Jordgods Simen Meen VS Gunnar Klyve i Sandsvær

[Johnny Øberg Henriksen]

SIMEN DYRESEN MEEN f.før 1565-ca 1650                                                                                           GUNDER NIELSEN KLYVE f.ca 1575-ca 1650

Jordbok Sandsvær 1624-1626                                                                                                                          Jordbok Sandsvær 1647                                                              

 

Jarnes       Gnr.38    15 Lp +7 Lp Pant                                                                                                                        Jarnes Gnr. 38       1 Skpd, 1/2 Bygsel

Bø             Gnr.53     1 1/2 Skp                                                                                                                                      Bø        Gnr.53        1 1/2 Skp

Landsverk Gnr. 108 8 Lp+10 Lpd                                                                                                                                   Landsverk Gnr. 108  1 Skp 12 Lpd

Nyhus       Gnr. 127 15 Lpd                                                                                                                                             Nyhus       Gnr. 127   15 Lp

Teigen      gnr.   130  1/2 Pant 1/2 Kjøpe                                                                                                                      Teigen     Gnr. 130 1 1/2 Skp 4 Lpd

____________________________________________________________________________________________________________________________________________________________

Ås Gnr.7 1/2 Skp       Giftegods                                                                                                                             Gunder Nielsen Klyves

Vettestad Gnr.44   1 Fr                                                                                                                                            Jordbok Sandsvær 1624-1626

Hedenstad Gnr.113 6 Lp                                                                                                                                         Li (Østre/Nordre)    3 Huder 1/2 Skp GifteGods

Rokkestad Nordre  Gnr.90 12 Lp Pant                                                                                                                ________________________________________________________________     

                                                                                                                                                                               Harald Gundersen Klyve (sønn) Ca 1609-1667

                                                                                                                                                                                Hadde i 1665

                                                                                                                                                                                Jarnes Gnr. 38 4 Huder (2skp) Øvre/Nordre

                                                                                                                                                                                Hoppestul Gnr.49 3 Lp  (Seterbruk til Øvre Li)

                                                                                                                                                                                Skifte 1667 Nevnes Nyhus 2Lp,Teigen 2 Lp

                                                                                                                                                                               _________________________________________________________________

                                                                                                                                                                               NB! I 1655 Selges 1/2 Landsverk til Sølvverket (Makeskifte med Kronen?)

 

                                                                                       At Simen Og Gunder er beslektet er sannsylig! I Hvilken form?

                                                                                  Noen som vil ta utfordringen.

Mvh Johnny Henriksen

 

 

                          

Endret August 5, 2017 av Johnny Øberg Henriksen

[Dag Thorsdalen]

Det er en interessant problemstilling du tar opp, Johnny!

 

Det nyeste som jeg kjenner til at er publisert om dette er Odd Arne Hellebergs artikkel "En innfløkt arvesak: Ætta fra Li søndre og Hedenstad i Sandsvær" i Gjallarhorn - organ for Vestfold Slektshistorielag og Buskerud Slektshistorielag - nr. 54 fra juni 2014.

 

Der er konklusjonen at Gunnar Klyve var Simen Mens svigersønn. Etter å ha gått i dybden på spørsmålet i vinter i samarbeid med artikkelforfatteren, deler jeg den hovedkonklusjonen.  Jeg skal her gi en kort begrunnelse som i noen detaljer avviker fra artikkelen:

 

1) Gunnar var gift alt i 1603 (eller tidligere). Det ses av at han alt dabet står oppført med andelen av Li nordre i Sandsvær som giftegods. Det er ukjent hvem denne kona var, men mye taler for at hun kan ha vært enten en datter eller stedatter av Simen. Her heller jeg mest til det siste.

 

2) Jeg er enig med Helleberg i det er sannsynlig at Gunnar var gift flere ganger. I artikkelen forutsetter han at annet ekteskap ble inngått ca. 1625, og at bruden var Simens datter. Jeg er enig i at hun nok var hans datter, men mener at ekteskapet må ha blitt inngått lenge før det.

 

3) Det bygger jeg på at Gunnar må ha hatt en datter, Live, som skal ha vært gift to ganger, først med en Tollef og så med Ola Eivindsson Rugtvedt. Hun hadde to kjente barn med Tollef. Begge må ha blitt født rundt 1630. Barna med Ola synes å ha blitt født fra rundt 1639 til rundt 1650. Dette betyr at Live trolig var født mellom 1605 og 1610. Når jeg nevner Live er det fordi moren hennes må ha hatt en forbindelse til Simen, og helst ha vært hans kjødelige datter.

 

4) Ved Gunnars død arvet Live hele Teigen - 1 skpd 14 lpd - i Hedenstad sogn i Sandsvær, som hun står oppført med fra 1651. Gunnar hadde det samme godset i 1646. Men går en tilbake til 1624 og 1611, ser en at Simen Men står oppført med 1 skpd i denne gården - i 1624 oppgitt som halvt kjøpe- og halvt pantegods. I årene etter 1624 gikk en stor del av Simen Mens gods over til Gunnar - høyst sannsynlig ved arv. Og blant godset Gunnar arvet må denne andelen av Teigen ha inngått.

 

 

mvh dth

[Johnny Øberg Henriksen]

Denne Olle Rugtvedt er Det et skifte fra 15. juni 1698 på Rugtvet, Solum.

https://media.digitalarkivet.no/sk20090113610491

Ref:

Skifte 15. juni 1698 på Rugtvet, Solum: Skifteforretning på begjæring av Olle Ballestad etter avdøde Olle Rugtvedt, hans barn og arvinger «noget fæstegodz i mellem bestaaende udj Teigen gaard i Sandsvær 21 Lispund med bøxel ‎[...]‎ Saa møtte nu paa arfvetompten effterfølgende af Olle Rugtvedz børn og arfvinger»:

Eldste sønn Even Olsen er død, hans enke Karen Michelsdatter som nå er gift med Tollef Moe. Anders Dolfven er formynder for sønnen
Olle Evensen.
Inger Evensdatter gift med Isach Tollefsen,
Sophie Evensdatter ugift.
Annen sønn Tollef Olsen er også død, hans etterlatte hustru Anne Erichsdatter og dattera
Abelone Tollefsdatter med formynder Johannes Bolvig arver i farens sted.
Olle Ballestad på sin hustru Karen Olsdatters vegne.
Kiersten Olsdatter Lerstang er død barnløs og i hennes sted arver hennes mann Isach Lerstang og mora Live Rugtvedt såvel som full- og halvsøsken.
På Sara Olsdatters vegne møtte hennes mann Morten Olsen.

Olle Ballestad indgaf paa samptlige medarfvingers veigne en Supplique til Welb: Hr: Justitz Raad og Amptmand Adelaer hvor udj hand giver til kiende at intet skiffte effter deris sal: Værfader Olle Rugtvedt er bleven holt, giver derfor til kiende at deris gl: Moder Lifve Gundersdatter Rugtvedt endnu er eyende udj gaarden Teigen 1 Skippund og 2 Lispund som hand til beviis derom beraabt sig paa en skiffteforretning den 21 Martij 1651.

 

Live Gundersdatter Klyve/Rugtvedt Gravlagt 13 Jan 1704 Solum Kirke

https://media.digitalarkivet.no/kb20061207050225

"Lifue Rugtuetz begrafuelse"

Mvh Johnny Henriksen

Endret August 6, 2017 av Johnny Øberg Henriksen

[Are S. Gustavsen]

Johnny, Dag,

 

Siden Simen Dyressøn på Men i Gjerpen var gift flere ganger, hvilken status har dere på hvem som var hans ektefeller og hvilke ekteskap de ulike barn tilhører?

 

Mvh Are

 

[Johnny Øberg Henriksen]

Da det er Gamle Gjerpen på nett som har omtalt Simen Dyressøn på Men mest,så er Jordgodset hans og slekt i TelemarkBratsberg Dokumentert så godt det lar seg gjøre.

http://gamlegjerpen.no/Bygdebok/Meen/MeenGml.htm

Solumslekt har også sin del Vedr.Gunder Nielsen Klyve

https://www.solumslekt.org/slekta/famark.php?person=7801

Der det ref. til Schilbred som primærkilde.

