på sin kones vegne.

 

Gunder er registrert som bruker på Råmundstad i 1645, uten patronym. Han var bruker av 15 kalveskinn i Råmundstad i 1665, tilsvarende halve gården etter ny skyld, mens Jon Råmundstad brukte den andre halvparten. Skiftet etter Gunder ble holdt den 7/7-1683. I 1670 var Gunders eierdel 1 og 3/4 hud, og i 1684 står hans døtre og deres ektemenn som eiere av hele Råmundstad, foruten kirkegodset på 0,5 hud, etter Gunders død.

 

Er dette fornuftig ?

[Helge Berntsen]

Da begynner vi kanskje å nærme oss en løsning, Oddbjørn. Og I så fall kan vi glemme Knudsen-navnet. Den Jon du nevner må være Jon Torjussen Råmundstad g.m. en datter av Gunder Knudsen Østre Vimme, og Gunder er trolig deres sønn, g.m. en Jakobsdatter fra Takserås. Før jeg kommenterer videre må jeg nevne at Tveiten tydeligvis tolker 1647-oversikten på sin egen måte. Han mener verdien av Takersås da er skrevet opp til 2 huder, hvorav 0,5 hud var utlagt som kirkegods til Moland kirke, "trolig som kompensasjon for ubetalte skatter". Om en tilsvarende verdijustering gjelder Råmundstad er jeg usikker på.

 

I 1647 var Jon Torjussen bruker av 1 hud i Råmundstad, tilsvarende halve gården. Jons brukerdel var redusert til 0,5 hud i 1661, men i 1664 er den igjen økt til 1 og 1/4 hud, tilsvarende halve gården etter ny skyldsetting, mens sønnen Gunder brukte den andre halvparten. I 1646 står Jon som eier av 0,5 hud i Jyslerud i Drangedal, trolig etter et makeskifte med Tjøger Ellevsen, sønn av Jons farbror Ellev. Jon eide også 0,5 kalveskinn i Vimme på sin kones vegne.

 

Gunder er registrert som bruker på Råmundstad i 1645, uten patronym. Han var bruker av 15 kalveskinn i Råmundstad i 1665, tilsvarende halve gården etter ny skyld, mens Jon Råmundstad brukte den andre halvparten. Skiftet etter Gunder ble holdt den 7/7-1683. I 1670 var Gunders eierdel 1 og 3/4 hud, og i 1684 står hans døtre og deres ektemenn som eiere av hele Råmundstad, foruten kirkegodset på 0,5 hud, etter Gunders død.

 

Er dette fornuftig ?

Nei det ser ikke fornuftig ut så nå vokser sammensuriet, og det stemmer ikke kronologisk siden Gunder Jonsen er samtidig med Gunder Knudsens barn. Så da er vi tilbake til 2 forskjellige Gunder Knudsen, hvor vi mangler det sentrale skiftet til han som døde i 1683, men det kan ikke være han som er født i 1637 siden hans barn er født fra 1640-årene og fremover. Det er klart at Gunder Knudsen d. 1683 var far til Jakob med moren Ingrid Eivindsdatter, men han var trolig gift 2 ganger, og det er uklart hvem som er mor til barna ? Er det noe jeg har oversett her ?

[Oddbjørn Johannessen]

 

 

 

Gunder er registrert som bruker på Råmundstad i 1645, uten patronym. Han var bruker av 15 kalveskinn i Råmundstad i 1665, tilsvarende halve gården etter ny skyld, mens Jon Råmundstad brukte den andre halvparten. Skiftet etter Gunder ble holdt den 7/7-1683. I 1670 var Gunders eierdel 1 og 3/4 hud, og i 1684 står hans døtre og deres ektemenn som eiere av hele Råmundstad, foruten kirkegodset på 0,5 hud, etter Gunders død.

 

Er dette fornuftig ?

 

Her må det åpenbart være snakk om to personer med navnet Gunder.  Den Gunder som er bruker på Råmundstad i koppskatten 1645 og den Gunder som bruker 5 gsk i gården i 1665 kan ikke være samme person.  Den sistnevnet må være Gunder Knudsen Takserås, og det er også han det er skifte etter i 1683.  I 1645 var imidlertid kan en guttepjokk på 7-8 år, så hvem Gunder Råmundstad i 1645 har vært, vet jeg ikke.  Tveiten unnlater også å nevne ham, så vidt jeg kan se (i hvert fall i "Vegårsheislektstavler").

hvor vi mangler det sentrale skiftet til han som døde i 1683, men det kan ikke være han som er født i 1637 siden hans barn er født fra 1640-årene og fremover. Det er klart at Gunder Knudsen d. 1683 var far til Jakob med moren Ingrid Eivindsdatter, men han var trolig gift 2 ganger, og det er uklart hvem som er mor til barna ? Er det noe jeg har oversett her ?

