Jordgods Simen Meen VS Gunnar Klyve i Sandsvær

[Dag Thorsdalen]

I de to forrige innleggene har jeg sett på Grenlands-eierne i Bjønnes. Hva så med sandsværingene?

 

I skattelistene for 1612 og 1614 finner vi Peder Toresson Evju (c1550-f1620) oppført med 2 bismerpund smør i Bjønnes. I 1617 og 1618 er dette redusert til 1 bismerpund. Kona hans het Barbro Dyresdatter, og som jeg har vært inne på flere ganger før i denne tråden, er det sterke indisier for at hun var datter av Dyre Tjostolvsson Men – og dermed søster av Simen Men.

 

Utfra barna anslåtte alder kan Barbro Dyresdatter neppe være født etter 1555. I eldre litteratur opplyses det at det var skifte etter henne 15/6 1617. Det har ikke vært mulig å gjenfinne dette skiftet eller å få opplysningen verifisert på andre måter. Også Peder må ha dødd på disse tider. Det er derfor mulig at det kan dreie seg om et felles skifte.

 

 

De tre sandsværingene med eierskap til Bjønnes i 1624 var Dyre Evju, Tore Vinnes og Ola Li. I 1672 var det fortsatt Tore Vinnes mens Ola Gravdal hadde erstattet de to andre. Det disse fire hadde felles var at de var sønner av Barbro Dyresdatter. Dyre Evju, Tore Vinnes og Ola Gravdal var Peder og Barbros felles barn, men Ola Li, uten kjent farsnavn, var et barn hun hadde før hun og Peder giftet seg. At barn av begge kullene arvet i Bjønnes, viser at dette var Barbros gods.

 

Jeg gjør oppmerkesom på at bygdeboka Sandsværs historie skriver at Barbro var fra Gravdal i Tuft, Sandsvær, men dette har Odd Arne Helleberg gjennom sine artikler om Bjerknes-Evju-slekta i Gjallarhorn nr. 34, 35 og 36 viste at ikke er tilfelle.

 

Det var kanskje ikke helt tilfeldig at Barbro og Peder ble gift. Det kan nemlig vise seg at selv om det ikke kan påvises noe direkte slektskap, kan de ha hatt ganske nære felles slektninger i Grenland:

 

Av Odd Arne Helleberg i Gjallarhorn nr. 34 (se særlig s. 174-75), og av Per Reidar Christiansen i artikkelen «Ættene på Asdal og Tangvall i Bamble», NST XLII (2009) s. 3-4 er det argumentert for disse slektslinjene:

• Peders oldefar i mannslinjen het Mattis Halvorsson, var født rundt 1430 og gift tre ganger.
• Blant barna var Asbjørn Mattisson desidert yngst. Han var Peders farfar, og giftet seg til Evju vestre, Efteløt.
• En mye eldre (halv)bror av Asbjørn het Stoff Mattisson og er nevnt i Bamble ved flere anledninger i tiden 1483-1507. Jeg kjenner ikke til hvor i Bamble Stoff bodde. Heller ikke Christiansen har opplysninger om det i artikkelen. Er det noen her som har kunnskap om dette?
• En av sønnene hans, Kristen Stoffson, vet vi imidlertid at bodde på Asdal i Bamble og trolig var gift med ei Gunvaldsdatter fra Ballestad i Gjerpen.
• Blant deres barn var trolig en datter gift med Barbros morbror Amund Solvesson Borge (ofte kalt Anund Solvesson) på Borge østre, Gjerpen.

 

Christiansens ættetavle på side 36 kan leses som en fortsettelse av Hellesbergs på side 175.

 

[Dag Thorsdalen]

En annen tilknytning til Grenland for Peder Toresson Evju, Barbro Dyresdatter og hennes sønn Ola Li går gjennom Heddal:

 

Det er antatt at Ola arvet en andel i Sauar lille i Heddal etter sin ukjente far. Der står han i 1624 oppført med 8 lpd. odel. Senere er den oppført som 1 tønne korn. I 1612 og 1615 er hans stefar oppført med 1 skpd. tunge i samme gård. Ingen av Peder og Barbros felles barn eide noen gang noe i denne gården. Dette – sammen med at Ola aldri eide noe av Peders kjernegods – er hovedargumentene for at Ola Li er Barbros særkullsbarn.

 

De to øvrige tønnene i Sauar lille var i 1650 eid av Hans Tinnes med sine barn. Hans Bjørnsson Tinnes (n. 1602-50) bodde på Tinnes søndre, Heddal, og antas å være sønn av forgjengeren, Bjørn (trolig Hansson) Tinnes, som, så vidt jeg kjenner til, bare nevnes én gang i kildene, som utsending ved kongehyllingen i 1591. Hans Bjørnsson var gift (minst) to ganger. Den først kona, og moren til barna hans, er ukjent. Men de hadde i hvert fall sønnen Bjørn og datteren Barbara.

