Nytt skanna materiale 1/12-2016

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

I dag er 367 nye skanna kilder tilgjengelige i Digitalarkivet. Full oversikt finner du på nyeste utlagte kilder. (NB: Nyeste utlagte kilder er ei dynamisk side, så den som klikker på denne lenka om ei uke eller om ett år, vil finne et annet innhold.)

 

Vi vil fremheve følgende:

• Seriene Norske registre og Norske tegnelser fra arkivet Danske kanselli 1572-1799.
• Folketellinga 1875 for Kristiania.
• Folketellingene 1825-1845 for Sandefjord (1825), Larvik (1825) og Gjerpen (1825, 1835 og 1845).
• 147 dødsfalls- og skifteforhandlingsprotokoller fra Rogaland, Møre og Romsdal og Nordland. Det meste er riktignok sperret og kun til bruk i intern saksbehandling, men alt til og med 1934 er fritt tilgjengelig.
• 53 kirkebøker (mest fødselsregistre) fra Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland og Møre og Romsdal. Det meste er riktignok sperret og kun til bruk i intern saksbehandling, men en god del er likevel fritt tilgjengelig, bl.a. de fødselsregistre 1916-1929. Vi gjør spesielt oppmerksom på ministerialbøker fra Sunnylven (fra 1915), Eid (fra 1885) og Voll (fra 1885) i Møre og Romsdal.
• 9 ekstrarettsprotokoller for Larvik og Skien.

[Torbjørn Igelkjøn]

Er det planar om å skanne dødsfallprotokollar frå Hordaland (utanom Bergen) og Sogn og Fjordane? Kor tid kjem evt. dette på nett?

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

Er det planar om å skanne dødsfallprotokollar frå Hordaland (utanom Bergen) og Sogn og Fjordane? Kor tid kjem evt. dette på nett?

 

Arkivverket arbeider for tida, i samarbeid med bl.a. Slekt og Data, Norsk Slektshistorisk forening og Den norske historiske forening (HIFO), om å nominere 10 % av Arkivverkets bestand som skal prioriteres for digitalisering i framtida. Her er alle dødsfallsprotokoller inne.

 

Hver høst skal det prioriteres arkivmateriale for skanning kommende år ved å plukke fra 10 %-lista. Det vil da bli plukket ut det som synes viktigst å skanne, justert for hva som er praktisk mulig ut fra hva som er tilgjengelig av utstyr og arbeidskraft. Prioriteringene for 2017 er ikke endelig besluttet, men da det ikke er planlagt med arbeidskraft til skanning i SAB i 2017, ser det ikke ut til at vi kan planlegge skanning av arkivmateriale i SAB neste år.

 

SAB har allerede skanna noen titalls dødsfallsprotokoller fra snaut tjue forskjellige lensmannsarkiver i Hordaland, og disse dødsfallsprotokollene bør vi få indeksert og publisert i 2017.

[Torbjørn Igelkjøn]

Takk for orienteringa. Då håpar eg at det etter kvart kan frigjerast arbeidskraft i Bergen slik at det vert mogeleg å skanne dødsfallprotokollar og manglande kyrkjebøker også frå Sogn og Fjordane.

[Anne Lise Hovdal]

Tusen takk for dette. Fant iallefall dødsanmeldelsen til min tippoldemor i Nesna i 1889, og selv om jeg visste det meste av opplysningene fra

før var det artig å finne. Også interessant å finne dødsfallet til min bestefars bror samme år, som jeg ikke har funnet noe dødsfall i kirkeboka

på tidligere på samme sted

Endret Desember 4, 2016 av Anne Lise Hovdal

[Alf Kristian Andreassen]

Når en først vil skanne og legge ut dødsfallprotokoller, prioriter å legge ut protokoller til allmenn innsyn som "menigmann" kan lese (altså t.o.m. 1934 per 2016). Protokoller yngre enn 1935 (per 2016) bør legges på vent i favør av eldre protokoller fra flest mulig fylker/kommuner.  Det er ingen hensikt å legge ut side etter side med "hengelåsmarkerte" protokoller for den "gemene hop". La de som har tilgang på nyere dødsfallprotokoller få sine egne "innganger" å lese slikt på.

