Fra 1. januar 2017 vil Arkivverket innføre selvbetjening for slekt- og eiendomsforespørsler

[Are S. Gustavsen]

(...) Hvor mange år uten praktisk erfaring med slektsgransking vil det ta før arkivene ikke lenger besitter denne kunnskapen og derfor ikke kan yte veiledning om personalhistorie? Arkivene som historieformidlere er jo tydeligvis nedprioritert. Det flotte Arkivmagasinet som formidlet historie fra forskjellige samfunnsområder stanset Arkivverket utgivelsen av og om det har kommet noen oppfølger, har i så fall ikke jeg fått med meg..

 

Anne-Lise,

 

Det at Arkivmagasinet er gått inn kan ikke sies å være noe tegn på god utvikling. http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Om-oss/Publikasjoner/Arkivmagasinet

 

Skal vi tro at klokken med dette er stilt tilbake til før 1987, altså til tiden før slektsforskningen begynte å bli en smule demokratisert?

 

Dette åpner imidlertid for at andre må ta på seg rollen som faglig formidler, ja om ikke Arkivverket ønsker å gjøre dette selv lenger. Mon tro om det neste er å måtte leie personale til markedspris for å få veiledning av denne type?

 

Mvh Are

Endret Desember 17, 2016 av Are S. Gustavsen

[Inger Eik]

Man vil altså at vi, som mer eller mindre hobbyslektsforskere, skal komme inn i 'selvbetjeningsbutikken' til Statsarkivet og straks kunne finne riktig 'hylle' og rett 'produkt'?

 

Selv i en vanlig  selvbetjeningsbutikk er det helt kurant å få hjelp av de ansatte hvis man spør hvor en vare er, om pris, kvalitet, allergener... etc.

Endret Desember 17, 2016 av Inger Eik

[Anne-Lise Hansen]

Vi får nok veiledning når vi møter opp på arkivene, men for ikke å kaste bort tid, bør en ha bestilt materialet til lesesal på forhånd. De bør yte assistanse til søk i Arkivportalen om en ikke får det til, synes jeg.

[Anne-Lise Hansen]

Anne-Lise,

 

Det at Arkivmagasinet er gått inn kan ikke sies å være noe tegn på god utvikling. http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Om-oss/Publikasjoner/Arkivmagasinet

 

Skal vi tro at klokken med dette er stilt tilbake til før 1987, altså til tiden før slektsforskningen begynte å bli en smule demokratisert?

 

Dette åpner imidlertid for at andre må ta på seg rollen som faglig formidler, ja om ikke Arkivverket ønsker å gjøre dette selv lenger. Mon tro om det neste er å måtte leie personale til markedspris for å få veiledning av denne type?

 

Mvh Are

 

Nei, det er ordentlig trist.  Det skulle erstattes av en annen publikasjon, fikk jeg høre da jeg var på Riksarkivet sist, men det har jo gått en tid nå... 

 

Så galt er det vel ikke, for i mellomtiden har jo Digitalarkivet gjort det mulig for alle med datamaskin å lete etter anene sine hjemmefra. Jeg tror de som sitter fast, vil komme til å trenge hjelp fra slektsorganisasjonene og at noen også vil søke hjelp hos profesjonelle. Dette profesjonelle markedet antar jeg vil bli større. Kanskje organisasjonene bør organisere en ordning med 'Spør en slektsgransker' (e-post) på daglig basis, hvor en har 'vakt' etter tur?

[Olaf Larsen]

Det er vel ikke uten grunn at man ansatte en riksarkivar med IT-bakgrunn og ingen arkivarutdannelse. Det ligger jo stortingsmelsdinger som omhandler ønsket om å digitalisere all kommunikasjon med det offentlige, og satsningen på digitale arkiver går for fullt. Og prisen på disse satsningene er helt astronomisk, og de blir jo så fort gamle at de hele tiden må opppgraderes, slik at skattepengene går til noe fornuftig. Det som er synd er at alt annet som har fungert i flere mannsaldre, plutselig ikke er verd noe som helst lenger. Prosessene styres tildels av IT-mennesker i sin egen virtuelle verden, med skylapper som stenger ute den virkelige verden. Vi ser det samme fra miljøfanatikere som skal ha alle inn i el-biler eller gass-busser, uten hensyn til hva folk faktisk trenger. Så sitter vi andre med brevark i en konvolutt som ikke postverket klarer å levere lenger, fordi postmengden fra det offentlige har gått så kraftig ned at de ikke klarer å levere A-post i tide lenger. At celleprøvene legen din sendte til laboratoriet ikke kommer fram før de er ubrukelige, er uvesentlig for beslutningstagerne. At noen tusen arbeidsplasser forsvinner både sentralt og i distriktene; pytt sann, den digitale hverdagen er jo framtiden, må vite! De ser vel fram til dagen de kan slå seg på brystet og fortelle at vi er best i hele den store, vide verden på å digitalisere den offentlige forvaltningen. Å hurra...

