Bruk av Ole og Oluf i kirkebøker og bygdebøker (i Sola sogn).

[Erlend Sunde]

Hei !

Jeg har et spørsmål jeg til nå ikke har funnet svar på her på forumet eller på nett.

 

Jeg registrerer at mannsnavnet "Oluf" og patronymikonet "Olufsen" i kirkebøker og folketellinger fra Sola i Rogaland, særlig 1700-tallet, er skrevet som Ole/Ola og Olsen/Olson i bygdebøkene.

 

Et eksempel er denne Peder Olufsen, her i folketellingen i 1701.

http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/206/pc00000000650362

 

Er ikke særlig god på tyding av kirkebøker, men aner at faren hans er benevnet som "Oluf" i kirkeboken ved dåp:

https://media.digitalarkivet.no/view/15807/177

 

I bygdeboken for Sola er han beskrevet som Per Olson (bruk 23, 5) ved fødsel:

http://www.nb.no/nbsok/nb/a9c0278f634c24d1262dbd1fc6189fca.nbdigital?lang=no#439

 

Det samme navnet ved død (bruk 13, 5):

http://www.nb.no/nbsok/nb/a9c0278f634c24d1262dbd1fc6189fca.nbdigital?lang=no#295

 

Dette gjelder ikke bare denne personen, men virker konsekvent for alle "Olufsen".

 

Jeg har sett noen slekt-sider som registrerer navn som Ola (oluf) "Patronymikon" osv.

 

Hva er årsaken til dette, og hva er "korrekt" måte å registrere disse navnene på?

 

Mvh,

Erlend S.

 

 

[Geir Tverå]

Jeg har sett det samme i andre steder. Problemet er at vi ikke kan vite sikkert hvordan folk uttalte navnet sitt. Men det vi vet er at et personnavn kunne bli skrevet på forskjellige måter alt etter hvem som førte fjærpennen. I noen tilfeller kan komme nærmere svaret ved å finne navnet i forskjellige sammenhenger og over tid. Da får man gjerne flere varianter fra forskjellige skrivere.

 

Jeg har eksempler på en prest som konsekvent skrev Oluf, mens neste prest skrev Ole.

[Hans Andersen]

Mange bygdebøker har en tendens til å skrive Ola men har bare sett Ole i kirkebøkene. Hvordan navn har blitt uttalt har vel ikke så mye med skrivemåten å gjøre... hva man sa på dialekt på 1700 tallet er det vel få som husker, da blir det gjetting. Skriv slik det stå i kirkebøkene...Laurs ble senere Lars, Halfour ble til Halvor, Jon/ Joen ble til John etc. det bør jo være interessant å se når endringen skjedde. Døpt Joen/Joen, gift som John og død som John....Beret, Berit, Berith, .... Berte, Berthe, Birthe......bare for å nevne noen få...

[Aase R Sæther - Gloppen]

Her er eg konsekvent i min base - eg skriv Ola. Mi meining er at namnet er eit muntleg fenomen, og skriftbildet er berre eit mål på korleis den aktuelle skrivaren meinte det skulle skrivast på dansk. Mannen "heitte" det folk kalla han til dagen, og det var høgst sannsynleg Ola på våre kantar. Korleis eg kan vite det? Jau, vi har td eldgamle viser som har gått i tradisjon - og der heiter han Ola..

 

[Frank H. Johansen]

Men jeg har også sett Ole og Oluf, Peer og Peder m.fl. om hverandre. Også varianter som Ole Olufsen. Så det har nok variert gjennom tid og sted hvordan disse variantene har vært oppfattet og brukt.

[Aase R Sæther - Gloppen]

Noko av det viktigaste vi må lære oss når vi skal gå bakover i historia, er at det ikkje finst "rette" namn. Det er fascinerande å sjå korleis ein person kan bli nemnt med fleire ulike namn i same dokument - td Siur / Sifuert / Severt, og dersom då etternamnet varierer og, td. Tostenson/Torson, framleis i same dokument, kan vi stundom bli freista til å tru at det er 2 ulike personar.

