Takserås i Søndeled - et salig sammensurium

[Helge Berntsen]

Hvis vi rister litt videre, så har du ikke svart på om du kjente noe til Alis Jakobsdatters forfedre Oddbjørn. Den Ole Jakobsen som Lindstøl starter med er født 1646, men han kan knapt ha vært bror til Alis, og hun var vel heller ikke søster til den Jakbobsdatter som giftet seg med Gunder Jonsen Råmundstad, som fikk sitt første barn i 1652. Det hevdes dog at Knud Takserås f. 1584 var disses farbror. Alis første barn er født i 1718, og ektemannen Jon Olsen var født i 1680. Så der må være en annen Jakob vi leter etter.

 

Det antas ellers at Torkel Tengelsen på Bjorvatn fikk en datter som giftet seg med en Asle fra Gjerstad, som fikk datteren Ingrid Aslesdatter, som giftet seg med Knud (Gundersen ?) Takserås, og fikk sønnen Asle i 1644. Om jeg nå sier at jeg har en Bjørn Aslesen på Takserås f. 1602, som trolig kan være far til Anders Bjørnsen f. 1635, kan det være Ingrid Aslesdatter bror tro ?

[Oddbjørn Johannessen]

Litt påfyll:  

Rosstjenestemanntallet 1657/58:  "Taxeraas - Knut och hans medbrødre ibd. Eiende 1 h".

Hvis vi rister litt videre, så har du ikke svart på om du kjente noe til Alis Jakobsdatters forfedre Oddbjørn. Den Ole Jakobsen som Lindstøl starter med er født 1646, men han kan knapt ha vært bror til Alis, og hun var vel heller ikke søster til den Jakbobsdatter som giftet seg med Gunder Jonsen Råmundstad, som fikk sitt første barn i 1652. Det hevdes dog at Knud Takserås f. 1584 var disses farbror. Alis første barn er født i 1718, og ektemannen Jon Olsen var født i 1680. Så der må være en annen Jakob vi leter etter.

Det antas ellers at Torkel Tengelsen på Bjorvatn fikk en datter som giftet seg med en Asle fra Gjerstad, som fikk datteren Ingrid Aslesdatter, som giftet seg med Knud (Gundersen ?) Takserås, og fikk sønnen Asle i 1644. Om jeg nå sier at jeg har en Bjørn Aslesen på Takserås f. 1602, som trolig kan være far til Anders Bjørnsen f. 1635, kan det være Ingrid Aslesdatter bror tro ?

 

Nei, jeg har ikke svart på det hvem som var Alis Jakobsdatters forfedre - av den enkle grunn at jeg er usikker.  Det jeg har notert, er hentet fra kilder jeg ikke stoler på, nemlig at foreldrene var Jacob Andersen Takserås og ukjent kone.

[Helge Berntsen]

Takserås

 

Knut Takserås. Nevnt 1624 og 1647 da han skatter av 1 hud i Takserås. Er dette den Knut Takserås som i 1671 kjøpte 4 1/2 ksk i Nedre Nes av Eivind Jørgensen Nedre Nes.

 

Eivind Jørgensen skal ha solgt til Knud Knudsen Takserås, som jeg mener er bror til Gunder Knudsen.

 

 

 

[Oddbjørn Johannessen]

 

Takserås

 

Knut Takserås. Nevnt 1624 og 1647 da han skatter av 1 hud i Takserås. Er dette den Knut Takserås som i 1671 kjøpte 4 1/2 ksk i Nedre Nes av Eivind Jørgensen Nedre Nes.

 

Eivind Jørgensen skal ha solgt til Knud Knudsen Takserås, som jeg mener er bror til Gunder Knudsen.

 

 

 

 

I så fall kan Knud Knudsen muligens ha vært identisk med den 50 år gamle husmannen Knud på Takserås i 1665?

