Når er man "ubeslegtede"?

[AK Holshagen]

Jeg har et aldri så lite spørsmål vedr. slekt/ikke slekt. I min etterforskning har jeg kommet over et ledd som later til å være gift som tremenninger. I kirkeboken er de oppført som ikke i slekt. Hvor gikk/går grensen for hva som er i slekt og ikke rent offisielt? Er det ved søskenbarn?  (I mitt hode er man nemlig ganske nær i slekt som tremenninger og fortsatt i slekt som firmenninger..) På forhånd takk for svar :-) 

[Nasjonalarkivet - Kristian Hunskaar]

Jeg har et aldri så lite spørsmål vedr. slekt/ikke slekt. I min etterforskning har jeg kommet over et ledd som later til å være gift som tremenninger. I kirkeboken er de oppført som ikke i slekt. Hvor gikk/går grensen for hva som er i slekt og ikke rent offisielt? Er det ved søskenbarn?  (I mitt hode er man nemlig ganske nær i slekt som tremenninger og fortsatt i slekt som firmenninger..) På forhånd takk for svar :-) 

 

I denne sammenhengen vil nok "beslektet" bety at man er så nær beslektet at ekteskapet forutsatte særskilt tillatelse. To personer kan selvsagt være beslektet likevel, og hvor langt man strekker begrepet "beslektet", er vel i høyeste grad subjektivt.

[Lene Benedicte Lauritzen]

Jeg har et aldri så lite spørsmål vedr. slekt/ikke slekt. I min etterforskning har jeg kommet over et ledd som later til å være gift som tremenninger. I kirkeboken er de oppført som ikke i slekt. Hvor gikk/går grensen for hva som er i slekt og ikke rent offisielt? Er det ved søskenbarn?  (I mitt hode er man nemlig ganske nær i slekt som tremenninger og fortsatt i slekt som firmenninger..) På forhånd takk for svar :-) 

Jeg har ikke svar på spørsmålet ditt, bare en liten kommentar angående slekt og ekteskap; kong Haakon og kong Olav var gift med sine kusiner.

 

Denne artikkelen fra 2004 i VG er fin, hvis man ønsker litt slektsforvirring en fredagskveld :P

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/kongehuset/alle-kongelige-med-felles-slekt/a/211097/

[Ivar S. Ertesvåg]

Jeg har et aldri så lite spørsmål vedr. slekt/ikke slekt. I min etterforskning har jeg kommet over et ledd som later til å være gift som tremenninger. I kirkeboken er de oppført som ikke i slekt. Hvor gikk/går grensen for hva som er i slekt og ikke rent offisielt? Er det ved søskenbarn?  (I mitt hode er man nemlig ganske nær i slekt som tremenninger og fortsatt i slekt som firmenninger..) På forhånd takk for svar :-) 

 

Det spørs kva tid dette gjeld.

 

Fram til 1800 fekk tremenningar ikkje lov å gifte seg. Dvs.....om ein søkte, kunne amtmannen (på vegne av kongen) gje løyve mot ei høveleg avgift (som gjekk til drifta av det næraste hospitalet).

Frå 1800 kunne syskenborn gifte seg.

 

Før 1800 tyder nok "ubeslegtede" at dei ikkje var tremenningar eller nærare slekt.

Etter 1800 kan det vere litt meir uklart kva som er meint, og kva som var føremålet med å notere det. Så langt eg kan sjå (sånn i farta) er det ikkje noko føresegn om at dette skal førast inn.

[AK Holshagen]

Jeg har ikke svar på spørsmålet ditt, bare en liten kommentar angående slekt og ekteskap; kong Haakon og kong Olav var gift med sine kusiner.

 

Denne artikkelen fra 2004 i VG er fin, hvis man ønsker litt slektsforvirring en fredagskveld :P

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/kongehuset/alle-kongelige-med-felles-slekt/a/211097/

 

Hehehe... Ja - det er faktisk ikke så rent sjelden det dukker opp slike ligninger i slektene jeg forsker på heller. Man kan bli en smule forvirret, ja.. ;-) 

[AK Holshagen]

Takk for svar alle sammen! I dette tilfellet gjelder det et ekteskap inngått på begynnelsen av 1900. Kirkeboken er da av den ferdigtrykte varianten, men slik det kan se ut er kanskje daværende prest en smule overivrig rundt dette med slektskap - det finnes ikke en rubrikk for dette i disse bøkene. Det er innført under "Anmærkninger". Norsk lov pr. idag tilsier vel at man kan giftes som søskenbarn men at man helst ikke bør få barn. Det står ikke noe om tremenninger - jeg vil tro dette da er å regne for ikke-slekt i genetisk/rettslig betydning - også den gang. :-) 

[Ivar S. Ertesvåg]

Trur nok det er noko meir enn ein "ivrig prest" - sannsynlegvis har det gått ut eit rundskriv om at dette skulle førast under merknader.