 

Det er berre dei siste åra, historisk sett, at vi har hengt oss opp i korleis namnet "skal" skrivast, og det er litt artig å møte nybegynnarar som for eksempel har funne ein Matias i folketellinga 1910 og konstaterer at det der kan ikkje vere oldefar, for han heitte Mathias...

[Johan Arthur Hansen]

Tror at den enkelte bygdebokforfatter har normalisert navnene hver på sin måte. Litt enklere når det gjelder navneregister kanskje? mvh. Johan Arthur Hansen

[Erlend Sunde]

Hjertelig takk for alle svar. Her var det mye konstruktive tips for en nybegynner i faget.

Det viktigste er selvsagt at man ikke tar bygdebøkene for god fisk, men undersøker kildene selv. Men det gir meg selvsagt en ekstra sikkerhet å vite, at en "normalisering" av navnene har foregått over tid.

[Olaf Larsen]

Fra 1600 tallet ble all teologisk utdannelse utført ved Universitetet i København, og fra det følgende århundre ble det også krav om at dommere og folk med andre juridiske embeter i Norge og Danmark skulle ha sin utdannelse på samme sted. Det betydde at alle innen kirke og øvrighet generelt var påvirket - kanskje nokså ubevisst - av en trend om å gå vekk fra lokale navneskikker. Først i 1815 var de første norske teologene ferdig utdannet.

Når du søker på navn, så søk så bredt du kan, bruk fantasien for å lage din egen fonetiske variant som kanskje gir treff når alle andre forsøk er oppbrukt. Rundt forrige århundreskifte skjedde det også en modernisering av språket, en gradvis overgang fra bruk av f.eks. Chr til Kr, og ph til f, og da oppsto det mange rare varianter. Navn som Christen ble ofte til Kristian, Ellend til Elling, og det var ofte feil. For noen år siden tok det meg lang tid å finne en tippoldefar i en telling, etter at han først het Christopher, så Kristopher,  Kristofer og til slutt Kristoffer. Ikke store forandringer, men nok til å forvirre en søkemotor!

Endret Mai 22, 2016 av Olaf Larsen

[Torodd Kinn]

Dette er jo eit spørsmål som er oppe av og til. Mitt svar er at det ikkje finst éin rett måte å gjere det på mens alt anna er feil.

 

Eg har sympati med både dei som vi basere seg på uttalen, og dei som vil basere seg på skrivemåten i kjeldene. Men begge har sine problem.

 

Vil ein basere seg på uttalen, er hovudproblemet at vi ofte ikkje kjenner den historiske lokale uttalen. Vi veit at Ole i skrift som er eit par hundre år gammal, helst svarar til Ola i uttalen i størstedelen av landet. Men eg har mange namn der eg ikkje veit kva som var uttalen. Barbara i Sunnfjord på 1700-talet? Kanskje Barbrå eller liknande, men eg veit det ikkje. Finchel på Agder-kysten rundt 1800? Namnet kan rekonstruerast som Finnkjell, men Finkel er ei kjend moderne form. Korleis min forfader uttalte namnet sitt, veit eg ikkje.

Eit anna problem med å basere seg på uttalen, er at skriftbildet kan bli nokså framandgjerande. Det er kjent at Karnils (med trykk på Kar) var uttalen av skrive Cornelius i Sunnfjord i eldre tid. Men namnet er kjent som Kornelius no, så Karnils blir nokså løye. Likeins med Pirnele/Pernille, Anjas/Ananias og fleire andre.

Og så har vi fenomenet forkorting. Mellom slektningane mine har eg nokre med namnet Desiderius (slik eg har valt å skrive det). Uttalen var truleg noko slikt som Disiderjus om det blei uttalt fullt ut. Men det vanlege var Diss. Skal ein då skrive Diss når presten skriv f.eks. Decedereus?

 

Vil ein basere seg på stavemåten i kjeldene, er hovudproblemet at dei varierer. Nemnde Desiderius har slik variasjon i mine kjelder frå Sunnfjord: D [e, i] [s, ss, c] [e, i] d [e, i] r [e, i] us. Og det er naturlegvis ikkje slik at éin person har éin fast skrivemåte. Det er skrivaren (presten, futen osv.) som stavar.