Hvis vi rister litt videre, så har du ikke svart på om du kjente noe til Alis Jakobsdatters forfedre Oddbjørn. Den Ole Jakobsen som Lindstøl starter med er født 1646, men han kan knapt ha vært bror til Alis, og hun var vel heller ikke søster til den Jakbobsdatter som giftet seg med Gunder Jonsen Råmundstad, som fikk sitt første barn i 1652. Det hevdes dog at Knud Takserås f. 1584 var disses farbror. Alis første barn er født i 1718, og ektemannen Jon Olsen var født i 1680. Så der må være en annen Jakob vi leter etter.

 

Det antas ellers at Torkel Tengelsen på Bjorvatn fikk en datter som giftet seg med en Asle fra Gjerstad, som fikk datteren Ingrid Aslesdatter, som giftet seg med Knud (Gundersen ?) Takserås, og fikk sønnen Asle i 1644. Om jeg nå sier at jeg har en Bjørn Aslesen på Takserås f. 1602, som trolig kan være far til Anders Bjørnsen f. 1635, kan det være Ingrid Aslesdatter bror tro ?

 

Hvor har du han fra, Helge?

[Oddbjørn Johannessen]

I så fall kan Knud Knudsen muligens ha vært identisk med den 50 år gamle husmannen Knud på Takserås i 1665?

 

Hvor har du Bjørn Aslesen fra, Helge?

 

[Helge Berntsen]

 

Jeg har Knud Knudsen f. 1614 d. 1683, så det passer bra med husmannen.

 

Også Bjørn Aslesen kommer fra folketellingen 1664, husmann 62 år, med sønnen Bjørn 32 år, men Tveiten kaller han Aslaksen. Ingen andre Aslaker på Takserås.

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg har Knud Knudsen f. 1614 d. 1683, så det passer bra med husmannen.

 

Også Bjørn Aslesen kommer fra folketellingen 1664, husmann 62 år, med sønnen Bjørn 32 år, men Tveiten kaller han Aslaksen. Ingen andre Aslaker på Takserås.

Men den eneste som nevnes med patronym i 1664/65 er Anders Bjørnsen, så hvor i all verden kommer Aslesen fra?

 

I #32 har jeg skrevet direkte av fra de skannede 1664- og 1665-originalene av fogdemanntallene.

Endret Mars 21, 2016 av Oddbjørn Johannessen

[Oddbjørn Johannessen]

Litt påfyll mens vi tenker videre:

 

I rosstjenestemanntallene for perioden 1657-1661 er "Knud og hans medbrødre" nevnt som eiere av Takserås.  Dette er det nærliggende å tolke som at noen av dem som er nevnt som eiere/brukere i koppskatten 1645 bør ha vært Knuts brødre (i tillegg til Knut selv nevnes altså Bjørn, Jakob og Håver).

 

Bildet forkludres imidlertid noe av det som står i kontribusjonsskattemanntallet 1650 - og jeg siterer direkte fra den skannede utgaven av originalen:

 

Taxer Aas med Lien 1 h.

 

Knud ibd. eiger 3 gjsk.

Biødne paa sin Quindis Weigne eiger 1 gjsk.

och bmd: Knud raader bøxellen.

 

Dette siste kan jo tyde på at Bjørn var gift med en søster av Knut (eller i hvert fall at det var Bjørns kone som hadde Takserås-tilknytningen)?

Endret Mars 21, 2016 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Men den eneste som nevnes med patronym i 1664/65 er Anders Bjørnsen, så hvor i all verden kommer Aslesen fra?

 

I #32 har jeg skrevet direkte av fra de skannede 1664- og 1665-originalene av fogdemanntallene.

Tveiten henviser riktignok til listen over husmenn i folketellingen 1664, men også andre "lister over husmenn" som har blitt registrert fra før 1650, som han presenterer "hulter til bulter" som han sier.

[Oddbjørn Johannessen]

Tveiten henviser riktignok til listen over husmenn i folketellingen 1664, men også andre "lister over husmenn" som har blitt registrert fra før 1650, som han presenterer "hulter til bulter" som han sier.

