Hvor ble overlærer Coucheron av etter at han fikk barn i Skien i 1894

[Leif Salicath]

Overlærer Theodor Nils Dahl Poulsen Coucheron 1844-1907 og hans niese Anna Henningine Jacobsdatter Knudsen 1867-1905 fikk datteren Anna Henningine Theodorsdatter Coucheron f. 15.apr.1894, hjemmedøpt av sognepresten 17.apr.1894 og bekreftet i Skiens kirke 6.okt.1894. https://media.digitalarkivet.no/kb20051003040076

 

De finnes ikke i ft1900, men er tilbake og begraves på Johannes kirkegård i Skien hhv. 12.jul.1907 og 12.okt.1905.  Datteren finnes i ft1910.

 

Er det mulig å finne hvor de har vært i mellomtiden?

 

Jeg ser at Runeberg har noen referanser til Theodor, se http://runeberg.org/regnotid/2/0154.html

Finnes disse kilder tilgjengelig på nettet?

 

[Carsten Schanche]

Kanskje han var en tur i China

 

http://www.nb.no/nbsok/nb/f4ae1a76ca753a2c91f2b1bf98611caf.nbdigital?lang=no#117

Han er omtalt i boka om Skien gymnas

 

http://www.nb.no/nbsok/nb/bd662f1d7c880b20556ba25899b3956a?lang=no#175

[Leif Salicath]

Kanskje han var en tur i China

 

http://www.nb.no/nbsok/nb/f4ae1a76ca753a2c91f2b1bf98611caf.nbdigital?lang=no#117

Han er omtalt i boka om Skien gymnas

 

http://www.nb.no/nbsok/nb/bd662f1d7c880b20556ba25899b3956a?lang=no#175

 

Takk for det, Carsten.

 

Det var nok neste mann på listen som var i China.  Boka om Skien gymnas forteller mye interessant om ham, men dessverre ikke noe om de manglende år.  Boka var ny for meg.

 

Endret Desember 8, 2016 av Leif Salicath

[Carsten Schanche]

Ja, sånn blir det når man blingser Leif  :wacko:

[Carsten Schanche]

Det er endel mangler i FT 1900 for Skien

 

http://arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet/Om-Digitalarkivet/Om-kjeldene/Folketellingen-1900

[Leif Salicath]

Det er endel mangler i FT 1900 for Skien

 

http://arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet/Om-Digitalarkivet/Om-kjeldene/Folketellingen-1900

 

Det forklarer alt.  De forsvant ikke, bare listene.

 

Jeg trodde ellers at når onkel og niese får barn så blir det litt oppstyr for å si det mildt, men her dreide det seg om en av samfunnets støtter og det er nok dysset ned.

[erling t endresen]

Det er jo ifølge norsk lov lovlig at en onkel får barn med sin niese, og vel akseptert dersom de to i tillegg er gift.  Det er ikke rett oppad- eller nedadstigende linje..  Det finnes flere eksempler på dette, men det er selvsagt ikke vanlig (og vel heller ikke noe å trakte etter).  Sålenge dette angjeldende barnet var ektefødt, var her nok intet å dysse ned?

 

 

Endret Desember 9, 2016 av erling t endresen

[erling t endresen]

Dåpen til Inger Sofie i 1900, gravlagt i Skien i august 1849, http://www.grenlandslekt.no/Kirkegarder/johanneskg2.pdf

 

viser at de bodde i Duestien også i 1899-1900-perioden  :-)

 

https://media.digitalarkivet.no/view/1482/9860/8

 

Her er hun i 1910, født i Skien

https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036435002502

Endret Desember 9, 2016 av erling t endresen

[Leif Salicath]

Det er jo ifølge norsk lov lovlig at en onkel får barn med sin niese, og vel akseptert dersom de to i tillegg er gift.  Det er ikke rett oppad- eller nedadstigende linje..  Det finnes flere eksempler på dette, men det er selvsagt ikke vanlig (og vel heller ikke noe å trakte etter).  Sålenge dette angjeldende barnet var ektefødt, var her nok intet å dysse ned?

