Incestbarn

[Elise Nylend]

Hei! Jeg lurte på om dersom det ble født incestbarn, ble foreldrene på noe vis straffet, eller gikk dette upåaktet hen? Jeg kom over et pikebarn ved navn Jenny Paula som var datter av sin morfar. Moren fikk altså barn med sin far. 

[Erik Lie]

på 1600-tallet ville begge to (far og datter) blitt brent på bålet.

[Sigbjørn Sandsmark]

http://www.wisted.net/   Gå videre til Dødsdommer.

Endret Juni 3, 2017 av Sigbjørn Sandsmark

[Erling T. Endresen]

I dette tilfelle døde barnets far (og morfar) før barnet ble født.  https://media.digitalarkivet.no/view/24/216/75

 

Dødsårsak:  Pnemeunia, dvs lungebetennelse  https://media.digitalarkivet.no/view/24/213/25

 

Her er de to andre barna til Martha Petersdatter, her er fedrene ikke identisk med barnets morfar

https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/255/pd00000010254626

https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/255/pd00000010257841

 

Endret Juni 3, 2017 av Erling T. Endresen

[Ole Arild Vesthagen]

Siden dettet skjedde i 1919 gjaldt straffeloven av 1902. I paragraf 207 står det: Den som har utuktig omgang med slektning i nedstigende linje, straffes med fengsel inntil 5 år, men med fengsel inntil 8 år, dersom det gjelder samleie.

 

Hvis det hadde skjedd på 1600-tallet ville det som nevnt ovenfor ha vært dødsstraff med brenning på bål.

[Håvard Moe]

Av nysgjerigheit, kva er lovreferansen til dødsstraff med brenning på bål på 1600-talet?

 

Christian Vs Norske Lov av 1684 omtaler dødsstraff med halshogging, og så brenning av kroppane. Dødsstraffen var vel strafferamme for dette fram til ny kriminallov i 1842.

[Ole Arild Vesthagen]

Lovhjemmelen kjenner jeg ikke. Det jeg har sett er et notat i fogderegnskapene for Hadeland for 1627/1628 under utgift til skarpretteren. En mann ble dømt til å henrettes med ild og brann for leiermål med sin søsterdatter. Jenta ble "benådet" til å henrettes med sverd, hun slapp altså brenningen.

 

Giiffuid Scharp Retterrenn for enn wiid Naffnn Annders Strande Wiid Illd och Brannd att hedenn rette for leigermaalls begienngellse med hanns Søesterdatter Kiersten Siffuordzdatter

 

Giiffuid Samme Scharpretter for bemelltte Kiersten Sijffordtz datter wnnder Suerdett att heennrette, epthersom hun dertil aff woerris Gunstigh Øffrighed bleff benaadett.

 

Kilde: RA, Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Lensregnskaper, R/Rb/Rba/L0081: Akershus len, 1627-1628, s. upaginert
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/rk20080718650635

 

 

Endret Juni 3, 2017 av Ole Arild Vesthagen

[Elise Nylend]

Hjertelig takk for alle svar! :)

[Leif Salicath]

Se også her https://forum.arkivverket.no/topic/205557-hvor-ble-overlærer-coucheron-av-etter-at-han-fikk-barn-i-skien-i-1894/#comment-1732362

 

Om onkel som fikk barn med niese og mye annet.

[Ola Teige]

15 timer siden, Ole Arild Vesthagen skrev:

Lovhjemmelen kjenner jeg ikke. Det jeg har sett er et notat i fogderegnskapene for Hadeland for 1627/1628 under utgift til skarpretteren. En mann ble dømt til å henrettes med ild og brann for leiermål med sin søsterdatter. Jenta ble "benådet" til å henrettes med sverd, hun slapp altså brenningen.

 

Giiffuid Scharp Retterrenn for enn wiid Naffnn Annders Strande Wiid Illd och Brannd att hedenn rette for leigermaalls begienngellse med hanns Søesterdatter Kiersten Siffuordzdatter

 

Giiffuid Samme Scharpretter for bemelltte Kiersten Sijffordtz datter wnnder Suerdett att heennrette, epthersom hun dertil aff woerris Gunstigh Øffrighed bleff benaadett.

 

Kilde: RA, Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Lensregnskaper, R/Rb/Rba/L0081: Akershus len, 1627-1628, s. upaginert
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/rk20080718650635

 

 

 

Om lover og straffer av blodskam før ca. 1660, se Terjesens Blodskam og leiermål i forbudne ledd : en studie med utgangspunkt i kilder fra Rogaland i tidsperioden 1602-1659/61: http://www.nb.no/nbsok/nb/07095e38d25118f376213fe6a3f79d0d?index=2#0

 

Slike saker ble ikke nevnt i Christian IVs Norske lov av 1604, men var gjenstand for egne forordninger i 1619 og 1637.

 

Det virker det som det uansett var snakk om halshugging og så brenning av liket (for å rense urenheten synden blodskam haddde ført til, samme grunn som både overgriper og dyr ble brent i sodomi/bestialitetssaker).

