Skuespillerinnen Fredrikke Nielsen i Bergen, født 1937 - hvor ?

[Bente Borgen]

Kirkeboken for Avaldsnes forteller at den uekte Fredrikke Louise ble født på Førre 05.07.

 

Hun ble døpt 11.07.1837.

Moren var pige Anne Marthe Endresdatter Grønhaug.

 

Fadderne var:

Husmann Johannes Johannessen, Førre

gbr. Velom? Jensen

ungkar Knud Endresen, Grønhaug

gm-kone Siri Lydersdatter? , Førre

 

Selv skriver hun på s. 18 i "Minnen från min barndom...." at hun er født ca.  1 mil fra Haugesund, på Bratthammar gård.

 

Hun vokste nok opp på Bratthammar gård (hvor er den?) de første 8 åree hos de som hun trodde var sine foreldeldre, nemlig Johannes og Berta, kalt Bretta.

De ulike prestegjeld og sogn forvirrer meg litt her.  Men da hun var 8 år kom en dame fra Bergen, hun trodde det var hennes moster, og hentet henne til Bergen.

 

Kan noen hjelpe meg å finne ut om hun ble født i Tysvær eller på Karmøy ?

Og hvor var Bratthammar gård er der hun bodde ?

 

mvh

Bente Borgen

[Hans Gangstø]

Bratthammer er en gård i Førre, tidligere Avaldsnes, nå Tysvær kommune.

Det samme gjelder gården Førre.

Johannes Johannessen og hustru Brita Endresdatter er nevnt på side 383 i bind 3 Gard og Ætt for Tysvær. ISBN 82-7096-289-9

Der er nevnt en sønn Johannes f 1841.

Det er videre følgende kommentar: Desse er nevnt her på Førre som husmannsfolk i 1841, men er ellers ikkje kjent.

 

Jeg skal se litt mer på dette og komme tilbake.

 

Hans Gangstø

Jeg fant en del om Fredrikke og kan sende deg en rtf.fil med det jeg har om du oppgir epostadressen din.

 

Hans Gangstø

[Hans Gangstø]

Fra NORSK BIOGRAFISK LEKSIKON

Skuespiller og predikant. Foreldre: Farmasøyt Ulrik Christian Rostrup (1810–83) og Anna Marthe Endresdatter Grønhoug (1809–77). Gift 27.11.1856 i Bergen med skuespiller, senere fotograf Harald Andreas Nielsen (14.7.1832–17.3.1882), sønn av gesell, senere kjøpmann Rasmus Nielsen (1792–1853) og Dorothea Catharina Beyer (1800–46).

Fredrikke Nielsen var en anerkjent og populær skuespiller frem til 1880, da hun forlot teateret og begynte som vekkelsespredikant for metodistene.

I kirkeboken står Fredrikke oppført som “uægte” barn av Anna Grønhoug, og som barnefar er oppgitt “Ungkarl Fredrik Jensen (el. Jonsen?) af Stockholm”. Hennes far var imidlertid Ulrik Rostrup, farmasøyt hos dr. Lars Monrad, der Anna Grønhoug var husholderske. Faren forsvant til Amerika da Anna ble gravid.

Fredrikke tilbrakte sine første år på Bratthammar på Avaldsnes hos Johannes Johannessen og hans hustru Bretta (Berthe), morens yngre søster. Til hun var 14 år gammel trodde Fredrikke at dette var hennes virkelige foreldre. Men allerede som liten (visstnok 1845) kom hun til venner av moren i Bergen, som barnepike og hushjelp. Moren hadde giftet seg med hjulmaker Jacob Einersen Rognved, og etter en tid flyttet Fredrikke inn hos moren og stefaren.

Fredrikkes skolegang var både uregelmessig og tilfeldig, men hun forstod å tilegne seg både kunnskaper og et såkalt dannet bergensk byspråk, og bare 14 år gammel opptrådte hun i en statistrolle i Oehlenschlägers folkevisedrama Axel og Valborg. Som talende skuespiller debuterte hun 14. desember 1853 i en liten rolle i lystspillet Hvor hun kan lyve, og året etter fikk hun fast engasjement ved teateret. I årene som fulgte, fremstilte hun særlig unge piker i deres første møte med livet og kjærligheten. Hun spilte med slik friskhet og naiv ynde at hun snart inntok publikums hjerter. 1854 og 1856 gjestespilte hun med teateret i Trondheim. 1856 giftet hun seg med sin skuespillerkollega Harald Nielsen.

Fredrikke Nielsen fikk mye ros for sin tolkning av Inga i Bjørnsons første drama Mellom Slagene, og ikke minst for rollen som Hjørdis i Ibsens Hærmændene paa Helgeland. Noen år senere skrev Bjørnson til Harald Nielsen: “Med stemme i forhold til sin begavelse ville hun i visse henseender vært det største talent vår skuespillkunst har hatt.”

1861 ble ekteparet Nielsen tilknyttet Det norske Theater i Trondheim, og da Harald Nielsen dannet et eget teaterselskap sammen med Jacob Asmundsen 1865, ble Fredrikke en av selskapets sentrale skuespillere. Selskapet ble avviklet 1870, og frem til 1876 hadde hun engasjementer i Møllergadens Theater i Christiania, gjesteroller ved Kgl. Dramatiska Teatern i Stockholm og opplesningsprogrammer i nesten alle norske byer.