 

Eidangerslekt har også sin side bygd på Schilbred

http://www.eidangerslekt.org/eidanger-bygdebok-ny/skrukkerod-jonholt/gunder-nilsen-1575.htm

 

Det som er mer Interesse er disse Herrer tilknytning til Sandsvær og Sognene Tuft,Komnes,Efterløt og Hedenstad.

Da det nevnes under Jordgodset til Simen Dyressøn til Men, er Ås Gr. 7 i Tuft Sogn som Simens Giftegods som nevt over, Nevnes også Gunder Klyves giftegods

som Li Østre/Nordre Gnr.48 som hans giftegods,

I Alexander Rabe Von Pappenheims Jordbok over Telemarken/Bratsberg ca. 1615 ++

Neves Simens Jordgods som følger:

Vdj Lij eiger bunden 3 Huder. Gunder Kleffve Sammen Gaard 1 Hud

der af tiil Kronnen vdj Ledingh Smør 6 MK Miell 1/2 Pund

 

Og om det Kan konkluderes at det Li i Efterløt Sogn som Gunder står på i 1647 alene. 3 Huder 1/2 Skp (Nordre/Østre Gnr.48)

Og at Niels Gundersen til Bolvik f.ca 1606

         Harald Gundersen til Klyve Østre f.ca 1608

         Live  Gundersdatter Til Rugtvet f.ca 1609

Har samme Ukjente Simensdatter Men til Mor?

Tore Gundersen Jønholt f.ca 1621 Usikker Mor.

 

Samt at det skifte som nevt over til Olle Evensson Rugtvet datert 21 Mars 1651 vedr Teigen Gnr.130

om det ble Holdt i Sandsvær eller Solum?

Og om kjente barn av Simen Dyresen til Mens barn "Gunder Simensen Men" f. før 1615 er en oppkalling av Gunder Klyve?

Ser av NST XVIII s.264-265  at der nevnes en Ukjent datter av Simen Dyressøn på Men "Datter bosatt på Berø"

Og at Schilbred ref. til Qvislings Bygdebok II s.34.

Gamle Gjerpen på Nett har funnet ei som der står Gift til Herstad Hoff? Noe å undersøke!

 

En Interssant Brainstorm for De interesserte!!!!!

 

 

Mvh Johnny Henriksen

Endret August 8, 2017 av Johnny Øberg Henriksen

[Mariken Øvrebø]

Til Gunder Klyves ektefeller:

Gunder Klyve møtte i Asdal saken på sine barns vegne som Tollef Holms arvinger. Det tyder på at det var datter av Tollef Holn som var hans ektefelle. Han eide ogs fire huder i Holm.

[Johnny Øberg Henriksen]

Gamle Gjerpen på Nett.

Kilde: Jordebøker 1615 og 1624.
Tollef Levorsen Holms odelsgods i 1615 og 1624:
Holm: 6 huder (Gunder Klyve i Solum eide 4 huder - giftingsgods.).
Gonsholt nordre i Siljan: 1 hud 3 skinn (Jon Gurholt eide 9 skinn, Gulbrand Engelstad eide 3 skinn og Gullik Gonsholt eide 3 skinn.), Bø vestre i Luksefjell: ½ hud (Jacob Foss eide ½ hud og Gimsøy kloster eide 1 pund ørret).

[Mariken Øvrebø]

Tollef Levorsen Holm skal ha mottatt Asdal-arven på vegne av sin kone Ingeborg Nielsdatter og sine stebarn. Det kan tyde på at Gunder Klyves kone var datter av Ingeborg Nielsdatter og hennes første mann Laurits Holm, dvs at hun var Tollef Holm sin stedatter. En annen av arvingene vae Anne gift på Folkestad,

Vissestad i Bamble var en del av Asdal-arven, og Jønholt har jeg sett  omtalt i gamle Agderbrev.

Det foregikk mye kjøp og salg av disse gårdene i perioden etter 1624, sannsynligvis mellom parter som var odelsberettiget på en eller annen måte. Jeg synes derfor det er litt tvilsomt å basere seg på eierskifter som dokumentasjon på foreldre / barn med mindre det kan dokumenteres gjennom skifte.

Det er en rekke rike bondefamilier i Telemark og Agder som giftet seg med hverandre gjennom hele 15- 16 - og 1700-tallet. Bare i denne tråden her opptrer Lerstang  og Bolvik, Meen var gift med datter fra Østre Borge som igjen hadde forbindelser til Asdal - Tangvallættene. I tillegg har vi Farsjø, Vrålstad og Ljøstad. Problemet er at de ulike bygdebøkene i liten grad kan gjøre rede for opphavet til de ulike som gifter sed inn på gårdene i bygda, 

 

[Johnny Øberg Henriksen]

Gamle Gjerpen på Nett.

Kilde: Per Reidar Christiansen.

Ingeborg Nilsdotter på Holm, nevnt 1564.
g.1 med Lars Holm, nevnt 1552-58.
g.2 med Tollev Levorsson, nevnt 1564.

Ingeborgs barn (usikkert hvem av hennes ektemenn som var fedre):
1. datter (Anne), g.m. Eiliv Olavsson på Folkestad i Bø, nevnt 1575-83.
2. N. N. Far eller mor til Tollev Kristensson på Holm, nevnt 1602-33.
3. N.N., trolig en sønn som ble svigerfar til Gunnar Klyve i Solum, nevnt 1603-50.

____________________________________________________________________________________________________________________________________

Datter av Gunnar Klyve Live Gundersdtr.f.Ca 1609 gifter seg med ca 1625 Tollef ....... død omkring 1635

Barn: Søren Tollefsen Stavdal f.Omkring 1630-1676

          Margrete Tollefsdtr. f. Omkring 1630-1708 Gift M/ Hans Christensen Åfoss/Ånnerød f ca 1619-1697

https://media.digitalarkivet.no/sk20100224685247

Skifte Søren Tollefsen 6 Juli 1680

https://media.digitalarkivet.no/sk20090113610110

Den 6 Julj paa Stafdall Gaard i Mellum sogn effter begiering at holde skiffte och bytte effter Sal. Søren Thollefsen som for ungefehr 3 aars tid siden vid døden ehr afgangen, imellum hans effterlatte quinde Else Jonsdatter och deris sammen auflede børn, nemlig Jon Sørensen och Maria Sørensdatter, saa viides kunde huad derem i arf effter bemelte dend sal. mand kunde tilfalde, ofuerverendis bondelensmanden Hans Aannerød och effterskrefne laugrettesmend nemlig Mikell Stafdall, Jon Asbom och Anders Tuæt, ehr da passerit som følger:

Hester, fæ och smaa creatur, huad det och verre kunde, samt sengekleder holden? och linneter item ald anden boskab saasom benkekleder kiister och andet hvad nafn det och have kunde tillige med saakornit som sig dend tiid befandtes dend sal. mand døde som var om vaaren førend ploug blef sat i jorden, blev alt ofuerreignet och worderet at bedrage sig till 80 rdlrs verdj, i huortvell Hans Sørensen hafde betalt till Ofuet Jonsdatter nu Anders Mellums quinde 50 rdlr och derforleden 3 rdlr i rente siden hand kom her i boedt som blev beviist med en quitering dat. 26 may 1679 som sal. Søren Tollefsen var hinde skyldig af hindis fader arf, som hand hafde laandt af hinde, dog alligevel saa erbød han sig at hans bemelte stifbørn skulle nyde følge och faa i arf effter merbemelte deris sl. fader 40 rdlrs verdj paa deris lod och anpart, huilket Hans Aannerød saasom de u-myndige børns tilsynsmand paa sin quindis veigne som om dend sal. mandtz midler vell har bevist, da ochsaa paa de u-myndiges veigner var dermed vell tillfredtz, saa at deraf kommer paa drengebarned 26 rdlr 2½ 16 och paa pigebarnet 13 rdlr 11 8 herforuden tilfalder drengebarnet sin sal. fader 2 dusin sølfknapper til 2 dalers verdj, hvilken forskreven arf och verdj her i boedt bliver bestaaende til bemelte børns moder och stiffader børnene till fremfort? gaufe och beste i sin tid, herforuden tillstod Hans Aannerød at sal. Søren Tollefsen aatte och tillkom een halfpund landskyld i søndre Winstøb udj Jærpen sogn, och halftredie liispund och 8 skaalpund landskyld i Teien udj Sandsuær, som stiffaderen tillige med børnenis moder hafuer at paa-agte at dette godz blifuer skatvergit och børnene for dend halfuedell i sin tid baade for indtryk och udgifft at giørris rede och regneskab som det sig bør, saa at de ingen skade liider, hvormed Hans Aannerød beloffe at have tilsyn efftersom hand paa sin quindis veigne ochsaa nogit udj samme gaarder ehr ejendis.»