 

Nei, Gunder Knudsens barn er født fra rundt 1660 og framover...

 

1. Eivind (Even) Gundersen (ca. 1659-før 1704).

2. Jakob Gundersen (ca. 1662-1713).

3. Asle Gundersen (ca. 1668-1713).

4. Siri Gundersdatter (f. i 1660-årene)

5. Ingrid Gundersdatter (f. i 1660-årene).

Endret April 1, 2016 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

Gunder Knudsen Takserås og Inger Eivindsdatter var antakelig foreldre til alle barna.  I skiftet etter Jakob Gundersen Romundstad i 1713 står det eksplisitt at dette var hans foreldre, og at det var skifte etter faren Gunder i 1683.  Det står også at Inger giftet seg som enke med Kittel Jonsen Romundstad, som det var skifte etter i 1704.

[Helge Berntsen]

Her må det åpenbart være snakk om to personer med navnet Gunder.  Den Gunder som er bruker på Råmundstad i koppskatten 1645 og den Gunder som bruker 5 gsk i gården i 1665 kan ikke være samme person.  Den sistnevnet må være Gunder Knudsen Takserås, og det er også han det er skifte etter i 1683.  I 1645 var imidlertid kan en guttepjokk på 7-8 år, så hvem Gunder Råmundstad i 1645 har vært, vet jeg ikke.  Tveiten unnlater også å nevne ham, så vidt jeg kan se (i hvert fall i "Vegårsheislektstavler").

 

 

Nei, Gunder Knudsens barn er født fra rundt 1660 og framover...

 

1. Eivind (Even) Gundersen (ca. 1659-før 1704).

2. Jakob Gundersen (ca. 1662-1713).

3. Asle Gundersen (ca. 1668-1713).

4. Siri Gundersdatter (f. i 1660-årene)

5. Ingrid Gundersdatter (f. i 1660-årene).

Tusen takk, Oddbjørn. Det hjalp litt..

[Oddbjørn Johannessen]

Her er skiftekortet med genealogiske hovedpunkter fra skiftet etter Kittel Jonsen Romundstad i 1704 - dessverre litt rotete satt opp (se også de neste par sidene).  

 

https://media.digitalarkivet.no/view/39942/11205

Endret April 1, 2016 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

Her må det åpenbart være snakk om to personer med navnet Gunder.  Den Gunder som er bruker på Råmundstad i koppskatten 1645 og den Gunder som bruker 5 gsk i gården i 1665 kan ikke være samme person.  Den sistnevnet må være Gunder Knudsen Takserås, og det er også han det er skifte etter i 1683.  I 1645 var imidlertid kan en guttepjokk på 7-8 år, så hvem Gunder Råmundstad i 1645 har vært, vet jeg ikke.  Tveiten unnlater også å nevne ham, så vidt jeg kan se (i hvert fall i "Vegårsheislektstavler").

 

Nei, Gunder Knudsens barn er født fra rundt 1660 og framover...

 

1. Eivind (Even) Gundersen (ca. 1659-før 1704).

2. Jakob Gundersen (ca. 1662-1713).

3. Asle Gundersen (ca. 1668-1713).

4. Siri Gundersdatter (f. i 1660-årene)

5. Ingrid Gundersdatter (f. i 1660-årene).

 

Tilleggskommentar:  Jeg tror vi skal stryke datteren Ingrid fra lista.  Her har jeg holdt med til et pantedokument fra 1707 (tidligere omtalt og henvist til her i tråden), der "Sl. Even Gunderssøn og Ingrj Gundersdaatter" er omtalt, og hvor det henvises til skiftet "efter deris Fader".  Noen Ingrid Gundersdatter er ikke nevnt verken i skiftet etter stefaren Kittel Jonsen Romundstad i 1704 eller i skiftene etter brødrene Asle og Jakob Gunderssønner (begge i 1713).  Jeg tror det i det nevnte pantedokumentet må ha skjedd en sammenblanding med mora Ingrid Eivindsdatter.

 

I skiftet etter Kittel Jonsen Romundstad nevnes imidlertid ei Birgitte blant Inger Eivindsdatters barn med Gunder Knudsen Takserås. Dette må være feilskrift, for i skiftet etter Jakob Gundersen i 1713 er hun - helt korrekt - oppført som Even (Eivind) Gundersens datter, g.m. Gunder Tellefsen Rugnes.