Takserås i Søndeled - et salig sammensurium

[Helge Berntsen]

Da må jeg bare nevne at den Marte Jakobsdatter jeg hadde på Vestøl som jeg trodde var i slekt her er nå funnet på Tveit i Åmli som halvsøster der.

 

 

TSK.

 

Kan du være litt mer spesifikk, Torbjørn ?

 

Mvh

Helge

 

[Torbjørn Steen-Karlsen]

I skiftet etter Elling Osmundsen (Østre) Tveit i Åmli 26. mai 1751 nevnes at hans halvsøster er Marte Jakobsdatter og at her møter hennes datters mann Stian Haraldsen (Vestøl). Det står at hun er odelsberettiget til gods i Tveit.

 

Jeg får ikke limt inn noe her. Maskinen min vil bare ikke, så jeg vet ikke hva som er galt.

 

Denne Elling har en bror Aslak Osmundsen Negård i Åmli og ei søster Gunhild Osmundsdatter, gift med Helge Salvesen Tveit i Åmli. Men jeg aner ikke hvem som er foreldrene deres. Det er så langt jeg har kommet den siste timen halvannen.

 

 

TSK.

[Oddbjørn Johannessen]

Smør på flesk, Oddbjørn. Jeg hadde ikke lest ditt siste innlegg.

 

 

Ifølge Tveiten var Anders Rasmussen gift to ganger: 1) med en datter av Anders Bjørnsen Takserås; 2) med Helje Aamundsdatter Kvifte.  Han er imidlertid uklar på hvilke av Anders Rasmussens barn som tilhører hvilket ekteskap.  Jeg kan ikke verifisere at Anders Rasmussen var gift to ganger, men det kunne jo i så fall forklare hvordan han havnet på Takserås.

[Oddbjørn Johannessen]

Skiftet etter Harald Stiansen Vestøl ble holdt den 21/2-1716, men han var da gift med Anne Åmundsdatter Kvifte ? Anne var søster til Peder Åmundsen og Maren Åmundsdatter, som du nevner, men hvem som var foreldre til Anders Rasmussen og Maren Rasmusdatter er ukjent for meg. Kjenner ingen Rasmus verken på Haugen eller på Takserås. Ingerid Aslesdatter skal ha vært gift med Knud Gundersen, sønn av nevnte Gunder Knudsen Takserås. Skal lete etter noen facts.

 

Mvh

Helge B.

 

Ved skiftet etter Maren Rasmusdatter - Peder Aamundsen Kviftes kone - 15/7 1735 nevnes i et tinglyst skjøte 19/11 1706 Peders søster, Anna Aamundsdatter g.m. Harald Vestøl "som før var g.m. Gullov Knudsdtr. Se skjøte på Takseraas tgl. 11/3 1709".

 

https://media.digitalarkivet.no/view/39942/6709

[Oddbjørn Johannessen]

Pussig oppdagelse!  Det var skifte 15. september 1733 etter Alis Jakobsdatter - på Austerhus/Østerhus i Evje!  Ektemannen John Olsen Leiulstad vendte imidlertid tilbake til Vegårshei - og i 1739 var det skifte etter ham på Lauvnes.

 

https://media.digitalarkivet.no/view/39942/691

[Oddbjørn Johannessen]

Vi kan fjerne Takserås-forbindelsen for Alis Jakobsdatter.  Hun kom fra Meland i Eiken, Vest-Agder.  Jeg kommer tilbake litt senere med begrunnelser/kildehenvisninger.

[Helge Berntsen]

Vi kan fjerne Takserås-forbindelsen for Alis Jakobsdatter.  Hun kom fra Meland i Eiken, Vest-Agder.  Jeg kommer tilbake litt senere med begrunnelser/kildehenvisninger.

 

Så nå har du nye slektninger I Meland, Oddbjørn. Gratulerer !

 

 

Endret Mars 23, 2016 av Helge Berntsen

[Oddbjørn Johannessen]

Så nå har du nye slektninger I Meland, Oddbjørn. Gratulerer !

De er for så vidt "gamle".  Alis Jakobsdatters far, Jakob Torjesen Meland, var fetter til min ane Tallak Beintsen, som kjøpte Moland i Vegårshei i 1697.   Hun hadde også en slektsforbindelse til min ane Sone Christensen Vassendens mor.