I så fall vil rundskrivet venteleg også definere "slektskap".

 

Eg sjekka eit lite(!) utval og fann at sokneprestane i Ulstein, Herøy og Borgund byrja å føre inn dette frå nyttår 1889. Ingen av desse var nye i stillinga på det tidspunktet. I Volda byrja ein ny sokneprest med slike innførsler i 1899.

 

På slutten av 1800-talet var det ein del akademisk interesse for genetikk, innavl, m.m. - også med innslag av rasehygiene. Det kan vere dette som er bakgrunnen for eit evt. rundskriv og pålegg om å rapportere (statistikk) for giftarmål mellom slektningar. I første omgang er det nok tenkt å få eit viss oversyn over situasjonen (altså statistikk) - for så å vurdere om det er så vanleg at ein må/bør gjere noko. Altså same diskusjonen som er i våre dagar. (søk etter "søskenbarnekteskap" o.l. på nettet.)

[Helge Bjerkevoll]

... Norsk lov pr. idag tilsier vel at man kan giftes som søskenbarn men at man helst ikke bør få barn. Det står ikke noe om tremenninger - jeg vil tro dette da er å regne for ikke-slekt i genetisk/rettslig betydning - også den gang. :-) 

 

-Norsk lov pr. idag tilsier vel at man kan giftes som søskenbarn men at man helst ikke bør få barn

 

Kan du vise til den lovteksten.

[Ivar S. Ertesvåg]

-Norsk lov pr. idag tilsier vel at man kan giftes som søskenbarn men at man helst ikke bør få barn

 

Kan du vise til den lovteksten.

 

Nei, det kan han/ho nok ikkje.....  

 

Ekteskapslova §3 første ledd https://lovdata.no/lov/1991-07-04-47/§3

 

"Ekteskap kan ikke inngås mellom slektninger i rett opp- eller nedstigende linje eller mellom søsken."

 

Det er ikkje sagt noko meir enn dette i lovverket (inkl. forskrifter).  Men det finst sikkert tilrådingar frå andre kjelder.

[Otto Jørgensen]

Er man i slekt så har man felles "blodslinje"

Min tante som er gift med bror til min far er IKKE i slekts med meg, men hun er i min  familie. Dette grunngis at så langt har jeg ikke funnet noen felles aner eller andre blodslinjer som kopler oss sammen.
Hva fremtiden vi vise vet man jo ikke, men p.t. ingen slektstilknytninger her. :)

 

[AK Holshagen]

Nei, det kan han/ho nok ikkje.....  

 

Ekteskapslova §3 første ledd https://lovdata.no/lov/1991-07-04-47/§3

 

"Ekteskap kan ikke inngås mellom slektninger i rett opp- eller nedstigende linje eller mellom søsken."

 

Det er ikkje sagt noko meir enn dette i lovverket (inkl. forskrifter).  Men det finst sikkert tilrådingar frå andre kjelder.

 

Nei, jeg beklager at det jeg skrev kom litt feil ut der.

Norsk lov pr.idag tilsier at man kan giftes som søskenbarn.Dette har etter hva jeg kan se vært litt on/off gjennom historien i Norge. Om man bør få barn strides vel de lærde - det har vel vært forbundet med en viss risiko å få barn sammen når man er i såpass nær slekt som søskenbarn. Dog - det er vel ikke dermed garantert at man ikke løper en viss risiko om man får barn med en vilt fremmed heller. 

 

https://www.regjeringen.no/no/tema/familie-og-barn/innsiktsartikler/ekteskap-og-samliv/mer-informasjon-om-ekteskap/id672620/

Endret Desember 17, 2016 av AK Holshagen

[AK Holshagen]

Trur nok det er noko meir enn ein "ivrig prest" - sannsynlegvis har det gått ut eit rundskriv om at dette skulle førast under merknader.

I så fall vil rundskrivet venteleg også definere "slektskap".

 

Eg sjekka eit lite(!) utval og fann at sokneprestane i Ulstein, Herøy og Borgund byrja å føre inn dette frå nyttår 1889. Ingen av desse var nye i stillinga på det tidspunktet. I Volda byrja ein ny sokneprest med slike innførsler i 1899.

 

På slutten av 1800-talet var det ein del akademisk interesse for genetikk, innavl, m.m. - også med innslag av rasehygiene. Det kan vere dette som er bakgrunnen for eit evt. rundskriv og pålegg om å rapportere (statistikk) for giftarmål mellom slektningar. I første omgang er det nok tenkt å få eit viss oversyn over situasjonen (altså statistikk) - for så å vurdere om det er så vanleg at ein må/bør gjere noko. Altså same diskusjonen som er i våre dagar. (søk etter "søskenbarnekteskap" o.l. på nettet.)