Det er slett ikkje berre såpass eksotiske namn som varierer. Det mest frekvente kvinnenamnet gjennom lange tider er vekselvis skrive Anne, Ane, Anna og stundom Ana og An (m.m.). Eg har same formoder registrert som Anne, Ane og Anna. (Ho var nok kalla Ane.) Kva er "rett"?

Til dette kjem at enkelte skrivarar kunne ha "fikse idéar" om kva som var passande namn. I Sunnfjord har vi hatt namnet Olina/Oline sidan 1730-talet, og prestane brukte dei to stavemåtane. Men i 1785 fekk Kinn prestegjeld ny prest, og då heitte kvinnnene plutseleg ikkje Olina lenger, men Olave. Han var nokså konsekvent, men ikkje heilt. Her får altså same person såpass ulike namn som Olave og Olina i ulike kjelder.

 

Ein skal sjølvsagt registrere stavemåtane i kjeldene. Men korleis ein vel å skrive f.eks. i ei slektsbok eller ei bygdebok, er mykje ei smakssak. Eg prøver å finne ein "gyllen mellomveg" der eg tar omsyn til kjeldene, moderne namneformer og det litle vi veit om tidlegare uttale. Eg lukar stort sett vekk framand stavemåte og skriv Kristen (ikkje Christen) og Ales (ikkje Ahles). Men eg støyter på eit problem med Cecilie, der det er uvanleg med f.eks. Sesilie. Så heller ikkje det er ei knirkefri løysing.

 

tk

Endret Mai 22, 2016 av Torodd Kinn

[Grete Jøraas]

Rent personlig, så har jeg 'ryddet' opp i slektsbasen min. Jeg skriver nå (og har endret alt som allerede var lagt inn) -datter (ikke -dotter), -sen (ikke -son), slutter et fornavn på 's', så bruker jeg dobbelt-s i etternavnet (Nils, Johannes o lign), navn som Bert(h)e/-a f eks skriver jeg uten h-en og med e som endelse. Alle Ole/-a skriver jeg som Ole. Dette har jeg gjort konsekvent videre bakover fra ca år 1900. Fra år 1900 og til i dag (aner jeg kjente), skriver jeg navnet som jeg finner det i kirkeboken (så her kan en Bert(h)e få en H...). Men, selv om vi nå skriver 2016, så blir alle kvinner fremdeles lagt inn i slektsbasen min med pikenavnet sitt, selv om de som gift kun/i tillegg til bruker mannens etternavn. Navneendring her skriver jeg i personens biografimappe :-)

 

Grete

[Ivar S. Ertesvåg]

 

Vil ein basere seg på stavemåten i kjeldene, er hovudproblemet at dei varierer. .

 

 

Eg har av og til, for moro skuld, fundert på kva for eit namn som kan finnast i flest skriveformer. 

Sisilie må vere ein god kandidat:  Eg kjem på desse variantane  [C/S/Z][e/i][d/dt/t/ ][c/s/ss/z][e/i][l/ll][a/e/ia/ie/ ].   Det vert 3x2x4x4x2x5= 960 variantar.

 

Det andre kunne vere kor mange former er namnet til ein og same person skrive.

Akkurat no held eg på med kyrkjeboka for Herøy (MR) kring 1770. Prestekona er ofte ført opp som fadder, og før eg har laga statistikk, har eg inntrykk av at presten må ha brukt dei fleste tenkjelege former av "Bir(git)te Katrine" om henne.

[Olaf Larsen]

Rekkefølgen på personer finner jeg ut fra den sammenheng de er notert av meg sjøl, så jeg bruker konsekvent den skrivemåten som er brukt på navnene i dokumentene jeg har som kilde. Jeg synes det gjør det lettere å bruke den aktuelle navnevarianten ved søk i annen dokumentasjon innenfor samme tidsrom.

Det verste jeg vet er bygdebokforfattere som på liv og død 'normaliserer' alle navn på en for meg usannsynlig 'dialekt', og som gjør det utrolig vanskelig å finne fram i bøkene. Ellend Sjursson er IKKE det samme som Erling Sivertsen!

