Selvbetjening for slektsforespørsler. Ønske om presisering.

[Anne-Lise Hansen]

"Arkivverket innfører selvbetjening for slekt- og eiendomsforespørsler

Fra og med 1. januar 2017 vil Arkivverket sende ut standardiserte svar på forespørsler som gjelder slektsgransking, og på spørsmål fra profesjonelle aktører innenfor eiendomsmarkedet. De fleste brukere vil være i stand til å betjene seg selv på Digitalarkivet."

http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Om-oss/Aktuelt/Nyhetsarkiv/Arkivverket-innfoerer-selvbetjening-for-slekt-og-eiendomsforespoersler

.

Jeg forstår hva selvbetjeningsløsning innebærer for eiendomsforespørsler fra profesjonelle, og slike opplysninger er det dermed mulig å laste ned.

 

Hvorfor setningen om slektsgransking? Med økende mengde digitaliserte kilder har vel dette vært en realitet siden 1998?

 

Jeg får spekulere litt:

 

Skal det bli mulig som innlogget å laste ned (som eiendomsopplysningene) opplysninger om fødsler, dødsfall, vielser, flytting mm som nå ikke er tilgjengelig uten ved å spørre om oppslag fra arkivene?

.

Skal forumene Spør Statsarkivet i. . tas bort?

.

Vil en få hjelp til oppslag i arkivmateriale via e-post, eller vil en bare få et "standardisert" svar?

.

Jeg har nok flere spørsmål, men lar det være med disse.

[Torbjørn Igelkjøn]

Eg håpar at dette ikkje inneber noko meir enn at følgjande tekst (eksempel) vert bytt ut med ei anna formulering:

 

 

 

 

 

Vår ref: 2016/xxx

 

Ver venleg å oppgje saksnummeret vårt ved kontakt med Statsarkivet i Bergen om denne førespurnaden.

 

 

 

Vi har motteke e-post.

 

Ifølgje serviceerklæringa til Arkivverket vil førespurnader verte handsama i løpet av og innan 15 arbeidsdagar. For saksområde som krev omfattande undersøking eller ved stor pågang kombinert med ressursmangel som no, kan sakshandsamingstida verte lengre.

 

 

 

Slektsførespurnader blir svara på, men dei har ikkje førsteprioritet.

 

 

 

 

 

Med venleg helsing

 

Statsarkivet i Bergen

 

e-postmottak

 

 

 

Årstadveien 22

 

5009 Bergen

 

 

 

Tlf. 55 96 58 00

 

 

 

Epost: statsarkivet.bergen@arkivverket.no

 

Arkivverket: http://www.arkivverket.no

 

Digitalarkivet: http://www.digitalarkivet.no

Endret Desember 15, 2016 av Torbjørn Igelkjøn

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

Jeg har flyttet dette emnet til "Spør Riksarkivaren", fordi jeg oppfatter det som et overordnet spørsmål om Arkivverkets tjenestepolitikk.

[Torbjørn Igelkjøn]

Til orientering for Riksarkivaren og andre lesarar: Det finst også ein tråd i brukarforumet som omhandlar same tema, og som inneheld mange spørsmål og tankar kring dei eventuelle endringane (som ingen så langt veit heilt kva går ut på):

 

https://forum.arkivverket.no/topic/205664-fra-1-januar-2017-vil-arkivverket-innføre-selvbetjening-for-slekt-og-eiendomsforespørsler/

[Arkivverket - Anette Skogseth Clausen]

Arkivverket har gjennom mange år brukt betydelige ressurser på å tilrettelegge Digitalarkivet for slektsgranskere og andre som har behov for digitalisert arkivmateriale. Vi har også brukt betydelige ressurser på å hjelpe og veilede. Men for å kunne hjelpe flere og sikre likebehandling av våre brukere i hele Arkivverket må vi bruke mindre tid på hver enkelt henvendelse. Enkelte av våre brukere har svært omfattende spørsmål som kan være  tidkrevende å behandle. Vi opplever også en stor pågang i innsynssaker som er tid- og kompetansekrevende; dvs. innsyn fra parter, forskere og journalister. Disse sakene omhandler enkeltpersoner- og gruppers rettigheter, og må håndteres i henhold til lov- og regelverk. Vi må derfor vri våre begrensede ressurser over til saksområder der de er mest påkrevd.