[Helge Berntsen]

De er for så vidt "gamle".  Alis Jakobsdatters far, Jakob Torjesen Meland, var fetter til min ane Tallak Beintsen, som kjøpte Moland i Vegårshei i 1697.   Hun hadde også en slektsforbindelse til min ane Sone Christensen Vassendens mor.

 

Tallak er en spennende ane. Var hans kone Siri Jakobsdatter søster til Alis ?

 

Helge

 

[Oddbjørn Johannessen]

Tallak er en spennende ane. Var hans kone Siri Jakobsdatter søster til Alis ?

 

Tallak Beintsens mor, Siri Jakobsdatter (går ut fra at det var henne du siktet til?), var søster til Alis Jakobsdatters farfar, Torje Jakobsen Ytre Meland.

Endret Mars 23, 2016 av Oddbjørn Johannessen

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Den ene etter den andre forsvinner ut av Takseråsfamilien.

[Oddbjørn Johannessen]

Den ene etter den andre forsvinner ut av Takseråsfamilien.

 

Ja, det ser slik ut.  Alis Jakobsdatter og John Olsen Leiulstad-Mjåvatten giftet seg i Vegårshei 1716 (han var da enkemann).  Et skjøte på Leiulstad datert 23/11 1723 forteller at John da var bosatt på Meland i Eiken.  I Gards- og ættehistorie for Eiken, bind 2 (2010) kan vi bl.a. lese på s. 474 at John i 1719 satte fram et jordegodskrav i Meland på vegne av kona, Alet (Alis) Jakobsdatter - og jeg siterer videre (med mine kommentarer i parentes):

 

""Han (John Olsen Mjåvatten) fekk (1719) løysingsbrev på heile bruket (i Meland) frå Sone og Torjus Torjesøner. Jon fekk ikkje sitja lenge med eigedomen. Etter ei rad med rettsmøter, tapte han bruket i 1722 etter dom på lagtinget, men kunne bli buande på Meland til familien hadde funne seg eit bruk ein annan stad.

Jon hadde ei svak helse, og kona Alet representerte han på ulike stader. I ein rett frå 1725 er tilstanden hans labil 'og er samme hans Svaghed fornemmelig i Hovedet, saa hand iblant er som forryckt, og Naar det ganger hannem noget imod er hand meget Vandschel: og afholder sig fra Folck, arbeider allene i Røcke tag'. Etter 1725 flytte huslyden til Østerhus, Evje".

 

I 1733 var det så skifte på Østerhus (Austerhus) i Evje etter Alis Jakobsdatter, og i 1739 var det skifte etter ektemannen John Olsen på Lauvnes i Vegårshei.

Paret fikk to døtre på Mjåvatten: Torborg (ca. 1716) og Ingrid (1718).  Sønnen Thomas (oppkalt etter morfaren Thomas Øvre Kvinlog) ble født på Meland i Eiken i 1724 - mens sønnene Gunder (1728) og Jakob (1731) ble født på Østerhus i Evje.  De hadde også sønnene Ole d.e. og Ole d.y., født hhv. ca 1721 og ca. 1726 (der har jeg ikke funnet fødestedene).

 

Skiftet etter Alis Jakobsdatter:  https://media.digitalarkivet.no/view/39942/691

 

Skjøtet på Leiulstad 1723: https://media.digitalarkivet.no/view/39942/7489

Endret Mars 23, 2016 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

Litt mer:  Forbindelsen mellom Sone Christensen Vassendens mor, Anne Sonesdatter (som var kommet til Holt fra Rudlend i Eiken), og Alis Jakobsdatter var slik:

Annes far, Sone Gunleivson Gardøl-Rudlend, var sønn til Gunleiv Olson Gardøl og Anna Olsdotter Ytre Bryggesåk.  Anna Olsdotter hadde tidligere vært gift med Sone Torjeson Steinsland, som var søster til Alis Jakobsdatters farmor, Sissel Torjesdatter Steinsland (g.m. Torjus Jakobsen Ytre Meland - som altså igjen var bror til Tallak Beintsen Molands mor).

