Historisk befolkningsregister

[Lars Holden]

Nå er historisk befolkningsregister, HBR, etablert på nettsiden histreg.no. Det er et samarbeid mellom mange institusjoner bl.a. Arkivverket.

HBR bygger på alle kildene i Digitalarkivet og 0,6 mill. forekomster fra Aftenposten. Her er det mulig å lenke sammen forekomster om samme person og koble sammen informasjon om personer i nær familie. Foreløpig har vi 1,6 mill. lenker som hovedsakelig er automatisk generert. Vi oppfordrer erfarne slektsforskere til å registrere seg og bli med i denne dugnaden for å få oversikt over den norske befolkningen fra 1800 til i dag. Av hensyn til personvernet kan man bare lenke avdøde og bruke kilder fra Digitalarkivet og informasjon om døde, ekteskap og jubileer fra aviser.  Man kan få brukernavn ved å sende epost til histreg@nr.no.

Registeret vil aldri bli komplett og det vil forekomme feil, men vi arbeider for at registeret skal bli mest mulig komplett og at kvaliteten skal bli best mulig. Det gjøres ved at systemet er transparent og kildetro, det vil si at det i størst mulig grad bygger på og refererer til publiserte kilder og oversikter, men ikke erstatter disse.

Vi håper histreg.no vil bidra til enda større interesse for slektsforskning, lokalhistorie og historie mer generelt. Kanskje bidrar det også til økt interesse for å transkribere flere kilder! Vi håper også at mange vil se verdien av å lenke sammen ulike kilder som omhandler samme person, og koble sammen familiemedlemmer.

Vi tror ikke at befolkningsregisteret vil erstatte genealogier som hver slektsforsker bygger selv, og vi har heller ingen intensjon om å erstatte andre historieportaler på Internett. I egne genealogier kan man bestemme helt selv og ofte gå lengre tilbake i tid enn det vi klarer i et system som «kun» baserer seg på åpne, transkriberte kilder. Men vi regner med at histreg.no vil øke interessen for slektsforskning og lokalhistorie, og bidra til å bedre kvaliteten på de genealogiene som enkeltpersoner utvikler selv.

[Olaf Larsen]

Sitat

...for å få oversikt over den norske befolkningen fra 1800 til i dag.

 

Til i dag er jo en liten overdrivelse. Det setter jo store begrensninger at registeret p.g.a. personvernets begrensninger kun tillater en oversikt over folk fra FT1801 til ca. 1917, om man ser bort fra de over 100 år. Jeg ser at det i forumene ofte er spørsmål fra unge mennesker om f.eks besteforeldre, hvor svært mange får beskjed om at de er innenfor perioden som er stengt for innsyn og publisering. Det er jo store luker for 1800-tallet p.g.a at det kun er numeriske folketellinger i tidsrommet 1801-1865, med unntak av noen få lokale tellinger, så registeret burde jo bidra til å fylle det tomrummet, så det er jo et flott tiltak. Jeg håper bare det kvalitetsikres godt nok.

[Lars Holden]

Jeg skjønner at "til i dag" kan oppfattes som en overdrivelse. Men det er 0,6 mill hendelser i Aftenposten i perioden 1950-2000 og vi oppfordrer brukere til å registrere flere døde, ekteskap og jubileer fra alle aviser. Vi arbeider også med å utvide kildene i Digitalarkivet, bl.a. registrerte døde i perioden 1950 frem mot i dag og flere av de eldre kirkebøkene. Vi håper også at registeret vil medføre at flere vil bidra med transkribering.

[Heljar Westlie]

Søkte og fant en del der som jeg har mye info på, både forfedre og etterkommere som kan kobles.

Ingen av linkene jeg prøvde fungerte, "404 not found", som f.eks til Aftenposten som jeg har abonnement på.

[Lars Holden]

For å kunne nå se i Aftenposten må man være abonnent og åpne en eavis, f.eks. dagens eavis i samme browser. Det er slik Aftenposten kan kontrollere at man er abonnent.

 

De aller fleste oppslag i avisene er gjenkjent automatisk slik at det er noen små og store skrivefeil. Det er derfor lagt opp til brukere kan bekrefte at alle annonser av denne typen er korrekt transkribert for denne utgaven. 