 

For enkelte av våre brukere vil dette mulig bli opplevd som et svekket tilbud, og det gjelder først og fremst avanserte arkivbrukere. Men de aller fleste brukere av våre tjenester vil på sikt oppleve at tilbudet vil bli bedre. Arkivverket får i 2017 nye nettsider og vi jobber videre med å digitalisere og gjøre tilbudet på Digitalarkivet enda bedre. Vi skal fortsatt ha et godt tilbud på lesesalene der brukere kan gjøre arkivundersøkelser, og der vi også har lokale avtaler med foreninger som tilbyr kurs og veiledning.

 

"Arkivverket innfører selvbetjening for slekt- og eiendomsforespørsler
Fra og med 1. januar 2017 vil Arkivverket sende ut standardiserte svar på forespørsler som gjelder slektsgransking, og på spørsmål fra profesjonelle aktører innenfor eiendomsmarkedet. De fleste brukere vil være i stand til å betjene seg selv på Digitalarkivet."
http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Om-oss/Aktuelt/Nyhetsarkiv/Arkivverket-innfoerer-selvbetjening-for-slekt-og-eiendomsforespoersler
.
Jeg forstår hva selvbetjeningsløsning innebærer for eiendomsforespørsler fra profesjonelle, og slike opplysninger er det dermed mulig å laste ned.

Hvorfor setningen om slektsgransking? Med økende mengde digitaliserte kilder har vel dette vært en realitet siden 1998?

Jeg får spekulere litt:

Skal det bli mulig som innlogget å laste ned (som eiendomsopplysningene) opplysninger om fødsler, dødsfall, vielser, flytting mm som nå ikke er tilgjengelig uten ved å spørre om oppslag fra arkivene?
.
Skal forumene Spør Statsarkivet i. . tas bort?

.
Vil en få hjelp til oppslag i arkivmateriale via e-post, eller vil en bare få et "standardisert" svar?
.
Jeg har nok flere spørsmål, men lar det være med disse.

 

Hva gjelder de konkrete spørsmålene dine så er svarene 

1. Nei, du vil ikke få tilgang i Digitalarkivet til taushetsbelagte opplysninger i kirkebøker og andre kilder. Eiendomsopplysninger er ikke taushetsbelagt og de kan derfor gjøres tilgjengelig på en annen måte.

2. Nei, foraene skal ikke tas bort. Arkivverket skal fremdeles svare i disse foraene.

3. Spørsmål om oppslag som knytter seg til rettigheter, faglige behov ol., vil bli behandlet. Det er kun spørsmål om oppslag i arkivmateriale relatert til slektsspørsmål som vil bli besvart med standardsvar.

 

[Torbjørn Igelkjøn]

(...)Det er kun spørsmål om oppslag i arkivmateriale relatert til slektsspørsmål som vil bli besvart med standardsvar.

 

Så desse spørsmåla vil med andre ord ikkje bli behandla? Det er mange kjelder som ikkje er digitaliserte eller som ikkje kan leggjast ut på nettet, så dersom det ikkje lenger vert mogeleg å be Arkivverket om å gjere oppslag er dette svært skuffande.

[Arkivverket - Anette Skogseth Clausen]

Så desse spørsmåla vil med andre ord ikkje bli behandla? Det er mange kjelder som ikkje er digitaliserte eller som ikkje kan leggjast ut på nettet, så dersom det ikkje lenger vert mogeleg å be Arkivverket om å gjere oppslag er dette svært skuffande.

