Fra 1. januar 2017 vil Arkivverket innføre selvbetjening for slekt- og eiendomsforespørsler

[Lars.O.Wangensteen]

Dette står på Arkivverkets hjemmeside

 

Jeg har ingen problemer med å se at dette vil frigjøre mye ressurser i Statsarkivene, men jeg ser også at det for mange slektsforskere så blir hverdagen annerledes, og kanskje for noen mer komplisert.

 

Jeg tenker da spesielt på:

• De som ikke er vel bevandret i den digitale hverdagen, og synes det er vanskelig å finne fram i digitale kilder på egen hånd
• De som av forskjellige årsaker ikke har mulighet for å oppsøke Statsarkivene fysisk. Det er jo en kjennsgjerning at åpningstidene på arkivene også er blitt begrenset

Men slik er det blitt, og det vil vi måtte leve med i årene som kommer

 

Jeg regner med at mange vil trenge ekstern hjelp framover, og jeg vil så langt det er mulig være villig til å gjøre oppslag på Statsarkivet i Hamar etter nyttår, i første rekke for medlemmer av NSF

Endret Desember 15, 2016 av Lars.O.Wangensteen

[Mette Fausko]

Hengte meg opp i denne setningen: "Dersom spørsmålet ditt krever mer omfattende arkivundersøkelser i kilder som ikke er tilgjengelige på nett, bør du oppsøke en av våre lesesaler for å gjennomgå aktuelt materiale på egenhånd. Du kan forberede deg ved å søke i arkivkataloger og bestille materiale på Arkivportalen.no."

 

Dette synes jeg ikke er bra, mange har ikke mulighet til å reise på arkivene av ulike årsaker. Blir det slik at man ikke kan spørre etter et skifte for eks. er jeg redd vi kan ødelegge manges interesse for slektsgransking,

Mvh.Mette

[Alf Kristian Andreassen]

Hengte meg opp i denne setningen: "Dersom spørsmålet ditt krever mer omfattende arkivundersøkelser i kilder som ikke er tilgjengelige på nett, bør du oppsøke en av våre lesesaler for å gjennomgå aktuelt materiale på egenhånd. Du kan forberede deg ved å søke i arkivkataloger og bestille materiale på Arkivportalen.no."

 

Dette synes jeg ikke er bra, mange har ikke mulighet til å reise på arkivene av ulike årsaker. Blir det slik at man ikke kan spørre etter et skifte for eks. er jeg redd vi kan ødelegge manges interesse for slektsgransking,

Mvh.Mette

 

Dette kan åpne for et marked for "profesjonelle" som bor greit til Arkivverkets lesesaler. :unsure:

[Lars E. Øyane]

Eg frykter for at Alf Kristian kan ha rett med omsyn til «profesjonelle» forskarar, og me får tilstandar innan ættegransking og historieforsking som me kjenner frå andre land!  Men dette har ogso eit anna aspekt:  Me kjem attende til «gamle dagar» der dei som er «friske og rørlege» sjølv kan vitja lesesalane på dei ymse arkivi, som fort vert overfylte.  Me får samfunnsmessige meirkostnader til dømes i form av luftforureining av bilar som lyt køyra til og frå parkeringsplassar, som etter kvart vert overfylte, og kan henda får me ein situasjon med «ventelister» for å få plass på lesesalen!  Det finst arkiv til dømes i Amerika der ein maksimalt får «tildelt» to timers forskingstid pr. dag!

 

Og kva med dei av oss som av helsemessige òrsaker ikkje KAN vitja arkivi sjølve?  Eg veit at for mange er nettopp ættegransking ein veg ut av isolasjonen, og den vinsten ein får med mindre bistand frå arkivverkets tilsette fort kan føra til meirkostnadar i helsesektoren p.g.a. frustrasjon og depresjonar...

 

Kva om arkivverket FØRST sytte for at ALLE tilgjengelege kjelder vert skanna og soleis tilgjengeleggjorte for publikum i dei tusen heimane!  For eg veit det finst MANGE slike kjelder lagra rundt på dei ymse arkivi, og der me i dag lyt stilla spørsmål i dei ulike Arkivfori.