Det skal også fungere fra bibliotek og bruke lenken til Nasjonalbiblioteket, men jeg har ikke fått testet må mange bibliotek for å sjekke om tilgangen fungerer.

 

Det er også noen få av lenkene til Digitalarkivet som gir "404 not found". Det skyldes mest sannsynlig feilen med doble "//" i URLen som beskrives nedenfor. Vi skal rette feilen så snart vi kan. Man kan fjerne en av disse "/" i URLen eller gjøre tilsvarende søk i Digitalarkivet for å finne siden.

Endret Februar 13, 2017 av Lars Holden
feil forklaring på bug

[Sven Hjortland]

De 404-feilene som jeg fikk når jeg testet kom av at det var dobbel // i URL. Ta vekk den ene / så fungerer linken.

[Heljar Westlie]

5 timer siden, Lars Holden skrev:

For å kunne nå se i Aftenposten må man være abonnent og åpne en eavis, f.eks. dagens eavis i samme browser. Det er slik Aftenposten kan kontrollere at man er abonnent.

Som jeg nevnte, så har jeg abonnement  og får ikke åpnet linken

[Anfinn Bernaas]

Forsøk på innlogging endte slik:

• Ugyldig kombinasjon av e-post og passord

[Lars Holden]

For å kunne se et oppslag i Aftenposten må man være abonnent og åpne en eavis i samme browser.

 

Alle kan lese og søke i befolkningsregisteret. For å bidra ved å lenke personforekomster til samme person og koble familiemedlemmer må man ha passord. Det kan man be om ved å sende epost til histreg@nr.no. Det er ikke samme bruker og passord som i dette forumet.

[Kjell Arne Brudvik]

Først og fremst vil jeg applaudere ethvert tiltak som gjør data tilgjengelig. Det er slik utvikling alle er tjent med. Når det gjelder selve løsningen, har jeg bare sett så vidt på den – men det er et par ting som jeg har notert meg.

 

1. Har man utført et søk og får opp flere treff, ville det være mulig – som jeg forsto – å fjerne duplikater ved å trykke på «Vis forekomster» / «Vis personer». Dette ser det ut til at bare fungerer delvis? Søk på fornavn «Harald» og etternavn «Løvenskiold» så ser du bedre hva jeg mener – virker ikke som det fungerer helt som tiltenkt?
    
2. Søker man på «Løvenskiold» og huker av for bare å vise døde i avis – så kommer det opp en rekke «duplikater». Overnevnte Harald Løvenskiold er innført med hendelser 29.01, 01.02, 10.02, 15.02 og 17.02. Går man inn på disse forstår man at det er da dødsannonser. Ville da bruke begrensningsfunksjonaliteten for å se disse sammen – men det virker ikke som at «til» feltet har noe særlig funksjon? Viser et par dager fra den datoen man har valgt, dertil stopper det.
    
3. Det hadde vært fint om man kunne vise antall treff – på søkesidene nå sier det ingenting om hvor mange treff man fikk. 
    
4. Det er heller ingen direkte mulighet til å «grave seg frem» når man ikke er helt sikker på hva man leter etter. Søker man bredt – er det ingen mulighet til å bla seg igjennom flere sider med søketreff. Søket avsluttes – uten antall, og uten mulighet til å bla. Man kan derfor ikke være sikker på om det egentlig var flere treff man kunne sett igjennom.
    
5. Digitalarkivet har i dag direktelenke til scannede sier – du/dere har allerede referanselenker inn til den digitale oppføringen. Den digitale oppføringen har videre en referanse. Kunne denne vært inkludert, muligens med et lite bildeikon slik at man raskt kan hoppe inn på aktuell kirkebokside?

[Lars Holden]

Takk for gode forslag til forbedringer. Vi er i oppstartfasen og har begrensede utviklingsressurser, men skal se på alle forslagene. Noen kommentarer til enkeltpunktene:

1. "Vis personer" har en linje for hver person, dvs. vi har slått sammen ulike kildeforekomster av samme person. Ved "vis forekomster" har hver kildeforekomst hver sin linje. De fleste forekomster har vi ikke klart å lenke sammen. For Harald Løvenskiold ser vi at noen er lenket sammen, men ikke alle.