 

Disse spørsmålene blir ikke behandlet, men det er fullt mulig å komme på lesesalen og gjøre undersøkelser selv for arkivmateriale som ikke er i Digitalarkivet. Det må også legges til at vi skal publisere mye arkivmateriale i Digitalarkivet i året som kommer slik at dere vil forhåpentligvis finne mye av svarene dere trenger der. I år har vi klart over 4 millioner skannede bilder av arkivmateriale, og til neste år går vi for 6 millioner.

[Torbjørn Igelkjøn]

Takk for avklaringa. For dei av oss som bur i distrikta og har lang reiseveg til nærmaste statsarkiv er dette diverre ei dårleg erstatning for å kunne be om oppslag over epost. Men det er trass alt bra at det framleis er mogeleg å oppsøkje lesesalen på eit statsarkiv og evt. få hjelp der.

Endret Desember 16, 2016 av Torbjørn Igelkjøn

[Anne-Lise Hansen]

Det er materiale som hverken er digitalisert og som er i en slik forfatning at en heller ikke får innsyn ved oppmøte. Da er nok døra stengt, vil jeg tro. :mellow:

.

Jeg bekymrer meg for hvordan en skal få innsyn i dødsfallprotokoller. Det er meg bekjent 60 års klausul på innsyn i dødsfallregistreringer i skifterettens dødsfallprotokoller. (Jeg har også sett 80 år?)  Om en vet datoen, eller finner den i dødsfallprotokollregistre, hvordan skal en få sett hva som skrives i selve protokollen om den ikke er digitalt tilgjengelig? En får vel ikke utlevert protokollen på lesesalen?

.

Ellers har jeg ikke problemer med å forstå at svevende spørsmål som 'hvor ble det av oldefar,' eller 'finnes det noe om bestefar i arkivet?' ikke besvares. Det er derfor ikke uten grunn at noen av oss vanlige deltakere i forumene har tatt oss den frihet å forsøke å svare på slike spørsmål eller henvise til å poste spørsmålet i Brukerforumet isteden. Om forumene beholdes, bør derfor premissene for Arkivverkets respons bli tydeliggjort øverst på hvert forum. Innlegget som har vært der om svartjenesten på nett, har helt opplagt blitt oversett.

.

Jeg har av og til forsøkt å søke etter arkivalier på Arkivportalen, men synes ikke jeg får det til. Skal arkivalier bestilles på forhånd til lesesal, er Arkivportalen en stor utfordring! En kan ikke vente at menigmann kan arkiveringsterminologi og at en skal forstå hva som ligger gjemt i i de forskjellige nivåene. (f. eks. Kopibok?)  Håper det fremdeles er mulig å få tak i oversikten (Arkivnøkkelen?)  i bokform. Jeg vil imidlertid anta at Arkivverket ikke kan unnlate å gi veiledning om hva som finnes i arkivene, for selv om Arkivverket har rett til å bestemme rekkevidden og omfanget av slik veiledning, gjelder vel fremdeles §11 i forvaltningsloven.. 

 

Det er også fremdeles arkivbrukere som har problemer med å søke fram kirkebøker etter at det nye visningsprogrammet ble lansert. Jeg er blant dem som liker det nye programmet, men veiledningene dere har laget står til stryk! Jeg har tidligere fått svar at det ikke skal være noen hindring for å justere programmets funksjoner og utseende at veiledninger er blitt laget. Nei, så klart, men da bør imidlertid også veiledningene samtidig endres så de stemmer overens med programmet. Veiledningene bør lages fra et brukerperspektiv - ikke fra programutviklernes ståsted. Så er det sagt.

 

Poenget mitt er at det spørs om det ikke bør innføres oversiktslister over kirkebøkene igjen. Det er fint at det er lenke til soknehistorikken, men den dekker vel ikke alt som er publisert?  Skal folk som driver med slektsgransking overlates til seg selv, bør det bli adskillig lettere å få en oversikt over feltet en beveger seg inn på.

