Sliter med å finne dåpen til Knud Kjeldsen og foreldrene hans.

[Olav Rugholm]

https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:N7YQ-G2R

 

https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:NWGK-GZ3

 

http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20050420030778.jpg

Tusen takk. Er veldig frista til å tro at denne Jens Kjeldsen i folketellingen for 1875 i Vågan er Else Karinas bror?

http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052437000320

 

Mvh

Olav

[Ann-Mary Engum]

?

Jens Kjeldsen i 1865

 

http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1865&knr=1865&kenr=005&bnr=0005&lnr=00

Endret April 27, 2016 av Ann-Mary Engum

[Bård Olsen]

Begynner med å si tusen takk for all informasjon jeg har fått. Mektig imponert.

Har heller ikke funnet konfirmasjonen til Andreas. Har ikke funnet ut om han døde for han ble konfirmert heller.

 

Mvh Olav

 

Andreas flytter jo til Nordland i 1833, så han døde ikke før dette iallefall ;) Det kan hende jeg ikke har leitet på rett sted etter konfirmasjonen. Var han Glassblåser, kan han ha blitt konfirmert ganske seint i forhold til alderen.

 

Det virker som Jens, Andreas og Else Karine flytter til Nordland, trolig til Vågan alle tre... Usikker på hvilken fabrikk Jens arbeider på i 1875? Det er en del forhold rundt glassverkene og arbeidssituasjonen på 1830-tallet som gjør at de finner seg annet arbeid. Det er nedgangstider i den norske glassindustrien og mange av de gamle og de fleste av de nystartede verkene blir lagt ned fra 1818 og frem til 1843. Etter 1843 er det kun Hadeland, Hurdal og Aasnæs som består før man på 1850-tallet igjen får bedre tider og nye verk blir etablert. Mange arbeidere fant seg derfor andre jobber eller søkte seg mot glassverk i Sverige og Danmark.

 

mvh

Bård

[Olav Rugholm]

Andreas flytter jo til Nordland i 1833, så han døde ikke før dette iallefall ;) Det kan hende jeg ikke har leitet på rett sted etter konfirmasjonen. Var han Glassblåser, kan han ha blitt konfirmert ganske seint i forhold til alderen.

 

Det virker som Jens, Andreas og Else Karine flytter til Nordland, trolig til Vågan alle tre... Usikker på hvilken fabrikk Jens arbeider på i 1875? Det er en del forhold rundt glassverkene og arbeidssituasjonen på 1830-tallet som gjør at de finner seg annet arbeid. Det er nedgangstider i den norske glassindustrien og mange av de gamle og de fleste av de nystartede verkene blir lagt ned fra 1818 og frem til 1843. Etter 1843 er det kun Hadeland, Hurdal og Aasnæs som består før man på 1850-tallet igjen får bedre tider og nye verk blir etablert. Mange arbeidere fant seg derfor andre jobber eller søkte seg mot glassverk i Sverige og Danmark.

 

mvh

Bård

Tusen takk.

Fant noe her om Hennigsvær og Sauøya. Det var vist en stor tyskeid guanofabrik der. 

 

I boken "Lofotbilder 1, Vågan 1867-1910" av Svein Smaaskjær i samarbeid med Vågan 

historielag står det en del om Henningsvær og handelsvirksomheten deromkring. (16 s. tekst og bilder fra området) Om Sauøya nevnes det blant annet at det etter hvert var blitt stor aktivitet. I Henningsvær bodde det i 1875 237 personer. Hele 132 var fastboende på Sauøya. 

 

Mvh

Olav

[Olav Rugholm]

Tusen takk.

Fant noe her om Hennigsvær og Sauøya. Det var vist en stor tyskeid guanofabrik der. 

 

I boken "Lofotbilder 1, Vågan 1867-1910" av Svein Smaaskjær i samarbeid med Vågan 

historielag står det en del om Henningsvær og handelsvirksomheten deromkring. (16 s. tekst og bilder fra området) Om Sauøya nevnes det blant annet at det etter hvert var blitt stor aktivitet. I Henningsvær bodde det i 1875 237 personer. Hele 132 var fastboende på Sauøya. 

 

Mvh

Olav

 

Det var vel flere glassblåserier rundt Namdalseid(Åsnes og Overgård, Overgård er også kalt Årgård), Otterøy(Sørvika), Flatanger(Jøssund), Namsos(Muligens i Vedmundvik?) Det var Hans Barlien fra Overhalla som starta Åsnes, Overgård, Sørvika(Surviken) og det i Namsos. I Flatanger vet en ikke helt om dette verket kom i gang, men Kiels sønn Knud flyttet til Flatanger med familien sin til Jøssund og bosatte seg i Økvika under Jøssund. Knud jobba både på Overgård og Åsneset. Flere av barna hans ble født på "Overgaardsplads".

