Takserås i Søndeled - et salig sammensurium

[Oddbjørn Johannessen]

Tellef Torsen Krogstad. Fra Gjerstad.

 

Hva er forbindelsen til Austre Moland?

Tellef Torsen Krogstad. Fra Gjerstad.

 

Hva er forbindelsen til Austre Moland?

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Hva er forbindelsen til Austre Moland?

 

Hva er forbindelsen til Austre Moland?

 

Tellef Torsen Krogstad i Austre Moland, født ca. 1623 (78 år i 1701). Skifte etter han og kona 15. desember 1704. Men jeg forstår ikke hvordan denne skifteprotokollen er bygd opp, for etter at jeg har funnet februar 1702, så dukker oktober 1701 opp og så noe fra 1699. Forstår du dette bedre enn meg?

 

Tellef var etter alle solemerker sønn til Tore Gunvaldsen og Mari Tomasdatter på Trydal i Gjerstad, og han var igjen far til Fredrik Tellefsen Bråten i Gjerstad.

[Oddbjørn Johannessen]

Tellef Torsen Krogstad i Austre Moland, født ca. 1623 (78 år i 1701). Skifte etter han og kona 15. desember 1704. Men jeg forstår ikke hvordan denne skifteprotokollen er bygd opp, for etter at jeg har funnet februar 1702, så dukker oktober 1701 opp og så noe fra 1699. Forstår du dette bedre enn meg?

 

Tellef var etter alle solemerker sønn til Tore Gunvaldsen og Mari Tomasdatter på Trydal i Gjerstad, og han var igjen far til Fredrik Tellefsen Bråten i Gjerstad.

 

OK.  Da er det altså snakk om den gården som i "normalisert" form heter Krakstad.  Skifteprotokollen er nok kronologisk bygd opp, etter når de enkelte skiftesakene er avsluttet, men dette går ikke helt tydelig fram, så jeg skjønner godt din forvirring.  Jeg har selv hatt mye strev med de protokollene fra Nedenes som mangler register.

Endret Mars 27, 2016 av Oddbjørn Johannessen

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Da fant jeg det til slutt, men det var bare en kommentar om når det var skifte etter Tellef Torsen og kona hans i 1704, men ovenfor stod en notis om da Tellef hadde kjøpt en part på 1 hud i Krakstad 1. februar 1686 av Povel Druken i Arendal. Da kalles han "af Gierestad sokn" så da vet jeg at Tellef kom fra Gjerstad.

 

Så da er slekta fra Gunvald Trydal via Tellef Krakstad til Fredrik Bråten grei. :)

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Jeg lurer meg på om ikke denne Gjellaug Knutsdatter, som første gang blei gift med en Rasmus ellers ukjent og andre gang med Harald Stiansen Vestøl kan ha hatt flere barn:

 

 

1. Anders Rasmussen Takserås. Gift med Helje Åmundsdatter Kvifte.

 

2. Maren Rasmusdatter. Gift med Peder Åmundsen Kvifte.

 

Og så lurer jeg på om den tredje ungen kan være:

 

3. Knut Rasmussen Haugen Øvre i Gjerstad. Gift 1701-02 med enka Marte Gislesdatter Trydal. De hadde barna: Knut Knutsen og Gjellaug Knutsdatter, oppkalt

    etter Martes første mann Knut Ånonsen Lunden nordre, og Knuts mor Gjellaug. Fadder til begge er da deres stefar Harald Vestøl. Dette stemmer som hånd i

    støvel.

 

Hvordan i alle hauger og åser skal man få bevist noe sånt. :) Først må vi jo få vite hvem denne RASMUS er. Hvor kommer han fra????????????????????? :blink:

Endret Mars 28, 2016 av Torbjørn Steen-Karlsen

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg lurer meg på om ikke denne Gjellaug Knutsdatter, som første gang blei gift med en Rasmus ellers ukjent og andre gang med Harald Stiansen Vestøl kan ha hatt flere barn:

 

 

1. Anders Rasmussen Takserås. Gift med Helje Åmundsdatter Kvifte.

 

2. Maren Rasmusdatter. Gift med Peder Åmundsen Kvifte.

 

Og så lurer jeg på om den tredje ungen kan være:

 

3. Knut Rasmussen Haugen Øvre i Gjerstad. Gift 1701-02 med enka Marte Gislesdatter Trydal. De hadde barna: Knut Knutsen og Gjellaug Knutsdatter, oppkalt

    etter Martes første mann Knut Ånonsen Lunden nordre, og Knuts mor Gjellaug. Fadder til begge er da deres stefar Harald Vestøl. Dette stemmer som hånd i

    støvel.