 

Jeg har atskillig flere spørsmål og tanker, men de får komme etterhvert.

 

 

[Olaf Larsen]

Poenget mitt er at det spørs om det ikke bør innføres oversiktslister over kirkebøkene igjen

 

Ang. kirkebøker så ser jeg også et problem med at mange transkriberte årganger av kirkebøker som legges ut i 'Siste 100', kun er søkbare innenfor en del av tidsrommet.

[Anne-Lise Hansen]

Såvidt jeg vet, er slike søkbare transkripsjoner av kirkebøkene blitt gjort av frivillige. Når en kilde er blitt skannet og gjort tilgjengelig på Digitalarkivet, blir vel ikke arbeidet med å lage søkbare lister fra materialet prioritert? Jeg tror en skal være varsom med hva en ber om i disse dager, for før en vet ordet av det, kan det hende slikt blir 'outsourcet' til kommersielle aktører...

[Åsbjørg Susort]

Disse spørsmålene blir ikke behandlet, men det er fullt mulig å komme på lesesalen og gjøre undersøkelser selv for arkivmateriale som ikke er i Digitalarkivet. Det må også legges til at vi skal publisere mye arkivmateriale i Digitalarkivet i året som kommer slik at dere vil forhåpentligvis finne mye av svarene dere trenger der. I år har vi klart over 4 millioner skannede bilder av arkivmateriale, og til neste år går vi for 6 millioner.

Kan man forvente utvidede åpningstider på lesesal - f.eks. lørdagsåpent?

Hjelper lite å bo i nærheten av arkivet hvis man jobber 8-4. Slektsforskning er ikke nødvendigvis en hobby for pensjonister :rolleyes:

[Anne-Lise Hansen]

(...)

Vi skal fortsatt ha et godt tilbud på lesesalene der brukere kan gjøre arkivundersøkelser, og der vi også har lokale avtaler med foreninger som tilbyr kurs og veiledning.

(...)

.

Må bare gjøre deg oppmerksom på dette innlegget, som viser hvordan det går med lokale avtaler om veiledning i slektsgransking og bruk av arkiver når det tydeligvis er pålagt ovenfra at det ikke skal brukes noen ressurser til veileding av slektsgranskere. Eller har statsarkivaren misforstått føringene?

 

Som et eksempel på Arkivverkets nedprioritering av oss hobbyforskere så har jeg følgende eksempel

 

NSF, Slekt & Data avd. Hedmark og Statsarkivet i Hamar har i 2015 og i 2016 hatt flere arrangementer som het "Møt en slektsforsker" på Hamar Bibliotek med stor suksess.

Det har vært "stinn brakke" hver gang, og vi har alltid forsøkt å "sluse" deltakerne videre inn på Statsarkivet, noe som vi har lykkes med.

 

Biblioteksjefen i Hamar tok kontakt med meg og han ville gjerne at vi fortsatte med dette i 2017, noe NSF og Slekt & Data avd. Hedmark er 100% innstilt på.

 

Jeg tok da kontakt med statsarkivar Vigdis Stensby på SAH og spurte om også de ville være med på dette prosjektet i 2017, men svaret var:

 

"Nei desverre kan vi ikke det. Vi har ikke ressurser til dette (det er snakk om 4 timer 1 gang i måneden). så eneste muligheten er at den ansatte på SAH gjør dette ulønnet på sin fritid"

 

Dette beviser jo prioriteringen for slektsforskere og besøk av disse på arkivene framover

[Torbjørn Igelkjøn]

Disse spørsmålene blir ikke behandlet, men det er fullt mulig å komme på lesesalen og gjøre undersøkelser selv for arkivmateriale som ikke er i Digitalarkivet. Det må også legges til at vi skal publisere mye arkivmateriale i Digitalarkivet i året som kommer slik at dere vil forhåpentligvis finne mye av svarene dere trenger der. I år har vi klart over 4 millioner skannede bilder av arkivmateriale, og til neste år går vi for 6 millioner.