 

En av de få tingene som jeg savner fra det gamle søkesystemet er at man kunne oppgi kun en forbokstav, og få vist alle navn som var indeksert på den bokstaven i en kilde, slik at man kunne krysse av for de man ville ha med i et søk. Det ga ofte noen veldig interessante navnelister i f.eks tidlige folketellinger, for det kunne vise mange varianter av samme navn, og ofte i samme distrikt.

 

Artig at Torodd nevner Olina i Sunnfjord, jeg har en som er døpt Audina i 1783 i Tingvoll, men det er den eneste gangen navnet er skrevet riktig, Auline/Aulina og diverse varianter av Olina/Oline er de vanligste.

 

Jeg bodde i Sverige noen år, og der er skriveformen Olaf tydeligvis nesten ukjent. Man skulle tro at et så enkelt navn ikke skulle by på problemer, men dengang ei: Olof, Olov, Ollof, Ollov, Oluf, Olluf, Oluv, Olluv, Olav, Elof, Ellov, Ellof, Allof(!), Ullav, Ullof.

 

Ivar, du glemte Sesilje... :)

Endret Mai 23, 2016 av Olaf Larsen

[Ivar S. Ertesvåg]

Rekkefølgen på personer finner jeg ut fra den sammenheng de er notert av meg sjøl, så jeg bruker konsekvent den skrivemåten som er brukt på navnene i dokumentene jeg har som kilde. Jeg synes det gjør det lettere å bruke den aktuelle navnevarianten ved søk i annen dokumentasjon innenfor samme tidsrom.

Det verste jeg vet er bygdebokforfattere som på liv og død 'normaliserer' alle navn på en for meg usannsynlig 'dialekt', og som gjør det utrolig vanskelig å finne fram i bøkene. Ellend Sjursson er IKKE det samme som Erling Sivertsen!

 

....

 

Ivar, du glemte Sesilje... :)

 

Det har du rett i. For høvet kan vi tillate oss å rekne i og j som sjølvstendige bokstavar (det kan diskuterast om dei var det på 1700- og tidleg 1800-tal).

[C/S/Z][e/i][d/dt/t/ ][c/s/ss/z][e/i][l/ll][a/e/ia/ie/je/ja/ ].  Og så gløymde eg ein x2 i går. Då vert det 3x2x4x4x2x2x7= 2688 variantar.    Fleire?

 

Kva skulle ein bygdebokforfattar gjere då, når namnet til ein person er skrive på ulike måtar?  (t.d. Sivert/Sifvert/Sieur/Siur/Sjur, som gjerne går om kvarandre på 1700-talet.)

Endret Mai 23, 2016 av Ivar S. Ertesvåg

[Aase R Sæther - Gloppen]

Eg tykkjer det er viktig å ha eit  slektsprogram som tillet namnevariasjonar, og brukar det flittig - td når føre- og etternamn har bytt plass, som ein kan sjå rett som det er, dvs at Markus Gabrielson er blitt Gabriel Markusson eine gongen han har dåpsbarn. Men reine skriftvariasjonar registrerer eg ikkje - eg veit at Ola kan skrivast Ole, Olle, Oluf, Olluf og så vidare, og at Sjur kan skrivast Sivert, Siffuert og ein god del fleire, og registrerer ikkje desse formene som variantar på kvar person. Eg brukar Sjur fordi det nok har vore det uttalte namnet her - det veit vi td frå gamle gards/stadnamn, og eg brukar Mari i staden for Marie, Maren og sikkert eit par til, av same grunn. Det er praktisk å normalisere, fordi det er enklare for meg å sjå om eg har Ola Sjurson Bø i basen min frå før, i staden for å måtte leite i alle kombinasjonane.

[Svein Arnolf Bjørndal]

Det er vanskelig å være helt konsekvent, men i de deler av landet jeg har slekt, har jeg lagt merke til at de fleste Olluff'er og Lauritz'er forsvinner omkring 1700, og Ole og Lars kommer til i stedet. Det vi si at jeg stort sett normaliserer Olluff og Lauritz til Ole (evt. Olav) og Lars. Unntaksvis lar jeg den eldre formen bli stående, hvis den aktuelle personen var kjent å være skrivefør (prester, for eksempel), og selv skrev seg slik. Normalisering av andre navn har jeg ellers stort sett gjort for at det ikke skal være altfor mange ulike former av ett og samme navn å søke på i min egen database. Er navneformene på en og samme person nokså avvikende, som for eksempel Georgine og Jørgine, gjør jeg et notat om dette.