 

Her er litt om Hans Barlien:

 

Overgård(Årgård) på Namdalseid(Eier: 1812-1836)

Hans Barlien (1772-1842)

En allsidig kverulant

Han var gårdbruker, urmaker, hattemaker, pottemaker og stortingsmann og drev glassverk, paraplyfabrikk - og med oppvigleri.

Hans Barlien (1772-1842) overtok farsgården Barlien i Overhalla 21 år gammel - der han var født. I tillegg drev han da som urmaker og klokkebygger.

I 1803 flyttet han til Trondheim og tok borgerskap som urmaker, mens han også var hattemaker. Barlien eide Helsinggården i Munkegaten. Han foreslo forbedringer av vannverket, slik at det kunne legges vann inn til alle hus i byen.

Under krigen 1808-1809 var han dansk-norsk spion og ble hedret med Dannebrogordenen.

Etter krigens slutt kjøpte han storgården Øvergård på Namdalseid og gjorde den til et mønsterbruk. Han var en dyktig gårdbruker; han bygde sitt eget treskeverk og laget sitt eget verktøy. Foruten at han startet hattefabrikk og paraplyfabrikk på gården, hadde han også eget boktrykkeri. Barlien utga et eget blad «Melkeveien». Han grunnla også Finnholmen glassverk ved Namsos.

Hans Barlien ble valgt som den eneste bonde fra Nord-Trøndelag til det første ordentlige storting i 1815. Han var aktiv og radikal og fremmet mange forslag og krav. Han tok opp kampen mot embetsstanden - og krevde alminnelig verneplikt.

Senere var han varamann til Stortinget i flere perioder. Men embetsmennene klarte å holde ham borte ved stadig rettsforfølgelse. Han ble dømt, men også frifunnet, for oppvigleri av forskjellig slag.

Da kona reiste fra ham og ungene også etter hvert dro sin vei, solgte han i 1836 gården Øvergård. Året etter emigrerte han til USA, der han startet en fabrikk i St. Louis. Han døde som bonde i Sugar Creek i Iowa.

?

Jens Kjeldsen i 1865

 

http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1865&knr=1865&kenr=005&bnr=0005&lnr=00

Tusen Takk

[Olav Rugholm]

Ved Else Karina Kiellsdatter Overgaardsplass konfirmasjon i 1828 står moren oppført som Karen Larsdatter. Det er vel da sansynlig at Kjell er gift med samme kone hele tiden og at hun bare har fått hans patronym som etternavn ved dåpsinnføringen i Fosnes. Andreas sin konfirmasjon har jeg ikke klart å finne...

https://media.digitalarkivet.no/view/16436/51139/25

 

 

Knud ble konfirmert i Elden Kirke på Namdalseid på samme dag som sin 2 år yngre bror Lars 20de søndag etter (Trinifatis?) treff i 1816

 

Kildeinformasjon: Nord-Trøndelag fylke, Beitstad, Ministerialbok nr. 741A02 (1804-1816), Kronologisk liste 1816, side 82-83. 

Nr 3 og 4 på høyre side

http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070927660237.jpg

[Ann-Mary Engum]

Knud ble konfirmert i Elden Kirke på Namdalseid på samme dag som sin 2 år yngre bror Lars 20de søndag etter (Trinifatis?) treff i 1816

 

Kildeinformasjon: Nord-Trøndelag fylke, Beitstad, Ministerialbok nr. 741A02 (1804-1816), Kronologisk liste 1816, side 82-83.

Nr 3 og 4 på høyre side

http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070927660237.jpg

Trinitatis.

 

 

http://trinitatis.no/

Endret April 27, 2016 av Ann-Mary Engum

[Olav Rugholm]

Trinitatis.

 

 

http://trinitatis.no/

Tusen takk. Denne viste jeg ikke om. Jeg er ganske ny skjønner du.

 

Mvh 

Olav

[Bård Olsen]

Det var vel flere glassblåserier rundt Namdalseid(Åsnes og Overgård, Overgård er også kalt Årgård), Otterøy(Sørvika), Flatanger(Jøssund), Namsos(Muligens i Vedmundvik?) Det var Hans Barlien fra Overhalla som starta Åsnes, Overgård, Sørvika(Surviken) og det i Namsos. I Flatanger vet en ikke helt om dette verket kom i gang, men Kiels sønn Knud flyttet til Flatanger med familien sin til Jøssund og bosatte seg i Økvika under Jøssund. Knud jobba både på Overgård og Åsneset. Flere av barna hans ble født på "Overgaardsplads".