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

Dødsfallsprotokollene oppbevares i statsarkivene og skannes følgelig i statsarkivene. Statsarkivene har generelt ikke hatt mye ressurser til skanning, men noen - for eksempel Stavanger og Kristiansand - har hatt relativt godt med ressurser, kanskje særlig sett i forhold til sine forholdsvis små embetsdistrikter. Videre er det ofte praktisk å skanne alle dødsfallsprotokoller fra ett lensmannsarkiv, før man går løs på dødsfallsprotokoller fra et annet lensmannsarkiv. Det er disse forholdene som er hovedårsaken til at vi fra mange lensmannsarkiver har lagt ut dødsfallsprotokoller opp til 1970-, 1980- og 1990-tallet, mens vi fra andre lensmannsarkiver dessverre ikke har lagt ut dødsfallsprotokoller i det hele tatt. Forhåpentlig vil dette jevne seg ut over tid.

 

Digitalarkivet er et kildenettsted som ikke bare er for bruk av ikke-taushetsbelagt og ikke-sensitivt arkivmateriale. Arkivverkets saksbehandlere har tilgang til alt (eller i alle fall det meste). Også enkelte andre offentlige instanser henter opplysninger fra Digitalarkivet, ofte fra "sperret" arkivmateriale, og forhåpentlig vil antallet vokse raskt. Ola Nordmann kan få innsyn i kilde A, mens Kari Nordmann kan få innsyn i kilde B. Ved hvert årsskifte blir bilder som har vært sperret, frigitt. Skillet mellom sperret og ikke-sperret arkivmateriale er derfor ikke skarpt, slik man umiddelbart kan få inntrykk av.

 

Vi har lagt mye ressurser i å automatisere disse tingene mest mulig. Det ville vært veldig tungvint - både for oss og brukerne - hvis vi skulle hatt separate innganger for sperret/ikke-sperret. (I den grad det er mulig, jf. at skillet ikke er skarpt.) Det ville tatt ressurser fra utvikling av programvare som kommer alle brukere til gode, og det ville tatt ressurser fra publiseringsarbeidet generelt.

 

Selv om en god del av det skanna arkivmaterialet er sperret for "menigmann", er det en verdi for "menigmann" å se at Arkivverket er i besittelse av den og den protokollen, og at den faktisk er digitalisert. Da kan våre saksbehandlere enkelt gjøre oppslag på forespørsel, for selv om en f.eks. en dødsfallsprotokoll fra 1960-tallet ikke kan ligge fritt tilgjengelig i Digitalarkivet, vil de aller fleste opplysningene ikke være taushetsbelagte, slik at de kan utgis på forespørsel.

[Torbjørn Igelkjøn]

Vil det bli aktuelt å omfordele ressursar frå dei statsarkiva som har vore "flinke" til å skanne og til dei statsarkiva som har vore mindre "flinke"?

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

Vil det bli aktuelt å omfordele ressursar frå dei statsarkiva som har vore "flinke" til å skanne og til dei statsarkiva som har vore mindre "flinke"?

 

Nå spør du om mer enn jeg kan svare på; disponering av Arkivverkets personalressurser er en oppgave for riksarkivaren og riksarkivarens ledergruppe.

 

Jeg vil likevel gjøre oppmerksom på, at som følge av omorganiseringa av Arkivverket fra 1. november 2016, er ingen medarbeidere lenger ansatt i noe statsarkiv (selv om arbeidsplassen kan være et statsarkiv), men i en seksjon i Arkivverket (se organisasjonskartet). Så det du etterspør, er i realiteten nye stillinger til seksjonen Mediekonvertering, og så vil det igjen være et spørsmål om hvor (på hvilke arbeidsplasser) eventuelle nye stillinger plasseres.