 

For å øke forvirringen, kan jeg jo også føye til at en halvsøster av Sone Christensen Vassendens morfar (Sone Gunleivson Gardøl-Rudlend) - Guri Sonesdatter Steinsland - var gift med Tallak Beintsen Molands bror, Sjur Beintsen Vatne  :)

Endret Mars 23, 2016 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

"Annes far, Sone Gunleivson Gardøl-Rudlend, var sønn til Gunleiv Olson Gardøl og Anna Olsdotter Ytre Bryggesåk. Anna Olsdotter hadde tidligere vært gift med Sone Torjeson Steinsland, som var søster til Alis Jakobsdatters farmor, Sissel Torjesdatter Steinsland (g.m. Torjus Jakobsen Ytre Meland - som altså igjen var bror til Tallak Beintsen Molands mor)."

 

Du mener vel bror til Alis Jakobsdatters farmor, altså at Sone Torjesen og Sissel Torjesdatter var søsken ?

Kjenner du også moren til Alis ?

[Oddbjørn Johannessen]

"Annes far, Sone Gunleivson Gardøl-Rudlend, var sønn til Gunleiv Olson Gardøl og Anna Olsdotter Ytre Bryggesåk. Anna Olsdotter hadde tidligere vært gift med Sone Torjeson Steinsland, som var søster til Alis Jakobsdatters farmor, Sissel Torjesdatter Steinsland (g.m. Torjus Jakobsen Ytre Meland - som altså igjen var bror til Tallak Beintsen Molands mor)."

 

Du mener vel bror til Alis Jakobsdatters farmor, altså at Sone Torjesen og Sissel Torjesdatter var søsken ?

Kjenner du også moren til Alis ?

 Ja, selvsagt var Sone bror (ikke søster) til Sissel.  Beklager en smule kjønnsforvirring  :rolleyes:

 

Mor til Alis var Tarjer Thomasdatter Øvre Kvinlog (lenger bakover er jeg ikke kommet på den linja).

[Oddbjørn Johannessen]

Beklager, Torbjørn!  Jeg ble så entusiastisk over at jeg endelig fant et svar på "gåten Alis", at Takserås kom litt i bakgrunnen en stund - men nå får vi vel straks vende tilbake til utgangspunktet.

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Går så greit atte, blei litt hekta her på stammora mi Marte Jakobsdatter jeg, som jeg nå har funnet at eide 5 geiteskinn (1 hud 3 kalveskinn) i Østre Tveit i Åmli i odel, som datteren Marte Jonsdatter arvet og som hennes mann Stian HAraldsen solgte til en Torbjørn Gjermundsen i 1715. Men jeg finner ikke hvem marte Jakobsdatters foreldre er. Ingen Jakob på Tveit i alle fall. Jeg leiter videre. :)

[Helge Berntsen]

"I Skattematrikkelen 1647 er kun Knud oppført - både som bruker og eier av Takserås - og han "raader bøxelen". Gården er da på 1 hud og rubrisert som ødegård.

 

Mo i Gjerstad i Skattematrikkelen 1647 (halvgård, 3 1/2 h):

Niels Mou eiger og brug(er) 2 huder 5 1/2 kal.

 

Thore Fougne eiger 7 1/2 kaldschd.

 

Prestenn 1/2 h."

 

Har vi noen informasjon om hvem denne Tore Fougne (Fogne, Fone) er ?

 

Har du kjennskap til forfedrene til "din" Leidulf Toresen, Torbjørn ?

 

Har han noen forbindelse til Lars Thorsen som Oddbjørn la ut skiftet til i innlegg nr. 29 ?

[Helge Berntsen]

Finner ikke noen Agderbrev med direkte tilknytning til Takserås, og jeg kjenner ikke til Gustav Smiths slektsdokumenter, så det synes som tilknytningen til andre relevante gårder kanskje kan være en kilde til en bedre avklaring. Lindstøl har ikke oppklart noenting, så jeg tar derfor med noen problemstillinger som ihvertfall er uklare for meg.