 

Tilfeldig sammentreff? Tinnes søndre var på 6 tn. Selv eide Hans Bjørnsson halvparten, 3 tn. Resten er i 1615 oppført på Gunnar Lina, Bamble og i 1624 på Simen Men som 50/50 barne- og giftingsgods, d.v.s. gods han hadde fått med sin siste kone, Lina-enken (eller datteren). Helleberg identifiserer dette å gjelde Tinnes søndre, en vurdering jeg deler. Simens andel var innen 1650 overtatt av Giert Claussen i Skien.

 

Peder Toresson Evju fikk i 1608 kvittering av Torkjell Lina, Bamble for åbot og landsskyld av Tinnes (søndre) i Heddal, som han hadde brukt i 2 år. Det var visst gårdssaga på Tinnes som trakk. Torkjells initialer skal ha vært T.T. (Bygdebok for Bamble I s. 125) Hvilken forbindelse var det mellom ham og etterfølgeren Gunnar Lina?

 

O. A. Helleberg har i Gjallarhorn nr. 36 gitt et resonnement om at Barbro Dyresdatter første ektemann bør ha vært bror av Bjørn (Hansson) Tinnes og sønn av den Hans smed som nevnes i forbindelse med gården i 1564 – og at det var bakgrunnen for at brukeren Hans Bjørnsson Tinnes aksepterte å få Peder Evju inn som medbruker av gården noen år. Kan det, med grunnlagt i det som fremkommer her, tenkes andre alternativer?

 

 

Peder Evju er også oppført i skattelistene med noe annet gods jeg mistenker at han har fått med Barbro. I tillegg til Sauer lille gjelder det «Kilen» i Solum 1 fjerding i 1611 og 1612 og Nes i Melum, Solum (Kilebygda) 3 huder i 1615 – d.v.s. alt bondegodset. Jeg mistenker at det dreier seg om samme gård. Tidspunktet for denne økningen samsvarer godt med at Barbros antatte far vel døde ca. 1612/13. Andelen i Nes, omregnet til 1 skpd., ble innen 1624 overtatt av Ola Li som odelsgods, og var i hans etterslekt til 1705. Nes kan også være samme gård som to av Solvesdøtrene fra Borge østre fikk morsarv i i 1558.

 

Jeg har så langt ikke sett noen oversikt over godset til Barbros antatte far, Dyre Tjorstolvsson Men. Er det noen som har oversikten over det?

 

 

Når vi først er inne på Ola Lis gods er han i 1624 også oppført med 1 bismerpund smør i Hvål nordre, Lardal. Også dette oppgis som hans odelsgods, men kjennes ikke tidligere som del av stefarens portefølje. Olas kone er ukjent. Inntil det er godtgjort hvordan han har kommet i besittelse av denne parten vil jeg derfor holde det åpent om dette kan ha vært giftingsgodset hans.

 

 

Da jeg ikke er helt ferdig med å utrede det, vil jeg senere komme tilbake til Olas tilknytning til Gunnar Nilsson Klyves giftingsgods i Li øvre, Efteløt.

 

[Dag Thorsdalen]

Simen Men v. Simen Dolva

 

På side 8 i artikkelen i «Ætt og annet» nr. 48 (1998) stiller Jan Reidar Christiansen spørsmål om den Simen som bodde på Dolva i Melum, Solum på 1570-tallet kan ha vært Simen Dyresson Men.

 

Bakgrunn for spørsmålet er at Simen Dolva i rettsaker i 1578-80 får seg tildømt eiendomsrett til Grini i Gjerpen, en gård Simen Men eide 1 hud odels- og 2 huder pantegods i i 1624. Han hadde også det samme godset i gården i 1611 og 1615. Ifølge O.A. Helleberg skal det gjelde Grini nordre.

 

Av saken fremgår det at Simen Dolva på sine barns vegne måtte bevise at Grini var deres odel. Samtidig utleder Christiansen at Simen Dolvas barn var Anders Lydikssons arvinger etter loven, men ikke hans livsarvinger. Det tyder på at forbindelsen mellom Anders Lydiksson og Simens barn gikk gjennom Simens kone.

 

I Solum bygds historie s. 573 får vi videre vite at Simen Dolva nevnes som kirkeverge i 1575.

 

Av dette kan vi slutte at Simen Dolva må ha vært minst 20 år – myndighetsalderen – i 1575, men nok helst noen år eldre enn det. Det vil si at han aller senest kan være født i siste halvdel av 1540-årene.

Samtidig vet vi utfra saken i 1579/80 at han da var gift og hadde mer enn ett barn. Også dette peker mot at han neppe var født etter 1550. Måten barna omtales på tyder på at de fortsatt var umyndige, d.v.s. født etter slutten av 1550-årene.

 

På den andre side vet vi at Simen Men var i live senest i 1647 og fortsatt var lensmann i 1645.

 

Konklusjonen blir da at hvis det skulle dreie seg om samme mann, må han ha blitt minst 100 år gammel og fortsatt ha vært virksom som lensmann i samme alder. Simen Men ble nok en svært gammel mann for sin tid, men for meg står kronologien i veien for å identifisere dem som samme person.

 

Konsekvensen blir da at tilfeldige Simenssønner eller Simensdøtre som måtte finnes i kildene i Grenland mellom slutten av 1500-tallet og midten av 1600-tallet ikke automatisk må godskrives som Simen Mens barn.

