Gå til innhold
Arkivverket

SF Eid - Hans (Pederson?) (Hansson?) Lemmichen, kapellan på 1600-talet - oversyn over hans etterslekt?


Aase R Sæther - Gloppen
 Del

Recommended Posts

Og best så man sitter her å leter finner man svar på andre ting. Dette skiftet fra 12.07.1742 gir oss svar på hvem som var foreldrene til Jacob Isachesen Lemmichen's  første hustru, Dorthe Larsdtr.

Det var Lars Madsen og Maria Michelsdtr. Garborg i hennes første ekteskap.

 

http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=solliedskift&sideid=341&storleik=

 

Og da begynner jeg å ane sammenhengen. Marie og Anne Cathrine Michelsdtr. (Garborg) var søstre. Og Jacob Lemmichen giftet seg med en datter av hver av dem. Hans hustruer var kusiner.

Endret av Rune Thorstensen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aha - då er fyrste og andre kona sikkert i slekt - må dei ha løyve til det også?

 

Katrine Elisabet Faber si mor er også ei Mikkelsdtr Garborg, ser vi i skiftet etter 2.mannen - finn det ikkje att akkurat no.

Endret av Aase R Sæther - Gloppen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutes ago, Aase R Sæther - Gloppen said:

Aha - då er fyrste og andre kona sikkert i slekt - må dei ha løyve til det også?

 

Katrine Elisabet Faber si mor er også ei Mikkelsdtr Garborg, ser vi i skiftet etter 2.mannen - finn det ikkje att akkurat no.

 

Det måtte de.  Ekteskapsløyve 2. nov. 1743 i Bergen DK

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

2 minutter siden, Christian Arentz skrev:

 

Det måtte de.  Ekteskapsløyve 2. nov. 1743 i Bergen DK

Ja, det er nettopp dette løyvet som er utgangspunktet for det vi diskuterer no - men vart det rekna som "forbodne led" å gifte seg med avdød kone sitt syskenbarn, eller må vi leite etter andre samanhengar?

 

Endret av Aase R Sæther - Gloppen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel som jeg sier, de to hustruene hans var kusiner, derfor måtte han ha ekteskapsløyve da han giftet seg som enkemann med Cathrine Elisabeth Faber. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Rune Thorstensen skrev:

Det er vel som jeg sier, de to hustruene hans var kusiner, derfor måtte han ha ekteskapsløyve da han giftet seg som enkemann med Cathrine Elisabeth Faber. 

Ja - og eg spør om det var slik lovene var på den tida, det kjenner eg faktisk ikkje til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutes ago, Aase R Sæther - Gloppen said:

Ja - og eg spør om det var slik lovene var på den tida, det kjenner eg faktisk ikkje til.

Gifte seg med avdød hustrus søster, og sine svigerinner, dvs svogers søstre, ja, men jeg husker ikke i farten om det gjaldt hustruens kusiner også, men mener å ha sett eksempler på det og..

Endret av Christian Arentz
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det kan heller ikke jeg svare på, men jeg vil anta at det var årsaken til ekteskapsbevillingen.

 

Det ene fører til det andre.

 

Her er skiftet etter Lauridtz Madtzen fra 16.12.1707 og det forteller oss at Dorthe Lars(Lauridtz)dtr. var et halvt år da faren døde, altså født i 1707.

 

http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=solliedskift&sideid=1093&storleik=

Endret av Rune Thorstensen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når andre kona var i slekt med første kona, måtte ein søke om bevilling. Her er eit døme frå 1763, der dei to konene var syskenborn.

