Gå til innhold
Nasjonalarkivet

Hvordan ble Byermoen til Byhring?


Recommended Posts

Den 7. februar 1825 ble Knut Sørensen BYERMOEN født i Grue.

 

40 år senere – i 1865-tellinga bor han og familien i Kristiania. Da oppgir han navnet Knut Sørensen BYHRING.

 

Knut og Hermana er oldeforeldre til Carsten Byhring.

 

Det hadde vært interessant om noen kunne fortelle meg hvordan og når Byermoen ble til Byhring.

 

Med vennlig hilsen

Morten Aasberg

Lenke til kommentar
https://forum.arkivverket.no/topic/206129-hvordan-ble-byermoen-til-byhring/
Del på andre sider

Jeg ser i alle fall at han benytter Byring som etternavn ved sønnen Søren Oscars dåp i 1851:

 

Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers i Oslo, Ministerialbok nr. 14 (1850-1857), Fødte og døpte 1851, Side 37
Permanent bilde-ID: kb20060217010639
 
Her er giftermålet i 1848 - nr. 106
 
Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers i Oslo, Ministerialbok nr. 20 (1848-1865), Viede 1848, Side 20
Permanent bilde-ID: kb20060215030022
 
 
 
 

Legger for ordens skyld inn konfirmasjonen til Knut:

 

Hedmark fylke, Grue, Brandval i Grue, Ministerialbok nr. 7 (1830-1847), Konfirmerte 1839, Side 184
Permanent bilde-ID: kb20070603260526
 
Er dette forresten en yngre søster av Knut - bosatt med mann og barn på Byermoen i 1865?

Om opphavet til endringa: Eg er ikkje på nokon måte lokalkjend, men brukar fantasien: Kan det tenkjast at ein person som er busett på denne staden, blir kalla ein Byring - som ein trysling i Trysil, f.eks?  Og når karen reiser til Kristiania og vil ha seg eit etternamn slik som overklassen har, så brukar han det? Berre tenkespinn altså.

Norsk etternamnleksikon 2000 s. 82 derimot har en helt annen forklaring ... Men interessant at Knut Sørensen Byermoen angivelig har valgt å pynte på navnet. Så får man ev. se på de andre Byhring'ene og se om Veka er inne på noe eller ikke.

 

DTH

Hei

 

Hjertelig takk for innspill og forslag. Syns ikke det er lett å se noen gode koblinger mellom Byermoen og Byhring. Jeg er innflytter til Solør, så jeg skal ikke påberope meg all verdens oversikt over navn- og tilnavnstradisjoner her i distriktet, men mitt inntrykk er at forslaget fra Aase ikke er særlig utbredt her oppe. Vanligvis finner jeg varianter som Åsnes-kvinne, Våler-mann, Gruesokning, Brandvalitt, Kongsvinger-gutt, osv. Bor man i Eidskog er man Eidskoging, mens de fra Odalen er Odøler etc. Av tilnavn knyttet til enkeltsteder/gårder kan jeg ikke komme på noen i farten. Selvfølgelig kan endringen fra Byermoen til Byhring ha kommet fra omstendigheter etter at Søren flyttet til Kristiania, men dette fordrer nok en spesifikk forklaring. 

 

Dags funn i Norsk etternamnleksikon opplever jeg å gjøre det hele mer mystisk. (Kuriøst nok står jo både Byermoen og Byhring oppført på side 82). Dette har definitivt bidratt til at usikkerheten min i forbindelse med dette navnebyttet er blitt stor. Har ingen informasjon om denne slekta som tyder på noen koblinger til Tyskland eller noe annet sted enn Grue/Kirkenær...

 

Morten

 

PS. Grethe, etter hva jeg forstår er Ragnhild en yngre søster av Knut - og fra andre etterkommere i slekta jeg har oversikt over, er det kun Knut som tok navnet Byhring.

 

PPS. Håper jeg ikke blir oppfattet som en som sabler ned gode innspill. Det er i tilfelle ikke min hensikt. Er veldig glad for engasjementet - og for alt jeg vet er det godt mulig Aase har rett. Kanskje finnes det noen blant alle de gode hjelperne i forumet som sitter på selve fasiten :-)

 

Før navnelovens tid på begynnelsen av 1920-tallet har jeg inntrykk av at det var nokså fritt frem å kalle seg det man ville. Et par sønner av en Trondheims-ane av meg begynte å kalle seg Hagen rundt 1798, noe de åpenbart oppfattet som "finere" enn Houan som faren kalte seg da foreldrene giftet seg i Trondheim tidligere.

#7. Nå var det ikke meningen å tilføre diskusjonen mer "mystikk" enn nødvendig. Selv om Norsk etternamnleksikon er et godt hjelpemiddel, er ikke nødvendigvis alt som står i den "opplest og vedtatt", som det blant annet pekes på i debatten om Werge-slekten i Hvem tror du at du er?-tråden om Nicolai Cleve Broch.