 

[Johnny Øberg Henriksen]

Klyve Vestre i Middelalderen.

Det vi vet om Klyve Vestre at det har vært Closter Gods. Både Solum Kirke og Gimsøy Closter.

Men der kommer en Mann ved Niels Skriver  i 1566 (Niels Klyve) med ett Kongelig Brev fra Fredrik II, "maa vores Norges Krones Gaard Klyve bekomme,og den have,nyde,bruge og

beholde udi han Livstid og saalænge han lever,dog saa han bygge og forbedre Samme Gaard og holde den ved god Hævd og Magt, betale skatter og avgifter og ikke forhugge

eller forhugge lade gårdens skog. Skriver Toralf Gjone i Solum bygdebok.

Han skiver også at Under reformasjonstidens nyordning av det Geistlige Gods overtok Kronen de to tredjedeler av Klyve Vestre (4 Huder) og Solum Kirkeen Tredjedel( 2 Huder)

 

Men i 1578 kommer det en Mann med Navn Jørgen Haraldsen Bolvik  med ett brev a 1494 der det fremgår at at hans slekt har eiet gården og som han sier sine foreldre

hadde gitt 3 Marks boel Jord til Gimsøy Closter for å få nyte Ådselretten til Closterets Gård Kaldet Klyve

Og i samme brev Nevner Han Thore Matzenn og Hustru Gjertrud Ellisdotter af Sathona  som hadde gitt 1 Marks boel i Herichsholt/Heridzholtt som hjelp.

Denne gården er Nevt som Austgaarden i Hallene Sogn( Muligen dette er Østre Heisholt Holla)

 

Jørgenn Haraldsen Bolvig bringer dette brev a 1494 (fra Abbidissen ved Gimsøy Closter) til Kjøbenhavn der han prøver å bevise sin rett. Men får ingen gehør for dette.

Erik Brochenhus hadde svart at han ikke kunne få bonden på Klyve ut. Litt vanskelig å tolke men Bonden på Klyve hadde en god sak.

Men Med Konge Brevet til Niels Klyve VS Abbedisse papirene til Jørgen Haraldsen Bolvik ser det ut at Niels Klyve vinner denne saken.

 

Dom fra Norske Herredagsbøker 3 Okt 1578

http://www.nb.no/nbsok/nb/388b41b2eb06c4d30355fe3c201ac5c2?lang=no#291

Niels Klyve vs Jørgen Haraldsen Bolvig

Jordgods på 10 1/2 Hud

 

Dom fra Norske Herredagsbøker Oslo 4 Juli 1580

http://www.nb.no/nbsok/nb/4272733a1141a86ad957868b88ac1803#87

 

Neste Dom er samme dag der Niels Klyve Vs Jørgenn Haraldsen Bolvig

http://www.nb.no/nbsok/nb/4272733a1141a86ad957868b88ac1803#95

Her påberoper Niels Klyve seg at han har bedre rett enn Jørgen Haraldsen Bolvig til Gården Klyve.

 

At det her er en Historie om en kamp om Klyve Gård er sikkert, men Hvem var så denne Jørgen Haraldsen Bolvik og hvor forsvant han.

I Solum Bygdebok Neves det 2 Brukere Brønulf og Jørgen

For i 1580 kjøper Storbonden og Trelasthandelen Tord Bolvik  Gården Bolvig i Solum Med alle rettigheter.

 

Om det i Middelalderen har vært ett Geistelig Gods ved Klyve er året 1580 Det året Jørgen Haraldsen Bolvik tapte alt og Tord Bolvik kjøpte alt.

Beslektet? Det er spekulert hvor Tord Bolvik kom fra.

Kan de hatt vært brødre? Ett Jordgods på Klyve på 10 1/2 Hud forsvinner ikke sånn i løse luften.

I Jordbøkene av "Tord Bolvik Gods" nevnes Tord Bolviks Arvinger og det er vel så godt som nøstet opp.

Det neves Rafnes Gods. Kan like gjerne hvert Klyve Gods.

Like Mye som Tord Bolvik har vært fraværende i off. dokumenter kan det da sies at Jørgen Haraldsen Bolvik er nevt i disse tre sakene over.

Han må hatt en vis økonomisk styrke om han tar turen til Kiøbenhavn for å legge saken sin frem for Kongen.

 

Mvh Johnny Henriksen

 

 

 

 

 

 

 

 

Endret August 29, 2017 av Johnny Øberg Henriksen

[Dag Thorsdalen]

Min første reaksjon på det du skriver, Johnny, er at det her synes å være en stor mulighet for at Klyve vestre (gnr. 7) og Klyve østre (gnr. 23) blandes sammen i bygdeboka. Forfatteren innrømmer da også i innledningen til Klyve vestre at:

Sitat

Det volder adskillig vanskelighet å holde de to Klyve-gårdene i samme sogn ut fra hinannen i eldre tider, og dette kommer også til uttykk deri at av eldre historikere har somme hevdet at den gamle Kliufua kirkia, nedlagt før 1575, lå på østre og andre på vestre går av det navn.