Mvh Johnny Henriksen

Endret August 9, 2017 av Johnny Øberg Henriksen

[Johnny Øberg Henriksen]

Herstad sporet som nevnt over.

Ref fra Hof Bygdebok 1:1

                                                        Herestad

Herestad på 1600 skulle ha tilhørt en Mann Lauritz/Lars. Etter Ham er det nevt følgende Barn:

1. Navn Ukjent gift M/en mann Navn Nils de fikk datteren Karine,som ble gift M/Borgemester Peder Jenssøn i Skien d før 1623

2.Else gift f ca 1594 M/ borger i Skien Jørgen Low/Loug/Loe?

3.Marie/Maren gift M/ en mann ved navn Mads,Deres datter Johanne ble gift M/ borger av Skien Hartvig Bertelssøn(Bomhoff)

4.Tore gift M/ en Mann ved Navn Simen(Dyressøn Men?)

   Tore Lauritzdatter Herstad og Simen (Men) etterlot seg tre døttre:

   a.Amborg gift M/ Kristen Anundssøn,Borge i Gjerpen.

   b.Ingrid   gift M/Jon Olufssøm,borger i Kristiania og bosatt Berøy i Skåtøy (Kragerø)

   c.Margrete gift M/ Oluf Erikssøn, borger og innvåner i Skien

 

Disse tre Menn skjøtet 6Lpd i 1637 til "deres kjære svoger Jørgen Loug (Low)

En annen part på 6 Lpd 2 Skp solgte Harvig Bertelssøn i 1645 til sin kones tante Else Lauritzdatter på Herstad

Dette som nevnt i "Bygdeboken" i Hoff

 

Mvh Johhny Henriksen

Endret August 9, 2017 av Johnny Øberg Henriksen

[Johnny Øberg Henriksen]

Margrete Simensdtr. gift M/ Oluf Erikssøn

Skifte:

1668 - 2 april		sal. Olle Erichsøn	
				Enke:	Margrette Simensdtr
				Barn:	Johanne, Toere, Inger

https://digitalarkivet.no/view/27/pa00000000496885

Endret August 9, 2017 av Johnny Øberg Henriksen

[Johnny Øberg Henriksen]

Tore Olsdatter Lund f. ca. 1643 bg. 19/12-1716. ”Hans Lunds qde. Tore 73 aar gl

Gift 12 Okt 1690 M/Hans Solvesen Lund f. ca. 1642 bg. 18/4-1721. ”Hans Lund 79 aa

Tore Olsdatter Lund Barnebarn til Simen Dyressøn på Men?

Mvh Johnny Henriksen

[Johnny Øberg Henriksen]

Olle Erichssøn Hoppestad d 1668

Skifte 2 April 1668

https://media.digitalarkivet.no/sk20090202390459

Margette Simensdatter d1694

skifte 7 Sep 1694

https://media.digitalarkivet.no/sk20090202400155

Endret August 10, 2017 av Johnny Øberg Henriksen

[Dag Thorsdalen]

Her var det mye å gripe fatt i. Jeg har valgt å begynne med Simen Dyresson Men, som Are spør om:

 

Johnny skriver at han var født før 1565. Helleberg har i sin artikkel i Gjallarhorn nr. 54 påvist at han var lensmann så tidlig som ved kongehyllingen i 1591, og trekker med bakgrunn i det en konklusjon at han da var rundt de tredve – altså født rundt 1560. Jeg har vært borti et par diskusjoner om minstealder for lensmenn, uten at noen har vært i stand til å påvise noen slik. Men han hadde nok tilbakelagt tenårene med god margin. Siden han levde til etter 1647, var han også rimeligvis neppe født særlig før 1560. Jeg har derfor valgt å følge Hellebergs anslag.

 

Et moment som bygger opp under den alderen er at Helleberg i artikkelserien om Bjerknes/Evju-ætten i Gjallarhorn nr. 34-36 (se særlig nr. 36) viser at Simen må ha hatt en søster, Barbro/Barbara Dyresdatter, som ikke kan være født senere enn ca. 1555. Henne finner jeg ikke nevnt i litteraturen fra Grenland. Hun var gift to ganger. Den første ektemannen hennes er så langt ikke identifisert, men sønnen, Ola (kanskje Hansson), som hun hadde fra dette ekteskapet må ha arvet en del av Sauar i Heddal etter faren. Ola må være født ca. 1575 eller i årene like etter. Barna med den andre ektemannen hennes, Peder Toresson Evju (c1550-f1620) på Evju vestre, Efteløt, Sandsvær kan anslås å være født fra ca. 1579 til begynnelsen av 1590-årene. En del av de gårdene i Sandsvær, som i begynnelsen av 1600-tallet var helt eller delvis på grenlandshender, og som det vil være natulig å drøfte her, endte etter hvert utover århundret opp med å bli brukt og eid av hennes etterkommere. Hun kan vise seg å bli en sentral person for å oppklare forbindelsene mellom Sandsvær og Grenland.

 

I gamlegjerpen.no er det listet opp en rekke mer eller mindre sikre barn av Simen: http://gamlegjerpen.no/Bygdebok/Meen/MeenGml.htm

 

Et viktig spørsmål blir hvor mange av disse som kan verifiseres som hans barn, samt i tilfelle å få mer kjøtt på beina når det gjelder alder, jordegods og mor.

 

Her merker jeg meg særlig at det er oppført ei Ragnhild Simensdatter som ca. 1615 skal ha eid 1 1/2 hud i Borge vestre i Gjerpen: http://gamlegjerpen.no/Bygdebok/BorgeV/BorgeVGml.htm

 

Dette er en gård jeg aldri har sett at Simen selv er oppført med eierskap til. Dersom hun virkelig var hans datter, bør dette derfor ha vært gods hun hadde etter sin ukjente mor.

 

For at hun selv skal stå oppført i jordeboka er det rimelig å anta at hun minst hadde nådd den daværende myndighetsalderen på 20 år. (Økningen til 25 år skjedde først i 1619. Dermed blir det en del feilslutninger når gamlegjerpen.no bruker 25-års myndighetsalder som grunnlag for sine vurderinger av personers alder også på 1500-tallet.) D.v.s. at hun var født senest 1595, altså et tiår før det eldste barnet med aldersanslag, Margrete, som oppgis å være født ca. 1605 og ble mor første gang ca. 1623. Hun var nok dermed født senest rundt århundreskiftet.

 

Dette viser at Simen må ha giftet seg (første gang) tidligere enn før antatt. Men hvor tidlig? Hvis han var født rundt 1560 kan ha godt ha giftet seg første gang tidlig på 1580-tallet. Dermed kan han også ha hatt en datter som var gammel nok til å bli gift med Gunnar Nilsson Klyve innen 1603.

 

I gamlegjerpen.no står det at Simens først kone var ei Mattisdatter fra Skjerven øvre i Lardal. Dette savner jeg kildebelegg for. Samtidig finner jeg lite eller intet Skjerven-gods hos Simen, jfr. hans påståtte svigerfars gods ifølge landskatt pr. mikkelsmesse 1614: http://www.vestfold-slekt.net/skatt/landskatt_1614_lardal.html

 … hvor jeg kun finner ett mulig berøringspunkt. Dersom han virkelig var gift med ei Skjerven-datter må han følgelig ha solgt eller byttet dette godset fra seg så snart at det ikke rakk å bli registrert i jordebøker og skattelister. Det er selvsagt teoretisk mulig. Men hvor sannsynlig er det?