 

 

 

Kanskje organisasjonene bør organisere en ordning med 'Spør en slektsgransker' (e-post) på daglig basis, hvor en har 'vakt' etter tur?

Ikke tale om! Arkivene er lovpålagt og finansiert av skattebetalerne, arkivene skal værsågod få lage sin egen interne vaktordning for å kommunisere med publikum! De aller fleste forespørslene i brukerforumene får jo et svar som oftest inneholder en lenke til den informasjonen som allerede ligger tilgjengelig for alle i digitalarkivet. Det viser jo tydelig at det er vanskeligheter med å finne fram i - og bruke - systemet, som er kjernen i veldig mange henvendelser. Da kan man ikke bare slå av bryteren og gå sin vei og si at du får finne fram sjøl! Jeg vet ikke hvilken prosess som har ledet fram til det som skjer fra nyttår, men jeg tviler på at brukernes interesser har vært med på lista i det hele tatt.

Endret Desember 18, 2016 av Olaf Larsen

[Anne-Lise Hansen]

Vi er visst like sinte, du og jeg, Olaf. :-)

 

Jeg tror ikke vi kommer til å greie å endre Arkivverkets beslutning om å nedprioritere (ignorere) slektsgranskere, men vi kan i allfall presentere noen problemstillinger sett fra vårt (arkivbrukeres) perspektiv for dem, som kanskje kan belyse urimeligheten ved beslutningen.

 

Jo Benkow sa en gang at: "Det et ikke så ille at det ikke kan bli verre." Det kan godt hende vi bør lytte til akkurat det. F. eks. er temaet outsourcing til kommersielle aktører, som jeg nevnte i den andre tråden, svært bekymringsfullt.

[Anne-Lise Hansen]

ps.

 

Riksarkivaren har utdanning i økonomi og strategisk ledelse.

Kilde: Slektshistoriewiki

Endret Desember 18, 2016 av Anne-Lise Hansen

[Olaf Larsen]

Jeg vet det, Anne-Lise, men så vidt jeg vet så ledet hun bl.a. arbeidet med innføring av elektroniske selvangivelser o.l.

 

Inga Bolstad har de siste 14 årene hatt lederstillinger i Skatteetaten. Først var hun avdelingsdirektør i Skattedirektoratet, og fra 2007 har hun vært direktør for Skatteetatens IT- og servicepartner, SITS.

 

[Are S. Gustavsen]

Smitter de norske initiativene også over til Sverige?

 

http://www.genealogi.se/123-nyheter/2013/1806-regeringen-vill-se-oever-moejligheten-att-slaeppa-svar-fritt

 

Eller blander jeg kortene her? Går Sverige fortsatt motsatt vei av Norge?

 

Mvh Are

[Rune Nedrud]

Det har vært stilt noen spørsmål i dette temaet om hva foreningene har snakket med Arkivverket om i brukerrådsmøtene og hvorfor det har blitt slik som resultatet nå viser. Jeg vil først få si at når det gjelder at Arkivverket nå flytter fokuset fra eldre arkivalier til problemstillingen med nyere digitale arkiver fra myndigheter og statlige institusjoner og selskaper har å gjøre med at dette også blir historisk forskningsmateriale etterhvert, og at på samme måte som papir må sørges for at digitalt materiale blir ivaretatt på en måte som gjør at det også i fremtiden blir lesbart for brukere og forskere.

 

Når det gjelder foreningenes syn på at Arkivverket ikke lenger vil besvare skriftlige henvendelser fra ferske slektsforskere og, så vidt jeg forstår, bygdebokforfattere og andre som måtte søke informasjon om slekt er svaret delvis at det ikke er mer personale etter den nye omorganiseringen av Arkivverket men snarere færre. Slik foreningene har ordlagt seg i brukerrådsmøtene er inntrykket at foreningene ønsker mer digitalisert materiale på nett først og fremst, slik at de som forsker på slekt og annet historisk materiale skal kunne finne dette på egen PC hjemmefra. Arkivverket har også lovet mer fokus på Arkivportalen, slik at slektsforskere lettere skal finne fram i tilgjengelig materiale og dermed kunne bestille sakene til lesing på lesesalene om det ikke finnes på nett.