 

Knud Takserås ble satt i gapestokk utenfor Vegårshei kirke på Palmesøndag 1697 som straff for å ha "besovet" Gunhild Stiansdatter. Enkelte kilder mener han var sønn av Gunder Knudsen, noe som er høyst usikkert, men i 1666 var Takserås delt mellom Knud Takserås, og Asle Knudsen, som er antatt å være Knuds sønn, f. 1644. Tveiten mener det er klart at Knud hadde en bror Jakob, og jeg har tidligere nevnt en hypotese om at Knud var gift med Ingrid Aslesdatter med røtter i Gjerstad.

 

Jeg har nevnt en Rasmus Dalene, som kanskje heller er Rasmus Dalane. Og Fisketjennomen er kanskje en del av bildet, hvor Tveiten har en Knud Torsen i 1664 "som har forvillet seg fra Slettås". Og Råmundstad har en nær tilknytning til Takserås-folket. Takserås lå i gammel tid under Bjorvatn, og på 1500-tallet var Tengel Tallaksen eier av Bjorvatn med Takserås så vidt jeg kjenner til. Tengels sønn Torvild skal ha overtatt Takserås som sin gård omkring 1560. Og det var da Tengels datter Marte som skal ha gifet seg med Anders Leiulvsen Mo i Gjerstad..

Endret Mars 24, 2016 av Helge Berntsen

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Jeg har følgende rekke her på Mo-Fone.

 

Leidulf Toresen Mo, nevnt 1578-1584. Gift

 

Barn:

 

1) Gunder Leidulfsen Mo. Skiftebrev 19. september 1638 (hvor vet jeg ikke). Eide 3 huder i Mo. Nevnt fra 1612. Gift.

 

    Barn:

 

    1) Lejul Gundersen Mo, født ca. 1614 (52 år i 1666). Gift flere ganger.

 

        Barn:

 

       1) Anders Lejulsen Mo eie (Sundsdal) 1657-1683.

       2) Gunder Lejulsen Rafstøl, født ca. 1635 (31 år i 1666). Død 1712.

       3) Kristen Lejulsen, født ca. 1652 (14 år i 1666)

       4) Peder Lejulsen, født ca. 1657 (9 år i 1666)

 

   2) Elisabet Gundersdatter. (Skiftebrev 18. oktober 1677) Gift med Anders. Her skrev jeg selvfølgelig ikke ned kilden den gangen jeg fant det og finner ikke tilbake.

       Barn:

 

      1) Jon Andersen. Han skal være gift og ha en datter Karen Jonsdatter, gift med Schøller. Vet ikke hvor disse bodde. Deres barn: Anders Schøllersen

          Rausandlia på Vegårshei og Tellef Schøllersen hadde begge arverett i Mo i Gjerstad.

 

   3) N. N. Gundersdatter. Hun må ha blitt gift med Tore Knutsen Fone, født ca. 1604 (60 år i 1664). Sønn til Knut Lauritsen Fone som sammen med sine søsken

       eide 1 hud i Fone.

      

       Barn:

 

       1) Gunnar Toresen Fone, født ca. 1635.

 

       2) Ingeborg Toresdatter, født ca. 1637. Gift med Hans Mortensen Byholt.

 

       3) Lars Toresen Mo, født ca. 1641. Gift med Ragnhild Bjørnsdatter Ausland.

 

       4) Asbor Toresdatter. Gift med Ånon Kittilsen Eikeland.

 

       5) Knut Toresen, født ca. 1654. Gift med Anne Knutsdatter Moland på Vegårshei.

 

       6) Anders Toresen, født ca. 1656. Nevnt 1708.

 

       7) En søsterdatter av Lars Toresen Mo var gift med Tarald Ljødesen Byholt.

 

   4) N. N. Gundersdatter. Gift (1) med Anders. Gift (2) med Nils Mo, født ca. 1612  (54 år i 1666).

 

       Barn i første ekteskap:

    

       1) Nils Andersen Mo, som i 1677 kaller Nils Mo for sin stefar, og Lars Toresen Mo for sitt søskenbarn.

 

       2) Anders Andersen Melås. Kaller Lars Toresen Mo sitt søskenbarn.

 

       3) Karen Andersdatter Lunde. Kaller Lars Toresen Mo sitt søskenbarn.