 

Sjå mitt innlegg #36 i den andre tråden. Spørsmål om enkle oppslag i klausulerte kjelder (nyare dødsmeldingar, vigselbøker o.l.) bør etter mi meining framleis kunne besvarast via epost. Er det verre for Arkivverket å svare på enkle oppslag via epost enn å gjere det via forumet? Eller skal ein stille slike spørsmål i eit ope forum og håpe på at ein får svar på spørsmåla via epost?

[Arkivverket - Anette Skogseth Clausen]

Jeg ønsker ikke å gå inn på konkrete detaljer om hva som skal besvares og ikke besvares. Tjenestepolitikken legger føringene også er det opp til saksbehandlerne å vurdere hva som egner seg å svare på i forumet av enkle oppslag og om evt. noe må besvares f.eks i en direkte melding eller på e-post. Tanken med å svare på enkle oppslag i forumet er at et svar kan være til hjelp for mange. Samtidig skal man ikke legge ut taushetsbelagt informasjon i forumet. 

 

 

[Torbjørn Igelkjøn]

Det at svar frå forumet kan komme til nytte for andre seinare er eit godt poeng. Seinast i dag søkte eg på eit namn på Google, og det kom då opp eit treff frå 2003 på eit oppslag som Nedrebø gjorde i dødsfallprotokollen for Bergen. Dette viste seg å vere ein annan person enn den som trådstartaren var ute etter, men stemte altså med den som eg var interessert i. Så lenge informasjonen kan leggjast ut på nettet med tanke på personvern er dette såleis å føretrekkje.

Endret Desember 20, 2016 av Torbjørn Igelkjøn

[Arkivverket - Anette Skogseth Clausen]

Til orientering så legger jeg ut standardsvaret som skal gå til slektsforespørsler. Teksten vil revideres og oppdateres ved behov. Hvis det er formuleringer i teksten som er vanskelig å forstå, så må dere gjerne gi beskjed om det her i denne tråden så vil vi vurdere innspillene.

 

Din forespørsel til Arkivverket om slektsopplysninger

 

Vi viser til din forespørsel.

 

Arkivverket har gjort en mengde arkivmateriale digitalt tilgjengelig: https://arkivverket.no/digitalarkivet  Tjenesten er gratis og åpen for alle. Fra 1. januar 2017 gir vi kun råd om relevante kilder, samt veiledning til å finne fram i arkivene vi forvalter.

 

Det betyr at du må utføre kildegranskingen selv, eventuelt kontakte en profesjonell slektsgransker.

 

En veiledning for å komme i gang med slektsgransking finner du her. Du kan stille spørsmål om bruk av Digitalarkivet, om kilder og også be om oppslag i ett av debattforaene våre på nett: https://forum.arkivverket.no/ . Oppslag i kilder, gjelder for opplysninger fra en enkelt, identifiserbar kilde som ikke er digitalisert. Disse henvendelsene stilles i ett av Arkivverkets fora. Svaret vil bli lagt ut på samme sted, dersom opplysningene det bes om ikke er taushetsbelagte. Da vil vi be om at du tar kontakt via e-post.

 

Ønsker du hjelp fra andre slektsgranskere, kan du legge inn en henvendelse på brukernes eget forum.

 

Kataloger (innholdsfortegnelser) over store deler av arkivene våre, er søkbare på arkivportalen.no. Omfattende undersøkelser i arkiver som ikke er tilgjengelige i Digitalarkivet, bør forberedes ved hjelp av denne nettsiden. Det materialet du ønsker å benytte kan bestilles via Arkivportalen for bruk på våre lesesaler. På grunn av fare for at arkivstykker skal ødelegges eller gå tapt, kan vi dessverre ikke sende arkivmateriale ut av arkivdepotene. Du må derfor selv oppsøke lesesalen der arkivene er oppbevart.