 

Nei, eg veit ikkje kva som skjer i gamle Noreg.  Er dette rein og pur politikk, eller er det so dårleg stilt med den norske økonomien at ein lyt spara på «alle bauar og kantar»?  Er det heilt slutt på oljen??  Treng ein ein ny MARSHALL-hjelp?

[Are S. Gustavsen]

Dette kan åpne for et marked for "profesjonelle" som bor greit til Arkivverkets lesesaler. :unsure:

 

Det bør være en kjent sak at det ikke er ytt noen annonsert omfattende hjelp til slektshistoriske spørsmål fra Arkivverkets side på mange tiår. Enkeltspørsmål ble gjerne besvart, men for utvidede undersøkelser, så har i det minste Riksarkivet/Statsarkivet i Oslo fra senest 1960-tallet distribuert en liste over utvalgte navn på lokale slektsforskere som tar forskningsoppdrag. Praksisen er trolig fortsatt eksisterende.

 

Det finnes samtidig trolig en statistikk over journalførte brev mellom NRA/SAO og slektsforskere gjennom årene. I hvert fall kan en slik statistikk lages på grunnlag av foreliggende postjournaler. Denne vil trolig vise at etableringen av Digitalarkivet i 1998 og utviklingen siden den tid har ført til en lettelse i byrden med å besvare enkeltpersoner i slektsspørsmål. Det vil være utrolig interessant om Arkivverket selv kunne bidra med denne statistikken, spesielt knyttet til utviklingen etter 1998.

 

Et like viktig spørsmål er hvordan Arkivverket ser på sin egen samfunnsrolle som veileder og tilrettelegger, hvor det å tilveiebringe faglig kvalifisert personale knyttet eget arkivmateriale uansett hvordan dette er tilgjengeliggjort, jo nå kan stå overfor en fundamental endring.

 

Er det slik å forstå at slektsforskere ved dette grepet plutselig vil nedgraderes til å være annenrangs brukere, hvor faglig tilfeldighet i møte med arkivene vil dominere hverdagen, eller er grepet kun en stadfestelse av en mer langsiktig endring som nå sluttføres?

 

Dette leder igjen til spørsmålet om hva og hvem arkivene er til for. Dreier man nå for godt vekk fra levende forskningsmiljøer hen til å bli mer ensidig byråkratisk orienterte?

 

Det aner meg at den forestående omstrukturing av kommune- og fylkessektoren, som på sin side synes svært løsrevet fra de fleste likhetsprinsipper og historisk kulturelle hensyn, i sin gjennomføring vil medføre store utfordringer for blant annet Arkivverket (digtal lagring etc etc), så er det kanskje slik at der kommunen skifter navn og fylket nedlegges, så henvises nå de som skal forske på de samme områder og inndelinger til utstrakt selvhjelp i ukjent terreng.

 

Altså noe i retning av å forske på norsk middelalder ved hjelp av kun GG (Google og Geni), eller gjerne med misvisende kompass men uten kart, om man vil. Det er som kjent mange nybegynnere blant arkivbrukere som er på vei mot den magnetiske nordpol med utgangspunkt i kart kalibrert etter verden før Copernicus. Plotemaius var som kjent i avdrift lenge før Gibraltarstredet. Her er det jo mye mer som kan gå rett vest.

 

Utfordringene står formelig i kø. Følg med og lytt på DAB-radio! (et annet selvhjelpsområde).

 

Mvh Are

Endret Desember 16, 2016 av Are S. Gustavsen

[Lars.O.Wangensteen]

Formannen i NSFs innlegg på hjemmesiden i dag:

Blir nye slektsforskere nå overlatt til seg selv?

[Mette Fausko]

Merkelig hvor lite interesse dette temaet har vakt, pleier å være full fart når slike ting blir tatt opp. Er det fordi ingen bryr seg ,eller er det fordi dette er arkivverkets debatt forum. På FB gruppen ; Vi som driver  slektsforskninger , er det flere innlegg om dette.

