FT 1801 søk etter person MED (men foreløpig uten husstand).

[Astrid Ryen]

Jeg har allerede hatt et innlegg om dette i brukerforum, og har fått til svar at man arbeider med saken. Jeg har i den anledning sammenlignet FT 1801 og FT 1865 for Røros.  Jeg tar Bergmannsgata på Røros som eksempel. I FT 1865 heter samme gate Storgata og her får jeg 286 treff ved søk på bosted Storgad*. Ved søk på person får jeg treff på personen med den husstand han/hun hører hjemme i. Personene innenfor en  husstand er nummeret  1, 2,3, 4 etc alt etter hvor mange de er. Storgata kalles i 1801 Hyttegata, jeg får 294 treff ved søk på bosted Hyttegad*. Det bor altså omtrent like mange i samme gate i 1801 og 1865. Men det er som sagt en forskjell ved søk etter person. I 1801 får man opp personen, men ikke husstanden. Jeg legger også merke til at personene som bor i Hyttegarta i 1801 er nummerert fra 1 til 294. Dette gjelder for hele Røros 1801 forsåvidt: Kirkegata, Flanderborg med Hagene, Nyplassen etc. Hvorfor er nummereringen så forskjelling i 1801 og 1865? Dette gjelder ikke bare Røros, men også gårder i Hovingrenda i Støren, jeg har ikke sjekket nærmere andre steder så langt. Hvorfor er det ikke mulig å få til det samme resultat for søk i 1801 som i 1865? 

 

Søk i Røros 1801:

 

https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058444000893

 

Min tippoldefar Esten Audensen 76 år på en av Hovingårdene i Horg i Støren i 1865:

https://digitalarkivet.no/census/person/pf01038324005996

Samme person i 1801:

https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058446003135

 

husstanden finnes på samme side fra person 045

 

Olava Jensdatter, person nr 376, husholdning 91 på Flanderborg og Hagene, Røros Bergplass:

 

https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058444001582

 

 

Endret Juni 11, 2017 av Astrid Ryen

[Tone Merete Bruvik]

1801-telling og 1865-tellingen er veldig ulike i sin grunnform. Det ser man hvis man se på de skannede utgavene av 1801-tellingen i forholde til 1865-tellingen. I 1801-tellingen er typisk "bostedet" et område som kanskje omfatter en gård med mange bruk, der hver enkelt enhet er blitt et hushold, mens i seinere tellinger er dette mer finmasket, slik at et bosted omfatter ett bruk (som har egen navn), men som kan ha flere hushold. Hvis man skulle digitalisert 1801-tellingen på nytt kan det være dette hadde blitt gjort litt mer likt de seinere tellingene, men jeg er sannelig ikke sikker på om det hadde blitt bedre. Husholdene i 1801 ikke har egne navn, og da blir det ikke så meningsfylt å ha det som et "bosted".

[Astrid Ryen]

Tone Merete Bruvik, takk for svar, men jeg må ærlig innrømme at jeg ikke skjønner helt forskjellen mellom 1801 og 1865, når det gjelder Røros. Jeg kjenner best den skannede utgaven av 1801 for Røros, men jeg skal sannelig se i 1865, og jeg bedyrer at jeg ikke er ute etter å krangle, men å forstå. For å gå tilbake til søket Jens Jørgensen Gudal, så har jeg funnet ut at jeg får med hele husstanden om jeg går til nr 278 i husholdning nr 54 og legger lenke derfra.

 

https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058444000893?persons_page=6 

 

Det går altså med seks sider til de ca 290 personer som bor i Hyttegaden i 1801.

Endret Juni 13, 2017 av Astrid Ryen