 

Vi gir veiledning i bruk av arkivene gjennom et tilbud på nett, samt ved våre ni lesesaler i Bergen, Hamar, Kautokeino, Kongsberg, Kristiansand, Oslo, Stavanger, Trondheim og Tromsø. På våre lesesaler er det ofte foredrag, kurs og andre arrangementer.

Du finner praktiske opplysninger om lesesalene våre her.

 

 

 

Med vennlig hilsen

 

Postmottaket, Arkivverket

 

Og tilsvarende har Arkivverket et standardsvar til eiendomsmeglere, advokater og andre profesjonelle som sender eiendomsforespørsler. Dette gjelder altså ikke privatpersoner som sender eiendomsforespørsler.

 

Din forespørsel til Arkivverket om eiendomsopplysninger

 

Vi viser til din forespørsel.


 

Arkivverket har digitalisert tinglyst eiendomsmateriale, som finnes på https://media.digitalarkivet.no Veiledning til hvordan du finner fram i dette materialet finner du her. Dette betyr at Arkivverket ikke vil besvare og håndtere denne typen henvendelser, fordi profesjonelle aktører som f.eks eiendomsmeglere og lignende, forventes å være selvbetjente i våre digitale arkiver.

 

I gammel grunnbok finner du en oversikt over rettslig gyldige tinglyste dokumenter for eiendommer fram til ca. 1990. Gammel grunnbok er tilgjengelig i Digitalarkivet, men er sperret for allment innsyn på nettsidene (https://media.digitalarkivet.no/tl/grbb/search ). Hvis du har yrkesmessige behov for tilgang til gammel grunnbok, kan du søke om dette: post@arkivverket.no . For enkeltoppslag i gammel grunnbok kan du også bruke selvbetjeningsløsningen: https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb

 

Dersom det er behov for kurs i framfinning av tinglyst materiale på Digitalarkivet, ta kontakt med ditt nærmeste statsarkiv.

 

Hvis din henvendelse gjelder materiale som ikke er digitalisert, slik som opplysninger fra jordskiftesaker, skjønn, forlik, matrikulering eller lignende, ber vi deg sende forespørselen på nytt til post@arkivverket.no , med nøye presisering av hva du er ute etter. Det er viktig å oppgi riktig gårds- og bruksnummer, kommune, dato og årstall for tinglysningen, samt hva slags type dokument det er snakk om. Uten riktig informasjon vil vi ikke kunne finne fram til dokumentasjonen du søker.

 

Du kan bestille transkribering av dokumenter med gotisk skrift til rettslig bruk. Du må da betale etter gjeldende satser. Bestillingen gjøres til post@arkivverket.no. For at vi skal kunne ekspedere bestillingen trenger vi en spesifisert kildehenvisning som nevnt i avsnittet over.

 

 

Med vennlig hilsen

 

Postmottaket, Arkivverket

 

[Anne-Lise Hansen]

Takk for informasjonen om standardsvarene. Det ble tydeligere nå og jeg er glad for at det fortsatt skal være mulig å få gjort enkeltoppslag i identifiserte kilder som ikke er digitalisert,

Endret Desember 21, 2016 av Anne-Lise Hansen

[Torbjørn Igelkjøn]

(...) Svaret vil bli lagt ut på samme sted, dersom opplysningene det bes om ikke er taushetsbelagte. Da vil vi be om at du tar kontakt via e-post.

Standardsvara ser svært greie ut, og gjer det ein god del klarare korleis endringa vil fungere.

 

Ut frå sitatet ovanfor forstår eg det slik at alle epostar til Arkivverket framleis vil bli lest, og at alle epostar som gjeld oppslag i klausulerte kjelder som ikkje kan svarast på på nett vil bli besvart med eit konkret svar (dvs. eit "ja" eller eit "nei") i staden for standardsvaret. Dette er i så fall svært gledeleg, og er akkurat det som eg var ute etter i #14 ovanfor. Håpar at dette er rett.