Høsten 1876 ble Fredrikke Nielsen den nystartede Nationale Scenes primadonna. Ved åpningsforestillingen opptrådte hun på ny som Hjørdis i Hærmændene paa Helgeland. Helt fra Ibsens Kjærlighedens Komedie kom ut 1862, hadde Fredrikke Nielsen drømt om å spille Svanhild, kanskje fordi hun mente at Ibsen hadde hatt henne som modell for skikkelsen. Hennes skuffelse var enorm da teatersjef Nils Wichstrøm høsten 1879 gav henne rollen som Svanhilds mor og lot den 16 år yngre Sophie Reimers spille Svanhild. Dette kan ha vært en medvirkende årsak til at hun nå besluttet å forlate teateret for alltid. Fra høsten 1879 hadde hun gått på vekkelsesmøter hos metodistene i Bergen, og etter en dyp åndelig krise sluttet hun seg til deres tro. Hennes mann fulgte etter.

For den tids metodister var skuespill og teater synd. Etter at hun spilte Marta Bernick i Samfundets Støtter 17. juni 1880, satte Fredrikke Nielsen aldri mer sine ben i et teater. Men som predikant tok hun sin teateropplæring med seg opp på talerstolen og innledet gjerne sine møter med å synge eller lese opp kjente tekster fra norsk og dansk litteratur.

Fra 1880 og i 30 år fremover gjennomførte Fredrikke Nielsen flere vekkelsesreiser i Norge og Skandinavia. Hun samlet store skarer under sin talerstol, og fire ganger foretok hun årelange evangeliseringstokter gjennom USA. Samtidige vitnesbyrd forteller at den elegante, sortkledde damen med langt enkeslør og brennende brune øyne utstrålte en merkelig karisma fra prekestolen. Men hun holdt også foredrag om avholdssak, barneoppdragelse og kvinners rett til å forkynne evangeliet og hører derfor også hjemme blant pionerene innenfor norsk kvinnereisning.

Da Fredrikke Nielsen døde 1912, hadde hun skrevet ned sine erindringer i et stort manuskript. Det ble antatt av Gyldendalske Boghandels norske avdeling, men en datter og svigersønn fikk manuskriptet supprimert av frykt for at familien ville bli skandalisert gjennom hennes åpenhjertige omtale av sin bakgrunn. Imidlertid dukket en svenskspråklig kopi av første del av manuskriptet opp i USA 1980. Her forteller hun sin livshistorie frem til 1857, da Ulrik Rostrup plutselig dukket opp i Bergen for å møte sin datter og søke forsoning med hennes mor. Manuskriptet rommer også verdifulle kulturhistoriske skildringer fra midten av 1800-tallet. Av stor interesse er det som Fredrikke Nielsen kan fortelle om sitt samarbeid og samvær med Henrik Ibsen. Manuskriptet ble utgitt 1998.

Se også denne lenken:

http://slektenbeyer.com/getperson.php?personID=I1352&tree=beyer

 Bratthammar i Tysvær kommune:

https://www.google.no/maps/place/Bratthammar/@59.4179991,5.3465117,14z/data=!4m5!3m4!1s0x0:0x9cf30b0422dfa7ab!8m2!3d59.4149422!4d5.359043

[Bente Borgen]

Takker så mye, Hans!

 

Min mail-adresse er:

bente.e.borgen@gmail.com

 

Takk for at du forklarer meg.

Når det står at hun blir ført på Førre, da er det altså en gård?

Grønhaug også en gård/plass i nærhetne?

Det samme med Bratthammar?

 

Da tenker jeg at hun kanskje vokste opp hos mors slektninger?

 

Hun gikk på Bergens Barneasyl som barn, og det er den historien jeg gjerne vil fortelle. Men bakgrunnen bør jo være riktig.

jeg bruker boken "Minnen från min barndom och mina førsta ungdomsår"

 

mvh

Bente

[Hans Gangstø]

Førre i denne sammenhengen viser nok til gården Førre, beliggenhet ved Førresfjorden i Tysvær.

Dette samme gjelder gården Bratthammer.

 

Grønhaug er en gård i tidligere Skåre kommune, nå en del av Haugesund kommune. Her er det nå boligbebyggelse.

https://www.google.no/maps/place/Gr%C3%B8nhaug/@59.4164078,5.2593928,15z/data=!4m5!3m4!1s0x463b9e33e0eceaa7:0xc767ddcded0a48ab!8m2!3d59.4171666!4d5.2776211

I Skåre Gard og folk bind II side 846 er familien omtalt. Jeg sender deg en kopi av denne samt en etterkommerliste.

 

Mbh

Hans

Endret Desember 17, 2016 av Hans Gangstø

[Hans Gangstø]

"Da tenker jeg at hun kanskje vokste opp hos mors slektninger?" fra innlegg 4.

 

I følge Skåre Gard og folk nevnt ovenfor, var Brita (gift med Johannes Johannessen på Bratthammar), søster til Anna Marta (mor til Fredrikke).

 

Hans

[Åsbjørg Susort]

Førre og Bratthammer er naboar i Tysvær hhv. gnr 79 og 80, like ved grensa til Haugesund og Karmøy. Grønhaug er gnr 29 i Haugesund.

Bruker du seeiendom.no kan du søke med 1146-79, 1146-80 og 1106-29

http://www.seeiendom.no/

 

Endret Desember 17, 2016 av Åsbjørg Susort

[Johan Arthur Hansen]

Hun har til og med fått en vei oppkalt etter seg i Haugesund og det er liten del av den veien som hun nok har vandret fra Bratthammer til Haugesund.

Mvh. Johan Arthur Hansen

[Bente Borgen]

Takker for hjelpen, alle sammen....

 

mvh

Bente