Er redd dette kan føre til enda flere "fantasi" slektstrær.

Mvh.Mette

Endret Desember 15, 2016 av Mette Fausko

[Anne-Lise Hansen]

Tenkte denne paragrafen kunne være av interesse.

.

Forskrift om offentlege arkiv

 

§ 5-6.Tilgjenge for publikum til avlevert arkivmateriale

Arkivdepotet skal leggje tilhøva til rette slik at publikum kan gjere bruk av arkivmaterialet innanfor dei rammene som følgjer av gjeldande føresegner om innsynsrett, teieplikt og gradering.

.

Arkivdepotet avgjer ut frå omsynet til forsvarleg arkivbehandling korleis materialet skal gjerast tilgjengeleg, og skal i rimeleg mon etter oppmoding gi avskrift, utskrift eller kopi av dokument. Originalmateriale skal berre gjerast tilgjengeleg under tilsyn frå arkivdepotet. Materiale som er under ordning eller konservering, eller som er i ein fysisk tilstand som gjer hyppig bruk utilrådeleg, kan mellombels sperrast for publikumsbruk.

.

Arkivdepot kan krevje betaling for avskrifter, utskrifter og kopiar til papir av arkivmateriale etter satsar fastsette av Kultur- og kyrkjedepartementet. Betalinga skal ikkje overstige dei faktiske kostnadene organet blir påført. Det kan ikkje takast omsyn til tida som går med til å behandle innsynskrav, skrive ut eller kopiere dokument og til å sende ut dokument. Det kan ikkje krevjast betaling når dokument som alt ligg føre i elektronisk versjon, blir sendt som elektronisk post. Føresegnene i andre og tredje punktum gjeld ikkje høvet til å ta betalt for tenester som går ut over innsynsretten etter offentleglova eller anna lovgiving.

 

0 Endra ved forskrift 17 okt 2008 nr. 1119 (i kraft 1 jan 2009).

 

[Anne-Lise Hansen]

Jeg tror det hadde vært høyere aktivitet rundt dette utspillet fra Arkivverket(s ledelse), dersom en kunne begripe hva de mener med ordene 'innføre' og 'selvbetjening. Jeg forstår det ikke og har spurt om en presisering. Spørsmålet mitt er blitt flyttet til Spør Riksarkivaren.

Endret Desember 16, 2016 av Anne-Lise Hansen

[Tore S. Falch]

 

Formannen i NSFs innlegg på hjemmesiden i dag:

Blir nye slektsforskere nå overlatt til seg selv?

 

 

Jeg vil tro at dette på forhånd har vært gjenstand for diskusjon på møtene i Riksarkivarens brukerråd, også, så det kunne vært interessant å høre hvilke argumenter som er bragt til torgs der fra begge sider. 

[Olaf Larsen]

Dette leder igjen til spørsmålet om hva og hvem arkivene er til for.

 

Godt spørsmål. Med den massive satsningen som har vært rundt slektsforskning, takket være bl.a. de nordiske TV-kanalene, så er det bedrøvelig at ledelsen i arkivene ikke ser behovet for å imøtekomme det voksende interessen. Jeg finner det nokså uforståelig at det settes en dato før man har presentert en ny søkemotor for arkivene, den eksisterende er jo helt bak mål når det gjelder brukervennlighet og fleksibilitet i søkemulighet Jeg har forstått det slik at det arbeides med nye løsninger, men da bør jo de ligge på bordet før en dato settes for å slutte å svare på brukerhenvendelser. Det er også forstemmende at de noen av de største arkivene med de mest avanserte søkemotorene, nemlig den menneskelige hjernen hos medarbeidere som har holdt på med dette i flere tiår, ikke er verd å ta vare på lenger. Dett representerer et nytt lavmål fra Arkivverket.

 

 

Følg med og lytt på DAB-radio.

 

Hah, du kan tro det! :) Nærradioene kommer til å blomstre, de fortsetter i mange år til. Jeg kommer ikke til å bruke 5 øre på DAB (som ikke virker lengre, du må ha DAB+ nå!) for å høre på reprisene fra NRK.