[Helge Bjerkevoll]

Inntrykket jeg så langt sitter med etter å ha lest igjennom dette temaet er at en hadde en bestemt uttale av et navn (helst Ola). Men var det ikke da slik som nå at Olaf (med variasjoner) og Ole og Ola levde ved siden av hverandre? Antallet av de forskjellige navn variert nok fra område til område og var kanskje også påvirket av mote den gang som nå. Sønnen i Nordigarden ble kalla Ola men i Sørigarden ville dei kalle sønnen sin Ole, og slik sa de det også. Det vart han Ole og han Ola.

 

Ja nå blir dette selvsagt gjetning, og det er kanskje litt farlig blant alle eksperter på slikt, men det får stå sin prøve. Lydbandopptak finns ikke og ovenfor er det bevist at prestene kunne en ikke rette seg etter, for de skrev navnet slik de til en hver tid følte for det.

 

Når det gjelder parallel bruk av Ole og Ola så mener jeg i alle fall å ha et visst belegg for at begge uttalelsene ble benyttet i siste halvdel av 1800-tallet om personer fødd tidlig i hundreåret.

I hjembygda hadde vi på samme tid: Ole-Plassen, Sogn-Ola Plassen, Skul-Ola-Plassen og Ole-Myran. Disse nedtegnelsene ble gjort på begynnelsen av 1900-tallet og da med eldre folk som informanter. Det er vel liten tvil om at de som ga navn til plassene levde samtidig som Ola og Ole. Og hvorfor skulle det ikke være slik også et par hundreår tidligere? Da gjerne med et større antall Olaf med forskjellige skriftvarianter som vel gikk av moten for å igjen bli populært på slutten av 1800-tallet.   

 

Selv er jeg ikke så opptatt av hvordan navna blir skrevet så lenge kildene spriker som de gjør. Rett blir det jo aldri.

Skriver som prestene det jeg føler for. Men da helst den forma som i kildene er mest brukt om en person. Så har jeg alltid en biografi i slektsprogrammet der jeg prøver å skrive om personen hvor også forskjellige navneformer skal med.

 

Et navn som går igjen i en slektsgren er Ales/Alith. Ser jeg har blandet navneformene, men det er bare mitt problem :)   

 

 

   

[Olaf Larsen]

Bare for moro skyld, her er en utskrift fra et søk på fornavn som begynner på ol i folketellingen for 1801 for hele landet, slik det fungerte i det gamle søkesystemet. Antall indekserte er litt interessant.

Tidlegare personsøk   Funne         3 ol 60 ola 1 olach 6 olaf 60 olai 1 olaij 15 olaj 1 olana 5 olane 4 olanna 1 olarius 1 olasina 109 olau 1 olauf 47 olaug 146 olaus 4 olauv 2 olauw 17 olav 1224 olava 1 olavaus 295 olave 3 olaves 5 olavina 3 olavius 33 olavus 5 olawa 4 olawe 119 olay 3 olbiørn 1 olche 1 olchie 3 olchje 6 oldina 3 oldine 1 oldomina 2 oldrich 1 oldus 57290 ole 1361 olea 1 olean 117 oleana 9 oleane 5 oleanna 21 olef 1 olefina 3 olegaar 1 olegaard 3 oleia 1 oleif 1 oleine 1 olemand 1 olemine 85 olena 457 olene 1 oleta 2 oletha 3 olethe 3 oletta 5 olette 1 oleva 1 oleve 1 olevine 1 oleæ 1 olga 2 olger 1063 olia 1 olian 236 oliana 18 oliane 16 olianna 5 olianne 36 olie 1 olieda 3 olif 4 olin 443 olina 1 olinae 1333 oline 1 olinna 1 olinne 1 olinus 180 oliv 9 oliva 1 olivarius 134 olive 13 oliver 1 olivi 1 olivia 5 oljne 1 olkie 1 olkje 1 oll 3 olla 1 ollaj 2 ollau 1 ollaug 4 ollaus 33 ollava 48 olle 1 ollean 7 ollegaard 17 ollene 2 ollenne 8 ollia 5 olliana 1 ollianna 1 ollie 4 ollina 5 olline 1 olling 1 ollinne 1 ollo 1 olloe 5 ollou 12 olloug 1 ollough 1 ollouv 6 ollu 1 olman 1 olmod 6 olo 4 oloe 1 olof 65 olou 1 olouff 340 oloug 1 olout 6 olouv 5 olov 4 olow 1 olper 2 olrich 1 olrik 1 ols 1 olsa 1 olsd 1 olsen 1 olsie 1 olsina 4 olsine 2 oltk 1 oltkie 68 olu 61 oluf 2 olug 1 olus 23 oluv 10 olve 1 olver 1 olvig

