Kirkebøker som er delvis sperret pga 80-års regel, når åpnes flere år?

[Leif Salicath]

Et eksempel her https://media.digitalarkivet.no/kb10040910060232

 

Kirkebok for Vestre Fredrikstad fødte og døpte 1914-1946 som er åpen til og med 1929, men sperret fra og med 1930. Iht. 80-års regelen kunne den idag vært åpnet til og med 1936.  Jeg er klar over at det er et kapasitetsspørsmål, men synes det er interessant å få svar på om

 

1) en vil vente til hele siste del av den aktuelle kb (1946) kan åpnes, altså i 1926 eller

 

2) åpner når en får tid - forhåpentligvis snart.

 

 

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

Så vidt meg bekjent finnes ingen 80-årsregel.

 

Den enkelte opplysning i ei kirkebok kan være taushetsbelagt. Forvaltningslovens § 13 foreskriver 60 års taushetsplikt om noens personlige forhold. For særskilte opplysninger er taushetsplikten mer omfattende. For kirkebøker har det særlig betydning at taushetsplikten i adopsjonssaker foretatt etter adopsjonsloven av 1935, er 100 år.

 

Direkte eller indirekte opplysninger om adopsjon forekommer i dåps- og konfirmasjonslister. Vi har tatt høyde for at barn opp i 4-5 års alder ble adoptert i 1935 eller senere, og har derfor valgt å sperre dåpslister f.o.m. 1930 og konfirmasjonslister f.o.m. 1935 for å minimere risikoen for å legge ut opplysninger som direkte eller indirekte forteller om adopsjon.

 

Så sant vi fortsetter denne praksisen, og pr. i dag er det ingenting som tyder på noe annet, medfører dette at dåpslister fra 1930 først åpnes i 2035.

 

Nye årganger åpnes automatisk ved hvert årsskifte (på grunnlag av indeksert listetype og årstall), så dette er (heldigvis) ikke et kapasitetsspørsmål.

[Leif Salicath]

Takk for svar.

 

Men dette blir jo ganske ulogisk.  Hvis man praktiserer 100-års grense så skulle ikke kb for dåp vært åpen lenger enn til 1916.  Er 100-års grensen "ny"?

 

Skyldes det kanskje at det er en annen og hyppigere bruk av adopsjonsnotat i kb i nyere tid?

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

Takk for svar.

 

Men dette blir jo ganske ulogisk.  Hvis man praktiserer 100-års grense så skulle ikke kb for dåp vært åpen lenger enn til 1916.  Er 100-års grensen "ny"?

 

Skyldes det kanskje at det er en annen og hyppigere bruk av adopsjonsnotat i kb i nyere tid?

 

Som ovenfor nevnt: Taushetsplikten er 100 år i adopsjonssaker foretatt etter adopsjonsloven av 1935. Før 1935 praktiserte man "svak adopsjon", dvs. at båndene mellom barn og biologiske foreldre ikke ble brutt. Følgelig er adopsjoner før 1935 ikke omfattet av taushetsplikt.

[Torbjørn Igelkjøn]

... og eg har forstått det slik at "svak" og "sterk" adopsjon levde side om side lenge etter 1935, og opplysningane rundt dei svake adopsjonane har då ikkje nokon spesiell klausul utover det vanlege. (Dette får sjølvsagt ikkje nokon betydning for kva som kan leggjast ut på nettet, sidan materialet kan innehalde opplysningar om sterk adopsjon).

 

Dødsfallister som kan innehalde helseopplysningar (dødsårsak) har ein klausul på 80 år, og blir som nemnt over opna automatisk ved kvart årsskifte.

[Leif Salicath]

Mange takk, Kristian og Torbjørn.

 

 

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

... og eg har forstått det slik at "svak" og "sterk" adopsjon levde side om side lenge etter 1935, og opplysningane rundt dei svake adopsjonane har då ikkje nokon spesiell klausul utover det vanlege. (Dette får sjølvsagt ikkje nokon betydning for kva som kan leggjast ut på nettet, sidan materialet kan innehalde opplysningar om sterk adopsjon).

 

Svak og sterk adopsjon levde side om side til en gang på 1950-tallet. Men når det står merknad om adopsjon i kirkebøkene, er det i praksis aldri presisert om det er snakk om sterk eller svak.