 

Det er en gåte for meg hvor han har funnet alle disse husmannslistene...

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Og hvordan vet vi at det finnes en Knut Knutsen?

[Helge Berntsen]

Litt påfyll mens vi tenker videre:

 

I rosstjenestemanntallene for perioden 1657-1661 er "Knud og hans medbrødre" nevnt som eiere av Takserås.  Dette er det nærliggende å tolke som at noen av dem som er nevnt som eiere/brukere i koppskatten 1645 bør ha vært Knuts brødre (i tillegg til Knut selv nevnes altså Bjørn, Jakob og Håver).

 

Bildet forkludres imidlertid noe av det som står i kontribusjonsskattemanntallet 1650 - og jeg siterer direkte fra den skannede utgaven av originalen:

 

Taxer Aas med Lien 1 h.

 

Knud ibd. eiger 3 gjsk.

Biødne paa sin Quindis Weigne eiger 1 gjsk.

och bmd: Knud raader bøxellen.

 

Dette siste kan jo tyde på at Bjørn var gift med en søster av Knut (eller i hvert fall at det var Bjørns kone som hadde Takserås-tilknytningen)?

Jeg noterer at skylden er nedsatt til 1 hud, og at Knuds eierdel stemmer med hans tidligere eierdel på 1 hud. Bjørn hadde tidligere 0,5 hud. Jeg kjenner ikke den eventuelle Bjørn Aslesens kone, og heller ikke Anders Bjørnsens senere eierdel f.eks. i 1664. Er det 1 og 2/10-del geiteskinn ? Ble verdien oppskrevet igjen ?

Endret Mars 21, 2016 av Helge Berntsen

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg noterer at skylden er nedsatt til 1 hud, og at Knuds eierdel stemmer med hans tidligere eierdel på 1 hud. Bjørn hadde tidligere 0,5 hud. Jeg kjenner ikke den eventuelle Bjørn Aslesens kone, og heller ikke Anders Bjørnsens senere eierdel f.eks. i 1664. Er det 1 og 2/10-del geiteskinn ? Ble verdien oppskrevet igjen ?

 

Dette med endringen i skyld kan jeg ikke svare eksakt på - men i 1646 og 1647 (kontribusjonsskatt/skattematrikkel) er Knud eneste eier - og eierdelen er på 1 hud.  Så ser det ut til at Bjørn går inn som eier at et geiteskinn i løpet av 1650-årene, mens Knut selv beholder resten (og bygselrådigheten).  Ut fra det vi nå har funnet av opplysninger, har jeg en mistanke om at Bjørn kan ha vært Knuts svigersønn.

 

Vedr. skyld:  Det er kanskje rimelig å anta at de 1 1/2 hudene har vært fordelt slik: Takserås 1 h og Lia 1/2 h?

Endret Mars 21, 2016 av Oddbjørn Johannessen

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

"Skattematrikkelen 1647" er en kilde man skal være varsom med å lese for bokstavelig. Kontribusjonsskatten er ført etter noe avvikende systemer fra fogderi til fogderi. Eierforholdene er ofte forenkla, og man kan ikke ta det for gitt at skylda kan sammenliknes direkte med andre kilder. For eksempel kan skyldsatte underbruk være sløyfet i kontribusjonsskatten.

 

Kontribusjonsskatten vises ofte til, ettersom den er trykt og følgelig lett tilgjengelig, men når det gjelder eiendomsforhold er nok andre skatter mer pålitelige.

