Svennung Ambrosen Sauer f. 1852 i Heddal og mors opprinnelse

[Liv Birgit Christensen]

Svennung Ambrosen Sauer f. 1852 i Heddal og hans familie ser slik ut i folketellingen for 1865

 

http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1865&knr=0823&kenr=001&bnr=0028&lnr=000

 

Svennung emigrerte til North Dakota, USA og fikk en rekke etterkommere.

 

Hans mor Tone Andresd. født ca. 1807 er død i 1865.

 

Hun blir i forskjellige kilder gitt "etternavn" som Bamle, Rue mm.

 

Er det noen som har gått noen generasjoner tilbake på henne? Og har mer om hvor hun er født og når?  Denne forespørselen er for å hjelpe en amerikansk dame som har tatt DNA og ønsker å få treff.

 

I følge Ancestry ble hun gift med Ambros Kittilsen 12. desember 1825 i Heddal, Telemark.

[Dag Thorsdalen]

Et kort svar på morgenkvisten:

 

Svennung, eller Sveinung som han kalles i bygdeboka, var født 6/7 1851 på Sauar søndre (gnr. 5, bnr. 2) i Heddal. Han og familien han er omtalt på side 34 i bygdeboka Hitterdalsboka: http://www.nb.no/nbsok/nb/5cde028f37966cd0ba1119a9bc0bfdb6?lang=no#55

Moren han, Tone (Thore) Andersdatter Bamle, var født på nabogården Bamle (gnr. 1) og døpt 4/9 1808. I følge bygdeboka døde hun 16/7 1861 på Sauer søndre. Hennes opphav er omtalt i bygdeboka på side 14.

Bygdeboka omtaler fire generasjoner før henne på Bamle. Deretter må en hoppe til gården Gardsjord (Bøen nedre, gnr. 104) i nabobygda Gransherad med omtale i Gransheradsoga på side 160: http://www.nb.no/nbsok/nb/e813c1f1fe9e123d57903c20b251293f?lang=no#163

Så er det bare å lete seg bakover i disse og andre bygdebøker. En god del av grenene et stykke bakover er sammenfallende med mine egne, og her er det flere steder mulig å komme bakover til førreformatorisk tid.  Men være oppmerksom på at noen av de aller eldste forbindelsen som omtales ulike steder i bygdebøkene har blitt tilbakevist - eller i det minste beheftet med store spørsmålstegn - etter at bygdebøkene kom ut. På den annen side har nyere forskning også påvist noen eldre forbindelser som ikke fins i bygdebøkene.

 

[Liv Birgit Christensen]

Tusen takk for mye ny info. 

 

Den amerikanske damen og jeg har DNA-treff. Vi er “2nd Cousin - 4th Cousin”, men erfaring viser vel som regel at slektskapet ligger lenger ut sannsynligvis 6-8-menninger.

 

Mest sannsynlige treff er: Mine oldeforeldre fra denne kanten av Norge er fra Tinn og Numedal; Aslaug Olsdatter Velta og Halvor Toresen (Deiles-) Odden. Det ligger mye informasjon på nett om Svennung Ambrosens slekt, men det er ikke så troverdig/godt dokumentert. Men et sted stod det «Rue» i forbindelse med Tone Andersdatter Bamle. Det er etter det jeg vet et Tinn-navn og skal etter sigende (muntlig kilde) ha noe med min slekt å gjøre.

 

Kan du med din lokalkunnskap si noe om hvilke slektslinjer jeg bør følge for å få treff mellom Heddal og Numedal/Tinn?

Endret Desember 20, 2016 av Liv Birgit Christensen

[Dag Thorsdalen]

Det er kjente forbindelser på Svennung Sauers tre både til Tinn og Numedal, men de ligger tilbake på 1500-tallet. Jeg har slått opp oldeforeldrene dine i bygdebøkene og fulgt dem noen generasjoner bakover, Halvor til slutten av 1700-tallet og Aslaug noe lenger, men jeg finner ingen påviselige eller sannsynlige forbindelser så langt jeg har sjekket. Sannsynligheten er nok likevel størst for at det er gjennom Aslaug forbindelsen går siden Tinn og Heddal ligger ved samme vassdrag og byveien fra Tinn til Skien gikk gjennom Heddal.

