Hva er alternativet når man tatt ut all informasjon om sine aner fra kirkebøker, folketellinger (Før 1700)

[Ivar Moe]

Vi amatører lærer etterhvert hvordan vi skal bruke folketellinger, kirkebøker og skifteregister.  (takket være vidunderlige mennesker her på forumet)

 

Tenker mange med meg får en "stopp" der.  Hvor går veien videre? 

 

Hvordan kan man finne opplysninger om feks. Henrik Schrøder 1640 - 1689 og  borger av Bergen, riktignok født i Tyskland. - Dette kun som ett eksempel i mitt , slektstre, men tenker mer generelt...

 

Kan noe mer finnes på nett ? I arkiver i Bergen by ?, Andre sentrale arkiver  ? ETC 

Tror mange vil ha nytte av litt guiding fra ekspertisen her .

 

Setter stor pris på seriøse svar og tips i så henseende

 

Mvh

Ivar

Endret Mai 25, 2016 av Ivar Moe

[Olaf Larsen]

Det høres sikkert veldig amatørmessig ut, men når jeg står fast på samme måten, bruker jeg først alt av søkemotorer (mest Google og Duckduckgo) for å se om personen, eller evt. nærmeste slektninger, kan inngå i et slektstre et eller annet sted. Man må for all del ikke stole på slik informasjon, særlig hvis det ikke oppgis kilder, men det kan jo gi en pekepinn om hvor man kan lete.

Og så har Arkivportalen vist seg å være et utrolig nyttig verktøy om man søker med forskjellige søkeord, ut ifra det man måtte ha av opplysninger om steder eller hendelser. Det er jo gigantiske mengder informasjon som ikke er digitalisert... :)

Endret Mai 26, 2016 av Olaf Larsen

[Lars Østensen]

Pantebøker og rettergang (alle nivå) er naturlige kilder å lete i når du sjekket kirkebøker, folketellinger og skifter. Så er det selvfølgelig regnskapene. Det er selvfølgelig ytterligere kilder som diplomer, NRR, mm.

[Ivar S. Ertesvåg]

Først.... dei aller aller fleste var ikkje borgarar i Bergen; og dei fleste av oss har få eller ingen slike i anegalleriet (kanskje litt fleire har aner med ein firmenning som var borgar).

 

Viktige delar av "vegen vidare" er

- ei kritisk tilnæming der ein held seg til det som faktisk er dokumentert i kjeldene. (det er viktig på 1800-talet også, og så endå meir i eldre tid).

- å akseptere at ikkje alle menneske som levde før 1800 finst i kjeldene og at ikkje alle (faktisk dei færraste) slektssamband er dokumenterte (og også at dette kan gjelde nokre av "dine").

 

Når du har utnytta kyrkjebøker, folketeljingar (og manntal) og skifte (altså sjølve skiftet, ikkje berre eit register) er det tynnt med opplysningar om slekt.

Jamvel kyrkjebøker frå 1700-talet er sparsame med slektsinformasjon.  At Ole Hansson Berge vart døypt i 1769 fortel ikkje så mykje meir enn at Ole var son til ein Hans Berge - og det trong ikkje vere den Hans som var brukar på garden Berge (det kunne t.d. vere husmannen Hans, som ikkje tok seg råd til å få tinglyst plass-setelen sin; eller innersten Hans som var dagleigar).

 

Men .... av og til er du heldig: Skjøte og bygselbrev (med tilhøyrande kårkontrakter) fortel somtid om slektskapen mellom partane. Til dømes at den nye bygslaren tek over den parten som far hans hadde før. Eller han skriv ut kårbrev til verfar og -mor.

Slike dokument er førte inn i panteboka - men det visste du sikkert.  Dei vart kunngjorde på bygdetinget, og i tingbøkene (som oftast er eldre enn pantebøkene) kan det vere ført inn eit kort referat med dei same opplysningane.

 

Skattelister (Futerekneskapen, Statthaldar, lensrekneskap, m.m.) fortel sjeldan om slektskap. At Ole Hansson følgjer etter Hans Olsson på eit bruk, fortel ikkje at dei var i slekt.

Men... skattelistene fortel kva tid (sånn om lag - folk kunne "overleve" seg sjølve nokre år i ei skatteliste) brukarskiftet var - og då veit du kva tid du skal leite i tingboka etter tinglysinga.

 

Jamvel odelsskattelister fortel lite om slektsskap. Det var lov å selje eigedom ut av ætta, og innafor ætta. Det er slett ikkje sikkert neste eigar er ein son av den førre. (Kanskje han ikkje hadde nokon søner heller.)

 

Nokre futar var meir generøse med slektsopplysningar enn andre.... Somme stadar heiter det berre at Hans betalte koppskatt for kone, to søner og ei dotter. Andre stadar kan kone og barn vere innførte med namn,

 

Kjeltringar i slekta kan vere godt dokumenterte - men dei er unnataka.