 

Og til Helge, her finner du nok endel varianter på Alith/Ales:

 

  Funne         4 al 1 alarik 13 alau 1 albartina 1 alberdt 90 albert 2 alberte 13 alberth 1 alberthe 2 alberthina 2 alberthus 5 albertina 13 albertine 4 albertus 1 albortine 1 albrech 13 albrecht 5 albrect 1 albrecth 1 albrectine 4 albregt 1 albreqt 37 albret 21 albreth 1 albretsen 1 albrichgt 1 albrichsdr 12 albricht 2 albrict 60 albrigt 5 albrigth 2 albrikt 1 alda 1 aldis 1 aldri 1 aldric 1 ale 1 alebreth 1 alecsander 3 aleda 15 aleht 1 alena 1 alene 228 ales 256 alet 4 aleta 3 alete 307 aleth 41 aletha 42 alethe 1 alethee 12 alets 5 alett 22 aletta 21 alette 2 aletth 8 alettha 20 aletz 2 aleu 1 alev 1 alex 122 alexander 1 alexandrea 1 alexandrina 4 alexandrine 1 alexiana 52 alf 1 alff 1 alfrid 1 alheit 3 alhet 1 alhid 1 alhis 2 aliana 1 alid 77 alida 3 alide 6 alids 1 alidt 1 aligethe 217 alis 4 alise 1 alison 27 alit 1 alita 7 alith 1 alitha 22 alits 1 all 12 allau 4 allaug 3 allen 4 alles 6 allet 4 allete 2 alleth 6 alletha 2 allethe 5 alletta 4 allette 3 allettha 9 allexander 2 alli 1 alliet 2 allis 1 allo 1 allotte 12 allou 12 alloug 1 allouv 1 allov 1 alls 34 allu 4 alluv 4 alløv 1 alm 1 alnca 1 alotte 3 alou 1 alow 1 alrich 2 alricha 1 alstrup 22 alt 6 alte 2 alth 3 altha 1 altitte 1 altje 1 alts 5 alu 1 aluf 187 alv 4 alval 1 alve 1 alved 1 alvei 1 alver 2 alvf 1 alvine 1 alvinius 1 alvline 1 alw 2 aløv 1 aløw

 

Her er er en utskrift fra et søk på fornavn som begynner på ol i gamle baser mellom 1500 og 1702, dessverre uten antall av de forskjellige variantene.

 