2. Det er vanlig å sette inn flere dødsannonser for samme person på etterfølgende dager. Noen personer får i tillegg en eller flere nekrologer. Foreløpig har vi ikke noen automatisk måte å slå disse sammen på.

3. Noen ganger er det bedre å søke i digitalarkivet og så kopiere PFIDen (dvs koden) inn på søkesiden eller direkte i URLen. Digitalarkivet har noen søkefunksjoner som vi ikke har etablert (ennå).

[Anfinn Bernaas]

5 timer siden, Lars Holden skrev:

Alle kan lese og søke i befolkningsregisteret. For å bidra ved å lenke personforekomster til samme person og koble familiemedlemmer må man ha passord. Det kan man be om ved å sende epost til histreg@nr.no. Det er ikke samme bruker og passord som i dette forumet.

 

Med litt god vilje tolkar eg dette som ein replikk til mi vesle melding om feilmelding ved forsøk på innlogging. Eg trudde ikkje at eg kunne bruke same brukarnamn og passord som i Digitalarkivets diskusjonsforum. Derimot oppfatta eg den enkle innloggingsboksen som inngangen til registrering. Eg kunne ikkje sjå nokon plass at ein skulle sende epost til histreg@nr.no for å koma i gong. Men takk, no er det klarlagt!

[Arne Østensen]

Hei!

Jeg har lagt inn Stavanger Aftenblad som søkbar avis og også lagt inn en dødsannonse som kilde. Hvis jeg søker samme person på søkesiden til histreg.no får jeg ikke tilslag. Samme personen kan ses på Aviser-siden. Er det jeg som misforstår noe eller skal det være slik?

[Lars Holden]

Hei

For annonser i Aftenposten må man være abonnent (eller være på et bibliotek med abonnement) og åpne en eavis i samme browser for å kunne se en side i arkivet, dvs. for at lenken skal virke. Jeg antar det samme gjelder for Stavanger Aftenblad. Jeg får ikke testet siden jeg ikke er abonnent i Stavanger Aftenblad.

 

Det er fint at du legger inn dødsannonser, meldinger om døde, nekrologer, ekteskap eller jubileer fra aviser. Det er en måte å dokumentere hendelser fra en periode hvor det er få andre kilder og å etablere en personside for personer som ikke er registrert i Digitalarkivet.

[Arne Østensen]

Hei!

Jeg har nå lagt inn 3 dødsannonser i aviskilden for 2 personer. Første person har en dødsannonse med URL til Stavanger Aftenblad og en til NB. Den andre personen har en døsdannonse med URL kun til NB. Alt ser ut til å fungere for denne personen, men ikke for første person. Kan du ta en titt og eventuelt fjerne den problematiske døsannonsen?

[Lars Holden]

Hei

Du har funnet en bug i programmet som gjør at det er vanskelig å slette en post. Takk for at du fant den. Vi skal rette det opp.

 

[Bjørnar Tuftin]

Jeg synes Historisk Befolkningsregister er en utrolig spennende idé og hadde veldig lyst til å bidra, men det virker å ha ganske store mangler foreløpig. De viktigste årsakene til at jeg ikke kommer til å jobbe videre gjennom histreg.no i denne omgang er:

Manglende prosjektinformasjon.

Det er fint med store ideer og tanker, men hva pågår akkurat nå? Hva er planlagt i nær framtid? Hva er blitt gjort så langt? Antar for eksempel av søkeresultatene at det er gjort en automatisk lenking av personer i 1910 tellingen med tilsvarende person i 1900. Når ble dette gjort? Hvor godt har det fungert? Vil det bli jobbet med videre for å lenke de individene systemet ikke klarte å identifisere, eller er det en viktig manuell jobb å forsøke å lenke de manglende?

Å koble sammen familier fra folketellingene virker også som noe som med fordel kunne være automatisert. Og ved andre gangs gjennomlesning ser jeg at det er nevnt i det nokså tynne lista over "Nyheter" gjemt under "Om HBR, at dette foreløpig bare er gjort for 1801-tellinga. At denne nyheten er fra desember i fjor gjør meg jo da veldig nysgjerrig på hvorfor en så nyttig lenking ikke er gjort.

Et tungvint grensesnitt og en treg webserver/database.