 

Her er litt om Hans Barlien:

 

Overgård(Årgård) på Namdalseid(Eier: 1812-1836)

Hans Barlien (1772-1842)

En allsidig kverulant

Han var gårdbruker, urmaker, hattemaker, pottemaker og stortingsmann og drev glassverk, paraplyfabrikk - og med oppvigleri.

Hans Barlien (1772-1842) overtok farsgården Barlien i Overhalla 21 år gammel - der han var født. I tillegg drev han da som urmaker og klokkebygger.

I 1803 flyttet han til Trondheim og tok borgerskap som urmaker, mens han også var hattemaker. Barlien eide Helsinggården i Munkegaten. Han foreslo forbedringer av vannverket, slik at det kunne legges vann inn til alle hus i byen.

Under krigen 1808-1809 var han dansk-norsk spion og ble hedret med Dannebrogordenen.

Etter krigens slutt kjøpte han storgården Øvergård på Namdalseid og gjorde den til et mønsterbruk. Han var en dyktig gårdbruker; han bygde sitt eget treskeverk og laget sitt eget verktøy. Foruten at han startet hattefabrikk og paraplyfabrikk på gården, hadde han også eget boktrykkeri. Barlien utga et eget blad «Melkeveien». Han grunnla også Finnholmen glassverk ved Namsos.

Hans Barlien ble valgt som den eneste bonde fra Nord-Trøndelag til det første ordentlige storting i 1815. Han var aktiv og radikal og fremmet mange forslag og krav. Han tok opp kampen mot embetsstanden - og krevde alminnelig verneplikt.

Senere var han varamann til Stortinget i flere perioder. Men embetsmennene klarte å holde ham borte ved stadig rettsforfølgelse. Han ble dømt, men også frifunnet, for oppvigleri av forskjellig slag.

Da kona reiste fra ham og ungene også etter hvert dro sin vei, solgte han i 1836 gården Øvergård. Året etter emigrerte han til USA, der han startet en fabrikk i St. Louis. Han døde som bonde i Sugar Creek i Iowa.

Tusen Takk

 

Hei

 

Guanofabrikk, ja, artig :) Salpeter er jo et kjent stoff for glassverksarbeidere.

 

Hans Barlien etablerte nok kun Holmen Glassverk på Purkholmen under Overgaard/Årgaard, men årstallet for dette er noe usikkert. Noen nyere kilder sider 1812, men samtidige kilder fra 1812, 1815 og 1816 kjenner ikke til glassverket, kun Survigen og Aasnæs. Heller ikke Jens Krafts gjennomgang av distriktet nevner Purkholmen. Den tidligste sikre kilden jeg har funnet om verkets eksistens er fra 1827/1828...

 

Åsnæs ble ettablert 1813 av Vogelsang og Schilliaas på Aasneset. Aasnæs var skilt ut fra Hans Barliens Årgaard.

 

Hans Barlien var medeier i Survigen fra 1808, men det var Otto Carlsen som var drivkraften bak etableringen. Otto Carlsen flyttet i 1813 til Åsnæs og ledet oppbygningen av verket på vegne av Vogelsang. Hans Barlien solgte seg ut av Survigen i 1813, Otto Carlsen i 1814 slik at Johannnes Hildrum ble sittende som eneeier. Survigen brant i 1821.

 

Noe glassverk på Finnholmen har aldri eksistert, denne opplysningen stammer fra en serie skryteartikler i en dansk avis som ryktene sier at Hans Barlien hadde skrevet selv ;)

 

De neste verkene er fra bølgen av nyetableringer fra 1850 og utover der en rekke glassverk for produksjon av flasker, vindusglass og garnkavl ble anlagt både i Nord-Trøndelag, ved Bergen og på øslandet. Jøssund kom trolig aldri igang i 1853-1854 og det meste av materialer og utstyr ble kjøpt opp av Namsos Glassverk 1855-1867. Deler av materialene og utstyret etter Namsos ble senere benyttet ved Niels Bjørums Glassverk i Namsos 1873-1886.

 

mvh

Bård

Endret April 27, 2016 av Bård Olsen

[Bård Olsen]

...og der ble Andreas funnet konfirmert også :) No.33 venstre side.
https://media.digitalarkivet.no/view/16436/51139/7

[Bård Olsen]

Forøvrig interessant at  både Jens og Andreas har hatt naturlige kopper, for Jens datert til "aaret 1807".
Sykdom kan jo være en grunn til hoppet i barnerekken til Kjell og Karen, men det er jo selvfølgelig bare spekulasjon...