 

På Svennungs tre er det noen kvinner med ukjent opphav; jeg kan ikke se bort fra at en av dem kan ha vært tinndøl. På den tiden var det vanlig at de fleste jenter måtte ut og ta seg tjeneste senest når de var i konfirmasjonsalder, og mange søkte seg da ut av hjembygda. Tinn-jenter i tjeneste finner en i kildene helt ut til Skienskanten. De skal etter sigende ha hatt ord på seg for å ha vært både vakre og pålitelige - og følgelig populære både i den ene og andre henseende. Resultatet ble selvsagt at noen av dem ble værende på tjenestestedet og giftet seg der. Slike kan ofte være vanskelige å oppspore når en kommer noen århundrer tilbake. Den beste måten er som regel å se på jordegods de evt. måtte bringe med seg inn i ekteskapet. En gjetning kan være et det er en slik at forbindelse det er tale om.

 

Rue er nok et blindspor her siden det fins flere dusin gårder og bruk med det navnet (med litt ulike skrivemåter) både i Telemark og Buskerud. I dette tilfellet er nok Rue en av Rue-gårdene i Heddal, kanskje den som nå i matrikkelen kalles Rui nordre ( gnr. 8 ) og ligger i samme grend som Bamle og Sauar. Og, dine muntlige kilder viser seg å være etterrettelige; på Aslaugs tre fant jeg bl.a. aner fra Rue (gnr. 155, bnr. 5) i Hovin som nå er en del av Tinn kommune.

 

[Astrid K. Halleraker]

Jeg ser Dag Thorsdalen er på hjemmebane her, og vet hvem han snakker om. Du skrev 'Den amerikanske damen og jeg har DNA-treff. Vi er “2nd Cousin - 4th Cousin”, men erfaring viser vel som regel at slektskapet ligger lenger ut sannsynligvis 6-8-menninger.'

2nd cousin tilsvarer 3.-menning på norsk, og som du selv påpeker kan det for norske ætter innebære omtrent en 4. menning, og da er vi straks oppi tipp-oldeforeldre generasjonen. I mitt anetre har jeg funnet noen få sikre bidragsytere til DNA-segmenter, og kan si generelt at gjetninger og hypoteser ikke har vært særlig til hjelp som rettledning. Men grundig og nøyaktig kartlegging av både din og den amerikanske matchens anetavle er ikke til å komme utenom. Du må ganske enkelt kjenne alle generasjonene tilbake så langt som mulig, for ikke å trekke feile slutninger. Hvor mange og hvor store overlappende segmenter har du og den amerikanske damen, er det fordelt på flere kromosomer. Dag 'Thorsdalen har gransket aner i samme soknet før, og kan selvsagt styre deg utenfor opplagte feil. Men hvis din amerikanske match er "bare" 4. menning, så er jo ikke dine tipp-oldeforeldre fra før reformasjonen, helt sikkert ikke. Prøv å lete på DNA-nettsidene du bruker om du kan finne en 3. mann eller kvinne med bare ett overlappende segment, så kartlegger du dennes anetavle og ser hvem den felles anen er for både deg, amerikaneren og denne siste personen. Da kommer du til et fast holdepunkt og sikker informasjon.

 

 

[Dag Thorsdalen]

Du behøver ikke bruke fortid, Astrid ;) Det er faktisk akkurat denne slektskretsen jeg arbeider med for tiden - riktignok fra tidlig 1600-tall og bakover - så det ligger langt fremme i bevisstheten. Nå i kveld har jeg identifisert en av de til nå ukjente kvinnene på Svennungs tre. Hun viste seg å tilhøre samme slekter som alt var på treet i rikt monn. Her er det en forbindelse til Tinn bakover på 1400-tallet, men den ble vedlikeholdt gjennom heleierskap til gården Berge Austre i Mæl i hvert fall til etter 1650. Eierne har neppe bodde der i denne lange perioden, men på andre gårder de eide i Gransherad, Heddal og Hjartdal. På Berge ser de ut til å ha hatt leilendinger.