ola olaclas olae olaei olaf olaff olafine olafsen olag olai olaij olaius olaj olaiff olan olana olane olas olau olaug olaui olaus olausen olausine olav olava olave olavius olavsdat olavus olawe olay olb olbein olbert olbøndsønner olche olchie olcke olclaus old olda oldags oldat olde olden oldenbo oldenbor oldenborgs oldenbu oldenbur oldenburg older olderm oldermand oldermanden oldermanhendri oldermann oldersletten oldervi oldervigen oldermild oldre oldric oldrich oldrik oldrj olduild ole olea olean oleana oleane oleann oleanna oleanne oled olee oleel olef oleff olefsssønn olefine oleg olegår oleif olejf olejonas olel olele olelias olem olemikal olena olene oleolle oleper oler oles olesen olesenn olesens olessønner olesø olesøn olet oleu oleuf oleuff olevine olevognmands olez olf olfert olff olffe olffue olffur ollfve olffver ollføe olfuer olfur olfver olg olga olgar olger olgier olgau olia olian oliana oliane oliann olianna olianne olida olien oliff oliffer oliffuer olin olina olinda oline olinehansine olineuekte olinne olioff olis olissøn olissønn olissønne olisønner oliuff oliufs oliv oliva olivan olivar olivarius olive oliver olivia olkie olkomage oll olla ollach ollaffsønn ollaj olib olibbønder olid olidde olidren olle ollef olleff ollegår olenne olleole oller olles ollese ollesen olleu olleuf olleuff ollev olleva ollf ollff ollffren ollfuff ollg ollim olline ollis ollitalit olliuff ollle olloff ollog ollou ollouf olloug ollouv ollov ollr olls ollsbye ollsd ollsda ollse ollsen ollsenn ollsesten ollsg ollss olssø ollssøn ollssønn ollstad ollsø ollsøb ollsøen ollsøn ollsønn olitte ollu ollue olluer olluf olluff olluffmænd olluffs olluffse olluffsen olluffsenn olluffsø olluffsøn olluluff olluve ollw olly olmond olniels olo olof oloff olog ololissønner olou olouf oloug olov olow olper olrich olrik ols olsd olsda olsdat olsdater olsdatt olsdatte olsdatter olsdotter olsdt olsdtr olsdåte olsdått olsdåtter olse olsen olsenn olsens olser olses olseud olsine olsie olsn olsnen olso olsoluff olson olsreen olss olssen olssens olsso olsson olssons olssø olssøe olssøen olssøm olssøn olssønn olssønner olssøns olsten olsvig olszen olsæn olsø olsø olsøen olsøn olsønn olsønner olsøns olsønt olt oltm oltman oltmands olu olubsen oluddff oleluff oluf olufanders oluff oluffa oluffb oluffe oluffeff oluffeluff oluffer olufhaluor olufjensøn olfflluff oluffs oluffsd oluffse oluffsen oluffsne oluffson oluffss luffssø oluffssøe oluffssøn oluffssønn oluffsæn olufsøe oluffsøen oluffsøn oluffsøne oluffsønnn oluffsønne oluffue olufhenning olfin olfine olufluff olufrsen olufs olufsd olufsull olufsøn oluft olufthormosønne olufuffuen olufv olug olugg olulfine oluluf oluluff oluniels olurr olus oluuf oluufffue oluv oluven oluw olve olver olvig olvor olympia oløffven olølandsm olålff olåufola olaclas olae olaei olaf olaff olafine olafsen olag olai olaij olaius olaj olaiff olan olana olane olasolau olaug olaui olaus olausen olausine olav olava olave olavius olavsdat olavus olawe olay olb olbein olbert olbøndsønner olche olchie olcke olclaus old olda oldags oldat olde olden oldenbo oldenbor oldenborgs oldenbu oldenbur oldenburg older olderm oldermand oldermanden oldermanhendri oldermann oldersletten oldervi oldervigen oldermild oldre oldric oldrich oldrik oldrj olduild ole olea olean oleana oleane oleann oleanna oleanne oled olee oleel olef oleff olefsssønn olefine oleg olegår oleif olejf olejonas olel olele olelias olem olemikal olena olene oleolle oleper oler oles olesen olesenn olesens olessønner olesø olesøn olet oleu oleuf oleuff olevine olevognmands olez olf olfert olff olffe olffue olffur ollfve olffver ollføe olfuer olfur olfver olg olga olgar olger olgier olgau olia olian oliana oliane oliann olianna olianne olida olien oliff oliffer oliffuer olin olina olinda oline olinehansine olineuekte olinne olioff olis olissøn olissønn olissønne olisønner oliuff oliufs oliv oliva olivan olivar olivarius olive oliver olivia olkie olkomage oll olla ollach ollaffsønn ollaj olib olibbønder olid olidde olidren olle ollef olleff ollegår olenne olleole oller olles ollese ollesen olleu olleuf olleuff ollev olleva ollf ollff ollffren ollfuff ollg ollim olline ollis ollitalit olliuff ollle olloff ollog ollou ollouf olloug ollouv ollov ollr olls ollsbye ollsd ollsda ollse ollsen ollsenn ollsesten ollsg ollss olssø ollssøn ollssønn ollstad ollsø ollsøb ollsøen ollsøn ollsønn olitte ollu ollue olluer olluf olluff olluffmænd olluffs olluffse olluffsen olluffsenn olluffsø olluffsøn olluluff olluve ollw olly olmond olniels olo olof oloff olog ololissønner olou olouf oloug olov olow olper olrich olrik ols olsd olsda olsdat olsdater olsdatt olsdatte olsdatter olsdotter olsdt olsdtr olsdåte olsdått olsdåtter olse olsen olsenn olsens olser olses olseud olsine olsie olsn olsnen olso olsoluff olson olsreen olss olssen olssens olsso olsson olssons olssø olssøe olssøen olssøm olssøn olssønn olssønner olssøns olsten olsvig olszen olsæn olsø olsø olsøen olsøn olsønn olsønner olsøns olsønt olt oltm oltman oltmands olu olubsen oluddff oleluff oluf olufanders oluff oluffa oluffb oluffe oluffeff oluffeluff oluffer olufhaluor olufjensøn olfflluff oluffs oluffsd oluffse oluffsen oluffsne oluffson oluffss luffssø oluffssøe oluffssøn oluffssønn oluffsæn olufsøe oluffsøen oluffsøn oluffsøne oluffsønnn oluffsønne oluffue olufhenning olfin olfine olufluff olufrsen olufs olufsd olufsull olufsøn oluft olufthormosønne olufuffuen olufv olug olugg olulfine oluluf oluluff oluniels olurr olus oluuf oluufffue oluv oluven oluw olve olver olvig olvor olympia oløffven olølandsm olålff olåuf