 

Som Simens andre hustru fører gamlegjerpen.no opp Åse Gunnarsdatter Lina, datter av Gunnar Lina, Bamble, som vel døde i 1615, jfr. NST XLII (hefte 1) s. 38-40. Der beskrives en sak der Gunnar var stevnet i april, men fikk en annen til å møte for seg. Da saken kom opp igjen om høsten var det hans enke, Åse Olsdatter, som møtte. Helleberg argumenterer i artikkelen i Gjallarhorn nr. 54 at det var Gunnar Linas enke, Åse Olsdatter, som giftet seg igjen med Simen, ikke hans datter. Det begrunner han med at det godset Simen fikk gjennom dette ekteskapet oppgir han i 1624 som 50/50 giftings- og barnegods. Hvis en likevel skal holde fast ved gamlegjerpen.no’s versjon fordrer det at Gunnarsdatteren var død før 1624. Det er selvsagt mulig – i hvert fall var den siste av konene til Simen død før 1645 (se nedenfor).

 

Men før det, fortsatt ifølge Helleberg, må Simen ha vært gift med ei datter av ekteparet Sjur Anundsson og Birgit Erlandsdatter på Bø i Efteløt. Denne Sjursdatteren bør være født på 1560-tallet, og, som jeg fremholdt i mitt forrige innlegg, kan det være at hun var enke da hun og Simen giftet seg. Utfra navnene på de kjente og sannsynlige barna til Simen er det ingen som peker seg ut til å være oppkalt etter hennes slekt. Dette kan følgelig ha vært et kortvarig ekteskap uten felles barn.

 

Simen oppgis i 1645 fortsatt å være lensmann, enkemann og ha 2 sønner og 1 datter hjemme hos seg. De to sønnene kan være Kristen og Simen, som går for å være født h.h.v. ca. 1615 og 1620. Utfra aldersanslagene på deres kjente barn synes begge å ha giftet seg i siste halvdel av 1640-årene. Disse sønnene er trolig med Lina-enken (eller -datteren). Det samme er trolig datteren han hadde hjemme, uten at jeg umiddelbart vil påta meg å identifisere henne.

 

 

mvh dth

 

[Johnny Øberg Henriksen]

Hei!

Mye Interesant her. Det første som jeg synes er verd å feste seg ved er Hellebergs argument er Gunnar Linas enke Åse Olsdtr som mulig kone til Simen med det samme

resultat i Jordgods. I Terje Christensens Gjerpen Bygdebok III s.158 står hun med ett ? Åse Olufsdatter i sin prakt.

http://www.nb.no/nbsok/nb/e0ea27cbb5e06369c295269a209aff20.nbdigital?lang=no#161

Temaet Simen Meens Koner har vært oppe til debatt ved flere annledninger 80 tallet 90 tallet og sogar helt frem til Nå.

I 2017 med mye av Kildene Digitalisert, Mange Bygdebøker som ligger ute på nett. Sågar dette Forumet til å dele Inf.

Må vi ha en større sjanse til å se over Grendene i dag en før. "Gjallarhorn i Øst og Ætt og Annet i Vest"?

Ett eksempel er her fra Ætt og annet Okt 1996 om Simen og Konene.

https://www.grenlandslekt.no/SkannaBlader/EA041.pdf

 

Peder Toressøn Evju Nevnes her som eier fra 1611-1623 (Sauer Lille)

http://www.nb.no/nbsok/nb/bee2f149a29f9825fc9846cf79bcd6cf.nbdigital?lang=no#45

med Jordgods sammen med kone Barbro Dyresdtr. Der Jordgods han fikk i fars arv samt hva han eier i 1612,det som her neves er 1 Skpd Lindem Heddal

dette må være Sauer Lille Gn. 3 nevnt her

http://www.nb.no/nbsok/nb/5cde028f37966cd0ba1119a9bc0bfdb6.nbdigital?lang=no#39

der neste eier er Ole Li (Sandsvær) og nevnes som Ole Tostensen f.ca 1601. (eier i 1650 1 Td sammen med Hans Tinnes med sine Barn 2 tdr)

 

Og det er han som er sønn av Tosten Ås : Jordbok 1624

                                                                 Thostenn Aas er eigendis i

                                                                 Aaes nørdre forschreffne,Odelsgoetzs,iiji lispundt kornn,

                                                                 Lindem sammestedtzs,Odelsgoetzs,-j- lispundt kornn (Sauer Lille?)

                                                                Roggestadt nørdre ibidem,Odelsgoetzs,j lispund kornn,

                                                                Sthij och i Sandtsuerdt,Odelsgoetzs,iij remmoll vij b.mk. korn

                                                                Kollekindt i Arneboe sogenn,Odelsgoetzs,j bismerpund smør,

                                                                Aaes nørdre offuer schreffne,Pantegoetzs,-j-v lispund j remmoll kornn,

                                                                Landt Egger sammestetzs,Pantegoetzs iij lispund kornn

Nevnes Også Ei Birgit Tostensdtr. som Rolfs Stiftsdtr. Beslektet?

Eller så er det litt forvirring vedr. Sauer.  Sauer Ødegård Efterløt Sogn VS Sauer Heddal. Skrevet som Lindem Heddal,eller som over Lindem sammesteds

oppklaring vedr. dette?

 

 

 

 

Når Det gjelder ekteparet Sjur Anundsson og Birgit Erlandsdatter på Bø i Efteløt vil jeg mene at  at Sjur kan være en Sigurd. Henviser til en sak av 27 Jun 1592

   mellom Hellik Helliksson på Garås i Flesberg og Sigurd Anundsson i Sandsvær om retten til Søndre Li i Efteløt i Sandsvær. Anund Sigurdsson på Bø møtte for

   Sigurd  Anundsson (forscreffne Siguart Annonssens arffuinger hannoz forholde , som handt men met vrett

    ok begierde ther fore nu y thenne sag att maatte wederfaris huis lough och rett ehr. Ther till suaritt Anon Siguartssen boendis paa Bøø.)

  I en tviste sak (tar ut av hukommelsen) i Sandherad kommer det en bror av Anund Sigursen ved Navn Gunnar Sigurdsen fra Eidanger komme med dokumenter i saken. Så skulle en tro at det skulle være ei Sigurdsdatter?

Mvh Johnny Henriksen

 

 

      

           

Endret August 20, 2017 av Johnny Øberg Henriksen

[Dag Thorsdalen]

Når både Gjerpen Bygdebok og gamlegjerpen.no har Simens siste kone som Åse, men med ulikt patronym, mistenker jeg at det kan finnes en kilde som viser fornavnet hennes, men ikke noe mer. Hvis er slik kilde kan påvises, kan kanskje dateringen i det minste indirekte bidra til å kaste mer lys over dette spørsmålet.

 

Mange takk for lenken til artikkelen i "Ætt og annet"! Du har helt rett i at det kan være mye å hente gjennom samarbeid mellom personer med tyngdepunkt i ulike regioner. Selv har jeg rimelig god oversikt over bl.a. Øst-Telemark, Sandsvær og Numedal, men er nesten som en nybegynner å regne når det gjelder de sentrale delene av Grenland

 

Det er altså Mogens Bugge som er opphavet til at Simen var gift med ei Mattisdatter fra Skjerven! Her skal jeg bemerke at hverken hans "Schjerven i Lardal" eller Hvitsands eldre, utenbygds ætteoversikter i Sauheradbøkene regnes som det mest vederheftige som er utgitt av slektslitteratur. Når det gjelder Bugges "Schjerven i Lardal" ble den gjenstand for en etter hvert legendarisk slakt av Henning Sollid i hans anmeldelse i NST nr. IX (1943), s. 151-159. Se også svar og motsvar i samme nr. s. 267-274.

 

Sollid har i samme nr. s. 111-131 også en egen artikkel "Nogle oplysninger om Schierven-slekten fra Lardal og den forfedre". I note nr. 3 på s. 121 kommenterer han som følger:

 

Sitat

Mogens Bugge (1. c. s. 19) tillegger Mattis Eilivssøn også en for øvrig ukjent sønn Simon Mattissøn og denne en datter Marte Simonsdatter, gift med Rasmus Lina i Bamle, død ca. 1642. Hertil er å bemerke at Rasmus Olssøn Lina, som nevnes første gang i 1622, og etter hans død enken Marte Simonsdatter, som ennu levet 1665, ifølge lensregnskapene eiet en ikke uvesentlig del av det jordegods som tidligere tilhørte Mattis. således at det må antas at han har vært blandt dennes arvinger, hvad der efter omstendighetene synes å forutsette at enten Rasmus selv eller hustruen har vært barnebarn av Mattis. Navneforholdene gjør unektelig den av Bugge antatte løsning meget sannsynlig, men så lenge man ikke har nærmere kjennskap til ektefellenes foreldre, må spørsmålet sies fremdeles å stå åpent.

