Takserås i Søndeled - et salig sammensurium

[Helge Berntsen]

Her er skiftekortet med genealogiske hovedpunkter fra skiftet etter Kittel Jonsen Romundstad i 1704 - dessverre litt rotete satt opp (se også de neste par sidene).  

 

https://media.digitalarkivet.no/view/39942/11205

Takk og lov for skiftekort og digitalisering ! Her fremkommer også Ingrid Eivindsdatters mor, Berte Torjusdatter, som jeg ikke har sett nevnt tidligere, og som jeg antar er en søster til Jon Torjussen Råmundstad.

[Oddbjørn Johannessen]

Takk og lov for skiftekort og digitalisering ! Her fremkommer også Ingrid Eivindsdatters mor, Berte Torjusdatter, som jeg ikke har sett nevnt tidligere, og som jeg antar er en søster til Jon Torjussen Råmundstad.

 

Jeg tenkte jeg skulle prøve i løpet av kvelden å summere opp i form av en oversikt det vi nå vet.

Endret April 1, 2016 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

Noen refleksjoner rundt brukerne av Takserås i 1645:  Knut x 2 (med koner), Bjørn x 2 (med koner), Jakob (med kone), Håvar (med kone).

 

Hallvard Tveitens hypotese:

 

1. Knut Andersen Takserås g.m. ei Romundsdatter.

 

2. Knut Torsen Fiskekjennmoen (sønn til en Tor og ei søster av Knut Andersen Takserås).

 

3. Bjørn Andersen Takserås (bror til Knut Andersen Takserås).

 

4. Bjørn (2).  Ikke omtalt.

 

5. Jakob Andersen Takserås (bror til Knut Andersen Takserås).

 

6. Jakob Torjussen Takserås g.m. ei søster av Knut Andersen Takserås.

 

7. Håvar Olsen (Lia).

 

- Så gjør Tveiten alle Anders-sønnene og -døtrene til barn av Anders Leidulvsen Mo og Maren Tengelsdatter Bjørvatn.

 

 

Knut Tørdals hypotese:

 

1. Knut Andersen Takserås g.m. Ingrid Aslesdatter (fra Nedre Nes i Holt).

 

2. Knut Toresen (Fiskekjennmoen).

 

3. Bjørn (muligens identisk med den Bjørn Takserås som også er nevnt 1610-1623; bror eller svoger til Knut Andersen?).

 

4. Bjørn Aslaksen (Aslesen?).

 

5. Jakob Torjussen.

 

6. Håvar Olsen (Lia).

 

 

Vi ser her at det er betydelige forskjeller i tolkningene (men også noen likheter).  Tveiten opererer med to blad Jakob, men det var bare én på Takserås midt på 1600-tallet - ant. han som både Tveiten og Tørdal kaller Torjussen.  Kan han ha vært fra Romundstad?

 

Det er tvilsomt om Knut Andersen Takserås hadde noen brødre på gården - og koblingen til Anders Leidulvsen Mo er ikke mindre tvilsom.  Når det gjelder han som Tørdal kaller Bjørn Aslaksen/Aslesen, så kan det vel tenkes at han kan ha vært Knut Takserås' svoger - bror til kona?

 

 

Endret April 1, 2016 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Hyggelig at Tørdal også har merket seg det uklare patronymet til Bjørn, men der henger igjen mange uklare hypoteser og rene gjetninger. For øyeblikket konsentrerer jeg meg om å bygge bakover fra nyere tider basert på skiftesammendrag, og det forundrer meg stadig hvor "selektive" våre bygdebokforfattere har vært med å gjengi konkrete oppgitte arvinger. Også irriterende å ikke vite hva som måtte finnes av informasjoner i mengden av ikke digitaliserte Agderbrev, som år etter år ikke når opp på prioriteringslisten..

 

[Oddbjørn Johannessen]

Hyggelig at Tørdal også har merket seg det uklare patronymet til Bjørn, men der henger igjen mange uklare hypoteser og rene gjetninger. For øyeblikket konsentrerer jeg meg om å bygge bakover fra nyere tider basert på skiftesammendrag, og det forundrer meg stadig hvor "selektive" våre bygdebokforfattere har vært med å gjengi konkrete oppgitte arvinger. Også irriterende å ikke vite hva som måtte finnes av informasjoner i mengden av ikke digitaliserte Agderbrev, som år etter år ikke når opp på prioriteringslisten..