Jeg forsøkte meg på å lenke så mange kilder som mulig for noen av mine umiddelbare forfedre. Jeg prøvde meg på noen forskjellige tilnærminger og fant ingen som ikke opplevdes tungvinte og frustrerende. Kombinert med følelsen av at en del av det arbeidet kan gjøres bedre og raskere av en datamaskin alene er det lite motiverende.

Manglende system for tilbakemeldinger

Det første jeg savnet når jeg satte i gang var en liste over "Ofte stilte spørsmål" og et sted der de pågikk en levende diskusjon om prosjektet. En oppfordring om å melde fra om feil og spørsmål i velkomsteposten blir i minste laget og om denne tråden er det eneste stedet test-brukerne kan utveksle erfaring så burde en lenke til den vært inkludert på histreg.no

Alt i alt gjør dette at jeg i denne omgang heller setter av litt tid til å bidra til de spesifikke dugnadene på digitalarkivet, enn å gjette meg fram til hvordan jeg best kan bidra på histreg.no, men det skal ganske lite til å lokke meg tilbake. ;)

[Lars Holden]

Hei

Fint du synes det er en spennende ide. Jeg skal forsøke å svare på de ulike spørsmålene dine.

Vi har en lang rekke liste med forslag til utvidelser. Det er mange forskjellige personer som jobber med de ulike delene, men hvor histreg.no er en liten del av det de jobber med. Derfor er det vanskelig å love når de ulike forbedringene kommer.

De aller fleste lenkene i dag er laget av algoritmer utført ved Registreringssentralen for historiske data ved UiT. Det går på likhet i navn, navn for ektefelle, bosted mm. Som du skriver er det fleste lenker mellom ft 1900 og ft 1910 foreløpig. Vi regner med vesentlig flere automatiske lenker fremover. Det er teknisk å beskrive algoritmene i detalj. Det er nå ca 32 mill personforekomster i Digitalarkivet og når vi får transkribert alle kirkebøkene kommer vi opp i ca 95 mill for en befolkning på ca 6 mill. (1800-1910) Da vil det i teorien være mulig i teorien å lage 90 mill. lenker.

Potensialet for automatiske lenker er nok 8-15 mill. avhengig av hvor mye vi jobber og hvilken feilgrense vi aksepterer. Deretter er det kanskje mulig å lage 10-30 mill. lenker manuelt. Når vi passerer 10-15 mill. vil jeg tro at brukere føler at de kan følge mange familier godt. Noen eksperter vil sikkert mene at mine gjett i dette avsnittet er for lave eller for høye.  Når jeg lager lenker har jeg noen ganger følelse av at denne burde en algoritme ha laget, andre ganger føler jeg meg sikker på at her må det et menneske til å gjøre jobben.

Familieforholdene i folketellingene baseres på et amerikansk program som så UiT tolker og gir til Arkivverket (AV) som legger i Digitalarkivet. Deretter blir de tilgjengelige i histreg.no gjennom en API (funksjonskall) til Digitalarkivet. Dette er foreløpig gjort for ft 1801 og kommer snart for ft 1910. Jeg tør ikke love når de neste kommer.

Siste utvidelses for ca 1 uke siden er å endre forsiden og vise fødsels- og dødsår for familiemedlemmer. Forsiden ble endret for bl.a. for å forsøke å få interesse fra ulike museer.  

Neste utvidelse er å gjøre det lettere å lenke sammen familiemedlemmer.  Videre utvidelser avgjøres av hvilke innspill vi får fra brukere med en avveging av viktighet i forhold til implementeringstid. Jeg er enig i at det tar for lang tid å vise en side. Det skyldes at vi må gjøre mange kall til Digitalarkivet for å vise alle familiemedlemmene. Vi vet hva vi skal gjøre for at sidene skal vises raskere, men det tar tid å implementere. Vi har finansiering ut 2018 og vi fortsetter med forbedringer i den perioden. Jeg tør ikke love noe etter det. UiT og AV har finansiering til å fortsette sitt arbeid med automatisk lenking og lage familiekoblinger etter dette.