 

Andre relevante artikler i NST er:

C. S. Schilbred i nr. XVIII (1962) s. 261-267: "Porsgrunnsmatadoren Gunder Solvesen Buen og hans slekt".

C. S. Schilbred i nr. XXII (1970) s. 232-234: "Marte Simensdatter på Lina i Bamble".

 

Her viser Schilbred at ting nok hang sammen på en noe annen måte enn både Bugge og Sollid tenkte seg.

 

I den første artikkelen s. 264-265 skriver Schilbred intet om hvem Simen Dyresson Men var gift med, men regner opp disse barna:

1. Marthe Simensdatter, f. ca. 1600, g. m. Rasmus Olson Lina

2. Simen Simensen Men, skifte 1665, lensmann, g. m. Kari Kittilsdatter

3. Gunder Simensen Men, f. ca. 1616, skifte 1672, lensmann, g. m. Kirsten

4. Zacharias Simensen, borger i Skien, g. m. Anne

5. Christen Simensen Austad

6. Datter bosatt på Berø

 

 

Hans Høegs "Bjerknes Evju gjennom 600 år" tar ikke opp i seg nyere tids forskning omkring slekten - og må derfor anses som foreldet. I stedet vil jeg anbefale Odd Arne Hellebergs artikler om samme tema i Gjallarhorn.

 

Det er nok ikke så enkelt som Hitterdalsboken vi ha det til at Ole Li og Ole Torstensen var samme person. Disse tilhørte hver sin generasjon. Ola Li (c1575-e1649) hadde to kjente barn etter seg, begge født like etter århundreskiftet, og dermed nokså jevngamle med Ole Torstensen. Ole Torstensen var nok heller ikke sønn av Torstein Ås, men av Ola Lis halvbror Torstein Pedersson Evju (c1583-c1620), som ikke er nevnt i Sandsværs historie.

 

Og Torstein Ås' gods i Lindum har nok intet med Sauar i Heddal å gjøre. Dette er Lindum (gnr. 46) i Efteløt, Sandsvær - noe som også fremgår i jordeboken du siterer fra, der sammesteds betyr i samme sogn som foregående gård, hjemgården hans Ås nordre i Efteløt. Jeg kjenner heller ikke til noe Lindum e.l. i Heddal.

 

Når det gjelder Sauar er det fire av dem i Heddal (gnr. 2, 3. 4 og 5). Sauar i Sandsvær var ødegård og underbruk av prestegården (gnr. 45), men det er ikke kjent fast bosetning der før mot slutten av 1600-tallet. Den er følgelig ikke relevant i denne sammenhengen.

 

Også Berit (Birgit) Torsteinsdatter Hørtvedt (f. ca. 1620) kan du også helt se bort fra. Hun var barnebarn av et av mine anepar, og senere ble både moren hennes og en halvsøster gift med andre av mine aner. Selv nevnes hun bare denne ene gangen i 1624, og ble neppe særlig gammel.

 

 

Sjur, Sjul, Sigurd, Sigvart, Sivert m.fl. er alle varianter av samme navn. Ofte omtales samme person med flere av disse variantene i kildene. Så også i dette tilfellet. Sjur Anundsson og Sigurd Anundsson i saken om Li søndre i Efteløt er følgelig samme person. I det slektshistoriske miljøet er det innarbeidet praksis å bruke Sjur som fellesform for alle de ulike skriftformene av navnet i bl.a. Sandsvær og Numedal. Jeg har valgt å følge den praksisen for ikke å skape unødig forvirring ved å trekke inn avvikende former i omtalen av personer.

 

Denne Sjur Anundsson Bø var for øvrig anslagsvis født rundt 1530 og døde trolig mellom 1691 og 1693. Den kjente sønnen Anund Sjursson, som var familiens odelspretendent til Li søndre i 1592, og datteren som Helleberg mener at må ha vært gift med Simen Dyresson Men, må begge anslås til å være født på 1560-tallet. Andre barn er hverken kjent eller sannsynliggjort. Det har vært diskutert om Anund Sjursson etterlot seg barn eller ikke. Ser en på jordegodset er det mye som tyder på at så ikke var tilfelle, og at så godt som alt godset etter foreldrene hans havnet hos Simen Men. En kan alternativt tenke seg at han og familien blakket seg så fullstendig på den mislykkede kampen om Li søndre og dermed måtte kvitte seg med alt godset sitt. Sandsværs historie skriver at han var gift med Ingeborg Torkjellsdatter Strenge, som hadde to sønner med en Anund Sjursson. Men det kan ikke fastslås at det var ham, og deres gods i 1624 inneholder intet kjent gods fra denne slekten.

 

Det du tar ut av hukommelsen om en Gunnar Sjursson gjelder nok saken som er omtalt i Sandsværs historie b. 4 s. 69 (nederst):

http://www.nb.no/nbsok/nb/1b8b67ebe1a70dfab9f321901f13b8fc?lang=no#72

 

Sitat

Det var tvist om grensen mellom Lindum og Prestegården i 1648. delet hadde vært gått opp tidligere, men nå hadde presten og eieren av Lindum mistet sine dokumenter. Imidlertid hadde også Sjul Anundsøn Bø fått en avskrift som nå var overtatt av Sjuls sønn Gunnar. Den siste bodde i Eidanger og måtte sendes bud på for å få avgjort tvisten. Delet ble så gått opp pånytt og nytt gjerde oppsatt slik at det ikke skulle skje flere tilfeller av overhogst m.m.

 

Hvem var det så som ble budsendt fra Eidanger? Jeg vil her anta at formuleringen "sønn" i det siterte neppe skal leses helt bokstavelig. En slik sønn ville i tilfelle trolig være mellom 80 og 90 år gammel, og neppe så førlig at han var mobil nok til å ta veien fra Eidanger til Sandsvær. Men som jeg alt har vært inne på er det sannsynlig at Sjur Anundsson hadde en dattersønn i Eidanger i 1648, Gunnar Nilsson Klyve, som noen år før hadde måttet fravike Klyve østre og da hadde flyttet til Jønholt i Eidanger. Han var i hvert fall i live året før, og skiftebrev etter ham ble utstedt våren 1651. Alternativt kan det dreie seg om dennes sønn Gunnar, som nok vær svært så oppgående på denne tiden og neppe hadde vondt av en tur til Sandsvær.

 

Dette bygger jeg på følgende: Prestegården er det samme som gården Efteløt i Efteløt som Sjur Anundsson makeskiftet til staten i 1584, mot å få igjen Jarnes i samme sogn - en gård Simen Men satt med 1 skpd. i i 1611 og 15 lpd. barne- og 7 lpd. pantegods i 1624 og Gunnar Klyve 1 skpd. i fra 1628. Videre er det kjent at Gunnar Klyve i 1632 satt med bekreftede avskrifter av flere av slektens hjemmelsbrev til Efteløt - som altså var makeskiftet bort et par mannsaldre før. Derfor vil jeg anta at blant de dokumenter Gunnar Klyve satt på også var den nevnte avskriften av en tidligere grenseoppgang.

 

 

Tillegg:

 

Det synes å være dette delebrevet fra 1553 som det ble budsendt etter fra Eidanger, DN VII nr. 780: http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=7336&s=n&str

 

Påskriften om avskrifter av 1631 og 1652 synes å styrke min hypotese. Men det er mulig at årstallet 1652 gjør det mer sannsynlig at det var sønnen Gunnar Gunnarson, heller enn faren Gunnar Nilsson, som tok veien fra Eidanger til Sandsvær.

 

 

mvh dth

Endret August 21, 2017 av Dag Thorsdalen

[Johnny Øberg Henriksen]

På 9.8.2017 den 12.55, Johnny Øberg Henriksen skrev:

Herstad sporet som nevnt over.