 

Eit anna døme frå 1721 sto i dokumentasjonen til databasen over ekteskapsløyve i Bergen stift i det gamle digitalarkivet. Her var dei to konene tremenningar:

 

Ekteskapsbevilling:

"Wii Friderich den Fierde, af Guds Naade Konge til Danmark og Norge, de Venders og Gothers, Hertug udi Slesvig, Holsten, Stormarn og Dytmersken, Greve udi Oldenborg og Delmenhorst, giøre alle vitterligt, at Vi, efter herom allerunderdanigst giorte ansøgning og begiering, allernaadigst have bevilget og tilladt, saa og hermed bevilge og tillade, at Knud Geitmundssen Lerdalen og Anne Andersdaatter Lerdalen af Lysters Præstegield i Bergenhuus Stift i Vort Rige Norge maa udi Ægteskab sammenkomme, uanseet at hun og hans forige afgangne Hustrue skal have været hin anden i tredie leed beslegtet, dog skal de først paa behørige steder beviisligt giøre, at de hver andre ei nærmere, end som her oven er meldet, udi Slegt eller
 

(side 2:)

Svogerskab paarører, saa og noget efter deres Midler og leilighed, samt Biscopens billig sigelse til neste Hospital udgive, saaafremt de denne Vores allernaadigste bevilling agter at nyde. Forbydendes alle og enhver herimod, eftersom forskrevet staar, at hindre eller udi nogen maade forfang at giøre, under Vor Hyldest og Naade. Givet paa Vort Slot Friderichsberg den 11 Julii Anno 1721.

Under vor Kongelig Haand og Signet
 
 

FriderichR

(L.S.) /DSVibe
 
 

Knud Geitmundsen Lerdalen af Lyster Præstegield i Norge bevilling paa Ægteskab i Forbudne Leed.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Inge Nygård skrev:

Når andre kona var i slekt med første kona, måtte ein søke om bevilling. Her er eit døme frå 1763, der dei to konene var syskenborn.

 

Mange takk, Inge - då kan vi dessverre gløyme håpet om å få vite meir om Lene Jakobsdtr, mor til Jakob Isakson,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

redigert inn i seinare innlegg.

 

 

 

Endret av Aase R Sæther - Gloppen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en Absalon på gården Ouss med Ødegaard i prestemanntallet 1666 i Nordfjord. Han er oppsitter og 24 år gammel. Er han sjekket ut som mulig sønn til Hans Lemmichen?

Det er såvidt jeg kan se den eneste Absalon i Eid ved den tellingen.

 

I bygdeboken står det at Absalon, sønn til Hans Lemmichen solgte gården Øvre Os(Ous) til sin broder Peder i 1679. Om dette er rett skulle det være vår Absalon som er 24 år i 1666.

 

http://www.nb.no/nbsok/nb/8dcf0182cf035ebf7ac74da7fead33ac.nbdigital?lang=no#217

Endret av Rune Thorstensen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

39 minutter siden, Rune Thorstensen skrev:

Det er en Absalon på gården Ouss med Ødegaard i prestemanntallet 1666 i Nordfjord. Han er oppsitter og 24 år gammel. Er han sjekket ut som mulig sønn til Hans Lemmichen?

Det er såvidt jeg kan se den eneste Absalon i Eid ved den tellingen.

 

I bygdeboken står det at Absalon, sønn til Hans Lemmichen solgte gården Øvre Os(Ous) til sin broder Peder i 1679. Om dette er rett skulle det være vår Absalon som er 24 år i 1666.

 

http://www.nb.no/nbsok/nb/8dcf0182cf035ebf7ac74da7fead33ac.nbdigital?lang=no#217

Ja, han er sjekka ut. Absalon er sikkert flytta ut på den tida.

 

Alderen på han i 1666 passar bra med denne - https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/206/pc00000000623598

Endret av Aase R Sæther - Gloppen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutter siden, Aase R Sæther - Gloppen skrev:

Ja, han er sjekka ut. Absalon er sikkert flytta ut på den tida.

 

Alderen på han i 1666 passar bra med denne - https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/206/pc00000000623598

Her viser du til en Mogens Absalonsen i Ytre Sogn. Det er vel ikke vår mann. Jeg mener bestemt det er vår Absalon Hansen Lemmichen som er oppsitter på gården Ous i 1666, 24 år gammel. Det stemmer bra med det som står i bygdeboken at han solgte gården til sin bror Peder Hansen Lemmichen i 1679.