 

Jeg tror heller ikke Gjone her har bidratt til å rette opp gamle misforståelser. Min magefølelse er derfor at den saken du redegjør for i innlegg #29 gjelder Klyve østre (gnr. 23).

 

Hovedbegrunnelsen for denne konklusjonen er at den angjeldende Klyve-gården oppgis med en skyld på 10 1/2 huder. Klyve vestre kjennes i andre kilder fra 1600-tallet å ha vært på 10 huder. Klyve vestre var derimot bare på 6 huder. De 10 1/2 huder var altså ikke et gods som forsvant, men skylden på den gården som Jørgen på Bolvik mente seg berettiget å bygsle av klostergodset.

 

Et tilleggsargument – dog ikke avgjørende – er at det virker lite sannsynlig at det samtidig på slutten av 1500-tallet skulle være en Nils samtidig på begge de to Klyve-gårdene.

 

Et annet – usikkert – argument i samme retning kan være at brukeren av Klyve østre i 1528 var en Ellef. Det ene navnet det henvises til fra det angivelige gavebrevet av 1494 var hustru Gjertrud Ellisdotter af Sathona . Ellisdotter kan godt tolkes som Ellefsdatter e.l, og siden det bare skiller en mannsalder mellom de to kildene, kan det være fristende å gjette på at de to tilhørte samme slekt.

 

Spørsmålet blir da om den Nils skriver som omtales i bygdeboka under Klyve vestre i 1566 i virkeligheten også er samme mann som den senere Nils Klyve på Klyve østre – far til Gunnar Nilsson Klyve – og at også denne omtalen av 1566 gjelder Klyve østre. Jeg ser ingen kronologiske problemer for at så skal være tilfelle. Og det er vel også han som omtales som kirkeverge i 1575 sammen med Simen Dolva.

 

Hvem kan så den «påståelige» motparten, Jørgen Haraldsson på Bolvik, ha vært?

 

Her legger jeg med en gang merke til at herredagsdomsbøkene konsekvent omtaler de to partene ulikt; Nils skrives hele tiden for Niels Kliffue og Jørgen for Jørgen Haraldszenn paa Bolwig. Forskjellen er bruken av preposisjon bare for den ene, Jørgen. Dette kan tyde på at retten anså Nils som rotfast på Klyve, mens Jørgen bare – mer eller mindre tilfeldig – bodde på Bolvik.

 

Fins det så noen Harald med tilknytning til Bolvik som kan ha vært faren hans?

 

Ja, jeg vil her henvise til Jan Reidar Christiansens artikkel «Ættene på Asdal og Tangvall i Bamble», i NST XLII (2009), s. 3-48 der han redegjør for et jordebytte i 1589, som han tolker som et gjenopptatt skifte. De involverte var Halvor på Bærøy i Skåtøy, Anund på Rinde i Sannidal, Harald på Farsjø i Sannidal – på sin mor Gros vegne – og Arne på Borge i Gjerpen.

 

Videre i artikkelen drøfter han om Harald på Farsjø kan ha vært samme Harald som senere er kjent på Lindheim søndre og Noradal i Nesherad, og om han kan ha vært sønn av Brynjulv Tordsson på Bolvik (n. 1528-1559). Drøftingen hans viser argumenter både for og imot begge deler, og følgelig trekker han heller ingen entydige konklusjoner. Det kan derfor ikke anses bevist at det dreier seg om samme mann og at han var født på Bolvik.

 

Det han derimot godtgjør er at den Harald som bodde på Farsjø i 1589 må ha hatt sterke bånd til Bolvik.

 

Den Harald som nevnes siste gang på Noradal i 1603 må ha vært en godt voksen mann i 1589. Hans kjente fem kjente barn – trolig fra minst to ekteskap – virker å være født ganske spredt i perioden fra rundt 1550 til rundt 1580 – altså i gjennomsnitt ett barn hvert sjette år. Ingen av disse bærer navnet Jørgen – et navn som heller ikke er kjent i slekten til hans mulige foreldre eller (trolig) første kone. Jeg kjenner heller ikke navnet i de deler av hans etterslekt som jeg har oversikt over.

 

Men her er det fortsatt mye som ligger i mørke. Derfor kan ikke fraværet av et navn i disse slektene tillegges betydning. Det er også mer enn sannsynlig at denne Harald fikk flere barn. Med datidenes barnedødelighet er det også sannsynlig at noen av disse har dødd som små eller unge.

 

Men kronologisk er det ingen ting i veien for at Harald Lindheim/Noradal kan ha hatt en sønn Jørgen som var voksen i slutten av 1570-årene. Og ikke minst viktig, har har vi en familie med solide ressurser og forbindelser, slik at en ferd til København ikke virker usannsynlig.

 

Og dersom han og Harald Farsjø ikke var samme mann, vet vi intet om Harald Farsjøs mulige barn.

 

Et poeng jeg merker meg i saken er at Jørgen Haraldsson på Bolvik opplyser at han hadde eget gods som han kunne stille i sikkerhet til klosteret dersom brevet fra 1494 ikke ble godtatt som hjemmel for hans påståtte rett til bruke Klyve.