 

Du har helt sikkert rett. Interessant :-) 

[Ivar S. Ertesvåg]

Er man i slekt så har man felles "blodslinje"

 

Min tante som er gift med bror til min far er IKKE i slekts med meg, men hun er i min  familie. Dette grunngis at så langt har jeg ikke funnet noen felles aner eller andre blodslinjer som kopler oss sammen.

Hva fremtiden vi vise vet man jo ikke, men p.t. ingen slektstilknytninger her. :)

 

Det var vel ikkje det som var spørsmålet her.... - men kor nært.

 

Eg er ikkje "i slekt" med kona mi fordi at vi er gifte;

men vi skal vere ni-menningar også ("felles blodslinje", Otto....) -- er vi "i slekt"? 

Det var ganske sikkert ikkje det evt. kyrkjedepartementet noko før 1900 definerte som slekt som burde registrerast/statistikkførast.

[Otto Jørgensen]

Tja.
Hvis jeg har felles ane med Petter Dass,
er jeg da i familie med....

eller i slekt med.....

Det er klart at begrepet er flytende og i dage er det mye snakk om slekt eller familie.

Begrepene brukes ulikt, noen ganger i samsvar med hva som måtte godtas (var regel) i gamle dager, men også utover den tankegangen.

[Helge Bjerkevoll]

Eg synes det vart gitt mange vise svar i denne debatten som eg ein gang i tida starta på Slektsforum. 

 

http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?t=109779&highlight= 

 

 

[Leif Johannessen]

En sak jeg tilfeldigvis kom over fra Lurøy i Nordland 1737: Enkemannen Herman Knutsen, Hjart, hadde besvangret Ingeborg Olsdatter. Da de skulle gifte seg kom det fram at Ingeborg var i 2. og 3. ledd beslektet med Hermans avdøde kone. Dermed ble det stevning og dom. Jeg har tatt vare på to linker til saken:

https://media.digitalarkivet.no/rg20090427360277

https://media.digitalarkivet.no/rg20090427360296

[AK Holshagen]

Eg synes det vart gitt mange vise svar i denne debatten som eg ein gang i tida starta på Slektsforum. 

 

http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?t=109779&highlight= 

 

Ja her var det mye info. Det har tydeligvis vært ymse lovene for dette. Finnes det egentlig noen enkel oversikt med årstall og gjeldende lover, slik som foreslått i lenken til DIS her? Noen som vet noe om det? 

[Ivar S. Ertesvåg]

Ja her var det mye info. Det har tydeligvis vært ymse lovene for dette. Finnes det egentlig noen enkel oversikt med årstall og gjeldende lover, slik som foreslått i lenken til DIS her? Noen som vet noe om det? 

 

Spørs kva som er ei "enkel" oversikt , då...(eller når ho sluttar å vere "enkel").

Eg har eit notatark som fortel det meste (men neppe alt, om eg ser nøye etter). 

I tillegg ser det ut til at rettsstatusen før reformasjonen vore noko uklar (iallfall uklar for ettertida).

 

Kva burde oversynet innehalde?

[AK Holshagen]

Spørs kva som er ei "enkel" oversikt , då...(eller når ho sluttar å vere "enkel").

Eg har eit notatark som fortel det meste (men neppe alt, om eg ser nøye etter). 

I tillegg ser det ut til at rettsstatusen før reformasjonen vore noko uklar (iallfall uklar for ettertida).

 

Kva burde oversynet innehalde?

 

Nei, si det du. I dette tilfellet hvor jeg stusset litt over at disse tremenningene ikke ble regnet for å være i slekt, skulle jeg nok ha bruk for å vite om det skyldtes regelverket eller det faktum at jeg hadde tatt skikkelig feil av familiene til vedkommende. (Hvilket jeg her er ganske sikker på at jeg ikke har.) Det jeg da har lett etter og også her fått svar på, er jo at man i denne perioden ikke ble regnet for å være i slekt som tremenninger. Så for å "enkelt" kunne slå opp gjeldende regelverk for den gitte perioden i et slikt tilfelle, kanskje et skjema av noe slag med år (perioder) og hvem man ikke kunne ektes med, evt. om man kunne søke disp. for forholdet. Kanskje ikke den oversikten man tyr oftest til, men kan kanskje være et hjelpemiddel på noe vis likevel? Men mulig at (som du sier) det blir tilslutt så komplisert at man ikke evner å lage en enkel oversikt ?