[Olav Rugholm]

Hei

 

Guanofabrikk, ja, artig :) Salpeter er jo et kjent stoff for glassverksarbeidere.

 

Hans Barlien etablerte nok kun Holmen Glassverk på Purkholmen under Overgaard/Årgaard, men årstallet for dette er noe usikkert. Noen nyere kilder sider 1812, men samtidige kilder fra 1812, 1815 og 1816 kjenner ikke til glassverket, kun Survigen og Aasnæs. Heller ikke Jens Krafts gjennomgang av distriktet nevner Purkholmen. Den tidligste sikre kilden jeg har funnet om verkets eksistens er fra 1827/1828...

 

Åsnæs ble ettablert 1813 av Vogelsang og Schilliaas på Aasneset. Aasnæs var skilt ut fra Hans Barliens Årgaard.

 

Hans Barlien var medeier i Survigen fra 1808, men det var Otto Carlsen som var drivkraften bak etableringen. Otto Carlsen flyttet i 1813 til Åsnæs og ledet oppbygningen av verket på vegne av Vogelsang. Hans Barlien solgte seg ut av Survigen i 1813, Otto Carlsen i 1814 slik at Johannnes Hildrum ble sittende som eneeier. Survigen brant i 1821.

 

Noe glassverk på Finnholmen har aldri eksistert, denne opplysningen stammer fra en serie skryteartikler i en dansk avis som ryktene sier at Hans Barlien hadde skrevet selv ;)

 

De neste verkene er fra bølgen av nyetableringer fra 1850 og utover der en rekke glassverk for produksjon av flasker, vindusglass og garnkavl ble anlagt både i Nord-Trøndelag, ved Bergen og på øslandet. Jøssund kom trolig aldri igang i 1853-1854 og det meste av materialer og utstyr ble kjøpt opp av Namsos Glassverk 1855-1867. Deler av materialene og utstyret etter Namsos ble senere benyttet ved Niels Bjørums Glassverk i Namsos 1873-1886.

 

mvh

Bård

Tusen takk. Ser du har satt deg inn i historiene om de forskjellige glassverkene.

Mvh

Olav

...og der ble Andreas funnet konfirmert også :) No.33 venstre side.

https://media.digitalarkivet.no/view/16436/51139/7

Tusen takk. Falt ikke meg inn å lette så langt ut. Han var jo 18 år da han ble konfirmert, lette i området 15-17 år jeg. Lærte noe nytt igjen.

Mvh

Olav

[Bård Olsen]

Vet ikke om du har notert deg dette eller ikke, men Kjell og Kari bor sammen med Kari's forelde i FT1801;
http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058278000646

[Olav Rugholm]

Ungkarl Andreas Kielsen Aasnæs (27aar) og pige Else Karina Kielsdatter Aasnæs (21aar) flytter fra Beitstad til Nordland 14.juni 1833. Det har aldri vært noen glassverk i Nordland, så hvor de dro og av hvilken grunn er vanskelig å si.

 

https://media.digitalarkivet.no/view/16436/51138/13

 

Jens Kjeldsen på Sauøya i 1875 deres bror?

http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052437000320

 

http://jekte-og-jaktfart.origo.no/-/image/show/2430857_henningsvaer-sauoey

 

http://lofotbilder.origo.no/-/image/show/2534125_henningsvaer-sauoeya

Vet ikke om du har notert deg dette eller ikke, men Kjell og Kari bor sammen med Kari's forelde i FT1801;

http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058278000646

Takker for det, men har fått med dette. Vet du kansje hvem foreldrene til Kiel knudsen var og hvor han ble født?

 

Mvh

Olav

[Bård Olsen]

Hei

Det er nok desverre utenfor det jeg har arbeidet med. Jeg har notert fødested Hurum 1771 på Kjell og Hurdal 1769 på Kari, men lurer på om dette kan være feil og at begge er fra Hurdal, eller i det minste Kjell. Hvis Kjell er født på Hurum 1771 blir han glassblåser uten å være av glassblåserslekt, og det høres usansynlig ut. (Schimmelmann ble ikke startet før 1782).

Tok en kjapp titt på Hurum 1769-1771, men fant hverken Kari eller Kjell. Hurdal-bøkene fra før 1777 er tapt, men tror det finnes slektshistoriske avskrifter som angår glassblåserslektene, men disse har jeg ikke.