 

       Barn i andre ekteskap:

 

      4) Anders Nilsen Mo, født ca. 1634 (32 år i 1666). Gift (1) med N. N. Gift (2) med Ragnhild Bjørnsdatter Ausland.

 

Der mener jeg du har hele brukerrekka på Mo. Alt rimer, alle slektskapsuttalelser passer og alt gods passer, samt oppkallinger.

 

 

TSK.

Endret Mars 24, 2016 av Torbjørn Steen-Karlsen

[Oddbjørn Johannessen]

Finner ikke noen Agderbrev med direkte tilknytning til Takserås, og jeg kjenner ikke til Gustav Smiths slektsdokumenter, så det synes som tilknytningen til andre relevante gårder kanskje kan være en kilde til en bedre avklaring. Lindstøl har ikke oppklart noenting, så jeg tar derfor med noen problemstillinger som ihvertfall er uklare for meg.

 

Knud Takserås ble satt i gapestokk utenfor Vegårshei kirke på Palmesøndag 1697 som straff for å ha "besovet" Gunhild Stiansdatter. Enkelte kilder mener han var sønn av Gunder Knudsen, noe som er høyst usikkert, men i 1666 var Takserås delt mellom Knud Takserås, og Asle Knudsen, som er antatt å være Knuds sønn, f. 1644. Tveiten mener det er klart at Knud hadde en bror Jakob, og jeg har tidligere nevnt en hypotese om at Knud var gift med Ingrid Aslesdatter med røtter i Gjerstad.

 

Jeg har nevnt en Rasmus Dalene, som kanskje heller er Rasmus Dalane. Og Fisketjennomen er kanskje en del av bildet, hvor Tveiten har en Knud Torsen i 1664 "som har forvillet seg fra Slettås". Og Råmundstad har en nær tilknytning til Takserås-folket. Takserås lå i gammel tid under Bjorvatn, og på 1500-tallet var Tengel Tallaksen eier av Bjorvatn med Takserås så vidt jeg kjenner til. Tengels sønn Torvild skal ha overtatt Takserås som sin gård omkring 1560. Og det var da Tengels datter Marte som skal ha gifet seg med Anders Leiulvsen Mo i Gjerstad..

 

Bare for å starte et sted:  Hvor er det Tveiten nevner denne Knud Torsen som i 1664 skulle ha "forvillet seg fra Slettås"?  En Knud Torsen fra Slettås er ukjent for meg - og et annet sted formulerer Tveiten seg på en måte som gir inntrykk av at Fiskekjennmoen først ble ryddet i 1738.  Den som ryddet plassen da, var Kristoffer Torgeirsen Eikås.  Han var gift med Berte d.y. Eivindsdatter Takserås, og det var hennes bror, Gunnar Eivindsen Takserås, som hadde fått plassen som "arvefeste".

 

Berte og Gunnar var barn av Eivind (Even) Gundersen Takserås - og dermed barnebarn av Gunder Knutsen Takserås.

Endret Mars 24, 2016 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Vi har diskutert Helje Jørgensdatter Nedre Nes, g.m. Asle Gundersen f. 1644. Hun ble senere gift med Anders Alvsen i 1703, sønn av Alv Vikingsen, som dermed også ble Takserås-mann. Han var enkemann, og jeg kjenner ikke til skiftet eller når han døde.

 

Bror til Asle Gundersen, Eivind, bosatte seg på Råmundstad, men jeg kjenner ikke til hans kone eller når disse døde. Eivind var død da skiftet etter Asle ble holdt i 1713.

 

Ole Jakobsen f. ca. 1646 havnet også på Råmundstad, g.m. Helje Tjøgersdatter. Hans historie er høyst forskjellig i de relevante bygdebøkene, og det er høyst uklart hvem som egentlig var hans barn, og hvem som var mor til disse barna.

 

Og så kan vi jo lure på om det fantes en Herjus Lia, far til Ole Herjussen, og farfar til en av de nevnte Haavarguttene på Takserås.

 

Bare noen strøtanker på en Skjærtorsdag..