 

Hvordan i alle hauger og åser skal man få bevist noe sånt. :) Først må vi jo få vite hvem denne RASMUS er. Hvor kommer han fra????????????????????? :blink:

 

Hypotesen din virker logisk, og problematikken er jo også personlig interessant for meg, siden Anders Rasmussen er min ane.  Jeg har imidlertid ikke noe godt svar på om dette lar seg bevise.  Tveiten antyder vel at Rasmus hadde tilknytning til Haugen, men det er nok bare løs gjetting.

[Helge Berntsen]

Jeg lurer meg på om ikke denne Gjellaug Knutsdatter, som første gang blei gift med en Rasmus ellers ukjent og andre gang med Harald Stiansen Vestøl kan ha hatt flere barn:

 

 

1. Anders Rasmussen Takserås. Gift med Helje Åmundsdatter Kvifte.

 

2. Maren Rasmusdatter. Gift med Peder Åmundsen Kvifte.

 

Og så lurer jeg på om den tredje ungen kan være:

 

3. Knut Rasmussen Haugen Øvre i Gjerstad. Gift 1701-02 med enka Marte Gislesdatter Trydal. De hadde barna: Knut Knutsen og Gjellaug Knutsdatter, oppkalt

    etter Martes første mann Knut Ånonsen Lunden nordre, og Knuts mor Gjellaug. Fadder til begge er da deres stefar Harald Vestøl. Dette stemmer som hånd i

    støvel.

 

Hvordan i alle hauger og åser skal man få bevist noe sånt. :) Først må vi jo få vite hvem denne RASMUS er. Hvor kommer han fra????????????????????? :blink:

 

Definitivt en sterk og velbegrunnet hypotese, Torbjørn. Og Haugen er jo nevnt. Har stedet Dalene eller Dalane noen relevans til Gjerstad ?

 

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Hypotesen din virker logisk, og problematikken er jo også personlig interessant for meg, siden Anders Rasmussen er min ane.  Jeg har imidlertid ikke noe godt svar på om dette lar seg bevise.  Tveiten antyder vel at Rasmus hadde tilknytning til Haugen, men det er nok bare løs gjetting.

 

Så moro. Ja, jeg stammer jo både fra Knut Rasmussen og Harald Vestøl og Kvifte, så nå har jeg muligheten til å lukte på Takserås også. Men vet vi hva barna til Anders Rasmussen og søstera Maren Rasmusdatter heter???

 

 

Det står at du la ut Anders og Maren på Geni i mars Oddbjørn, og da har du kalt Anders Rasmussen for Haugen-Takserås. Hvorfor det?

 

TSK

Endret Mars 28, 2016 av Torbjørn Steen-Karlsen

[Oddbjørn Johannessen]

Så moro. Ja, jeg stammer jo både fra Knut Rasmussen og Harald Vestøl og Kvifte, så nå har jeg muligheten til å lukte på Takserås også. Men vet vi hva barna til Anders Rasmussen og søstera Maren Rasmusdatter heter???

 

 

Det står at du la ut Anders og Maren på Geni i mars Oddbjørn, og da har du kalt Anders Rasmussen for Haugen-Takserås. Hvorfor det?

 

TSK

 

Jeg må innrømme at her har mine undersøkelser vært meget selektive (og litt overfladiske).  

 

Når det gjelder Anders Rasmussens barn, har jeg bare notert min egen ane - datteren Siri Andersdatter (ca. 1689-1756).  Hun var gift med Ola Salvesen Uberg (ca. 1675-1755), og de bosatte seg på Østre Takserås.  Sønnen Anders Olsen Ø. Takserås (1708-1775) ble g.m. Kari Knutsdatter Skeimo (1721-1817).

 

Jeg har også bare notert ett barn av Maren Rasmusdatter:  Sønnen Rasmus Pedersen Kvifte (1695-1742) g.m. Marte Jensdatter Vestøl (f. ca. 1702).  Her er jeg på meget tynn is, men jeg har notert datteren Liv Rasmusdatter g.m. Ola Rasmussen Skeimo (f. ca. 1727).

