Sjur Haraldsen Kveim

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Sjur Haraldsen Kveim i Gjerstad, født ca. 1678. Skifte 16. januar 1731 på Kveimstangen.

 

Han er sønn av Harald Haraldsen Kveim i hans første ekteskap med ei ukjent dame. I dette ekteskapet er også sønnene Peder og Gunnar Haraldssønner. Fram til da, alle tre ukjente navn på Kveim.

 

Harald Haraldsen var sønn av Harald Kveim og Kari Jensdatter. Her vet vi ikke noe mer. Ser i en gammel diskusjon her på digitalarkivet fra 2006, at noen skriver at Harald Kveim kan være fra Drangedal. Men jeg vet ikke hvordan, så ikke noe er bevist.

 

Hvor kan vi finne et sted der Sjur, Peder og Gunnar er samlet. Etter oppkalling kan denne ukjente kona hete Ingeborg, men ikke noe bevist.

 

 

Noen som har noen ideer og forslag???

 

 

Mvh. Torbjørn.

Endret Oktober 7, 2016 av Torbjørn Steen-Karlsen

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Sønnen Gunnar var i 1701 tjenestegutt på Vefall i Drangedal. Han blir gift i 1702 i Drangedal med Helge Andersdatter. De bodde på Grønnøya og fikk barna:

 

Ingeborg, Anne, Thor, Siri(Sigrid), Gunhild og Maria. Her finnes etterslekt

 

 

 

Sønnen Peder var stående soldat i 1701 og 22 år gammel.

 

TSK

[Helge Berntsen]

Tar med litt jeg har notert meg, hovedsakelig fra Olav Sannes:

 

Harald Kveim var eier av 2 og ½ hud i Kveim i 1644, og han bodde der i 1645.I 1646 hadde han 4 huder og i 1648 6 huder i Kveim. Harald Kveim var gift med Kari som var datterdatter til Bjørn Vatnebu i Flosta. Harald var død i 1657, og enka Kari var da oppført i odelskattmanntalet med 4 huder i Kveim. Etterslekten ble boende på Kveim, og de fleste familier på Kveim idag har Harald og Kari som forfedre. Det er antatt at Harald var innflytter til gården. Det gikk så fort at han ble eier av mye jord som tidligere hadde vørt pansett. I Drangedalssoga av Olav Sannes fortelles det om to bønder i Drangedal som hadde pant i Kveim. Gunder Toresen Vefall hadde pant i 3 huder i Kveim, og Tore Henneseid i 1 hud i Kveim. Gunder Vefall hadde dessuten odelsgods på 1 ½ hud i Simonstad, 2 ½ huder i Brokeland og 1 hud i øvre Røed. Sannes tror at dei var svogerer eller beslektet «då dei hadde likt giftings- og pantegods.» Det passer defor godt at det var dette pantegodset i Kveim, som Harald overtok i 1640 åra. I 1670 hadde Kari 3 huder og 11 kalveskinn i Kveim, 7 ½ kalveskinn i Østerholt, og i 1672 9 kalveskinn i Simonstad. Hun måtte pansette deler av gården slik at sønnen hadde 2 huder da han fikk overta gården.

 

(Da forstår jeg det slik at Harald Kveim muligens var gift med Kari Jensdtr. Vatnebu, og at di fikk en sønn, Harald Haraldsen Kveim, og en datter som ikke er navngitt muligens gift med Stian Alvsen Kveim/Ulltveit (R.H))

 

Videre står det på samme side i samme hefte om sønnen Harald Haraldsen Kveim:

 

Harald Haraldsen var 10 år i 1666. I 1701 hadde han 2 huder i Kveim og budde der framme. Han blei 2. gang gift i 1695 med Anne Mortensdtr. Dei hadde Morten og Vrål i 1701, og i 1706 fekk dei og Morten.

 

I 1701 hadde han 3 eldere søner. Sjur som var på prestegarden. Peder som var 22 år, «stående soldat» og Gunnar som var 20 år og tente på Vefald i Drangedal.

 

1677 hadde Harald kalla Nils Mou for retten om ein arvelut. Han var skjønsmann på skiftet 1699 etter Svein Tengelsen Lunden. 1753 var Harald så «skrøbelig» at han kunne ikkje møte som vitne i odelssaka på Ulltveit. Han døde 1739 og er då kalla 80 år.

 

(Stopper her, da sønnen Gunnar har flyttet til Drangedal)

Harald skal ha også ha eid opp til 2 huder i Simonstad, hovedsaklig som pantegods. Dette ble etterhvert kjøpt av hans kones halvbror, Jon Haaversen.