 

Dette kan være nok et moment for at han var sønn av Harald Lindheim/Noradal; et av Christiansens argumenter mot å identifisere ham med Harald Farsjø er at så lite av det godset som Han på sin mors vegne ble tildelt i 1589 senere kan identifiseres i hans og hans kjente barns portefølje. En forklaring på det misforholdet kan være at han alt hadde skiftet med sine barn av første ekteskap, og at en eller flere av disse «forsvinner» uten til nå å være gjort rede for.

 

Austgarden Herichsholt/Heridzholtt er utvilsomt Heisholt østre i Holla. Av bygdebokas s. 241 ser jeg at Jørgen Haraldsson forsatte sin kamp med å utfordre sognepresten til Holla om den gården i 1582, men med like magert resultat: http://www.nb.no/nbsok/nb/4c546ab23c08515e44b0834a085cefaa.nbdigital?lang=no#256

 

Johnny, klarer du å finne den saken og? Det kan jo være at den inneholder mer informasjon om Jørgen og hans herkomst?

 

[Johnny Øberg Henriksen]

På 28.8.2017 den 19.35, Dag Thorsdalen skrev:

Simen Men v. Simen Dolva

 

På side 8 i artikkelen i «Ætt og annet» nr. 48 (1998) stiller Jan Reidar Christiansen spørsmål om den Simen som bodde på Dolva i Melum, Solum på 1570-tallet kan ha vært Simen Dyresson Men.

 

Bakgrunn for spørsmålet er at Simen Dolva i rettsaker i 1578-80 får seg tildømt eiendomsrett til Grini i Gjerpen, en gård Simen Men eide 1 hud odels- og 2 huder pantegods i i 1624. Han hadde også det samme godset i gården i 1611 og 1615. Ifølge O.A. Helleberg skal det gjelde Grini nordre.

 

Av saken fremgår det at Simen Dolva på sine barns vegne måtte bevise at Grini var deres odel. Samtidig utleder Christiansen at Simen Dolvas barn var Anders Lydikssons arvinger etter loven, men ikke hans livsarvinger. Det tyder på at forbindelsen mellom Anders Lydiksson og Simens barn gikk gjennom Simens kone.

 

I Solum bygds historie s. 573 får vi videre vite at Simen Dolva nevnes som kirkeverge i 1575.

 

Av dette kan vi slutte at Simen Dolva må ha vært minst 20 år – myndighetsalderen – i 1575, men nok helst noen år eldre enn det. Det vil si at han aller senest kan være født i siste halvdel av 1540-årene.

Samtidig vet vi utfra saken i 1579/80 at han da var gift og hadde mer enn ett barn. Også dette peker mot at han neppe var født etter 1550. Måten barna omtales på tyder på at de fortsatt var umyndige, d.v.s. født etter slutten av 1550-årene.

 

På den andre side vet vi at Simen Men var i live senest i 1647 og fortsatt var lensmann i 1645.

 

Konklusjonen blir da at hvis det skulle dreie seg om samme mann, må han ha blitt minst 100 år gammel og fortsatt ha vært virksom som lensmann i samme alder. Simen Men ble nok en svært gammel mann for sin tid, men for meg står kronologien i veien for å identifisere dem som samme person.

 

Konsekvensen blir da at tilfeldige Simenssønner eller Simensdøtre som måtte finnes i kildene i Grenland mellom slutten av 1500-tallet og midten av 1600-tallet ikke automatisk må godskrives som Simen Mens barn.

 

Dom 3 Okt 1578 Oslo

http://www.nb.no/nbsok/nb/388b41b2eb06c4d30355fe3c201ac5c2?lang=no#297

Simen Dolva VS Peder Christensen til Trøszuig

 

Note: Lensregnskaper Bratsberg Len Landskatt 1611:

Anders Lydiksson gift med Fru Karine Mogensdatter, Efterleverske,Kongebrev på Kongens Sagmølle på Herre som hennes Huusbonde lod oppbygge.

 

                                

[Dag Thorsdalen]

I de kommende innleggene skal jeg ta for meg det godset Simen Dyresson Men og Gunnar Nilsson Klyve hadde i Sandsvær fra tidlig på 1600-tallet og inntil ett århundre frem i tid. For å lette oversikten og evt. senere henvisninger lar jeg hver gård utgjøre ett innlegg, først de gårdene de hadde felles interesser i, så Gunnars særgods.