Takk for forslaget med en siden for «Ofte stilte spørsmål». Vi skal etablere dette. Hittil har det vært dekket av å legge dette inn i bruksanvisning og direkte eposter til brukere. Men enig i at det er vanlig og nyttig å ha på et slikt nettsted og antall brukere er nå så stort at dialog med hver enkelt er vanskelig.

Det er fint at du bidrar til dugnadene i Digitalarkivet. Vi er avhengig av å transkribere flere kilder. Hver enkelt som ønsker å bidra, bør gjøre det der de synes det er mest meningsfylt og morsomt å bidra. Men hyggelig om du vil fortsette å bidra på histreg.no.

 

[Hans Mhyhre]

Har skrevet av endel klokker/kirkebøker og vet da fødselsdato og dødsdato og prøvde å søke etter noen. Null svar.

[Lars Holden]

Histreg.no har tilgang til den samme informasjonen som i Digitalarkivet og med avisdataene i tillegg. Hvis du ikke klarer å finne det ved søk i histreg.no, kan man søke direkte i Digitalarkivet. Så kan man finne den tilsvarende siden i histreg.no ved å gå til søkestiden i histreg.no og bruke feltet for søk med PFID i øverste høyre hjørne på søkesiden. PFID er siste del av nettadressen i Digitalarkivet, alt etter siste "/". Alternativt kan man kopiere disse tallene inn i nettadressen når man viser en personside i histreg.no.

 

Hvis man ikke finner kilden i Digitalarkivet eller histreg.no, så man nok vente til denne kilden blir registrert i Digitalarkivet. Arkivverket arbeidet med å øke antall transkriberte kilder.

 

[Aase R Sæther - Gloppen]

"Aller Anfang ist schwer" sa den gamle tysklæraren min, og det hadde han rett i. Eg er i gang, men har så langt ikkje funne flyten. Det ordnar seg sikkert med litt trening.

 

Men eit spørsmål: Det står at dette med tida kan bli eit slag "folkeregister" for tida før folkeregisteret, og at Id-nummeret her skal kunne fungere som eit personnummer.

 

Men kvar finn eg dette Id-nummeret til ein bestemt person? Eller er kanskje ikkje systemet kome så langt at dette er etablert? Eg finn fleire Id personane, knytt til dei enkelte kjeldene, men det var vel ikkje det som var meint?

[Lars Holden]

Takk for godt spørsmål

Det unik ID-nummeret i HBR er allerede innført. Arkivverket gir alle personforekomster i kilder en ID (f.eks. pd00000006229860). Når vi lenker sammen f.eks. 5 forekomster til samme person i HBR vil en person få 5 slike IDer. Vi har valg ut en av disse som hovedID, dvs. den unike IDen. Det vises f.eks. i et søk med «HPF:»  Det vises også når personen legges i en person- eller familiekurv.  

IDen inngår i URLen/nettadressen. Man får samme siden for alle de 5 IDene. Det er derfor ikke så viktig å bruke hovedIDen siden alle virker. Hvis man er usikker på lenkingen, kan det være en poeng å bruke den IDen man er sikker på. Da IDen følge den personen man ønsker hvis lenkingen blir endret.

[Aase R Sæther - Gloppen]

Eg prøver meg vidare med eit nytt spørsmål også:  Sett at far, mor og 6 heimebuande barn er lenka saman til ein familie på grunnlag av ft 1801. Men eg veit at familien har 2 born til som er flytta ut før tellinga, og eg vil supplere familien med dei.

 

Må eg då inn på kvar av dei 10 personane og legge dei i ei familiekorg, eller er der ein snarveg til å få plussa dei på familien?

 

[Lars Holden]

Familierelasjoner er alltid enkelvis mellom foreldre og barn eller mellom partnere. I den situasjonen du beskriver er det nok å legge far, mor og de to barna som ikke tidligere er registrert i en familiekurv og koble disse sammen. Det kan også gjøres i flere trinn hvis man ikke finner alle i først omgang, f.eks. først koble de to barna til far og så etterpå i en ny familiekurv til mor eller et koble et barn av gangen til far og mor.

[Aase R Sæther - Gloppen]

Takk for det svaret, det var no betydeleg enklare enn eg frykta. Men kva i den situasjonen der du veit at folk er sysken, men ikkje kjenner nokon av foreldra - kan du då konstruere ein foreldre-person for å få knytt dei saman?