Endret Mars 28, 2016 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

Skiftet etter Maren Rasmusdatter:

 

https://media.digitalarkivet.no/view/39942/6707

 

Og etter sønnen Rasmus Pedersen:

 

https://media.digitalarkivet.no/view/39942/6711

 

Jeg tar også med skiftet etter Anders Rasmussen Takserås:

 

https://media.digitalarkivet.no/view/39942/13543

Endret Mars 28, 2016 av Oddbjørn Johannessen

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Anders Rasmussen Takserås dør i juli 1732, 71 år gammel. Altså født ca. 1661.

 

Du kaller hans datter Siri Andersdatter Takserås. Dør 19. januar 1756, 67 år gammel. Altså må hun være født 1689, ikke 1669 som du skriver.  Så har du en sønn i 1705, når hun er 24 år. Da stemmer det litt bedre oppi huet mitt. :) :) :)

Endret Mars 28, 2016 av Torbjørn Steen-Karlsen

[Oddbjørn Johannessen]

Anders Rasmussen Takserås dør i juli 1732, 71 år gammel. Altså født ca. 1661.

 

Du kaller hans datter Siri Andersdatter Takserås. Dør 19. januar 1756, 67 år gammel. Altså må hun være født 1681, ikke 1669 som du skriver.  Så har du en sønn i 1705, når hun er 24 år. Da stemmer det litt bedre oppi huet mitt. :) :) :)

 

Ja, disse fødselsår-angivelsene må tas med mange klyper salt - og vi kan heller ikke stole helt på oppgitt alder ved død i kirkeboka.

[Oddbjørn Johannessen]

Anders Rasmussen Takserås dør i juli 1732, 71 år gammel. Altså født ca. 1661.

 

Du kaller hans datter Siri Andersdatter Takserås. Dør 19. januar 1756, 67 år gammel. Altså må hun være født 1681, ikke 1669 som du skriver.  Så har du en sønn i 1705, når hun er 24 år. Da stemmer det litt bedre oppi huet mitt. :) :) :)

 

Jeg sjekket "kladden" - og ser at jeg rett og slett har skrevet feil av.  Siris fødselsår skal selvsagt være ca. 1689, ikke 1669  :D

[Oddbjørn Johannessen]

 

 

 

Det står at du la ut Anders og Maren på Geni i mars Oddbjørn, og da har du kalt Anders Rasmussen for Haugen-Takserås. Hvorfor det?

 

TSK

 

Jeg oppfatter Geni som en "kladd" ("felleskladd").  Haugen er tatt med som en antydning av et mulig opphav, men det har jeg ikke kunnet verifisere så langt, og vil derfor fjerne denne antydningen.

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Jeg oppfatter Geni som en "kladd" ("felleskladd").  Haugen er tatt med som en antydning av et mulig opphav, men det har jeg ikke kunnet verifisere så langt, og vil derfor fjerne denne antydningen.

 

Men det jeg lurer på er om dette er Haugen i Gjerstad, og hvordan du har tenkt, for hvis det nå er sånn at Knut Rasmussen Øvre Haugen i Gjerstad er bror av Anders Rasmussen Takserås, så er det jo gøy at du skrev Haugen.

[Oddbjørn Johannessen]

Men det jeg lurer på er om dette er Haugen i Gjerstad, og hvordan du har tenkt, for hvis det nå er sånn at Knut Rasmussen Øvre Haugen i Gjerstad er bror av Anders Rasmussen Takserås, så er det jo gøy at du skrev Haugen.

 

Ja, det var Haugen i Gjerstad jeg tenkte på - men jeg har ikke annen dekning for dette enn at Hallvard Tveiten kaller ham Anders Rasmussen Haugen Takserås.  Dette skriver han i "Vegårsheislektstavler".  I bindet Vegårshei i eldre tid skriver han bl.a. dette:  "Ei dotter til Knut d.y. Takserås var gift med Rasmus Dalane.  Deira sønn Anders Rasmussen Takserås var gift med Helje Åmundsdtr. Kvifte. (...)  Anders Rasmussen Takserås var f. i 1656 og døde 98 år gammel i 1754.  Han døde i pesten og blei begravd på Takserås 7/8.