 

Onkelen det her er snakk om var morens ektefødte bror, mao. rett oppadstigende linje. (moren og han hadde samme foreldre)  Jeg kan ikke forstå at det kan være tillatt. Hensikten med forbud gjelder jo nettopp å hindre at det blir for mye "innavl". Dette blir for øvrig nærmere enn om søskenbarn gifter seg.

 

 

[Leif Salicath]

Dåpen til Inger Sofie i 1900, gravlagt i Skien i august 1849, http://www.grenlandslekt.no/Kirkegarder/johanneskg2.pdf

 

viser at de bodde i Duestien også i 1899-1900-perioden  :-)

 

https://media.digitalarkivet.no/view/1482/9860/8

 

Her er hun i 1910, født i Skien

https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036435002502

 

Takk for det Erling.

 

I ft1910 er hun altså hos mormor sammen med 2 tanter og en onkel.

 

[erling t endresen]

Rett oppadstigende vil si hvis hun giftet seg med sin far eller farfar.  Rett nedadstigende vil si hvis hun giftet seg med sin sønn eller sønnesønn.  Fars ektefødte bror vil ikke si rett oppadstigende linje.  . 

 

Sakset fra regjeringen.no:

 Ikke i nær slekt. Partene som skal gifte seg må ikke være i nær slekt. Dette betyr søsken, eller slektninger i rett opp eller nedstigende linje (dvs. foreldre og barn).

• Søskenbarnekteskap: Det er ikke forbudt å inngå ekteskap mellom søskenbarn (fetter og kusine), men det er viktig å være oppmerksom på at dersom foreldrene er i slekt er det høyere risiko for å få barn med sykdom og medfødte misdannelser, dødfødsel, spedbarnsdød og forkortet levealder. Helsedirektoratet har utgitt en informasjonsbrosjyre om å få barn når foreldre er i slekt. Brosjyren foreligger på flere språk og finnes på hjemmesidene til Helsedirektoratet.

 

Samt svar fra en helsesøster på et spørreforum:

Det er i utgangspunktet lov å gifte seg med onkelen sin. Men hvis dere er i biologisk slekt så er det en fare for at dere får et barn med misdannelse om dere prøver å få barn. Det er grunnen til at man ikke bør gifte seg med en som er i nær slekt. Hvis du ble gift før du ble 18 år så er ekteskapet ulovlig inngått, med mindre fylkesmannen og foreldrene dine har sagt at det er greit at dere giftet dere.

 

Se også denne lenken:

https://forum.arkivverket.no/topic/183164-kunne-man-gifte-seg-med-sin-halv-onkel-1873/

Endret Desember 9, 2016 av erling t endresen

[Leif Salicath]

Hei Erling. Interessant.

 

Det du har funnet er altså loven pr. idag og gjaldt nok også på slutten av 1800-tallet.

 

Takk for lenken til den andre tråden. Den hadde jeg ikke sett og inneholder jo en rekke eksempler.

 

Når det gjelder ekteskap mellom søskenbarn så var det mye av det i 2. halvdel av 1800-tallet, også sikkert fordi det ble tillatt etter loven av 1842.

 

Det var vel ikke like greit i enda eldre dager. Jeg mener å ha lest at før 1842 måtte man ha Kongens tillatelse hvis en var beslektet i 3dje ledd eller nærmere.

[Ann-Mary Engum]

https://forum.arkivverket.no/topic/91881-5925-ekteskap-i-forbudte-ledd/

[Leif Salicath]

Hei Ann-Mary

 

Takk for lenke.  Med krav om ikke gifte i 7 ledd så måtte man faktisk bedrive slektsforskning i de veldig gamle dager også. Dvs. at 6-menninger ikke kunne gifte seg.

