Begrensing i slektsforsking

[Knut Rage]

Frå ein bekjent har eg fått flg spørsmål som eg gjerne luftar her på Brukerenes forum:

 

"Så det er nok av spanande ting å grava i. Problemet er heller korleis ein skal begrensa seg.  For kvart forfader-par ein finn, finn ein gjerne fire nye. Så langt har eg prøvd å spora kvar grein langt tilbake som eg kjem for å sjå kor langt slekta kan målast.

Har du nokre tips til slike begrensingsmetodar?"

Det høyrer med til historia at vedkomande sette seg føre å laga ei oversikt over kun tremenningar.

Nokon som har tips?

[Ann-Mary Engum]

Slettet

Endret Juni 25, 2016 av Ann-Mary Engum

[Håvard Moe]

Det einaste som er begrensande i denne samanhengen er vel tida ein har til rådigheit. Eg ser vel at sjølv etter over 25 år med dette er eg ikkje "ferdig", og kjem heller aldri til å bli ferdig. Dersom ein har eit mål om å ha noko ferdig innafor ei gitt tid (om ein t.d.  har tenkt å publisere noko) må ein avgrense ved å definere produktet. Kva og korleis ein gjer det vil vel avhenge av kva ein er interessert i (og har tid til å gå gjennom)...

[David Widerberg Howden]

Enig i at det er tiden som begrenser, men det kan være greit å velge ut hvilket fokus man har.

Selv er jeg nok mest opptatt av mine forfedre så langt tilbake som skriftlige primærkilder kan vise (mest 10-12 generasjoner) og deres søsken. Noen slektslinjer er det også interessant å følge etterkommere etter og der har jeg nok mest fokus på

etterkommere etter mine 3-tippoldeforeldre. I tillegg er det interessant å følge enkelte slekter i manns og kvinneledd

i forbindelse med DNA (Y-DNA og mtDNA), samt slekter med interessante slektsnavn.

 

Endret Juni 26, 2016 av David Widerberg Howden

[Frank H. Johansen]

Jeg har fulgt mine forfedre så langt tilbake som mulig med de kildene som er enklest tilgjengelig, samt prøvd å kartlegge slekta utover t.o.m. mine firmeninger. Videre prøver etterhvert jeg å få med barn og barnebarn av mine forfedre, for å få et større bilde av slektsnettverket de var en del av.

[Lene Benedicte Lauritzen]

Jeg ser ikke helt problemstillingen her, dersom vedkommende ser for seg bare å lage en oversikt over tremenninger?  Da trenger jo ikke vedkommende å gå lengre tilbake enn sine oldeforeldre og dokumentere etterkommerne etter dem.  Eller er det noe jeg misforstår?

 

Men ut over det er problemstillingen interessant.  Da jeg begynte med min gransking var jeg veldig redusert pga av sykdom.  Derfor ønsket jeg i første rekke å finne mine direkte aner og ikke fokusere på deres søsken.  Dette skulle kjapt vise seg å bli et problem, da det i mange tilfeller var flere med samme navn og samme aldersgruppe som mine aner. Dermed ble det helt nødvendig å finne søsken for å sammenligne med faddere osv. 

Så mitt råd er; ikke start arbeidet med å sette begrensninger, de kan fort bli en hemsko.  De naturlige begrensningene kommer på et eller annet tidspunkt uansett, når det ikke lenger er kilder å lete i, eller vi ikke forstår et "kvekk" av hva som står i kildene.

[Knut Rage]

Takk alle for kommentarar. Vedkomande som spurde er nybyrjar, og kvifor han starta med eit såpass underleg prosjekt som å kartleggja tremenninger er eg ikkje sikker på. Det mest naturlege vil vera å starta på vanleg vis, med seg sjølv, sine foreldre, besteforeldre, oldeforeldre osv. Eg held nokre kurs for nybyrjarar kvart år, og mitt råd er at ein tidleg bestemmer seg for kva ein vil med prosjektet sitt - tusenvis av namn, eller fordjupa seg i ei meir begrensa krets? Sjølv har eg gått heile runden - frå kring 3500 namn i databasen til slektshistorie på nett, deretter ei slektshistorie på papir, med sjølvsagt hovedvekt på dei næraste generasjonene. Sjølv om ei slekt eller ein person i utgangspunktet kan verka ordinær, er det likevel mykje ein kan seia om det å arbeida på fabrikk, stå i butikk eller dra på sjøen "i gamle dagar".

Endret Juli 1, 2016 av Knut Rage

[Torodd Kinn]

Eg synest for så vidt ikkje det er så underleg å starte med tremenningane. Dei fleste kjenner til søskenbarna sine, men mange har ikkje oversikt lenger ut i slekta.

 

Det kan vere eit ganske omfattande arbeid å kartlegge tremenningane sine om alt må gjerast frå grunnen. Eg har sjølv (hatt) ca. 150 tremenningar, og eg har på ingen måte oversikt over dei lenger, langt mindre over etterkommarane deira.

 

tk