 

Ikke spør meg hvor Tveiten har dette fra!

Endret Mars 28, 2016 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

Nå bladde jeg litt i Tveitens Vegårshei i nyare tid 1 også - der han har korrigert noen av opplysningene i de "eldre soga" - og midt i alt rotet er der muligens et gullkorn?  Jeg siterer fra side 466:

 

"Nye herlege arkivfunn klargjør hvem den ulykkelige Knut Takserås er, og likeså hvem hans etterfølger Anders Rasmussen Takserås var sønn til (Rasmus Dalana, som oppgitt i "Eldre soge" var ein seinare Rasmus og må utgå).  

(...)

Det var ein gjersdøl (...) som hadde sørga for god kvinneodel i den store skoggarden Takserås, som alle gjersdøler sidan skogen kom i verdi sikta etter, Knut Rasmussen Haugen. Peder Amundsen Kvifte hadde gjort det same.  I 1708 utstedte Harald Stiansen Vestøl (før Takserås), Knut Rasmussen Haugen og Anders Rasmussen Kvifte (ant. feilskrift for Peder Åmundsen Kvifte???) skjøte til Anders Rasmussen Takserås på "all deres arvelodd i gården Takserås", som var Østigard på 4 1/2 skinn.

(...)

Frå 1708 sitter så Anders Rasmussen Takserås som Østigardsmannen (...) han døde i 1731".

 

-----

Selvsagt oppgir ikke Tveiten noen konkrete kildereferanser, men dersom det lar seg gjøre å finne det omtalte skjøtet fra 1708, så finnes det kanskje oppklarende informasjon der?

[Oddbjørn Johannessen]

Her er skjøtet - datert Taxeraas 12 Sept: 1708 (nederst, venstre side):

 

Kildeinformasjon: Protokollnummer: A5, Sted: Østre Råbyggelag sorenskriveri, Oppbevaringssted: SAK
Merknader: 
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20080408330250.jpg
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?idx_id=17715&uid=ny&idx_side=-46

[Oddbjørn Johannessen]

Teksten i dette skjøtet er ikke av de enkleste, men så vidt jeg kan se, selger Harald Stiansen Vestøl (på vegne av kona Gjellou Knudsdatter), Knut Rasmussen Haugen (på egne vegne) og Peder Åmundsen Kvifte (på vegne av kona, som altså er Maren Rasmusdatter) sine arvedeler i Takserås til Anders Rasmussen Takserås.  Det er vel da nærliggende å trekke den slutning at Anders Rasmussen, Knut Rasmussen og Maren Rasmusdatter har vært søsken.  Kan mora ha vært ei søster til Knut Takserås?

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Jippiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiii. Jeg kunne forgylle deg Oddbjørn. :lol: :lol: :lol: :lol: :lol: :lol: :lol:

 

 

Da er det vel så enkelt at Knut Takserås, født 1585 og lever ennå i 1670 er far til bl.a. Gjellaug Knutsdatter, som nevnes (som levende i 1708, men er død i 1709). Hun blei gift en gang på 1660-tallet (kanskje tidligere) med Rasmus, og får barna Anders, Maren og Knut. Så blir hun gift igjen med den mye yngre Harald Stiansen Vestøl (slett ikke uvanlig), og han blir gift andre gang med Anne, søster til sine stebarns ektefeller fra Kvifte.

 

Og jeg er offisiellt fra Takserås og et problem jeg har hold på med i 25 år minst er løst. Tuuuuuuuuuuuuusen takk. :) :) :)

Endret Mars 29, 2016 av Torbjørn Steen-Karlsen

[Oddbjørn Johannessen]

Jippiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiii. Jeg kunne forgylle deg Oddbjørn. :lol: :lol: :lol: :lol: :lol: :lol: :lol:

 

 

Da er det vel så enkelt at Knut Takserås, født 1585 og lever ennå i 1670 er far til bl.a. Gjellaug Knutsdatter, som nevnes (som levende i 1708, men er død i 1709). Hun blei gift en gang på 1660-tallet (kanskje tidligere) med Rasmus, og får barna Anders, Maren og Knut. Så blir hun gift igjen med den mye yngre Harald Stiansen Vestøl (slett ikke uvanlig), og han blir gift andre gang med Anne, søster til sine stebarns ektefeller fra Kvifte.