Ref fra Hof Bygdebok 1:1

                                                        Herestad

Herestad på 1600 skulle ha tilhørt en Mann Lauritz/Lars. Etter Ham er det nevt følgende Barn:

1. Navn Ukjent gift M/en mann Navn Nils de fikk datteren Karine,som ble gift M/Borgemester Peder Jenssøn i Skien d før 1623

2.Else gift f ca 1594 M/ borger i Skien Jørgen Low/Loug/Loe?

3.Marie/Maren gift M/ en mann ved navn Mads,Deres datter Johanne ble gift M/ borger av Skien Hartvig Bertelssøn(Bomhoff)

4.Tore gift M/ en Mann ved Navn Simen(Dyressøn Men?)

   Tore Lauritzdatter Herstad og Simen (Men) etterlot seg tre døttre:

   a.Amborg gift M/ Kristen Anundssøn,Borge i Gjerpen.

   b.Ingrid   gift M/Jon Olufssøm,borger i Kristiania og bosatt Berøy i Skåtøy (Kragerø)

   c.Margrete gift M/ Oluf Erikssøn, borger og innvåner i Skien

 

Disse tre Menn skjøtet 6Lpd i 1637 til "deres kjære svoger Jørgen Loug (Low)

En annen part på 6 Lpd 2 Skp solgte Harvig Bertelssøn i 1645 til sin kones tante Else Lauritzdatter på Herstad

Dette som nevnt i "Bygdeboken" i Hoff

 

Mvh Johhny Henriksen

Kommentar til Else Lauritsdatter og Marie/Maren:

Jordgods Jørgen Low:

Nr.3 Marie/Maren Lauritsdatter gift Med Matz Nielsøn

Nr.4. Else Lauritsdatter gift Med Jørgen Low

 

Stattholderskabets odelsjordebog 1624 Skien by i Bratsberg len

Av Are S. Gustavsen

JØRGENN LOWS GOUDTZS
	{Herrestad i Thonsberg Lhen		xviij lispund
Panntt	{					och 3 partt aff ett Lispund mell
	{Sønder nes ibidem			v lislb

	{Noch herrestad				vj lislb
Odall	{Norde nes ibidem			v Lislb
	Noch vdj herrestad aff her Matzs Nielsøn   vj lislb
	Jorgen low Eigen handt

Klepp i Eidanger:

Ref :Eidanger Bygdebok 1 s.262

"I Landkommisjonens oppgave fra 1661 ser vi at Simen Meens part (9 skinn) var delt mellom Christen Borge og Eggert Herøya med 4 1/2 skinn på hver."

Amborg Simensdatter er ikke nevnt noen steder som kone til Christen Borge, men Amborg er ett navn som går igjen flere slektledd etter.

Mvh Johnny Henriksen

 

 

 

Endret August 22, 2017 av Johnny Øberg Henriksen

[Dag Thorsdalen]

Ad Herstad (gnr. 8) i Hof, Vestfold og den mulige Amborg Simensdatter

 

Lenke til Hof bygdeboks omtale: http://www.nb.no/nbsok/nb/659be053ec33cf4972bf9d9465501aea.nbdigital?lang=no#122

 

Her fremgår det kun at datteren Tore var gift med en Simen, ikke hvem han var. Johnny skriver i #17 bl.a.:

Sitat

"I Landkommisjonens oppgave fra 1661 ser vi at Simen Meens part (9 skinn) var delt mellom Christen Borge og Eggert Herøya med 4 1/2 skinn på hver." Amborg Simensdatter er ikke nevnt noen steder som kone til Christen Borge, men Amborg er ett navn som går igjen flere slektsledd etter.

 

Når jeg ser på Kristen Amundsson Borge i gamlegjerpen.no http://gamlegjerpen.no/Bygdebok/BorgeO/BorgeOGml.htm

… er det noen ting som slår meg:

1. Sønnen Amund synes, hvis oppgitt alder ikke er helt bort i staur og vegger, å være betydelig eldre enn sine søsken, som for de fleste vedkommende synes å være født ganske tett rundt 1650.
2. Hvis Marthe Povelsdatter var mor til de yngste barna, må ha vært noen år yngre enn oppgitt alder.
3. Sønnen Amund Kristensson, som altså synes å være eldst, hadde ett kjent barn; datteren Amborg.

 

En fristende hypotese kan dermed være at Kristen Amundsson var gift to ganger, 1. gang med Amborg Simensdatter og 2. gang med Marthe Povelsdatter. Det eldste – eller kanskje de to eldste barna – kan da være med den 1. kona og de øvrige med Marthe.

 

Som et moment for å bygge opp under hypotesen viser Johnny til at Kristen i 1661 sitter på halvparten av Simen Mens gamle godt på 9 skinn i Klepp, Eidanger.

 

I tillegg hadde Kristen i 1661 1 1/2 hud i Men. Kan det dokumenteres når og på hvilken måte han har kommet i besittelse av denne andelen?

 

I 1624 står Simen Men oppført med 3 huder pantegods i Åkre, Gjerpen. Ifølge gamlegjerpen.no ble han selv eier av 1 hud ca. i 1618, men hans søster (sic!) Marte Lina hadde de to andre hudene. Disse eide Åkre frem til ca. 1650, står det. Kristen Borge kjøpte – eller arvet – 2 huder 8 skinn av Åkre ca. i 1650. De restende 4 skinn var fortsatt eid av Men-slekten. http://gamlegjerpen.no/Bygdebok/Aakre/Aakre.htm

 

I 1661 var Kristen Borges andel i Åkre redusert til 2 huder 2 skinn.

 

Kan det sies noe sikrere om det var gjennom kjøp eller arv at Kristen fikk tilgang på denne parten, som altså var nesten hele gården?

 

 

mvh dth

Endret August 23, 2017 av Dag Thorsdalen

[Kristian Hunskaar (privat)]

46 minutter siden, Dag Thorsdalen skrev:

Når jeg ser på Kristen Amundsson Borge i gamlegjerpen.no http://gamlegjerpen.no/Bygdebok/BorgeO/BorgeOGml.htm

… er det noen ting som slår meg:

1. Sønnen Amund synes, hvis oppgitt alder ikke er helt bort i staur og vegger, å være betydelig eldre enn sine søsken, som for de fleste vedkommende synes å være født ganske tett rundt 1650.
2. Hvis Marthe Povelsdatter var mor til de yngste barna, må ha vært noen år yngre enn oppgitt alder.
3. Sønnen Amund Kristensson, som altså synes å være eldst, hadde ett kjent barn; datteren Amborg.

 

En fristende hypotese kan dermed være at Kristen Amundsson var gift to ganger, 1. gang med Amborg Simensdatter og 2. gang med Marthe Povelsdatter. Det eldste – eller kanskje de to eldste barna – kan da være med den 1. kona og de øvrige med Marthe.

 

Når det gjelder Marte Pålsdatter kan det være grunn til å gå til primærkilder. I skiftet etter Hans Fransen på Åserum i Hedrum 19.-20. januar 1725 sies det at hans avdøde faster Marte Pålsdatter hadde vært gift med Hans Borge i Gjerpen og hadde etterlatt seg sønnen Brynnil Hansen.

 

Jeg ser at Gard Strøm har ei Marte Pålsdatter gift med Kristen Amundsen Borge og ei Marte Pålsdatter gift med Hans Kristensen Borge. Jeg mistenker at det egentlig er ei og samme Marte Pålsdatter. Jeg mistenker også at opplysningen i nevnte skifte ikke er helt til å stole på.

[Johnny Øberg Henriksen]

Bygger Hypotesen ut fra Borgestad Gård:

http://gamlegjerpen.no/Bygdebok/Borgestad/Borgestad.htm

Rådmann,Kjøpmann og Borger:Lauritz Rasmussen d.ca 1616 g/m Johanne"Nilsdatter" d.ca 1625

Efter navnet at dømme maa denne eiendom engang være utskildt fra eiendommen Borge. Gaarden nævnes saavidt bekjendt første gang i Dipl. Norw. i 1333. I 1400 nevnes Borghstada Kirka som eier 8 ørebol skyld isydra Borghstadum. Eiendommen har dengang tilhørt kirken og er, som andet kirkegods, efter Reformationen 1560 gaaet over til at blive Kronens eiendom.