 

All den tid vi vet at det er digitalisert dobbelt så mye materiale som det som nå er tilgjengeliggjort på Digitalarkivet, forstår vi at det må flere krefter til for å få publisert mer materiale. Da kan valget vi måtte gjøre muligens bli enklere å se...vil vi ha mer personale til å besvare skriftlige spørsmål om hvem som er hvems oldemor, eller ønsker vi tilgjengelig materiale på nett slik at vi kan finne ut av dette selv? Med et slikt valg mener jeg svaret måtte bli det siste. Uten at kildene er tilgjengelige i kildeportalen (Digitalarkivet) vil vi i alle fall ikke ha mulighet til å finne ut av oldemors skjebne.

 

Så kan det selvsagt diskuteres hvordan foreningene skal bidra med å hjelpe slektsforskere i tiden fremover. Det har vært hevdet i denne tråden at foreningene behøver medlemmer og medlemskontingenter for å kunne opprettholde nivået de er på i dag, og helst forbedre mulighetene til å kunne hjelpe nye medlemmer til å bli gode slektsforskere og arkivbrukere. Dette medfører så klart riktighet. Foreningene blir ikke sterkere enn medlemsgrunnlaget tilsier, og jo sterkere vi er jo mer kan vi påvirke Arkivverket og jo mer kan vi hjelpe nye slektsforskere.

 

Et av diskusjonstemaene som bør opp i alle foreningenes styrer i løpet av kort tid, også de lokale foreningene selvsagt, er hvordan vi kan styrke vårt arbeid overfor medlemmene, hjelpe dem til rette, lage kurs for dem både i bruk av Digitalarkivet, Arkivportalen og ved lesesalsbesøk. Det må også diskuteres i hvilken grad vi som private foreninger skal bidra til at Arkivverkets betalte ansatte skal "slippe unna" slik hjelp til brukere. Det optimale ville være at vi fikk det som i dag og at arkivpersonalet fremdeles skulle kunne besvare våre spørsmål i arbeidstiden, men vi innser altså at det vil gå på bekostning av deres evne til å publisere og tilgjengeliggjøre mer materiale. Skal foreningenes få aktive medlemmer derfor arbeide gratis for å hjelpe både sine egne medlemmer og andre med arkivspørsmål. Det mener dere sikkert noe om. Vi er sikre på at egne medlemmer i så fall vil måtte gå foran i køen om vi i det hele tatt skal yte slik assistanse. Jeg tror mer på nye slektsforskere må søke hjelp i form av kurs og håndbøker, digitalarkiv og arkivportal og sannsynligvis da som medlemmer av en nasjonal eller lokal slektshistorisk forening.

 

Jeg er likevel fullt ut enig med enkelte her i tråden om at arkivenes ansatte må sitte med nøkkelkunnskap om egne arkiver, og at foreningene eller enkelt-slektsforskere som sådan må lære seg det de må kunne for å betjene seg selv i den nye situasjonen Arkivverket er i. Omorganiseringen kan vi mene mye om, men realitetene er altså at vi nå må kunne mer enn før og gjøre oss i stand til å være selvbetjente i størst mulig grad.

 

Så vil nok de som yter hjelp mot betaling få et større marked, men det er kanskje ikke så galt? Vi må alle ty til betalt assistanse innimellom, enten det gjelder rørleggerarbeid, elektrikerarbeid, slektsforskning i ukjent terreng (f.eks i Tyskland, Russland, eller USA) og har vi ikke førerkort for bil må vi betale for sjåfør. Tross alt er slektsforskning en langt rimeligere hobby enn de fleste andre. Nevner vi golf, frimerke- myntsamlere, syklister, skiløpere osv ser vi fort at vi ligger lavt på utgiftssiden i forhold.

[Torbjørn Igelkjøn]

Eg er einig i mykje av det som står i siste innlegg, og ein skal ikkje svartmale endringane. Men problemet som framleis står ubesvart er korleis ein skal kunne få innsyn i nyare kjelder som er klausulerte dersom Arkivverket ikkje er villige til å gjere enkle oppslag over epost. Dette er materiale som ein neppe vil få utlevert på lesesalen heller. I meldinga frå Arkivverket som var utgangspunktet for debatten finn eg følgjande:

 

 

Still spørsmål i brukerfora på nett

Gjennom Digitalarkivets åpne brukerforum på nett, kan du stille spørsmål og få hjelp fra andre brukere. 