 

Først en oversikt over Simen Mens gods i Sandsvær:

 

Gnr.	Gård	Sogn	Totalt privat-gods 1647	Simen Men		Art 1624	Neste eier
				1611	1624
7	Ås	Tuft	12 lpd	½ skpd	½ skpd	Gifting	Gunnar Klyve ¾ skpd
20	Eknes	Komnes	1 skpd 4 lpd	15 lpd			Uskylte
38	Jarnes	Efteløt	2 skpd 13 lpd	1 skpd	15 lpd	Barne	Gunnar Klyve 1 skpd
					7 lpd	Pante
44	Vettestad søndre	Efteløt	1 skpd 4 lpd	1 fr.	1 fr.	Barne	Gunnar Klyve
49	Hoppestul	Efteløt	ukjent	1 tn.	1 tn.	Barne	Gunnar Klyve
53	Bø	Efteløt	1 skpd 12 lpd	2 skpd	1 ½ skpd	Barne	Gunnar Klyve 1 ½ skpd
90	Rogstad nordre	Hedenstad	18 lpd		12 lpd	Pante	Ukjent, trolig innløst
108	Landsverk	Hedenstad	1 skpd 12 lpd	18 lpd	8 lpd	Barne	Gunnar Klyve, hele
					10 lpd	Pante
113	Hedenstad	Hedenstad	1 skpd 15 lpd		6 lpd	Barne	NB! Trolig forveksling
127	Nyhus	Hedenstad	1 skpd 15 lpd	15 lpd	15 lpd	Barne	Gunnar Klyve
130	Teigen	Hedenstad	1 skpd 14 lpd	1 skpd	½ skpd	Kjøpe	Gunnar Klyve, hele
					½ skpd	Pante

 

Her ser en at alt hans rene giftingsgods og tilnærmet alt hans rene barngods i annen halvdel av 1620-årene havnet hos Gunnar Klyve.

 

Når det gjelder Hedenstad i Hedenstad vil jeg vise at det trolig dreier seg om en forveksling av gårder.

 

Gunnar Klyves gods i Sandsvær:

 

Gnr.	Gård	Sogn	Først nevnt	Forrige (kjente) eier	Mengde	Neste eier
7	Ås	Tuft	1626	Simen Men	¾ skpd	1647 Ola Kristofferson Brenne
38	Jarnes	Efteløt	1628	Simen Men	1 skpd, senere 1 skpd 8 lpd	1661 Nils Gunnarson Bolvik
44	Vettestad søndre	Efteløt	1628	Simen Men	1 fr	1639 Live Nilsdatter Skjerven
48	Li øvre	Efteløt	1603	Tollef Levordsson Borge	1 hud, stigende til 4 huder	1651 Harald Gunnarson Klyve
49	Hoppestul	Efteløt	1626	Simen Men	1 lpd, senere 3 lpd	1651: Harald Gunnarson Klyve
53	Bø	Efteløt	1628	Simen Men	1 ½ skpd	1651 Nils Gunnarson Bolvik
108	Landsverk	Hedenstad	1647	Simen Men	1 skpd 12 lpd	1651 Nils Gunnarson Bolvik
127	Nyhus	Hedenstad	1628	Simen Men	15 lpd	1664 Anund? Klyve
130	Teigen	Hedenstad	1628	Simen Men	15 lpd, senere hele gården	1651 Live Gunnarsdatter Rugtvet

 

 

Som en ser, tar han etter hvert over alt godset Simen Men hadde som rent giftingsgods og rent barnegods i 1624. Det gjelder også det rene barnegodset han hadde utenfor Sandsvær, og som ikke vil bli behandlet her.

 

 

Endret September 1, 2017 av Dag Thorsdalen

[Dag Thorsdalen]

Ås (gnr. 7), Tuft sogn

 

Privatgods 1647: 12 lpd. korn

 

Ikke kjent før.

 

1603: Nevnes første gang som Simen Mens giftingsgods 1/2 skpd. (= 10 lpd.)

 

1611: Samme.

 

1624: Samme. Ingen andre eiere oppført.

 

1626: Gunnar Klyve 1 1/2 tn. (= 3/4 skpd.), som er hele gården, medregnet kirkegodset – skyldes trolig kluss i omregningen.

 

1647: Ola Kristoffersson Brenne (c1605-1680) (gnr. 129) eier alt privatgodset. Dette hadde han fått som giftingsgods med kona, Anne Bjørnsdatter Ristvedt (skifte 1673). Faren hennes, Bjørn Ristvedt, er i 1624 oppført med 8 lpd. odels- og 2 lpd. pantegods i hjemgården Ristvedt nedre (gnr. 88) og 14 lpd. odelsgods i Landsverk (gnr. 108, hvor Simen Men er største medeier).

 

1672 (senest): Gården kom til Skjerven-ætten i Lardal som pantegods. Da det i 1712 var odelssak om mellom enken Marte Skjerven og arvingene etter Bjørn Ristvedts sønn Svein argumenteres det fra Skjeven-hold kun med at gården representerer en gunstig arrondering av slektens jordegods, ikke at den hadde den hadde noen eldre tilknytning til gården. Skjerven-slekten vant saken og beholdt Ås til 1735.

 

Ola Brenne tilhørte trolig Bjerknes/Evju-ætten, og var dermed trolig i slekt med Gunnar Klyves (første) kone et stykke uti. Også Bjørn (trolig Johansson) Ristvedt eller hans ukjente kone kan være en slektning.

 

Nok et berøringspunkt er at da Bjørn Jonsson Hedenstad i 1676 stevnet arvingene etter Tollef Jonsson på Landsverk i Lisleherad og Rekå i Heddal for et delebrev for seteren Barmen som faren hans hadde lånt Tollef, var det Ola Brenne som møtte. Landsverk søndre i Lisleherad var blant Simen Mens odelsgods med 1 tn. korn.