 

Iflg. et brev av 25 Sep 1584 er udstedt Kgl. skrivelse saalydende:

Lauritz Rasmussen som nu nogen tid lang sig haver ladet bruge hos afgangne Erie Brockenhuus som havde Tunsberg len udi forlening, udi adskillige Kgl. Maj. Bestilling og Hverv og nu haver sted og fæstet en Kongens Krones gaard kaldet Borgestad i Gjerpens Gjæld liggende, maa den udi hans levetid beholde mod aarlig landgjæld og anden rettighed.

 

Hvem som eide disse Gårdene på denne tiden var ikke av betydning, men retten til å disponere dem var. Kongen Leide dem ut i tur og orden og som takk for tjenster.

Som det kan leses i Gamle Gjerpen blir Borgestad også drevet av Selveiere etterhvert.

 

Av barna(hypotetisk) kan jeg finne oppkaldsbarn i Johanne Matzdatter barn av Marie/Maren Lauritzdatter og Harvig Bertelsøn Bomhoff(nevnes som sjømann omk.før 1659)

Johanne Ollesdatter barn av Margete Simensdatter og Olle Eriksøn Hoppestad nevnt i post 11

 

Skifte 2 Aprl 1668

https://digitalarkivet.no/view/27/pa00000000497118

Her nevnes en Gunder Ormsen

arvet en søsterlodd ifølge det ovennevnte skiftebrevet, dat. 'Søndre Gaard Sem' 10.06.1664

Uten at jeg kan identifisere han. Gift med en søster?

 

Med tanken på det store Jordgodset Simen satt med om han fikk noen hjelp til kjøp av Krongods?

 

Mvh Johnny Henriksen

 

Endret August 23, 2017 av Johnny Øberg Henriksen

[Dag Thorsdalen]

Kristian, en undersøkelse av primærkilder bør i tillegg til skiftet du nevner på Åserum i 1725, også omfatte begge Borge-gårdene i Gjerpen. Når jeg ser på Borge vestre ser jeg at navnene der kanskje passer enda bedre: http://gamlegjerpen.no/Bygdebok/BorgeV/BorgeVGml.htm

1528-42: Brynild bruker

1647-64: Enken Marte (uten patronym) bruker, eide 1661 1 1/2 hud i gården og var i 1664 bruker av 2 huder

21/8 1687: Gravlagt Marte Borge, 73 år (f. ca. 1614/15)

 

gamlegjerpen.no holder denne Marte som enke etter en Amund Borge (som ikke identifiseres, men antydes at kanskje var fra Borge østre) og skriver at hun senest fra 1645 hadde som medbruker sønnen Oluf (c1626-f1671) som i 1664 står oppført som bruker av de andre 2 hudene gården besto av. Som medbruker på sin halvdel hadde Marte i 1664 sønnen Anders (c1632-1705). I 1671 er han oppført som enebruker av hele gården.

 

Her er det en rekke kronologiske problemer som ikke henger i hop, bl.a. hvordan ei født ca. 1614/15 kan være mor til sønner født ca. 1626 og ca. 1632.

 

Dessuten ser jeg under Borge vestre to andre navn som også passer med Åserum i Hedrum:

• En datter Signe, oppgitt f. ca. 1629
• En Morten Borge nevnes i sakefallsregisteret av 1655

 

 

Johnny, Borgestad er helt sikker utskilt fra Borge en gang, men etter -stad-endelsen å dømme skjedde det for minst 1000 år siden. Du kan sikkert finne potensielle perifere spor på de fleste større gårdene i Gjerpen og ellers i Grenland, men vil de bringe oss nærmere svarene på hovedspørsmålene i denne tråden? Min magefølelse er heller tvert om. Så langt har det kommet frem en rekke mye mer håndfaste spor som jeg tror det vil være mer fruktbart å nøste i enn de mest perifere. Selv holder jeg på å se nærmere på de gårdene som er nevnt som Simen Men og Gunnar Klyves gods i Sandsvær.

 

 

En ting til: I #14 er jeg inne på Simen Mens mulige datter Ragnhild Simensdatter som er oppført med 1 1/2 hud i Borge vestre i 1615. Hun står oppført med samme gods i 1647, men det må være hennes andel som i 1624 er oppført under en Lauritz Borge - riktignok som hans odel, men det kan være en feilføring. Det kan tyde på at han var ektemannen hennes, og at hun var blitt enke innen 1647. Hvem kan han ha vært? Av annet gods er han i 1624 oppført med:

• Farsjø, Sannidal 1 hud
• Holte, Sauherad 1/2 tønne korn
• Simenstad, Gjerstad (Nedenes Len) 1/2 hud

 

 

mvh dth

[Johnny Øberg Henriksen]

Niels Borge "Vest Borge" nevnt i Sigurd Holtes Jordgods 1615 1/2tn

http://www.nb.no/nbsok/nb/1cb8ba8ba865247837f2979820af88c6.nbdigital?lang=no#97

Gamle Gjerpen Nett.

G.br. og leilending
Nils Borge
Br. i 1593 og 1628.

http://gamlegjerpen.no/Bygdebok/BorgeV/BorgeVGml.htm

Tiendkorn 1611-1633

Bamble Fogderi Gjerpen

http://www.slekt.org/tiende_gjerpen.html

Ætt og Annet 1998

https://www.grenlandslekt.no/SkannaBlader/EA048Komp.pdf

Mvh Johnny Henriksen

 

 

 

[Dag Thorsdalen]

Glimrende, Johnny!

 

Artikkelen i "Ætt og Annet" ga meg svar på et par spørsmål jeg hadde notert meg under gjennomgangen av gårdene i Sandsvær som Simen Dyresson Men og Gunnar Nilsson Klyve hadde eierdeler i. Jeg kommer tilbake til det når jeg har fått sovet på og fordøyd stoffet. (Ellers ga den meg også en ny innfallsvinkel til egne aner på Tinn som kan gi grunnlag for videre nøsting!)

[Dag Thorsdalen]

Det var henvisningene til Bjønnes i Tjølling, Vestfold på side 5 i artikkelen i «Ætt og annet» nr. 48 (1998) som var bakgrunnen for mitt gledesutbrudd i forrige innlegg. Dette viste seg å være et ganske omfattende lerret å bleke. Derfor tok det noen dager å bearbeide stoffet – som jeg her vil presentere i en serie innlegg som konsentrerer seg om hver sin side av det jeg har funnet.

 

Da er det flere – mer perifere – opplysninger i artikkelen jeg må la ligge i denne omgang, og evt. komme tilbake til ved en senere anledning.

 

 

Jeg siterer fra artikkelens 2. avsnitt i 2. spalte:

 

Sitat

Tord Bolvik og senere Rolf Naidsson Sandnes eide bl.a. i Ravnes, Sandnes i Drangedal og Bjønnes i Tjølling. I 1611 kjennes følgende eiere til Ravnes; Søren Tordsson Ravnes 4 huder, Lars Halvorsson Tangvall 2 huder, Tord Bolvik 2 huder og Halvor Asdal 2 huder. På samme tid eide Søren Ravnes 3 huder i Sandnes i Drangedal og Tord Bolvik 1 hud. En halv hud i Bjønnes i Tjølling tilfalt Rolf Naidsson først i 1624. Samtidige eiere var da Søren Ravnes med 2 huder 4 skinn og Anders Tordssøn (Søndre) Rogn med 2 huder 4 skinn.

 

 

Tjølling bygdebok 2, Bjønnes, side 231:

 

Sitat

 

1448 skriver lagmannen i Skien et brev om makeskifte av jord mellom Bjønnes og Asdal i Bamble. Tore Gunnarsson avstår 1 markebol i Bjønnes til Halvard Tordsson mot å få igjen 1 markebol i Asdal. I et brev fra 1510, utstedet på Asdal, opplyses at Nils Amundsson og hans hustru Gudrun Toresdtr. solgte 6 øresbol i Bjønnes til Torbjørn Tormodsson. Asdal-folket i Bamble eier parter i Bjønnes så sent som 1649, og det er sannsynlig at forbindelsen mellom de to gårdættene har vart i et par hundre år.

