Bruken av "velforstandige" 1680 tallet

[Torkild Knudsen]

Jeg lurer på om betegnelsen "velforstandige" kan si noe om en persons bakgrunn, familie, status, arbeid. 

 

På Surnadalsøra på Nordmøre er det 1681 skifte etter  Kirsten Rasmusdatter  på Surnadalsøra. Hennes enkemann er skredderen Jens Pedersen Ruberg. Hun hadde tidligere vært gift med corporal Christen Nilsen (Brakstad?).

 

I skiftet oppgies hennes morbror velforstandige Jakob Ovesen. Jeg vet ikke noe mere om opphavet til hverken Kirsten Rasmusdatter eller Jakob Ovesen (kan være oudensen).

 

Er det noen som har erfaring med denne betegnelsen?

 

 

[erling t endresen]

http://ordnet.dk/ko/ordbog?aselect=Velforstandig&query=vele

[Torkild Knudsen]

Mange takk.

 

Jeg ser jo av egne søk på nettet at denne betegnelsen ofte omhandler embetsfolk, men jeg har ikke nok erfaring med denne betegnelsen til å kunne si at det er en spesiell kategori innen embets verket eller om den i det hele tatt er forbundet til embetsverket. På 1700 tallet ser jeg at den brukes både blant lensmenn, skoleholdere etc. Håpet var at dette kunne være ett av halmstråene for å kunne lokalisere Jakob Ovesen. Hvis farsnavnet til Jakob virkelig er "Ovesen" så er vel dette i seg selv en slektsmarkør. Jeg finner veldig få med navnet Ove rundt omkring på tidlig på 1600 tallet. Jakob Ovesen var i live 1681 og var tilstede ved skiftet, men bør vel være en litt eldre kar siden han oppgies som morbror til avdøde Kirsten Rasmusdatter.

[Ivar S. Ertesvåg]

Nokre sånne gloser er brukt avgrensa til visse stillingar/rangklasser

til dømes

"velærverdig" http://ordnet.dk/ods/ordbog?query=vel%C3%A6rv%C3%A6rdig

"velædel" http://ordnet.dk/ods/ordbog?query=vel%C3%A6del

"velbyrdig" http://ordnet.dk/ods/ordbog?query=velbyrdig

"velbaaren" http://ordnet.dk/ods/ordbog?query=velbaaren

 

Det ser ikkje ut til at "velforstandig" har eit rang-innhald på same måten. Altså er det ein tiltale for folk som ikkje har tittel.

 

[Leif Biberg Kristensen]

Antagelig ligger det ikke mer i «velforstandig» enn at mannen kunne lese og skrive. Slik oppfatter jeg også bruken av uttrykket «Dannemand» rundt år 1700.

 

Angående Jacob Ovesen, kan navnet Ove iblant vise seg å være en fordanskning av Audun / Auen. Her er det mange skrivemåter, men den vanligste er vel Ouen.

[Torkild Knudsen]

Ved søk på nettet ser jeg at fogdestillinger er godt representert ved bruken av velforstandig I tillegg til noen sorenskrivere og stiftskrivere.  Ellers er det mange borgere. Det er jo litt merkelig at den som da gir en betegnelse på disse personene ikke heller bruker en av de andre betegnelsene nevnt ovenfor. Ville tro det var viktig tilbake på 1600 tallet at folk ble titulert riktig? Andre betegnelser ville jo være monsr, sr.herr osv. Tror nok at det er riktig slik som nevnt ovenfor at betegnelsen ikke er noen tittel, men det ser heller ut for meg at det for det meste brukes for å være respektfull ovenfor den som gies betegnelsen.

[Are S. Gustavsen]

Som Ivar Ertesvåg er inne på ovenfor (#4), så møter vi en sann underskog av det du kaller "betegnelser" i ditt første innlegg, i vårt møte med eldre kilder. Flere av disse predikatene må regnes nettopp det, uttrykk som primært skulle beskrive vedkommende sin sosiale posisjon.

 

I middelalder og tidlig nytid så vil noen av disse predikatene kunne oppfattes som rene adelspredikat, nemlig at de betegner en faktisk aristokratisk rang i samfunnet (jfr velbåren eller velbyrdig). Andre ganger vil predikatene være vanskeligere å  innplassere. I sin artikkel om Dyre Sevaldsson i NST 1996, så har Per Reidar Christiansen diskutert noe av dette med hensyn til hvordan Dyre Sevaldsson ble omtalt i sin samtid på 1500-tallet,

 

Til et innledende studie anbefales videre artikkelen "Titulator" av Halvor Kjelleberg i Kulturhistorisk Leksikon for Nordisk Middelalder (et av de siste bindene fra rundt 1978, selvsagt under bokstaven T). I tillegg mener jeg Steinar Imsen har skrevet noe om titulatorbruk og diverse predikat i et av bindene om Norsk Bondkommunalisme (fra rundt 1990). Jeg kan komme med mer nøyaktige referanser om litt.

 

mvh Are

 

 

[Aase R Sæther - Gloppen]

Det ligg vel stundom litt "smisk og smøring" i ordbruken og.

[Torkild Knudsen]

Ja på denne tiden tror jeg nok en må regne med det. Dette var da gjerne for å oppnå noe fra noen som hadde noe en ønsket seg. Kanskje noe materialistisk, makt og myndighet eller ett godt forhold til noen med makt og myndighet. Jeg vet ikke hvem som har ført skifteprotokollen for Nordmøre, men det er da denne personen som finner det naturlig å bruke "velforstandige" Kanskje det kan ha betydning?

 

Jakob "Ovesens" niese Kirsten Rasmusdatter på Surnadalsøra, var jo I grunnen svigerdatter til forvalter og fogd over Kanestrøm godset Peder Rasmusen Ruberg gjennom sitt giftermål med Jens Pedersen Ruberg, så det er jo ikke umulig at hennes bakgrunn er tilsvarende.

[Torkild Knudsen]

Jeg ser frem til å lese artiklene til Halvor Kjelleberg og Steinar Imsen. Regner med at jeg vil kunne finne disse på Gunnerius biblioteket I Trondheim. Mange takk for tipsene.