Spørsmål om opplysninger fra en enkel, identifiserbar kilde i arkiver som ikke er digitalisert, kan du legge inn på Arkivverkets eget forum. Vi ber da om at du oppgir kildehenvisning så langt det lar seg gjøre.

Dersom spørsmålet ditt krever mer omfattende arkivundersøkelser i kilder som ikke er tilgjengelige på nett, bør du oppsøke en av våre lesesaler for å gjennomgå aktuelt materiale på egenhånd. Du kan forberede deg ved å søke i arkivkataloger og bestille materiale på Arkivportalen.no.

 

 

Dette er greit nok, og er til å leve med. At statsarkiva ikkje lenger kan bruke store ressursar på omfattande undersøkingar av slektsforhold må ein nok finne seg i. Men i forumet til Statsarkivet i Bergen der Yngve Nedrebø tidlegare svarte på stort sett alt får ein ved spørsmål om oppslag i dødsmeldingar o.l. no beskjed om at ting som er nyare enn 60 år ikkje eignar seg for nett, og blir beden om å sende spørsmålet på epost. Ved andre statsarkiv har det vore slik lenge. Kva skal ein gjere med slike spørsmål, som eigentleg er enkle oppslag etter 1/1 2017. Det vert då freistande å byrje å stille spørsmål av denne typen eller om andre enkle oppslag i klausulert materiale eller om antatt levande personar direkte i forumet for dei ulike statsarkiva, og så be dei om å svare skikkeleg på PM eller epost. Er det slik ein vil ha det? Nei, dette blir for dumt.

 

Den naturlege og openberre løysinga er at spørsmål om enkle oppslag i materiale som ikkje er digitalt tilgjengeleg framleis vil bli besvart, uavhengig av kvar spørsmålet blir stilt. Og at alle andre slektsrelaterte spørsmål vert besvarte med standardsvar.

 

 

Endret Desember 20, 2016 av Torbjørn Igelkjøn

[Alf Kristian Andreassen]

I en av de hysterisk morsomme WeesenSteen sketsjene var det en figur på lageret som hjalp butikksjefen og assistenten med å finne disse berømmelige doble fustasjeopphengsforkoplingene. Altså, den gode gamle «lagersjefen» i aksjon! I dagens moderne arbeidsliv med sine HR-avdelinger blir ikke slike erstattet når de går av med pensjon. I stedet søker man å dyrke frem arbeidstakere som kan litt om mest mulig. :unsure:

[Olaf Larsen]

Så vil nok de som yter hjelp mot betaling få et større marked, men det er kanskje ikke så galt? Vi må alle ty til betalt assistanse innimellom, enten det gjelder rørleggerarbeid, elektrikerarbeid, slektsforskning i ukjent terreng (f.eks i Tyskland, Russland, eller USA) og har vi ikke førerkort for bil må vi betale for sjåfør. Tross alt er slektsforskning en langt rimeligere hobby enn de fleste andre. Nevner vi golf, frimerke- myntsamlere, syklister, skiløpere osv ser vi fort at vi ligger lavt på utgiftssiden i forhold.

 

Rune, der synes jeg du er helt på jordet! Arkivverket utfører en oppgave de er pålagt av Stortinget, og som er fullfinansiert av statskassen. Det er intern omorganisering som er skyld i at selvbetjening plutselig er aktuelt. Vi har vært heldige som har hatt et aktivt team i alle arkivene, som har stått på for oss, men å sammenligne virksomheten i et offentlig organ med andre aktiviteter som golf og frimerkesamling, synes jeg er lite relevant. De plikter faktisk å hjelpe publikum til å finne fram i arkivene, som er vår felles arv.

 

Vi må da for alt i verden ikke få noen amerikanske/svenske tilstander her til lands, forskjellen er jo også at der har kommersielle aktører kjøpt opp rettighetene til å publisere det som vi har som et offentlig tilgjengelig arkivmateriale. De har jo helt andre retningslinjer for behandling av arkivmateriale.

 

Nå sitter vel beslutningstagerne langt unna publikumsekspedisjonene, det er synd at frustrasjonene ikke har nådd fram til toppen av pyramiden. Det skremmende i denne sammenheng er jo også at riksarkivaren kan komme med forskrifter man er pålagt å følge, selv om de beveger seg helt på kanten av lovene som styrer virksomheten.

For de aktive arkivmedarbeiderne i forumene, så kan det jo ikke ha vært mulig å unngå å få med seg alle klager og kommentarer til begrensningene i underlige søkemotorer  o.s.v. . De har jo gjort det de kunne for å forbedre systemene innenfor det eksisterende rammeverketdet, og de skal ha sterk ros for det.. Men det har jo tatt flere år!