 

[Dag Thorsdalen]

Eknes (gnr. 20), Komnes sogn

 

Privatgods 1647: 1 skpd. 4 lpd. korn (= 24 lpd.)

 

1566: Erland Åsulvsson Bø (s.d.) arver til sammen 1 skpd. i Landsverk, Eknes og Hostvedt og 2 øresbol i Vettestad søndre etter sin avdøde kone, Aslaug Olsdatter Hedenstad/Li.

 

1611: Simen Men 15 lpd.

 

1624: Oppgitte eiere: Sigurd Eknes (brukeren) 2 1/2 lpd. odel, Kristen Gvam, Fon i Ramnes 6 lpd og Marit Herland, Lardal 6 lpd. odel (i alt 14 1/2 lpd). Her mangler det altså ca. 1/2 skpd på at en har oversikt over hele privatgodset. Det kjente godset i 1624 er imidlertid tilnærmet det samme som Simen hadde i 1611. Kan det dreie seg om det samme godset, og at Simen har solgt eller makeskiftet det bort? Det gjenfinnes helle ikke i hans portefølje senere. Hva kan han i tilfelle ha fått i stedet?

 

[Dag Thorsdalen]

Jarnes (gnr. 38), Efteløt sogn

 

Privatgods 1647: 2 skpd. 13 lpd. korn (= 53 lpd.)

 

1584: Erland Åsulvssons svigersønn Sjur Anundsson makeskifter med staten slik at staten får slektens andel i Efteløt som nye prestegård, mot at Sjur overtar 12 lpd. mel og 1 hud (tilsvarer 1 skpd. 5 1/2 lpd. korn) i kirkegodset Jarnes. Samtidig skal 1 hud kirkegods i Jarnes ha blitt makeskiftet mot en like stor andel i Foss (gnr. 14) i Tuft.

 

1611: Simen Men 1 skpd.

 

1624: Simen Men 15 lpd. barne- og 7 lpd. pantegods. Øvrige oppgitte eiere: Berit Engelstad, Lardal 4 lpd. odel, Jon Rogstad, Hedenstad 3 lpd. odel, Karl Nårlia, Efteløt 1 fr. odel. (Her mangler altså ca. 1 skpd.)

 

1628: Gunnar Klyve 1 skpd.

 

1647: Gunnar Klyve (Jønholt) 1 skpd. 8 lpd.

 

1660: Han henger igjen i skattelistene inntil 1660 med 1 skpd. 9 lpd. og halv bygsel (tilsvarer det ene bruket gården etter hvert ble delt i).

 

1661: «Nils i Tellemarcken» er oppført med samme i Jarnes østre – trolig sønnen Nils Gunnarson Bolvik.

 

1692: Gunnars sønn Tore Gunnarsson Omdal og en Tallak Olsson selger parten til sogneprest Thurmann i Sandsvær for 200 rd.

Hvem er Tallak Olsson?

 

[Dag Thorsdalen]

Vettestad søndre (gnr. 44), Efteløt sogn

 

Privatgods 1647: 1 skpd. 4 lpd. (= 24 lpd.)

 

1566: Erland Åsulvsson Bø arver til sammen 1 skpd. i Landsverk, Eknes og Hostvedt og 2 øresbol i Vettestad søndre etter sin avdøde kone, Aslaug Olsdatter Hedenstad.

 

1611: Simen Men 1 fr. (= 5 lpd.) barnegods.

 

1624: Samme. Øvrige oppgitte eiere: Rasmus Vettestad (brukeren) 12 1/2 lpd. odel. (Mangler 6 1/2 lpd.)

 

1628: Gunnar Klyve har overtatt Simens part.

 

1639: Live Nilsdatter Skjerven, Lardal eier 11 lpd. Simens og Gunnar tidligere part må inngå i hennes andel. Innen 1649 har hennes bror Ola Nilsson Skjerven fått hånd om hele gården.

 

[Dag Thorsdalen]

Hoppestul (gnr. 49), Efteløt

 

Hoppestul er trolig en gård fra siste del av høymiddelalderen som ble liggende øde etter Svartedauden og de andre pestepidemiene utover i andre halvdel av 1300-tallet. Den må så ha tilfalt de to Li-gårdene, som nyttet den som seterbruk. Den nevnes første gang i 1566 ved skiftet etter Birgit Olavsdatter Hedenstad/Li, eieren av Li søndre. Hun hadde eid halve Hoppestul.  Den ene fjerdeparten fikk sønnen Helge Helliksson fra hennes første ekteskap og den andre fjerdedelen enkemannen Erland Åsulvsson (se Bø, gnr. 53).

 

Det er typisk for 1500-tallet og begynnelsen av 1600-tallet at slike underbruk bare nevnes når det var særlige grunner for det. Ellers ble de ofte inkludert i de lunner og luter som tillå hovedbruket. Den andre halvparten av Hoppestul må vi forutsette at har tilhørt Li øvre som en slik unevnt, tilliggende herlighet, men vi har ingen kilder eldre enn siste del av 1600-tallet som peker i den retningen.