[low1954@gmail.com]

Dette er et resultat av Arkivverket beslutning om å nedprioritere de som bruker arkivenes materiale til sin hobby.

Det er opplest og vedtatt.

De vil prioritere andre viktigere arbeidsoppgaver, så det må vi nok bare akseptere.

Ps.:Fra mobil ble jeg plutselig low1954@gmail.com men jeg er Lars ove wangensteen

Endret Desember 16, 2016 av low1954@gmail.com

[Kjell Fredly Smøla]

Dette overrasker meg ikke i det hele tatt. Personlig har jeg valgt å legge slektsforskningen på hylla, men jeg er veldig interessert i lokalhistorie.

 

Jeg holder på med en 100-års jubileumsbok for en kirke her på Smøla, og i den anledning tok jeg kontakt med IKA Møre & Romsdal for om mulig å få litt hjelp med saksdokumenter. For det første tok det lang tid før jeg fikk svar (15 dager), og da jeg fikk svar ble det klart presisert at jeg måtte selv komme til lesesalen i Ålesund for å finne noe. De hadde sluttet med fjernlån til bibliotekene (det har de hatt tidligere) og slike som skulle skrive jubileumsbøker el. andre lignende skrifter, samt slektsforskere var havnet nederst på prioriteringslisten for å få hjelp, rettere sagt; de får ingen hjelp lenger fra de interkommunale arkivene.

 

Smøla ligger som kjent så langt nord i Møre og Romsdal som en kan komme, og en tur til Ålesund tar ca. fire timer en vei. Løsningen for meg ble å kontakte noen som kjente noen i Ålesund som kunne hjelpe meg, og heldigvis var og er jeg så heldig at jeg fikk noen som kunne dra til IKA og kopiere det nødvendige materialet jeg hadde behov for.

 

Så dette er fremtiden for lokalhistorikere og slektsforskere, og slik blir det over hele fjøla i alle slags arkiv - take it or leave it!

 

Mvh.

Kjell

[Arkivverket - Anette Skogseth Clausen]

Jeg tror det hadde vært høyere aktivitet rundt dette utspillet fra Arkivverket(s ledelse), dersom en kunne begripe hva de mener med ordene 'innføre' og 'selvbetjening. Jeg forstår det ikke og har spurt om en presisering. Spørsmålet mitt er blitt flyttet til Spør Riksarkivaren.

 

Se svaret Anne Lise Hansen har fått her https://forum.arkivverket.no/topic/205671-selvbetjening-for-slektsforespørsler-ønske-om-presisering/?p=1733286

[Lars.O.Wangensteen]

At Digitalarkivet intensiverer digitaliseringen er kjempebra, og jeg forstår at selvbetjeningsprisippet er bra for de fleste, men ikke alle.

 

Jeg er mer opptatt (les bekymret) for Statsarkivenes nye hverdag

 

Det er ingen tvil om at slektsforskere vil oppleve dårligere service i Statsarkivene.

[Torbjørn Igelkjøn]

(...)

Jeg regner med at mange vil trenge ekstern hjelp framover, og jeg vil så langt det er mulig være villig til å gjøre oppslag på Statsarkivet i Hamar etter nyttår, i første rekke for medlemmer av NSF

 

Dette er eit bra tiltak når Arkivverket skal slutte å svare på slektsspørsmål. I den samanheng skulle eg ynskje at det fanst ein Lars O. Wangensteen på lesesalen i Bergen også, som erstatning for Yngve Nedrebø.

[Anne-Lise Hansen]

Ja, det er det virkelig. Lars Ove har også tidligere hatt en tråd gående hvor han gjorde oppslag for andre på Hamar. Veldig snilt av deg, Lars Ove. :)

[Lene Benedicte Lauritzen]

Merkelig hvor lite interesse dette temaet har vakt, pleier å være full fart når slike ting blir tatt opp. Er det fordi ingen bryr seg ,eller er det fordi dette er arkivverkets debatt forum. På FB gruppen ; Vi som driver  slektsforskninger , er det flere innlegg om dette.