Endret Mai 24, 2016 av Olaf Larsen

[Helge Bjerkevoll]

Bare for moro skyld, her er en utskrift fra et søk på fornavn som begynner på ol i folketellingen for 1801 for hele landet, slik det fungerte i det gamle søkesystemet. 

 

"Slik det fungerte".

 

Det rette er vel "Slik det fungerer"

Har sett flere eksempel på at folk savner det gamle søkesystemet, men det er jo der 

og fungerer fortsatt, selv om det ser ut til å ha fått noen hull og mangler.

Mener å huske at der var forskningsmiljø som ville at det skulle besto til en fikk de samme løsninger i nytt system?

 

 

http://gda.arkivverket.no/cgi-win/WebMeta.exe?spraak=n

 

Bruker denne rett som det er og håper vi ikke mister denne muligheten :)

 

1865: 330 Ola, 2837 Olaf og 91888 Ole. Dette var skrivemåten, hva folk uttalte navna vet vi jo ikke. Men det var nok langt flere Ola enn 330.

 

Det en kan lure på er jo om de lokale skriverne i folketellingene hadde noen retningslinjer å gå etter. Ikke bare på Sola men over alt. Det kan vel se ut som at når en mann sa han hette Ola så ble ikke dette hørt.  

[Svein Arnolf Bjørndal]

Det kan vel se ut som at når en mann sa han hette Ola så ble ikke dette hørt.  

 

Det var vel kanskje ikke slik at man ikke ble hørt, men når man oversatte navnet til dansk rettskrivning, som ikke er spesielt glad i navn som ender på "a", ble vel "Ola" til "Ole", liksom kvinnenavnene "Helga" og "Inga" ofte ble skrevet "Helge" og "Inge", for de sistes del i hvert fall ennå på 1700-tallet.

 

[Aase R Sæther - Gloppen]

Til dette siste: e-ending på kvinnenamna var nok ikkje berre eit skriftfenomen. Her heitte i alle fall jentene Helge og Tore med e i uttalen og. Og det var aldri noko problem å vite kjønnet, fordi eit namn aldri blei uttala utan pronomen føre. "Hann Tore og honn Tore".

 

Og så protesterer eg igjen på at vi veit lite om korleis folk uttala namna sine - det er ikkje heilt rett. Vi har ei svært god kjelde i stadnamn med personnamn - mange av dei er svært gamle, og har den opphavlege forma si. I vårt område har vi Iva-slettene, Mari-jølet, Lisebett-dalen, Hans-hjellhilljene, Tyri-skora - og mange fleire.