[Oddbjørn Johannessen]

"Skattematrikkelen 1647" er en kilde man skal være varsom med å lese for bokstavelig. Kontribusjonsskatten er ført etter noe avvikende systemer fra fogderi til fogderi. Eierforholdene er ofte forenkla, og man kan ikke ta det for gitt at skylda kan sammenliknes direkte med andre kilder. For eksempel kan skyldsatte underbruk være sløyfet i kontribusjonsskatten.Takk for kommentaren

 

Takk for kommentaren, Kristian.  Det du her skriver, stemmer godt med det bildet jeg får av kontribusjonsskatten for Takserås i 1640- og 1650-årene, der Knud står oppført med 1 hud, mens underbruket Lia (som antakelig utgjorte den resterende halve huden) ikke er tatt med.

[Oddbjørn Johannessen]

Takserås

 

Knut Takserås. Nevnt 1624 og 1647 da han skatter av 1 hud i Takserås. Er dette den Knut Takserås som i 1671 kjøpte 4 1/2 ksk i Nedre Nes av Eivind Jørgensen Nedre Nes.

 

 

 

   

   TSK

 

Ja, jeg tror ikke det kan være så mye tvil om at det er snakk om den samme Knut.  En avskrift av dokumentet som viser gårdkjøpet i 1671, er med som vedlegg i oppgivelseskiftet for Gjeruld Torbjørnsen og Torunn Knudsdatter i 1698, og Gjeruld opplyser da selv om at denne gårdparten har han arvet etter Knut Takserås på konas vegne (med referanse til skiftet etter Knut).

[Oddbjørn Johannessen]

 

Min ene linje fra Alis ser slik ut:

 

1. John Olsen Leiulstad-Mjåvatten (ca. 1680-1739) g.m. Alis Jakobsdatter Takserås.  De giftet seg i 1716.  John Olsen var da enkemann.  Den første kona, Torborg Larsdatter, døde i 1715.

 

2. Ingrid Johnsdatter Mjåvatten (f. 1718), gift 2/7 1741 med Ola Johnsen Kilane (f. 1713).

 

3. Anne Olsdatter Kilane d.y. (f. 1750), gift med Sone Christensen Vassenden (ca. 1747-1836).

 

4. Karen Sonesdatter (1788-1864), gift med Gjeruld Evensen Bløyta u/Skjerkholt (1791-1879).

 

5. Gunhild Gjeruldsdatter (1826-1922), gift med Thor Larsen Barlindbunnen u/Skjerkholt (1834-1920)

De var mine tippoldeforeldre (farmors morforeldre).

 

Og så har jeg to til (som løper sammen)!

 

1. John Olsen Leiulstad-Mjåvatten (ca. 1680-1739) g.m. Alis Jakobsdatter Takserås.  De giftet seg i 1716.  John Olsen var da enkemann.  Den første kona, Torborg Larsdatter, døde i 1715.

 

2a. Ingrid Johnsdatter Mjåvatten (f. 1718), gift 2/7 1741 med Ola Johnsen Kilane (f. 1713).

 

3a. John Olsen Kilane - Rugnes d.e. (f. 1742), gift med Helje Tellevsdatter Rugnes (f. 1750).

 

4a. Ingeborg Johnsdatter Rugnes (f. 1790), gift med Ola Johnsen Åsland - Rugnesmoen (f. 1788).

 

2b. Ola Johnsen Mjåvatten - Åsland d.e. (1719-1793), gift 1) med Anne Knutsdatter Rausandmoen (1724-1755); gift 2) med Ingrid Amundsdatter Kvifte (f. 1730).

 

3b. John Olsen Åsland (1749-1828), gift med Asle Tjøstelsdatter (1771-1843).

 

4b. Ola Johnsen Åsland - Rugnesmoen (f. 1788), gift med Ingeborg Johnsdatter Rugnes (f. 1790).

 

- 4a og 4b giftet seg altså med hverandre.

 

5. John Olsen Rugnesmoen - Askekjær (1820-1894), gift med Anne Nilsdatter Askekjær (1820-1883).

 

6. Nils Johnsen Askekjær (1850-1938), gift med Inger Thomine Ellingsdatter Ettestøl (1852-1942).

Disse var også mine tippoldeforeldre (mormors farforeldre).