Jeg synes bl.a. på den bakgrunn at det er ekstremt arrogant (jeg lot være å banne - såvidt!) å informere om at det er kroken på døra med 14 dagers varsel, uten å tilby noe som helst av forbedrede søkemuligheter.

[erling t endresen]

Enig med siste taler.  Vi trenger dyktige hjelpere rundt omkring.  Skal man helt og holdent lete seg frem i arkivjungelen, vil man fort gå seg vill.

[Anne-Lise Hansen]

Forskrifter er feil begrep, Olaf. Instruksjonsmyndighet, eller styringsrett, er den måten forvaltningen får gjennomført beslutninger fattet av Stortinget og styringsretten er grunnlaget for å delegere beslutningsmyndighet nedover i de forskjellige nivåene i statsforvaltningen. Det er ikke skremmende, men slik offentlig forvaltning fungerer. Om en er uenig i beslutningene, må en jo benytte de kanalene som er tilgjengelig for påvirkning, som organisasjonene, som arbeider for å få innflytelse, pressen og diverse andre media for offentlig debatt.

Endret Desember 21, 2016 av Anne-Lise Hansen

[Anne-Lise Hansen]

.

Vi er vel heller ikke nærmere publikumsekspedisjonene i Arkivverket? Det er de som 'har skoen på, som vet hvor den trykker' og det er jo faktisk en mulighet for at en stor del av arbeidsdagen går med til å besvare henvendelser, som spørsmålsstilleren kunne ha funnet ut av selv, ved å tilegne seg litt mer kunnskap først?

[Anne-Lise Hansen]

I dette forumet har det lenge versert et tema som krever mer relevante og presise overskrifter på etterlysninger som blir postet. Kanskje det er likedan med henvendelser til arkivene? De fleste her har ikke oversikt over hvor mange slike utydelige henvendelser de får og hvilken tidsbruk det medfører.

 

Tilgjengeliggjøring av arkiver er én av flere oppgaver Arkivverket har. Om noen av oppgavene i offentlig forvaltning:

https://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentleg-forvalting

.

Vi får finne oss i at Arkivverket har en prioriteringsrekkefølge!

Endret Desember 21, 2016 av Anne-Lise Hansen

[Alf Kristian Andreassen]

I dette forumet har det lenge versert et tema som krever mer relevante og presise overskrifter på etterlysninger som blir postet. Kanskje det er likedan med henvendelser til arkivene? De fleste her har ikke oversikt over hvor mange slike utydelige henvendelser de får og hvilken tidsbruk det medfører.

 

Tilgjengeliggjøring av arkiver er én av flere oppgaver Arkivverket har. Om noen av oppgavene i offentlig forvaltning:

https://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentleg-forvalting

.

Vi får finne oss i at Arkivverket har en prioriteringsrekkefølge!

 

Hvorfor ikke lage et elektronisk formular der man blir tvunget til mere presise spørsmål?

[Torbjørn Igelkjøn]

Anette har lagt ut standardsvara i #17 i den andre tråden, slik som dei er tenkt. Ut frå det fyrste standardsvaret virkar det som om det framleis vil vere mogeleg å stille spørsmål på epost om - og få svar på enkle oppslag i klausulerte kjelder. Dette er svært gledeleg, og då trur eg ein kan leve godt med endringane. Ferske slektsforskarar vil kunne få hjelp i brukarforumet som før. Meir erfarne slektsforskarar kan oppsøkje arkiva eller leige inn profesjonelle folk dersom det er snakk om omfattande undersøkingar. Enkle oppslag vil framleis bli gjort i Arkivverket sine ulike forum, så sant personvernomsyn ikkje er til hinder for dette. Endringa vil føre til at Arkivverket slepp å bruke tid og ressursar på spørsmål av den typen som er nemnt i #41, og kan i staden bruke desse ressursane på å gjere meir materiale tilgjengeleg i Digitalarkivet, til glede for oss alle.

[Anne-Lise Hansen]

.

Vil tilføye en takk til alle som transkriberer kirkebøker (Digitalpensjonatet) så de blir søkbare. Det er virkelig en bonus for oss som leter etter kilder. :) Tusen takk og måtte mange andre også gjøre det samme. :)

.

(Egentlig fortjener takken et eget tema, men nå er det i allfall sagt.)

Endret Desember 22, 2016 av Anne-Lise Hansen