 

Kirkebøkene kan også gi indirekte informasjon om adopsjon. La oss si at et barn NN er døpt, og at de biologiske foreldrene er oppgitt. Det står ingen merknad om adopsjon. Men mange vil kunne vite at dette foreldreparet ikke hadde noe barn NN, og de vil derfor kunne resonnere seg fram til at NN må være adoptert bort.

 

Summa summarum: Vi må holde oss på den sikre sida, og da har vi valgt å sperre dåpslistene f.o.m. 1930. Også i dåpslister før 1930 kan vi komme over opplysninger om adopsjoner foretatt i 1935 eller senere, og blir vi klar over dette, må vi enten sperre det konkrete bildet, eller lage et ekstra skann med sladd over den aktuelle dåpen. 

 

Dødsfallister som kan innehalde helseopplysningar (dødsårsak) har ein klausul på 80 år, og blir som nemnt over opna automatisk ved kvart årsskifte.

 

Det er egentlig ikke snakk om en klausul i dette tilfellet, da dødsårsaken generelt ikke er taushetsbelagt. Ved forespørsel til arkivet vil man kunne få oppgitt dødsårsak, så sant det ikke arkivet vurderer den konkrete dødsårsaken som taushetsbelagt (og da vil det normalt være 60 år etter Forvaltningsloven). Når vi sperrer begravelseslistene i 80 år, er det et valg vi har tatt av flere hensyn, bl.a. disse:

• Vi må forholde oss til at helseopplysninger ikke skal tilgjengeliggjøres på Internett, jf. Forskrift til offentlighetsloven. Dette ikke først og fremst av hensyn til avdøde, men av hensyn til nålevende slektninger (arvelige sykdommer osv.).
• Vi vil av menneskelige hensyn unngå å støte noen ved å opplyse på Internett at nære slektninger har begått selvmord eller liknende.

[Torbjørn Igelkjøn]

Takk for eit interessant og fyldig svar.

 

Dette gjeld vel fyrst og fremst kva som kan leggjast ut på nett, slik at det likevel vil vere mogeleg å be eit statsarkiv om å gjere oppslag på ein dåp også etter 1930/1935, så sant det ikkje står i kyrkjeboka at vedkommande er adoptert?

 

Dersom det faktisk er snakk om adopsjon lurer eg på om det er nokon måte å finne ut om denne er svak eller sterk, slik at evt. interesserte likevel kan få opplysningar om dei biologiske foreldra dersom adopsjonen er svak.

 

Det hender at folk som er innom forumet lurer på korleis dei skal gå fram for å finne opphavet til personar fødde på 30- og 40-talet, og då er det litt kjedeleg om ein gjev "feil" svar. Difor desse spørsmåla.

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

Dette gjeld vel fyrst og fremst kva som kan leggjast ut på nett, slik at det likevel vil vere mogeleg å be eit statsarkiv om å gjere oppslag på ein dåp også etter 1930/1935, så sant det ikkje står i kyrkjeboka at vedkommande er adoptert?

 

Det er alltid de enkelte opplysningene, og ikke kirkeboka i seg selv, som er taushetsbelagt. Det er derfor ikke noe i veien for å be om oppslag, og så må Arkivverkets saksbehandler vurdere om de enkelte opplysningene er taushetsbelagte eller ikke.

 

Dersom det faktisk er snakk om adopsjon lurer eg på om det er nokon måte å finne ut om denne er svak eller sterk, slik at evt. interesserte likevel kan få opplysningar om dei biologiske foreldra dersom adopsjonen er svak.

 

Det er kanskje mulig å finne ut av i teorien, men jeg antar at det fort kan bli et omfattende arbeid i hvert enkelt tilfelle. Det kan fort involvere arkivsaker oppbevart på ulike steder (ett eller to av statsarkivene og/eller Riksarkivet). Det er vel tvilsomt om de opplysningene presten har notert i kirkeboka, er tilstrekkelig til enkel gjenfinning i andre registre.

 

Det hender at folk som er innom forumet lurer på korleis dei skal gå fram for å finne opphavet til personar fødde på 30- og 40-talet, og då er det litt kjedeleg om ein gjev "feil" svar. Difor desse spørsmåla.

 

Vi ser at det er en del misforståelser omkring taushetsregulering og hva vi viser fritt tilgjengelig i Digitalarkivet. Det er forståelig at det blir noen spørsmål.

[Torbjørn Igelkjøn]

Takk for presiseringane. :)