Er redd dette kan føre til enda flere "fantasi" slektstrær.

Mvh.Mette

Gjetter på at én uke til jul er en medvirkende årsak til lite deltakelse :rolleyes:

[Anne-Lise Hansen]

Mange spørsmål dukker opp etter Arkivverkets effektiviseringstiltak. Her er noen og det dukker vel opp flere betenkeligheter etter hvert.

 

Jeg lurer på hvordan arkivene skal greie å skille mellom forespørsler fra faghistorikere og oss andre som driver med genealogi uten historiefaglig bakgrunn. Vil f. eks. skriving av bygdebøker fremdeles være en akseptert virksomhet som arkivene vil gi hjelp til?

 

Dersom arkivansatte skulle komme til å bistå med fremfinning av materiale til 'feil' arkivbruker, vil de da bli utsatt for repressalier fra ledelsen? Jeg har sett slike situasjoner på andre forvaltningsområder, der instruksjonsmyndigheten ovenfra er på kollisjonskurs med den yrkesetiske standarden som er krevet ved utførelsen av et yrke. Sånt blir det i allfall mistrivsel av, om ikke verre konsekvenser.

 

Hvor mange år uten praktisk erfaring med slektsgransking vil det ta før arkivene ikke lenger besitter denne kunnskapen og derfor ikke kan yte veiledning om personalhistorie? Arkivene som historieformidlere er jo tydeligvis nedprioritert. Det flotte Arkivmagasinet som formidlet historie fra forskjellige samfunnsområder stanset Arkivverket utgivelsen av og om det har kommet noen oppfølger, har i så fall ikke jeg fått med meg..

[Anne-Lise Hansen]

.
Slik det ser ut utenfra, er det 'container'- funksjonen av norske arkivalier som har førsteprioritet. Klart en forstår at det er problematisk at det er fullt i eksisterende arkiver og at nye magasiner må skapes. Dernest utfordringene med digitale arkiver og hvordan de skal oppbevares.

For samfunnet er det viktig å ha tilgang til 'nasjonens hukommelse' og en må ikke tape av syne at det MÅ finnes personer i Arkivverket som 'kjenner sitt arkiv' og kan finne fram i dem gjennom praktisk bruk av arkivert materiale. Hvis det bare skal være utenforsående som tilegner seg kunnskap om hvor en skal lete, vil arkivtjenesten utarmes. Hittil har arkivansatte vært en pryd for offentlig forvaltning og har virkelig vært eksempler til etterfølgelse for ansatte i andre forvaltningsorganer. Hvordan blir det nå?

Endret Desember 17, 2016 av Anne-Lise Hansen

[Inger Eik]

Jeg har iallfall latt meg overbevise om at et medlemskap i NSF nok er lurt, så innmelding er nå sendt.

[Lars.O.Wangensteen]

Som et eksempel på Arkivverkets nedprioritering av oss hobbyforskere så har jeg følgende eksempel

 

NSF, Slekt & Data avd. Hedmark og Statsarkivet i Hamar har i 2015 og i 2016 hatt flere arrangementer som het "Møt en slektsforsker" på Hamar Bibliotek med stor suksess.

Det har vært "stinn brakke" hver gang, og vi har alltid forsøkt å "sluse" deltakerne videre inn på Statsarkivet, noe som vi har lykkes med.

 

Biblioteksjefen i Hamar tok kontakt med meg og han ville gjerne at vi fortsatte med dette i 2017, noe NSF og Slekt & Data avd. Hedmark er 100% innstilt på.

 

Jeg tok da kontakt med statsarkivar Vigdis Stensby på SAH og spurte om også de ville være med på dette prosjektet i 2017, men svaret var:

 

"Nei desverre kan vi ikke det. Vi har ikke ressurser til dette (det er snakk om 4 timer 1 gang i måneden). så eneste muligheten er at den ansatte på SAH gjør dette ulønnet på sin fritid"

 

Dette beviser jo prioriteringen for slektsforskere og besøk av disse på arkivene framover

[Otto Jørgensen]

og til #22
Dette viser også at SA rundt om i landet må prioritere bruk av sine midler.