 

Og jeg er offisiellt fra Takserås og et problem jeg har hold på med i 25 år minst er løst. Tuuuuuuuuuuuuusen takk. :) :) :)

 

He he...  Ja, jeg tror det må være slik det henger sammen.  

Endret Mars 29, 2016 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg spekulerer litt på denne Rasmus.  Den eneste jeg finner i fogde- og prestemanntallene 1664-66 i Gjerstad og Vegårshei som kan passe, er husmannen Rasmus Pedersen på Gjerstad prestegård.  Alderen hans er oppgitt til 36/38 år, og i et av prestemanntallene (1666) har han to sønner: Peder Rasmussen 6 år og Anders Rasmussen 2 år.  Dette kan være vår mann.  I så fall må Knut være født etter 1666 (og det må han jo være, siden oppgitt alder i 1701 er 28 år).

 

Kildeinformasjon: Aust-Agder fylke, Nedenes prosti, Prestemanntall 13 (RA/EA-4070/J/Ja/Jab/L0013), 1664-1666, oppb: Riksarkivet.

Merknader: Sogneprestenes manntall

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/ft/35509/35/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-ft10051005124036.jpg

Endret Mars 29, 2016 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg spekulerer litt på denne Rasmus.  Den eneste jeg finner i fogde- og prestemanntallene 1664-66 i Gjerstad og Vegårshei som kan passe, er husmannen Rasmus Pedersen på Gjerstad prestegård.  Alderen hans er oppgitt til 36/38 år, og i et av prestemanntallene (1666) har han to sønner: Peder Rasmussen 6 år og Anders Rasmussen 2 år.  Dette kan være vår mann.  I så fall må Knut være født etter 1666 (og det må han jo være, siden oppgitt alder i 1701 er 28 år).

 

Kildeinformasjon: Aust-Agder fylke, Nedenes prosti, Prestemanntall 13 (RA/EA-4070/J/Ja/Jab/L0013), 1664-1666, oppb: Riksarkivet.

Merknader: Sogneprestenes manntall

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/ft/35509/35/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-ft10051005124036.jpg

 

Sitat fra "Gjerstadsoga 9", s. 1420 (plassen Listøl u/prestegården):

 

"Den første brukaren me kjenner er Peder Olsen Skrædder, som fekk festebrev av Erik Torkildsen i 1642. Plassen skyldte då: 'En halv Huud med Lutter og Lunder og hvor under fire Hjørne Staver dertil beliggende i det ved Aaremaal efter Loven maae bruge og beholde'.  

Etter Peder kom Rasmus Pedersen. Var det sonen?  Det var han som høgg utan lov og flytta til Takserås".

 

---

Noe av dette er også berørt i "Gjerstadsoga 1", s. 11 - og der er presten kalt Erik Fredriksen Lindland.  Det er dessuten referert til koppskatten 1645, der bl.a. følgende personer er ført under Gjerstad prestegård:  "Peder Liestøll og hans qvinde.  En søn Rasmus og hans qvinde 1 ort 16 skil.".

 

Peder Liestøl må være identisk med den Peder Olsen Skrædder som fikk festebrev på Listøl i 1642 - og Rasmus Pedersen har altså vært hans sønn.  Om dette er "vår" Rasmus, var han altså gift allerede i 1645, og det er vel da sannsynlig at han kan ha vært gift to ganger.  Kommentaren om at han "høgg utan lov og flytta til Takserås" må jo være nedfelt i et dokument - men hvilket?

Endret Mars 29, 2016 av Oddbjørn Johannessen

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Javisst. Vet ikke hvor mange ganger jeg har lest om husmannen på Listøl. Der tror jeg du har svaret på Rasmus ja. Vår Anders Rasmussen var født ca. 1661 og denne er født ca. 1661/62. Du har nokk skutt ennå en gullfugl og gjør meg til Listøling.

 

N. B. Gjerstad 9, side 1419 står det at 1674 brevet og ulovlig hogst står i en grenseoppgang fra 1723.

 

:) :) :)

Endret Mars 29, 2016 av Torbjørn Steen-Karlsen

[Oddbjørn Johannessen]

"Listøling" blir jeg i så fall selv også  :D