Bergen folkeregister - Johannes og Bertha Ytrefjord

[Lars E. Øyane]

Johannes Hermanson Ytrefjord, fødd i Balestrand 27.1.1891, gifte seg i Nykyrkja i Bergen 8.9.1917 med:

 

Birte «Bertha» Eliasdotter Vange, fødd i Vik 28.1.1895.

 

Johannes var politikonstabel i Bergen, og parfolket budde der, men flytte på eitt eller anna tidspunkt til Balestrand, truleg på 1930-talet(?).

 

** Er det mogeleg å finna ut kva år Johannes og Bertha (med fem born) flytte frå Bergen til Balestrand?

 

Eg takkar so mykje på førehand for hjelpi!

[Arkivverket - Knut Olav Holvik]

Johannes Ytrefjord flytta frå Lønnesmuget 2 i Bergen til Balestrand den 23. august 1930.

[Lars E. Øyane]

Hjarteleg takk til Knut Olav for perfekt svar!

 

Problemet er løyst!

[Erik123]

På 23.6.2017 den 12.15, Lars E. Øyane skrev:

Hjarteleg takk til Knut Olav for perfekt svar!

 

Problemet er løyst!

Det er min oldefar. Hadde vært artig med litt mer informasjon om han om du har det. :)

[Anne-Lise Hansen]

1 time siden, Erik123 skrev:

Det er min oldefar. Hadde vært artig med litt mer informasjon om han om du har det. 🙂

 

@Erik123

 

Bygdebokskriveren i Luster, Lars E. Øyane, døde dessvere 7. juli i år.

 

Endret Desember 14, 2022 av Anne-Lise Hansen

[Trond Olav Solberg]

På 23.6.2017 den 9.38, Knut Olav Holvik - Arkivverket skrev:

Johannes Ytrefjord flytta frå Lønnesmuget 2 i Bergen til Balestrand den 23. august 1930.

Hei. Jeg har en ting jeg lurer på angående kilden du har brukt til dette oppslaget. Jeg antar det er flyttekortene(registerkort folkeregisteret) du har brukt her.  Jeg ser det at disse kortene er strengt taushetsbelagt, og de vil ikke bli tilgjenglig for allmenheten før 2058.  Jeg er klar over at man gjør det slik på grunn av at kortene har opplysninger som går helt fram til 1957. Det jeg imidlertid ikke forstår, er hva som er så fryktlig sensitivt som kan stå på disse kortene, som gjør at kildene ikke kan tilgjengligjøres nå.

 

Jeg har sett en kopi av min oldefars registerkort fra Bergen, og der står det bare opplysinger om forskjelige adresser han og familen flyttet fra og  til mellom 1920 og 1950-tallet. 

 

Mvh

 

Trond Olav Solberg

[Arkivverket - Kristian Hunskaar]

Registerkortene i folkeregisterarkivene er ikke særskilte flyttekort, men den enkelte persons registerkort, som inneholder en rekke opplysninger om den personen som registerkortet vedkommer. Et registerkort kan også inneholde opplysninger om hovedpersonens ektefelle og barn. Noen opplysninger vil være taushetsbelagte, og ytterligere noen opplysninger være av slik personsensitiv karakter, at de ikke skal være fritt tilgjengelige på Internett, dersom personen opplysningene gjelder, er i live.

 

Mange registerkort ville vært uproblematiske, slik det sikkert er for din oldefars registerkort. Men siden Arkivverket umulig kan vurdere hvert enkelt registerkort for seg, må vi skjære alle registerkortene over én kam på slik måte at vi unngår å gjøre fritt tilgjengelig a) taushetsbelagte opplysninger og b) øvrige personsensitive opplysninger om levende mennesker. Det må nødvendigvis bli å sperre alle registerkortene i 100 år fra arkiveringsdato. 

[Trond Olav Solberg]

6 minutter siden, Kristian Hunskaar (Arkivverket) skrev:

Registerkortene i folkeregisterarkivene er ikke særskilte flyttekort, men den enkelte persons registerkort, som inneholder en rekke opplysninger om den personen som registerkortet vedkommer. Et registerkort kan også inneholde opplysninger om hovedpersonens ektefelle og barn. Noen opplysninger vil være taushetsbelagte, og ytterligere noen opplysninger være av slik personsensitiv karakter, at de ikke skal være fritt tilgjengelige på Internett, dersom personen opplysningene gjelder, er i live.

 

Mange registerkort ville vært uproblematiske, slik det sikkert er for din oldefars registerkort. Men siden Arkivverket umulig kan vurdere hvert enkelt registerkort for seg, må vi skjære alle registerkortene over én kam på slik måte at vi unngår å gjøre fritt tilgjengelig a) taushetsbelagte opplysninger og b) øvrige personsensitive opplysninger om levende mennesker. Det må nødvendigvis bli å sperre alle registerkortene i 100 år fra arkiveringsdato. 

Hei og takk for svar.

 

Jeg har for så vidt forståelse for at den enkleste løsningen pr. i dag er å sperre mye materiale i 100 år, så lenge det ikke finnes et godt nok datasystem som kan lese kildene og fjerne sensitive opplysninger fra dem. 

 

Samtidig vet jeg at det innad i arkvverket foregår en debatt og diskusjon rundt tolkning av regelverket, når det gjelder bruk av klausulering/sperring av enkelte kilder i arkivet. Dette kom fram i et et spørsmål her på forumet, angående sperringen av borgerlige vieleser i Oslo på 1950-tallet.