 

Det må nødvendigvis bli en del uavklarte hypoteser når vi kommer så langt tilbake som midt på 1600-tallet.  I tilfellet Takserås er vi imidlertid så heldige at vi via bevarte skifter og andre dokumenter er i stand til å få en (forhåpentligvis) korrekt oversikt over Knut Takserås' etterkommere.

 

Når det gjelder avfotografering av Agder-brevene, har Kristian Fjeldsgård ytt en stor, personlig innsats.  Mye slikt arbeid er jo avhengig av at noen ildsjeler orker å bruke tid på det.

Endret April 2, 2016 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Det må nødvendigvis bli en del uavklarte hypoteser når vi kommer så langt tilbake som midt på 1600-tallet.  I tilfellet Takserås er vi imidlertid så heldige at vi via bevarte skifter og andre dokumenter er i stand til å få en (forhåpentligvis) korrekt oversikt over Knut Takserås' etterkommere.

 

Når det gjelder avfotografering av Agder-brevene, har Kristian Fjeldsgård ytt en stor, personlig innsats.  Mye slikt arbeid er jo avhengig av at noen ildsjeler orker å bruke tid på det.

 

Jeg er fullt klar over Kristians store innsats, Oddbjørn. Det tragiske er at det ikke skal finnes midler i Norge til å ta inn noen kvalifiserte studenter eller andre til å digitalisere det som ligger igjen slik at det kan gjøres offentlig tilgjengelig. Dette er en oppgave både Digitalakrivet, NSF og DIS skulle kunne stå sammen om å påvirke. Det hjelper knapt at "grumpy old men" som meg maser fra tid til annen. Vi har en ny kulturminister som trenger kunnskap om ting som dette !

 

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Da fant jeg noe spennende om Takserås. I tingboka 1B, 1697-1699, side 100b står det skrevet:

 

Knud Thoersøn Taxeraas hans kiøbebref til Knud og Olluf Ollufssøn paa 3 kalfschind gods i Leulstad, de dato 31. janvari 1660.

 

Dette må da være gamle Knut Takserås som er foreslått som en Andersen?

 

Hva mener dere???

 

Mvh. Torbjørn.

[Oddbjørn Johannessen]

Ja, den må vi tygge litt på, Torbjørn...

[Helge Berntsen]

Da fant jeg noe spennende om Takserås. I tingboka 1B, 1697-1699, side 100b står det skrevet:

 

Knud Thoersøn Taxeraas hans kiøbebref til Knud og Olluf Ollufssøn paa 3 kalfschind gods i Leulstad, de dato 31. janvari 1660.

 

Dette må da være gamle Knut Takserås som er foreslått som en Andersen?

 

Hva mener dere???

 

Mvh. Torbjørn.

 

Dette må referere til Knud Torsen Fiskekjennmoen og Takserås f. ca. 1612, som i 1660 solgte sin hustru Gunborg Steensdatter Leiulvstads arvegods på 3 kalveskinn i Leiulvstad til de nevnte brødrene på Leiulvstad. Ingen relasjon til Knud Andersen etter min mening.

 

[Helge Berntsen]

PS: Jeg har en teori om at Gunborg Steensdatter ikke var fra Leiulvstad, men datter av Steen Tengelsen Næs, søster av Knud Tengelsen Vestre Næs, som eide 1 hud i Leiulvstad, som også skal ha blitt solgt til de samme brødrene Knud og Oluff (Olstad ?) omkring 1660. Olstad skal trolig være Olimstad, der faren kom fra. Hans kone Anne Olsdatter skal ha kommet fra Leiulvstad.

Endret April 27, 2016 av Helge Berntsen

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Okei. Jaja, men det var en  Takseråsmann da. Synd at det ikke var gamle Knut. :)

 

TSK

[Oddbjørn Johannessen]

Dette må referere til Knud Torsen Fiskekjennmoen og Takserås f. ca. 1612, som i 1660 solgte sin hustru Gunborg Steensdatter Leiulvstads arvegods på 3 kalveskinn i Leiulvstad til de nevnte brødrene på Leiulvstad. Ingen relasjon til Knud Andersen etter min mening.

 

 

Ja, dette er nok rett mann (men vi skal vel ikke se bort fra at det kan ha vært en slektsrelasjon mellom Knut Thorsen og Knut Andersen?).

[Helge Berntsen]

PS: Jeg har en teori om at Gunborg Steensdatter ikke var fra Leiulvstad, men datter av Steen Tengelsen Næs, søster av Knud Tengelsen Vestre Næs, som eide 1 hud i Leiulvstad, som også skal ha blitt solgt til de samme brødrene Knud og Oluff (Olstad ?) omkring 1660. Olstad skal trolig være Olimstad, der faren kom fra. Hans kone Anne Olsdatter skal ha kommet fra Leiulvstad.