 

Dette er absolutt til å leve med. Når det gjeld diskusjonen rundt rettleiing av ferske slektsforskarar (i den andre tråden) trur eg dette kan løysast på mange måtar, m.a. har det alltid vore mange (både ferske og meir erfarne) som har fått hjelp i brukarforumet. Her vil ein også lære mykje berre ved å lese og følgje med på andre sine trådar, og eg har sjølv lært mykje på denne måten i løpet av dei åra forumet har eksistert.

Endret Desember 21, 2016 av Torbjørn Igelkjøn

[Heljar Westlie]

Ut frå sitatet ovanfor forstår eg det slik at alle epostar til Arkivverket framleis vil bli lest, og at alle epostar som gjeld oppslag i klausulerte kjelder som ikkje kan svarast på på nett vil bli besvart med eit konkret svar (dvs. eit "ja" eller eit "nei") i staden for standardsvaret. Dette er i så fall svært gledeleg, og er akkurat det som eg var ute etter i #14 ovanfor. Håpar at dette er rett.

Hvis svarene på sitat fra Torbjørn er "Ja", så er spørsmålet om vi uansett får standarmail og må vente i det uvisse om det kommer et skikkelig svar eller ikke.

 

Regner med at dette går seg til, så er løsningen til å leve greit med.

 

Endret Desember 22, 2016 av Heljar Westlie

[Arkivverket - Anette Skogseth Clausen]

Standardsvara ser svært greie ut, og gjer det ein god del klarare korleis endringa vil fungere.

 

Ut frå sitatet ovanfor forstår eg det slik at alle epostar til Arkivverket framleis vil bli lest, og at alle epostar som gjeld oppslag i klausulerte kjelder som ikkje kan svarast på på nett vil bli besvart med eit konkret svar (dvs. eit "ja" eller eit "nei") i staden for standardsvaret. Dette er i så fall svært gledeleg, og er akkurat det som eg var ute etter i #14 ovanfor. Håpar at dette er rett.

 

Dette er absolutt til å leve med. Når det gjeld diskusjonen rundt rettleiing av ferske slektsforskarar (i den andre tråden) trur eg dette kan løysast på mange måtar, m.a. har det alltid vore mange (både ferske og meir erfarne) som har fått hjelp i brukarforumet. Her vil ein også lære mykje berre ved å lese og følgje med på andre sine trådar, og eg har sjølv lært mykje på denne måten i løpet av dei åra forumet har eksistert.

Kjapt svar på dårlig nett på vei på juleferie, ja du tolker det rett.

[Tore S. Falch]

Til orientering så legger jeg ut standardsvaret som skal gå til slektsforespørsler. Teksten vil revideres og oppdateres ved behov. Hvis det er formuleringer i teksten som er vanskelig å forstå, så må dere gjerne gi beskjed om det her i denne tråden så vil vi vurdere innspillene.

 

 

Innholdsmessig er brevet greit nok, og jeg kan ikke se at den "nye" ordningen innebærer en veldig stor endring av tidligere praksis fra Arkivverkets side overfor hobby-slektsgranskere.

 

Jeg synes imidlertid brevet fortjener en aldri så liten "språkvask". Det må da være nok av filologer i Arkivverket som bl.a. behersker elementære kommaregler og som kan fjerne feilplasserte og overflødige kommaer og heller plassere dem der de nå mangler? Og det er ikke akkurat glitrende prosa når man skriver setninger som Oppslag i kilder, gjelder for opplysninger fra en enkelt, identifiserbar kilde som ikke er digitalisert. Disse henvendelsene stilles i ett av Arkivverkets fora...

Endret Desember 30, 2016 av Tore S. Falch