 

Det må ha vært vanskelig.

Endret Desember 10, 2016 av Leif Salicath

[Knut Frode Hansen]

Hentet fra Solumslekt: http://solumslekt.org/kilder/kirkebok/bolunde/kb2.php

 

1. mars skriver presten i Bø i Telemark følgende i ministerialboken;

Leed fangen Ingeri Hansd til retterstedet som formedelst utugt og Barns afling med sin stiffader Aadne Kittilsen blev halshuggen og siden brændt. Saadan forrettening Gud lade mig aldrig meere faae! https://media.digitalarkivet.no/kb20061208050497

 

17. juni 1731

Fangen Sidsel Hellechsd for hendes begange blodscham som Hans Kongel. Majest. hadde pardoneret med livet og herfra kom til Ulla% for at gaae i arbeyde al hendes livs tid. https://media.digitalarkivet.no/kb20061208050506

 

24. juni 1731;

Peder Andersen for have begangen blodscham med Zidsel Hellechsd som han var Morbroder til hvilke begge Hans Kongel. Majest. hafde pardoneret med livet og schulle fare til sit Jernværch at gaae i arbeyde al deres livs tid  

 

Presten fikk tydeligvis oppfylt sitt ønske om å slippe enda en henrettelse, da de sistnevnte ble benådet til livsvarig tvangsarbeid.

Så det var streng straff den gangen. Tviler på at den førstnevnte var i slekt med sin stefar.

Endret Desember 10, 2016 av Knut Frode Hansen

[erling t endresen]

Jeg mener å ha lest et sted at også barn som var blitt døpt i samme vann i tidligere tider, ble reknet som "søsken" og derfor ikke event. kunne gifte seg uten "kongebrev", altså nok en mulig inntektskilde for makten.

[Åsbjørg Susort]

Hei Ann-Mary

 

Takk for lenke.  Med krav om ikke gifte i 7 ledd så måtte man faktisk bedrive slektsforskning i de veldig gamle dager også. Dvs. at 6-menninger ikke kunne gifte seg.

 

Det må ha vært vanskelig.

De kunne nok gifte seg bare de betalte... Viktig innetktskilde for kirka dette :unsure:

Husker også at far nevnte "skyldfolk" som litt fjern slekt, men likevel nær nok til å ha ett visst "ansvar" overfor f.eks. foreldrelause barn. Så tror mange hadde god kontroll fleire slektsledd tilbake...

[Harald Søren Storaker]

Simon Peder Mathias Simonsen (1820-1897) var ein bror av mi t-oldemor. Han gifta seg i 1862 med si niese. http://gw.geneanet.org/hasto?lang=no&iz=25&p=marte+magnete+lorentsdatter&n=simonsen

Dei fekk 10 barn sammen.

Eg har inntrykk av at omkring 1850-1870 var det mange søskebarn-ekteskap i borgerskapet i byane.

[erling t endresen]

Den eldre generasjon utpå bygdene heromkring pleide gjerne å differensiere mellom "slekt" og "famelie".

[Leif Salicath]

Jeg har også sett at det var veldig mange søskenbarn-ekteskap på midten av 1800-tallet, men når jeg sjekker noen av disse nærmere så ser jeg faktisk at mange skjedde før 1842. Faktisk så finnes det bevart en tale fra familiefaren i et av disse bryllupene hvor han kommenterer at barna hans ikke finner noen andre enn søskenbarn å gifte seg med. Dette var i Drammen.

 

Jeg kan forstå at en ønsket å oppløse gamle bindinger til danske-kongen etter at en kom i union med Sverige og det passer godt med at det kom en ny lov i 1842, men det hadde vært svært interessant å vite mere om forarbeidene til loven av 1842 og hvorfor den ble så mye mere liberal enn tidligere.

 

Kanskje et godt forslag til hovedoppgave (master/doktor) for en jurist.