[Helge Berntsen]

Bare for å starte et sted:  Hvor er det Tveiten nevner denne Knud Torsen som i 1664 skulle ha "forvillet seg fra Slettås"?  En Knud Torsen fra Slettås er ukjent for meg - og et annet sted formulerer Tveiten seg på en måte som gir inntrykk av at Fiskekjennmoen først ble ryddet i 1738.  Den som ryddet plassen da, var Kristoffer Torgeirsen Eikås.  Han var gift med Berte d.y. Eivindsdatter Takserås, og det var hennes bror, Gunnar Eivindsen Takserås, som hadde fått plassen som "arvefeste".

 

Berte og Gunnar var barn av Eivind (Even) Gundersen Takserås - og dermed barnebarn av Gunder Knutsen Takserås.

Side 72 i min utgave av Tveiten, men det er en svigersønn fra Slettås som har forvillet seg. 52 år i 1664, og Tveiten "plasserer han" på Fisketjennmoen.

 

Eivind Gundersen skal ha kommet til Råmundstad ved giftermål, uten at hans kone er kjent. Han hadde barna Berte og Gunder som du sier, men det var lenge før 1738. Eivind skal ha blitt født omkring 1650, og Berte var først gift med Gunder Tellevsen Rugnes, om det nå er samme Berte som giftet seg med Kristoffer Torgeirsen. "Gunder overtok sin bror Oles gård på Rugnes, og tok sin far i follaug. Gunder ble også utnevnt til formynder for Ole, da han ble umyndiggjort, og erklært sinnsyk. Gunder og Berte fikk ingen barn sammen. Ved skiftet etter begge i 1729 var der en netto av 67 riksdaler i boet". Nå kan det selvfølgelig ha vært et oppgivelsesskifte..

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Men det jeg lurer på er om Helge Jørgensdatter er fra Nedre Nes eller ikke. Hennes andre mann er Anders Alvsen, sønn til Alv Vikingsen Østre Ljøstad/Hosås. Men kona til Alv er sagt å skulle være ei datter av Jørgen Knutsen Nedre Nes i Holt. Da blir jo Helge gift med nevøen sin, og dette kan jo ikke stemme.

 

 

TSK.

Endret Mars 24, 2016 av Torbjørn Steen-Karlsen

[Oddbjørn Johannessen]

Side 72 i min utgave av Tveiten, men det er en svigersønn fra Slettås som har forvillet seg. 52 år i 1664, og Tveiten "plasserer han" på Fisketjennmoen.

 

Eivind Gundersen skal ha kommet til Råmundstad ved giftermål, uten at hans kone er kjent. Han hadde barna Berte og Gunder som du sier, men det var lenge før 1738. Eivind skal ha blitt født omkring 1650, og Berte var først gift med Gunder Tellevsen Rugnes, om det nå er samme Berte som giftet seg med Kristoffer Torgeirsen. "Gunder overtok sin bror Oles gård på Rugnes, og tok sin far i follaug. Gunder ble også utnevnt til formynder for Ole, da han ble umyndiggjort, og erklært sinnsyk. Gunder og Berte fikk ingen barn sammen. Ved skiftet etter begge i 1729 var der en netto av 67 riksdaler i boet". Nå kan det selvfølgelig ha vært et oppgivelsesskifte..

Ja, det er jo ekstremt mye rot hos Tveiten.  Ofte motsier han seg selv også.  Idet særtrykket på nesten 500 sider fra bygdebøkene, som han ga ut under tittelen "Vegårsheislektstavler", skriver han på s. 394:

 

"Eldre Fiskekjennmoenfamilien gikk på mannssida ut frå Eikåsfam. 5, på kvinnesida frå Takseråsfam.:

 

Berte d.y. Eivindsdatter Takserås d. 1756 g. 1. m. Kristoffer Torgeirsen Eikås Fiskekjennmoen d. 1642 (må være 1742!), 2. g. m. Anders Alvsen Fiskekjennmoen f. 1693 d. 1753 60 år gml. Kristoffer Torgeirsen fekk 1738 av svogeren Gunnar Eivindsen Takserås rødde og bøgsle et arvefeste ved Fiskekjenn, Fiskekjennmoen".

 

(Hvilken Anders Alvsen er det han omtaler her???)

Endret Mars 24, 2016 av Oddbjørn Johannessen