 

Har du noen synspunkter på dette, Oddbjørn ?

 

[Oddbjørn Johannessen]

Har du noen synspunkter på dette, Oddbjørn ?

 

 

Foreløpig ikke.  Jeg må se litt nærmere på det.

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Takk for at du deler, Torbjørn. Noen kommentarer:

 

Vegårsheiboka utpeker en Leiulv Olsen Mo i Gjerstad som far til Anders Leiulvsen Mo og Takserås. Jeg har tidligere lagt ut at Leiulv skal ha giftet seg til Mo og flyttet dit. Hans far skal ha vært Ole Leiulvsen Leiulvstad g.m. en Øysteinsdatter, medarving til det såkalte "Øysteinsgodset" etter Øystein Jonsen. Om Ole Leiulvsen har jeg notert følgende: "I 1576 løste Ole ut de øvrige arvinger til Leiulvstad, hans farbrors sønn Steinar Halvorsen, og Aslak Aanonson som var gift med hans farbrors datter Berte (Agderbrev nr. 97). Samme året solgte han Leiulvstad til sin svoger Knud Øysteinsen. Ole var lagrettemann på Mo i Gjerstad i 1582". Det at han var lagrettemann på Mo er jo ikke noe bevis på at han bodde der, men det kan være en årsak til Tveitens fovirring.

 

Når du så sier at Jon Andersen skal ha hatt en datter Kari Jonsdatter g.m. Schøller, så vil jeg tro det er Skjellaug Tellevsen Lindtveit/Østre Næs det er snakk om, men hans Kari Jonsdatter f. ca. 1670 skal ha vært datter av Jon Torbjørnsen Ufsvatn. De fikk sønnene Tellev Skjellaugsen f. 1683 og Anders Skjellaugsen f. 1689, men jeg visste ikke de hadde arverett i Mo I Gjerstad. Om Anders g.m. Anne Salvesdatter og Johanne Eriksdatter: "Anders forlovet seg med Johanne i 1718, men de ble først gift i 1720. I 1723 var Anders en av 3 eiere på Råmundstad. Samme året hadde han også overtatt Rausandlia under Mjåvatn fra Knud Carlsen, som hadde pantsatt gården til ham for et lån på 128 riksdaler. Anders fikk ingen barn i sine 2 ekteskap, men han og Johanne tok til seg Salve Gundersen da han var vel 2 år gammel. Salve var en nevø av Anders første hustru Anne. I 1737 var Salve blitt 23 år gammel, og det året inngikk han en follaugsavtale med Anders og Johanne, gjengitt i Vegårsheiboka s. 688. Avtalen ble konfirmert av Kong Christian på Rosenborg slott i 1739".

 

Er ikke din 4. NN Gundersdatter identisk med din 2. Elisabeth Gundersdatter ?

 

Har vi noe som helst bevis her på at Kari Jonsdatter er datter av Jon Torbjørnsen Ufsvatn. Står det skrevet noe sted bortsett fra Vegårsheiboka?

 

TSK.

 

[Helge Berntsen]

Har vi noe som helst bevis her på at Kari Jonsdatter er datter av Jon Torbjørnsen Ufsvatn. Står det skrevet noe sted bortsett fra Vegårsheiboka?

 

TSK.

 

 

Ikke meg bekjent, Torbjørn. Jeg har ikke funnet skiftet etter verken Kari eller hennes ektemann Skjellaug Tellevsen, eller deres barn for den saks skyld. Disse skal være Tellev f. ca. 1683, og Anders f. ca. 1689. 

 

Helge

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Flott. Da står vi fritt foreløpig. :)

 

TSK.

[Kari Dakota Aasheim]

Spørsmål om John Olsen d.y Rugnesmoen og hans kone Anne Nilsdatter Askekjær og bakover i tid. 

Jeg har tatt DNA-prøve på myheritage og får noe Finsk etnisitet. Sammenlikner jeg slektstre med de andre matchene jeg har, som også har Finsk DNA, får vi Rugnesmoen som et mulig felles ledd i slektstrærne våre. 

Er det noen som kjenner til at folkene på Rugnesmoen hadde finske aner? Tenker også på navnet Rugnesmoen, siden skogfnner brant skog for å dyrke rug. Såkalt svedjebruk, og Askekjær i forhold til at de dyrket rug i asken. 

Hilsen Kari