1624 nevnes iallfall fem eiere med odelsgods i Bjønnes. To er fra Bamble, Søren Raun eier 2 huder og 4 skinn. Anders Thordssøn 2 huder og 4 skinn. De to partene utgjør det meste av Bjønnes. Dessuten er det tre eiere i Sandsvær med odelsgods i Bjønnes: Dyre Evje, 8 mrk. smør, Oluf Lydt, 16. mrk. smør. Tore Vines, 12 mrk. smør.

I 1649 er det Anders Raun og Halvor Brevig fra Bamble som har bygselretten til Bjønnes, Bamblefolket selger 1669 for 200 rdl. 6 bpd. Smør skyldverdi til kjøpmann i Larvik, Iver Tordssøn, f. 1615 d. 1692. Han eide 6 bpd. Smør og bygselretten i 1672, og de øvrige 3 bpd. skyldverdi eide Torsten Andersen Follestad i Bamble, Oluf Gravdal og Tord Vines i Sandsvær.

 

 

 

Bygdebok for Bamble I, Asdal, side 61-62:

 

Sitat

 

Gowte Eriksson, lagmann i Skydesyslo, og 3 lagrettesmenn, Kolbein Ærlendzsson, Thorir Thordzsson og Thorir a Rafnænæsi, kunngjør 13 nov. 1448 at Thorir Gunnersson makeskiftet et markebol i Byanes (Bjønnes) i Tjølling til Haluardh Thordesson for et markebol i «Asdall som ligger j Skeidesokn j Bambla». Den sistenevne solgte også 5 øresbol og 1 ørtugsbol i Asdal til Thorir for 27 kyrlag og fikk betalingen.

I et diplom fra 3. aug. 1510 kunngjør (Orm) Amundzson presther a Skeide i Bamble samt lagrettesmennene Eiliff Gudulfson og Hauord Haluardzson at de var på Asdal og hørte på «Niilss Amundzson oc Gudwn Toresdotter eigin husprøy hans» solgte 6 øresbol jord i Bianesi (Bjønnes) i Tjølling til Thorbjørn Thormodssøn. Gudrun Toresdatter er sikkert datter av den ovenfor nevnte Tore Gunnersson som i 1448 ble eier av 1 markebol, 5 øresbol og 1 ørtugsbol i Asdal.

 

 

Kildene til disse transaksjonene er:

1448: DN XII nr. 212: http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=10699&s=n&str=

1510: DN III nr. 1050: http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=3340&s=n

 

 

Med tanke på senere eierskap til Bjønnes er det kan hende samme Hallvard Tordsson fra 1448 som nevnes i denne handelen fra 1444, DN XIII nr. 111: http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=11284&s=n&str=

 

Bygdebok for Bamble I, Rogn, side 245-246:

 

Sitat

I et diplom fra 17. april 1444 kunngjør Asmund Thorgersson, prest til Skeid, og to lagrettesmenn, Asulffuer Liodolffson og Thordh Aslaksson, at de var på «Rongh i Bamblom Saghom» og hørte på at Haluarder Thordsson med samtykke fra sin hustru Cecilia Eriksdatter erkjente å ha solgt 7 månedsmaats leie mindre enn et punds skyld i Frodeland i Frodelands sokn i Strengereids skibrede på østre Agder til Jorundhe (Jørund) Gunnarssyni.

 

Her har Schilbred som forfatter av Bygdebok for Bamble gitt en misvisende oversettelse ved å kalle Cecilia Eriksdatter for hustru, en tittel som da var forbeholdt adelen. I originalen ser vi at hun kalles «eghin kona hans».

 

Jeg skal ikke påta meg å utlede slektenes gang på Rogn mellom midten av 1400-tallet og begynnelsen av 1600-tallet, men vil bare minne om DN 9 nr. 457 fra 5/8 1503 som viser forbindelse mellom Rogn søndre og Borge østre, Gjerpen og kanskje også en annen datter av Tore Gunnarsson fra 1448: http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=8632&s=n&str=

 

 

Jeg legger merke til at de to bygdebøkene for Tjølling og Bamble har ulikt gårdsnavn på den ene av de to eierne i Bjønnes fra Bamble:

 

I Tjølling bygdebok står det at Søren Raun hadde 2 huder 4 skinn i Bjønnes i 1624, mens Bygdebok for Bamble (s. 32-34) fører dette under Søren Tordsson Ravnes i 1611, 1619/20 og 1624. Søren oppgis i 1629 å være født ca. 1539 (her bør vi nok slå av litt for kjente), og navnene Tord og Søren finner vi også på Rogn søndre. Det tyder på at benevnelsen av ham som Søren Raun ikke er en tilfeldig feil, men at Søren Ravnes faktisk hadde en tilknytning dit.

 

[Dag Thorsdalen]

I skattematrikkelen av 1647 står det at det var Halduor Breuig i Bamle som var Anders Rogns medeier i Bjønnes det året: http://www.nb.no/nbsok/nb/cdb5608355dd1992d1469e0ba26a2d3e?index=11#178

 

I en av oppfølgingsartiklene til denne artikkelen om «Tord Asgeirsson på Bolvik i Solum og hans ætt» i NST nr. XLI (2007), s. 89-125, skriver Per Reidar Christiansen på side 118 at det var Harald Brevik som hadde denne eierparten. Dette kunne vært en tilfeldig feilskrift enten i primærkilden eller i artikkelen. Problemet er bare at på denne tiden var det en Halvor på Brevik østre og en Harald på Brevik vestre. Jeg kan ikke se at Christiansen på noen måte godtgjør – eller i det minste argumenterer for – at det er primærkilden som er feil. Inntil en slik begrunnelse foreligger velger jeg å holde meg til primærkilden.

 

Når det gjelder Halvor Brevik, finner vi ham nevnt i Bygdebok for Bamble under Brevik østre på side 560-61. Det er samme gård som Simen Men er oppført med 1 1/2 hud odelsgods i i 1611, 1615, 1624 og 1635 (ikke nevnt under 1615 i gamlegjerpen.no). Som jeg skal komme tilbake til er dette neppe helt tilfeldig, og bør tas som et indisium på at det var Halvor og ikke Harald som var partseier i Bjønnes.

 

Innen 1650 var Halvor blitt eneeier av Brevik østre, 8 huder. Bygdebok for Bamble nevner ham ikke med patronym eller hvem kona hans var. Det eneste vi får å holde oss til er at han i fogdemanntallet av 1664 oppgis å være 80 år, at han ikke er oppført i prestemanntallet året etter og at det er stort overlapp i hans jordegods med forgjengeren på gården, Hans Brevik (n. 1615-21). Det skulle tyde på at enten han eller kona var hans arving. Halvors (eller Haralds) eierskap til Bjønnes nevnes ikke i Bygdebok for Bamble, men under Brevik vestre nevnes det at en Søfren Brevik i 1655 hadde den samme parten på 2 huder 4 skinn i Bjønnes (som feilaktig lokaliseres til Eidanger). Denne Søren gjøres det ikke videre rede for i bygdeboka, men det er vel ikke så vanskelig å gjette på at han enten var Halvors (evt. Haralds) sønn eller svigersønn. Halvor godsmengde, bl.a. i Brevik, minket noe på denne tiden; trolig har han begynt å dele ut til barna sine.

 

Hvilken forbindelse var det mellom Halvor (evt. Harald) Brevik og Søren Raun alias Søren Tordsson Ravnes som gjorde at Sørens andel i Bjønnes havnet på Brevik? Christensen argumenterer at det må ha vært en hittil ukjent datter av Søren som ble gift på Brevik. Døtre arvet jo gjerne denne typen strøgods. Men kan det påvises andre forbindelser mellom Søren og enten Halvor eller Harald Brevik enn akkurat denne eierparten i Bjønnes? Hvis en av disses ektefelle skulle være hans datter, burde hennes arvelodd være større enn 2 huder 4 skinn.

 

I samme artikkel prøver Christensen også å dra tråder mellom Tord Bolvik og Rogn søndre og Ravnes. Jeg skal ikke gjenta det han skriver, og henviser til artikkelen.