 

 

Litt for kuriositetens skyld - og litt for å begrunne hvorfor jeg er svært interessert i å nøste opp så mange som mulig at "Takserås-flokene" - gjentar jeg denne slektsoversikten.  Samtidig tar jeg med at hele 4 av barna til Gjeruld Torbjørnsen Nedre Nes og Torunn Knudsdatter Takserås er blant mine forfedre (Ole, Svenning, Ingeborg og Ingrid).

 

Dessuten har jeg en linje som jeg gjerne skulle ha fått kvalitetssikret bedre.  La meg da starte med mine tipp-tippoldeforeldre, hammersmed Hans Henrik Hansen (1783-1866) på Næs Jernverk og Siri Thorsdatter Slettås (1781-1857).  Siri var datter til Thor(e) Halvorsen Slettås og Siri Andersdatter Takserås.  Siris foreldre: Anders Olsen Østre Takserås og Kari Knutsdatter Skeimo.  Så begynner det å bli mer usikkert, men jeg har notert at Anders Olsen var sønn til Ola Salvesen Uberg og Siri Andersdatter Takserås.  Så følger vi Siri, som angivelig var datter til Anders Rasmussen Haugen - Takserås og ei datter til Anders Bjørnsen Takserås (han som var bruker på gården i 1665).  Men det slutter ikke her, for en helt uverifisert hypotese opplyser at Anders Rasmussen skal ha vært sønn til en Rasmus (Haugen?) og Gjellau Knutsdatter Takserås (datter til den Knut Takserås som var bygselrådig på Takserås fra 1621 til begynnelsen av 1670-årene)...

Endret Mars 21, 2016 av Oddbjørn Johannessen

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Hvor har du oppgivelsesskiftet etter Gjerulv Torbjørnsen og Torun Knutsdatter ifra. Er det trykt eller utrykt???

 

 

TSK

[Oddbjørn Johannessen]

Hvor har du oppgivelsesskiftet etter Gjerulv Torbjørnsen og Torun Knutsdatter ifra. Er det trykt eller utrykt???

 

 

TSK

 

Her er det.  Utrykket - ca. 10 håndskrevne protokollsider.

 

Kildeinformasjon: Aust-Agder fylke, Nedenes sorenskriveri -1824, Skifteprotokoll 2 (SAK/1221-0007/H/Hc/L0002), 1698-1701, oppb: Statsarkivet i Kristiansand.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:sk_read/24250/73/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-sk20081003370073.jpg

Hovedpoengene i skiftet er også først på skiftekort.  Oversikt over arvingene m.m. nederst i lenken.  Bla så videre - og finn ekstrakter av de ulike eiendomsoverdragelsene m.m. på Nedre Nes i Gjeruld Torbjørnsens tid.

 

Kildeinformasjon: Aust-Agder fylke, Nedenes sorenskriveri -1824, Skiftekort (SAK/1221-0007/H), 0-, oppb: Statsarkivet i Kristiansand.

Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:sk_read/39940/3191/

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-sk20110329643191.jpg

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

PS: Når det gjelder skiftekort for Agder, er det publisert langt flere i det nye visningsprogrammet for skanna skiftemateriale. I det gamle visningsprogrammet finnes kun de skiftekortene som ble mikrofilma på 1950-tallet, og siden den gang har det blitt produsert mange nye skiftekort.

 

Statsarkivet i Kristiansand har dessuten tatt seg tid til å indeksere kortene på gårdsnavn.

[Oddbjørn Johannessen]

PS: Når det gjelder skiftekort for Agder, er det publisert langt flere i det nye visningsprogrammet for skanna skiftemateriale. I det gamle visningsprogrammet finnes kun de skiftekortene som ble mikrofilma på 1950-tallet, og siden den gang har det blitt produsert mange nye skiftekort.

 

Statsarkivet i Kristiansand har dessuten tatt seg tid til å indeksere kortene på gårdsnavn.