 

Jeg finner ingen Absalon som passer ved koppskatten i Bergen 1675, 83 eller 1689. Det tyder vel på at han kanskje ble værende i Nordfjord.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Rune Thorstensen skrev:

Her viser du til en Mogens Absalonsen i Ytre Sogn. Det er vel ikke vår mann. Jeg mener bestemt det er vår Absalon Hansen Lemmichen som er oppsitter på gården Ous i 1666, 24 år gammel. Det stemmer bra med det som står i bygdeboken at han solgte gården til sin bror Peder Hansen Lemmichen i 1679.

 

Jeg finner ingen Absalon som passer ved koppskatten i Bergen 1675, 83 eller 1689. Det tyder vel på at han kanskje ble værende i Nordfjord.

Heile denne basen er kalla Ytre Sogn, ved ein feil. Det er ikkje tvil om at han eg lenkar til, bur på "Ous med Ødegaard" i Eid. Lars Tommesson Ruus er registrert same stad.  Hadde vi føre oss noko som knytte vår Absalon til Danmark?

Endret av Aase R Sæther - Gloppen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Absalon med kone står under Eid i Familielandhjelp 1675 - men eg trur han må ha vore av dei som langpendla litt Bergen - Eid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man skal tillate seg å tenke høyt, så er Absalon trolig på Eid i 1679 da han selger gården Ouss til sin bror Peder. Han er på denne tiden allerede borger i Bergen (1671). Han døper en datter Dorthe i Bergen 1682 og en sønn Hans i 1685. Denne sønnen er trolig identisk med barnet som gravlegges 08.02.1686. Her står det KKG, men  begge de to nevnte barnedåpene fant sted i Korskirken KK.

 

Trolig har Absalon dødd en gang mellom 1686 og 1689, for han nevnes ikke i koppskatten 1689. Det gjør han forsåvidt heller ikke i 1683, men det kan jo tenkes at han fremdeles pendlet mellom Bergen og Eid.

 

Så spørs det da om denne Lisbeth Hansdtr. er identisk med Lisbeth Schrøder og om det er rett som nevnt tidligere at hun giftet seg på nytt.

Dessverre finner jeg ikke noe skifte verken på Absalon eller Lisbeth, i alle fall ikke i Sollieds skifteavskrifter. Hvorvidt om det eksisterer skifteprotokoller fra den tiden vet jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leser om Eidskirken og dem som var gravlagt under benkene der. Bygdeboken sier jo at mor og søster til Peder Hansen Lemmichen var blant dem som ble gravlagt der i 1689.

Hvem av søstrene kan det være. Kan det være Margrethe, eller en annen av de ukjente Hansendøtrene. Vi har vel registrert at Hans Blydt hadde interesser på Eid på denne tiden.

Endret av Rune Thorstensen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1689 er feilskrift - skal vere 1698. Dersom (Margrete) gjer eit krav i 1699 er det i alle fall ikkje ho. Og eg trur ikkje dette er årtal for gravlegging, heller for betaling, for Mor må ha døydd i 1696 eller tidleg i 97.

Endret av Aase R Sæther - Gloppen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Aase R Sæther - Gloppen skrev:

1689 er feilskrift - skal vere 1698. Dersom (Margrete) gjer eit krav i 1699 er det i alle fall ikkje ho. Og eg trur ikkje dette er årtal for gravlegging, heller for betaling, for Mor må ha døydd i 1696 eller tidleg i 97.

Ja den er grei, men hvem kan denne søsteren være?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg trur eg må redigere inn endå ei muleg ukjend syster; for øyeblikket finn eg det ikkje att, men ein av brørne hadde ei syster buande hos seg ved Koppskatten (?) - det kan f.eks vere ei som vart verande ugift; det kan vere same jenta som blir gravlagd under golvet?

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

# 469, lenken til tingboka: s. 35, høyre side dato, 23/5-1699, hennes navn understreket Margareta Blydt, dessuten Peder Lemmiche, Jens Biering - men for meg er dette uleselig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.