 

Også Anne Irene Risøys avhandling er relevant; http://forskning.no/sex-historie-juridiske-fag-seksualitet/2008/02/1571-80-aring-domt-hor

Endret Juni 4, 2017 av Ola Teige

[Aase R Sæther - Gloppen]

Eit syskenpar her i bygda i 1697 fekk dødsdom - men det  gjekk som det ofte gjekk i diverse saker: Ho vart avretta, og han stakk. Det er nokså sannsynleg at det er han vi finn død i Bergen nokre år seinare.

[Hans Martin Fagerli]

I boka "Fra en svunnen tid. Sagn og historier fra Stjørdalen" av Ivar Nilssen Værnesbranden (utgitt 1928 - kan fortsatt skaffes antikvarisk), beskrives ganske detaljert en rettsak og to henrettelser den 17.mars 1750. Dommen ble halshugging, hvoretter kroppene ble brent på bål samt at hodene ble satt på stake. Saken gjaldt leiermål mellom stefar og hans stedatter. Resultatet var en fødsel og en tvillingfødsel i dølgsmål, hvoretter barna ble drept. Denne saken er godt dokumentert, og det betyr vel at utelukkende bålbrenning den gang ikke var etter loven - eller?

 

Henrettelsene ble utført på Langøra på Stjørdalshalsen - i flomålet. Dette var i følge Værnesbranden etter gammel tradisjon hvor drapsmenn og -kvinner ikke ble gravlagt på kirkegård, men lagt ned i flomålet. Om det skjedde noe av kirkelig art etter likbrenningen i omtalte sak, skriver ikke Værnesbranden noe om.

 

En fæl historie som fikk mange vandrehistorier på hva som skjedde før, under og etter henrettelsen ettersom årene gikk.

[Thore Senneset]

1 hour ago, Hans Martin Fagerli said:

I boka "Fra en svunnen tid. Sagn og historier fra Stjørdalen" av Ivar Nilssen Værnesbranden (utgitt 1928 - kan fortsatt skaffes antikvarisk), beskrives ganske detaljert en rettsak og to henrettelser den 17.mars 1750.

 

Denne boka er tilgjengeleg via Nasjonalbiblioteket sine nettsider. Den aktuelle henrettelsen er omtalt her:

 

http://www.nb.no/nbsok/nb/368c611f494b99e8c62973463b106b13?index=1#103

[Erling T. Endresen]

Sokndal sør i Rogaland (Wisteds slektssider):  

 

Lars Jensen Skogenes f. 1724 d. 1780

Tiltalt og dømt til "at knibes med gloende Tænger, den høyre haand og hoved deretter med Øxe afhugges, og kroppen kastes paa een Ild og opbrændes" for blodskam med sin datter

 

Malene Larsdtr Skogenes f. 1754

Tiltalt og dømt til "at miste sin hals med Øxe, og kroppen kastes paa een Ild og opbrændes" for barnedrap etter blodskam med sin far, men hun ble benådet av kongen 5. juli 1780, og istedet sendt på tukthus på livstid.

[Ola Teige]

3 timer siden, Hans Martin Fagerli skrev:

I boka "Fra en svunnen tid. Sagn og historier fra Stjørdalen" av Ivar Nilssen Værnesbranden (utgitt 1928 - kan fortsatt skaffes antikvarisk), beskrives ganske detaljert en rettsak og to henrettelser den 17.mars 1750. Dommen ble halshugging, hvoretter kroppene ble brent på bål samt at hodene ble satt på stake. Saken gjaldt leiermål mellom stefar og hans stedatter. Resultatet var en fødsel og en tvillingfødsel i dølgsmål, hvoretter barna ble drept. Denne saken er godt dokumentert, og det betyr vel at utelukkende bålbrenning den gang ikke var etter loven - eller?

 

Dommen fra 1750 ble selvsagt avsagt etter straffeloven som da gjaldt: Christian Vs Norske lov fra 1687 (denne var gjeldende lov helt til 1842). Min kommentar ovenfor gjaldt situasjonen før denne loven ble innført i 1687, siden det var snakk om en sak på 1620-tallet.

 

Gjeldende paragraf i 1750 var 6-13-14, som lød slik: "De som sig i de forbudne Leed imod Guds Lov, enten i Blod, eller Svogerskab, forsee, straffis paa deris Liv, og derforuden, saa fremt samme Blodskam er begangen baade med Fader og Søn, eller baade med Moder og Daatter, eller af Fader med Daatter, eller af Søn med Moder, da skulle Kroppene, naar de halshugne ere, kastis paa en Ild og opbrændis." Straffen i 1750 var altså helt etter loven.

 

Men, neste paragraf, 6-13-15, åpnet faktisk for henrettelse med bål. Den gjaldt omgjengelse mot naturen, det vil sodomi og dyresex: "Omgængelse, som er imod Naturen, straffis med Baal og Brand." Men praksis fra ca. 1700 var at de som ble dømt for dette, ble kvalt før de ble lagt på bålet. Etter hvert ble også straffen formelt formildet av kongen til halshugging e.l. Vi kjenner ingen som ble henrettet for sodomi mellom menn mellom 1687 og 1842, men ca. 20 som ble henrettet for bestialitet (dyresex). 

 

 

 

[Lars E. Øyane]

Frå Hafslo har me eit døme på bror og søster som fekk ei dotter i lag, men dei stakk til Amerika før dotteri vart fødd og levde der som mann og kone levetidi ut.