 

Det var jeg ikke klar over!  Takk for opplysningen.

[Oddbjørn Johannessen]

Og der fikk jeg sannelig ryddet opp i en feilkobling (jf. siste avsnitt i mitt innlegg #92)!  Siri Andersdatter Takserås var datter til Anders Rasmussen Takserås og Helje Amundsdatter Kvifte.  Hennes mor var altså ikke datter til Anders (Bjørnsen) Takserås, men til Amund Pedersen Kvifte.

 

https://media.digitalarkivet.no/view/39942/13543

Endret Mars 22, 2016 av Oddbjørn Johannessen

[Helge Berntsen]

Litt for kuriositetens skyld - og litt for å begrunne hvorfor jeg er svært interessert i å nøste opp så mange som mulig at "Takserås-flokene" - gjentar jeg denne slektsoversikten.  Samtidig tar jeg med at hele 4 av barna til Gjeruld Torbjørnsen Nedre Nes og Torunn Knudsdatter Takserås er blant mine forfedre (Ole, Svenning, Ingeborg og Ingrid).

 

Dessuten har jeg en linje som jeg gjerne skulle ha fått kvalitetssikret bedre.  La meg da starte med mine tipp-tippoldeforeldre, hammersmed Hans Henrik Hansen (1783-1866) på Næs Jernverk og Siri Thorsdatter Slettås (1781-1857).  Siri var datter til Thor(e) Halvorsen Slettås og Siri Andersdatter Takserås.  Siris foreldre: Anders Olsen Østre Takserås og Kari Knutsdatter Skeimo.  Så begynner det å bli mer usikkert, men jeg har notert at Anders Olsen var sønn til Ola Salvesen Uberg og Siri Andersdatter Takserås.  Så følger vi Siri, som angivelig var datter til Anders Rasmussen Haugen - Takserås og ei datter til Anders Bjørnsen Takserås (han som var bruker på gården i 1665).  Men det slutter ikke her, for en helt uverifisert hypotese opplyser at Anders Rasmussen skal ha vært sønn til en Rasmus (Haugen?) og Gjellau Knutsdatter Takserås (datter til den Knut Takserås som var bygselrådig på Takserås fra 1621 til begynnelsen av 1670-årene)...

 

Et par kommentarer Oddbjørn. Anders Rasmussen f. ca. 1656 mener jeg var gift med Helje Aamundsdatter Kvifte, som vi vel har vært inne på tidligere, ikke med en Andersdatter. Jeg har notert at der var en Knudsdatter som var gift med en Rasmus Dalene (ikke Haugen). Denne Knudsdatteren kan meget vel være Gjellaug, som trolig er født omkring 1620. Dalene lå under Ljøstad, og vi finner Rasmusnavnet der i nyere tid (tidlig 1800 etter at Halvor Jonsen Næs kjøpte gården av Iver Eriksen), men ikke i eldre tid.

 

Endret Mars 22, 2016 av Helge Berntsen

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Da må jeg bare nevne at den Marte Jakobsdatter jeg hadde på Vestøl som jeg trodde var i slekt her er nå funnet på Tveit i Åmli som halvsøster der.

 

 

TSK.

[Helge Berntsen]

Et par kommentarer Oddbjørn. Anders Rasmussen f. ca. 1656 mener jeg var gift med Helje Aamundsdatter Kvifte, som vi vel har vært inne på tidligere, ikke med en Andersdatter. Jeg har notert at der var en Knudsdatter som var gift med en Rasmus Dalene (ikke Haugen). Denne Knudsdatteren kan meget vel være Gjellaug, som trolig er født omkring 1620. Dalene lå under Ljøstad, og vi finner Rasmusnavnet der i nyere tid (tidlig 1800 etter at Halvor Jonsen Næs kjøpte gården av Iver Eriksen), men ikke i eldre tid.

 

Smør på flesk, Oddbjørn. Jeg hadde ikke lest ditt siste innlegg.