 

mvh

Bård

Jens Kjeldsen på Sauøya i 1875 deres bror?

http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01052437000320

 

Jeg regner det som relativt sikkert når navn, fødselsår og fødselssted stemmer. Ikke så mange Jens Kjellsen født i Drammensområdet 1800 som drar til det stedet i Nordland søsknene til Jens drar til ;)

mvh

Bård

[Olav Rugholm]

Hei

 

Det er nok desverre utenfor det jeg har arbeidet med. Jeg har notert fødested Hurum 1771 på Kjell og Hurdal 1769 på Kari, men lurer på om dette kan være feil og at begge er fra Hurdal, eller i det minste Kjell. Hvis Kjell er født på Hurum 1771 blir han glassblåser uten å være av glassblåserslekt, og det høres usansynlig ut. (Schimmelmann ble ikke startet før 1782).

 

Tok en kjapp titt på Hurum 1769-1771, men fant hverken Kari eller Kjell. Hurdal-bøkene fra før 1777 er tapt, men tror det finnes slektshistoriske avskrifter som angår glassblåserslektene, men disse har jeg ikke.

 

mvh

Bård

 

 

Jeg regner det som relativt sikkert når navn, fødselsår og fødselssted stemmer. Ikke så mange Jens Kjellsen født i Drammensområdet 1800 som drar til det stedet i Nordland søsknene til Jens drar til ;)

 

mvh

Bård

Tusen takk

Søsteren Else Karina døde som 35 årig i samme distriktet så er enig med deg at det var en forbindelse

Mvh Olav

[Bård Olsen]

Videre historie på Kjells uekte datter Kirsten Kjellsdatter f. Fosnes 1811;

Bryllup 1842, far "Kjeld Overgaard";
http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb/vi/person/pv00000000021777
Folketelling 1865;

http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038349000480
Død 21.08.1899
http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb/gr/person/pg00000000947283

mvh

Bård Olsen

[Olav Rugholm]

Hei

 

Jeg jobber med historien til både Rud og Survigen (m.fl.) for å dokumentere de ukjente verkenes produksjon ut fra arbeiderne som er registrert der.

 

Kjell Knudsen f.1771 (gm Kari LArsdatter (f.1769)) er vindusglassblåser på Hurdal Glassverk. De er en kort tur innom Schimmelmanns Glassverk ved Svelvik når det i et par års tid er prøveproduksjon av kronglass her før de reiser tilbake til Hurdal. Familien blir så rekruttert til anleggelsen av Rud Glassverk i Aurskog i 1805-1806, dette glassverket blir trolig aldri satt i drift. Andreas blir født her i 1806.

 

Nesten gang man finner famileien er på Survigen Glassverk på Otterøya, kanskje kommer de hit direkte fra Rud i 1807/1808.

En Glassblæser Kjell Survigen får en uekte datter Karin i oktober 1811.

Oktober 1812 får Kjell Knudsen og "Karen Knudsdatter" tvillingdøtre.

Den ene av tvillingene dør i Survigen oktober 1813.

Mellom 1813 og 1816 opphører driften på Survigen og familien reiser videre til nyanlagte Aasnæs Glassverk.

Sønnene Knut (f.1798) og Lars (f.1800) blir konfirmert i Beitstad tilhørende Aasnæs Glassverk i 1816,  Jens konfirmeres her i 1819.

 

Jeg har ikke leitet videre, etter 1820, men det som overasker med er at det er et hull i barnerekka fra 1806 til 1811/12, det er også et annet navn på Kjells kone i 1812, selv om dette kan være skrivefeil på omreisende arbeidere som presten ikke alltid hadde full kontroll på. Det er også mulig at hun er død og Kjell har giftet seg på nytt. Det er en stund siden jeg jobbet med akkurat dette, så jeg tror aldri jeg kom helt til bunns i disse usikkerhetene. Det er jo mulighet for at familien var på et annet glassverk mellom Rud og Survigen, kanskje til og med i utlandet, men dette blir bare spekulasjoner...

 

mvh

Bård

Tusen Takk

Mvh Olav

Videre historie på Kjells uekte datter Kirsten Kjellsdatter f. Fosnes 1811;

Bryllup 1842, far "Kjeld Overgaard";

http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb/vi/person/pv00000000021777

Folketelling 1865;

http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038349000480

Død 21.08.1899

http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb/gr/person/pg00000000947283

 

mvh

Bård Olsen

Tusen Takk. Har notert meg denne datteren, men har ikke våget å erkjenne at det var Kiel Knudsens datter. I så fall var han utro mot Kari(Karen) Lardatter

Mvh

Olav