 

2016-utgaven av Norsk etternamnleksikon (s. 96) gjentas det for øvrig at etternavnet Byhring er fra tysk Bühring, "patr. av Bührmann". På foregående side står Byermoen fra Grue omtalt.

 

Hvis vi legger til grunn at Knut Sørensen Byermoen i 1825 er identisk med den Knut Sørensen Byhring som er oppført i 1865-tellingen, kan man utlede en hypotese om at Knut av ukjent grunn valgte å pynte litt på navnet, og at det da kan være snakk om minst to Byhring-slekter av ulik opprinnelse. Men her må det nok litt mer forskning til.

 

DTH

Hei, Dag

 

Har nok uttrykt meg litt klønete. Det er ikke du som har tilført noen utilsiktet mystikk. Jeg var klar over sammenhengen mellom Byhring og Bühring. Takk for at du fant kilden til forklaringen. 

 

Det er helt sikkert at Knut Sørensen Byermoen er identisk med Knut Sørensen Byhring. Det jeg finner underlig er at en mann av almuen, hvis aner aldri har skuet ut over annet enn Solørs vide åkerlandskap – i mange generasjoner – plutselig finner det for godt å ta et såpass merksnodig navn. Om hensikten var å urbanisere navnet sitt, finnes det jo flere nærliggende muligheter, som for eksempel Bye, Moe, Moen, Mohn...?

 

Et kjapt søk i Digitalarkivet gir en indikasjon på at det før 1850 fantes en Byhring-slekt i Fredrikstad, og at det også fantes Byhring'er på Furneskanten, samt et par formuende eldre frøkner som var født i Skedsmo. 

 

Så hvordan dukket ideen om å ta nettopp dette navnet opp i hodet hans? Han bodde på den tiden i Pipervika – ikke akkurat i nærheten av byens mer møblerte strøk.

 

Sic

Morten 

Nå er det jo ikke slik at Knut Sørensen byttet navn fra Byermoen til Byhring - Byermoen var bare en "lokaliserings-attributt" til navnet Knut Sørensen mens han bodde i Grue, og han ble tiltalt og omtalt som Knut Byermoen bare så lenge han bodde på denne husmannsplassen. Byermoen var således ikke et etternavn eller slektsnavn i vår betydning av ordet. Da han så kom til byen, ønsket han nok å ta i bruk et etternavn som skilte ham fra de fleste andre i nærmiljøet som hadde litt mer "anonyme navn"(!) bestående av et døpenavn og et patronym - kanskje var det til og med andre Knut Sørensen'er der i Piperviken også.

 

Navnevalget er da heller ikke så merksnodig - selv om en slik konstruksjon ikke har vært så veldig vanlig i Norge, Går vi derimot til Sverige, er det faktisk på denne måten veldig mange slektsnavn er oppstått - mange tok hele eller deler av navnet på hjemsognet, hjemgården eller -torpet, la til en endelse eller "pyntet" litt på det -  og vips så fikk man seg et etternavn.

 

Noen eksempler på slike svenske navn er Sahlin (fra gårdsnavnet Gesala), Hålldin og Hållinder (fra sognet Hållnäs), Qvaldén (fra gårdsnavnet Kvaldersrud), Sillén (fra sognet Sillerud), Fälldin (fra bygden Ytterfälle), Fröding (av Fröjereds kvarn), Hamrén (fra gårdsnavnet Hambrö) - listen kunne ha vært gjort mye lengre...

Det er en link mellom "Byhring"-navnet og Grue som ikke er nevnt her, og som kan være en forklaring: Kjøpmann Thomas Andreas Schøyen (20.05.1808-24.06.1886) var gårdbruker, landhandler og poståpner i Grue, og er blitt betegnet som "grunnlegger" av tettstedet Kirkenær. Hans foreldre var Aslach Ludvig Schøyen (20.12.1778-17.04.1853) på Skøyen i Sør-Odal og Anne Sophie Bühring (20.11.1784-23.06.1851). Knut Sørensen kan ha "plukket opp" Byhring-navnet gjennom kjennskap til henne.

 

Anne Sophie Bühring var eldste barn (av tre) av artillerikaptein Ludvig Didrich Bühring (døpt i Rinkenæs kirke i Sønderjylland 23.05.1754, død ved skyteulykke på Fredrikstad festning 14.05.1797). Han var for øvrig gift med Andrea Margrethe Thulesius, datter av den litt beryktede tredjepresten i Vår Frue i Christiania. L.D. Bührings far var kaptein Johann Georg Bühring, som tjenestegjorde i diverse regimenter i Danmark. Han døde 21.09.1758, 60 år gammel, og er gravlagt i Bigum nær Viborg.

 

Jeg har ikke funnet noe slektskap mellom Bühring'ene og Byhring'ene i Norge.

Logg inn for å kommentere

Du vil kunne skrive en kommentar etter at du logger inn



Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.