Eneste håpet er at Regjeringen  gir mer midler til Arkivverket og øremerker midlene. Men det er nok i i samsvar med Regjeringens politikk. Hver og en må klare seg selv i økende grad. :(

[Arild Kompelien]

Som et eksempel på Arkivverkets nedprioritering av oss hobbyforskere så har jeg følgende eksempel

 

NSF, Slekt & Data avd. Hedmark og Statsarkivet i Hamar har i 2015 og i 2016 hatt flere arrangementer som het "Møt en slektsforsker" på Hamar Bibliotek med stor suksess.

Det har vært "stinn brakke" hver gang, og vi har alltid forsøkt å "sluse" deltakerne videre inn på Statsarkivet, noe som vi har lykkes med.

 

Biblioteksjefen i Hamar tok kontakt med meg og han ville gjerne at vi fortsatte med dette i 2017, noe NSF og Slekt & Data avd. Hedmark er 100% innstilt på.

 

Jeg tok da kontakt med statsarkivar Vigdis Stensby på SAH og spurte om også de ville være med på dette prosjektet i 2017, men svaret var:

 

"Nei desverre kan vi ikke det. Vi har ikke ressurser til dette (det er snakk om 4 timer 1 gang i måneden). så eneste muligheten er at den ansatte på SAH gjør dette ulønnet på sin fritid"

 

Dette beviser jo prioriteringen for slektsforskere og besøk av disse på arkivene framover

 

Mulig ressursene ikke strekker til. Likevel kan jeg ikke annet enn tenke på et fenomen man av og til kan lese om i kommentarer om offentlig ansatte som i f. eks. Nav. Nemlig det fenomen mange opplever ved at kundene/klientene blir sett på som et problem. Slik som her, det blir et problem for Statsarkivet at folk vil bruke Statsarkivet. Ideelt sett skulle det være en ønskesituasjon. Hvem er Statsarkivet laget for - de ansatte eller brukerne? Er slektsforskere et problem for Statsarkivet?

[Lars.O.Wangensteen]

Mulig ressursene ikke strekker til. Likevel kan jeg ikke annet enn tenke på et fenomen man av og til kan lese om i kommentarer om offentlig ansatte som i f. eks. Nav. Nemlig det fenomen mange opplever ved at kundene/klientene blir sett på som et problem. Slik som her, det blir et problem for Statsarkivet at folk vil bruke Statsarkivet. Ideelt sett skulle det være en ønskesituasjon. Hvem er Statsarkivet laget for - de ansatte eller brukerne? Er slektsforskere et problem for Statsarkivet?

 

Dette er egentig helt uforstående for meg.

Jeg tok initiativet til dette prosjektet på Hamar fordi jeg håpet at dette ville forhindre at lesesalen ville nedlegges eller bli nedprioritert. som mange trodde ville skje etter den nye Riksarkivaren tiltrådte.

 

Så opplever vi at det er vi som skal nedprioriteres. Økt besøk er ikke ønskelig, og de vil "skyve" arbeidet med slektsfaglig spørmål over til sentrale og lokale sleksthistorielag.

 

På Hamar har det resultert i at flere lag og foreninger vil være tilstede på SAH nesten en dag pr uke første halvår 2017 for å hjelpe nye slektforskere, og det er jo egentlig bra, men det er et spørsmål jeg stiller meg: Er det vår oppgave å hjelpe i lokalene til et statsarkiv?

 

Foreningene er jo helt avhengig av inntekter av medlemsskap for å overleve, og det kan ikke arkivene markedsføre i dag.

 

Dette må de etter mn mening måtte gjøre hvis de ønsker at dette skal fortsette.

 

Skal de slippe arbeid, så må de overlate det til andre som kan gjøre jobben. Digitalarkivet er ikke den endelige løsningen ennå