Gå til innhold
Nasjonalarkivet

Hvor gammel måtte jenta være før hun kunne være fadder i en dåp? Ofoten 1716


Recommended Posts

Jeg forsøker å fastslå en ca-alder på en datter av Christen Pedersen på Strand i Ofoten. Hun var fadder til et barn i 1716. Spørsmålet er i grunn når kvinner kunne stille som faddere rundt 1700-tallet.

 

Det var jo før konfirmasjonens tid, men kan jeg allikevel regne med at det var en rimelig fastsatt minimumsalder? I så fall, hva ville alderen være? 16? 18? 21? Kunne det variere i de ulike prestegjeld?

 

 

Mindre interesse å lese kirkeboka, men her er nå uansett fadderskapet det er snakk om, venstre blad.

SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, 863/L0890: Ministerialbok nr. 863A02, 1714-1732, s. 108-109
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20071102630065
 

"De skal være Vidnisbyrd og Faddere til Daaben, som ere ærlige og uberygtede Folk;" (Kristian Vs Norske Lov, 2-5-5)

 

Altså ikkje noko absolutt alderskrav (og dette var før konfirmasjonen var innført). Det vert nok ei subjektiv vurdering frå prest og andre si side kven som er "folk".

 

Etter lova (3-18-5) kunne kvinner trulovast (og dermed gifte seg og få lovlege barn) når dei hadde fyllt 16 og menn når dei hadde fyllt 20 (men det vart gjort unntak frå dette).

Fadder-ansvar var mindre enn dette. Det kan hende 12-13 år var nok.

 

Akkurat... Takker. Da blir det med andre ord å finne andre eksempler hvor fødselsår er kjent, og rett og slett forsøke å gjette seg fram til når presten tillot jenter å være fadder. Innser at jeg fort vekk må tenke 5 år +/-, og fremdeles ikke sikkert nok til å fastslå, dersom presten brukte mer skjønn enn faktisk alder.

 

Broren hennes stod forøvrig fadder i en alder av rundt 20.

Jeg synes 12-13 år for å være fadder er litt lavt på 1700-tallet, men som nevnt så kunne presten gjøre unntak. Jeg har selv aldri sett faddere yngre enn 15 år selv om jeg har sjekket tusenvis, med ett unntak nemlig min tipoldemor f. 5.okt.1792 som var fadder 2.okt.1807 i Arendal ca 1/2 år før hun ble konfirmert (27.mar.1808).

 

I nyere tid er konfirmasjon (og mulig fadderne) veldig unge ihvertfall på 1900-tallet. Flere av mine egne klassekamerater ble konfirmert 13 år gamle før de dro til sjøs etter folkeskolen.

Jeg synes 12-13 år for å være fadder er litt lavt på 1700-tallet, men som nevnt så kunne presten gjøre unntak. Jeg har selv aldri sett faddere yngre enn 15 år selv om jeg har sjekket tusenvis, med ett unntak nemlig min tipoldemor f. 5.okt.1792 som var fadder 2.okt.1807 i Arendal ca 1/2 år før hun ble konfirmert (27.mar.1808).

 

Det er to ulike spørsmål. Det eg freista å svare på, var minimumsalder. Du svarar på kva som var "vanleg". Det var ikkje vanleg at 16-åringar vart gifte, men det var altså mogeleg (utan dispensasjon; med løyve kunne dei vere yngre).

 

 

Ville de samme reglene gjelde for hvem (når) som fikk gå til nattverd forresten?

 

Den same subjektive vurderinga, iallfall...   

 

Jamvel om dette var før konfirmasjonen som handling var innført, så heitte det likevel i lova (2-5-11) at prestane

"skulle ikke tilstæde de Unge at komme til Sacramentet, førend de have vel fattet deris Børnelærdom, at finde deraf den rette Mening i Hiertet, og derhos hvorledis de skulle bekiende sig for Præsten, og vide at svare til Lutheri smaa Spørsmaal om sligt, og saa forstaa, hvad Afløsning haver med at føre: ...."

Jeg kjenner ikke til hva de formelle reglene var den gang, men jeg tviler på at noen kunne være fadder før de hadde vært til alters (mottatt nattverden) første gang. I det siste har jeg letet en del i de eldste kirkbøkene for Odalen og der er det registert alle som gikk til alters. Og de ungdommene som var til alters første gang var som regel 15 år gamle. Da konfirmasjon ble innført i 1736 var vel det en lovfesting av en allerede etablert praksis. Jeg har sett et tilfelle i en tingbok der to søstre vitnet i en rettsak. Den eldste var 16 år og hadde vært til alters første gang, hun kunne avlegge ed på sin forklaring. Den yngste søstren var omrking 12 år og fikk bare forklare seg, ikke avlegge ed. Med andre ord, man måtte ha vært til alters første gang før man kunne forplikte seg til noe i juridisk sammenheng.

Jeg har sett et tilfelle i en tingbok der to søstre vitnet i en rettsak. Den eldste var 16 år og hadde vært til alters første gang, hun kunne avlegge ed på sin forklaring. Den yngste søstren var omrking 12 år og fikk bare forklare seg, ikke avlegge ed. Med andre ord, man måtte ha vært til alters første gang før man kunne forplikte seg til noe i juridisk sammenheng.

 

Det vert (endå) eit anna spørsmål. Norske lov (1-13-19) set ei grense ved fyllte 15 år for vitne for retten.

Logg inn for å kommentere

Du vil kunne skrive en kommentar etter at du logger inn



Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.