 

Som middelaldergård har nok navnet vært Hábolstađir, samme navn som vi nå finner som Hobbelstad på Eiker og Hoppestad i Gjerpen. Så har navneutviklingen vært lik her og i Gjerpen, og navnet blitt slipt ned etter å fått seg tillagt sisteleddet -stul da den ble tatt i bruk som seter i senmiddelalderen. Sandsværs historie spekulerer i om bakgrunnen er at Hoppestul har sitt opphav som seter for Hobbelstad på Eiker. Da vil jeg peke på en mer nærliggende mulighet at det var Hoppestad i Gjerpen som først skaffet seg seter her oppe. Hoppestul ligger nemlig bare noen 100 meter fra grensen mellom Sandsvær og Gjerpen, og gjennom historien fins det mange beretninger at det ble oppfattet som en plage at husdyr fra setrene på telemarkssiden trakk over hit. Også Men hadde en skogs- og setereiendom i dette området, den såkalte Horten skog, som i 1624 oppgis som Simen Mens odel med 1 hud.

 

Her har en altså Gjerpen tett på, og den letteste veien fra de sentrale delene av Sandsvær og Gjerpen fulgte Lis setervei til Hoppestul og så ned gjennom Luksefjell. Det er derfor ikke unaturlig at nettopp Li var blant sandsværgårdene med tette bånd til Gjerpen og Grenland. Hoppestul omfattet opprinnelig også gnr. 50, som ligger helt på fylkesgrensen. Hoppestul ses i øvre høyre hjørne av dette kartet over Bestul i Luksefjell: http://gamlegjerpen.no/Bygdebok/Bestul/Bestul.htm

 

I matrikler og skattelister fra 1600-tallet kalles eiendommen ofte Hoppestad seter eller Hoppestad skog. Dette ser jeg at har skapt store problemer for bygdebokforfattere i Grenland. For å være på den sikre siden mot sammenblanding bl.a. med Hoppestad i Gjerpen, der den øvre gården inngikk i Simen Mens portefølje, har jeg her valgt konsekvent å bruke navnet Hoppestul.

 

Men hva var det egentlig som inngikk i Simen Mens portefølje?

 

Han står oppført med 1 tønne som barnegods i et Hoppestad både i 1611 og 1624. I 1624 har han også fått påfyll med 1 hud som 50/50 barne- og giftingsgods. Både Helleberg og gamlegjerpen.no identifiserer begge disse to partene som Hoppestad øvre i Gjerpen. Det er utvilsomt rett når det gjelder den huden han får som barne- og giftingsgods i 1624. Den inngår som del av et samlet gods med kjernegodset i Grenland og strøgods spredt oppover i Telemark samt i Aust-Agder. Ingen deler av godset var øst for Gjerpen. Simen Mens eldre barnegods består derimot utelukkende av gods utenfor Grenland. Hovedkomponenten er i Sandsvær. Dertil kommer strøgods i Vestfold og Tuddal. Og i 1611 spesifiseres andelen i Hoppestad som et seterbol. Det passer ikke med Hoppestad i Gjerpen der det nevnes hele tre brukere samtidig i 1528, og en Even er nevnt som bruker nettopp i 1611.

 

Jeg vil derfor konkludere med at den ene tønnen som rent barnegods gjelder Hoppestul i Sandsvær, og er en del av den parten som nevnes ved skiftet i 1566 (over). Om det bare gjelder den fjerdedelen enkemannen fikk, eller også fjerdedelen som tilfalt sønnen, får stå usagt i denne omgang da vi mangler sammenlignbare oppgaver over eiendommens samlede skyld.

 

Dermed blir historien som følger:

 

1566: Halvparten kommer på skifte etter Birgit Olavsdatter Hedenstad/Li, og fordeles 50/50 mellom sønnen Helge Helliksson Li nedre og enkemannen Erland Åsulvsson.

1611: Simen Men 1 tønne.

1624: Simen Men 1 tønne barnegods.

1626: Gunnar Klyve 1 lpd.

1628: Andelen hans i Hoppestul har blitt tredoblet, til 3 lpd.

1651: De 3 lpd. i Hoppestul er overtatt av sønnen Harald Gunnarsson.

1667: Samme andel kom på skiftet etter ham.

1675: Skjøte fra Halvor Hansson Scheen på 4 huder i Li øvre, 2 lpd. i Nyhus og 3 bmrk. i Hoppestul til Hans Olsson Li øvre.

 

De andre partene i Hoppestul er vanskeligere å følge. Det virker som om Li søndre tidlig sluttet å Bruke Hoppestul som seter, noe som kan tyde på at den gårdens andel har kommet på fremmede hender. Som vi har sett ovenfor var det trolig naboene på Li øvre.

 

En part av Hoppestul var i slutten av 1600-tallet i eiet til bonden på Gravdal i Tuft, og ble gitt i dåpsgave til Li øvre. Sandsværs historie bruker dette til å koke i hop en historie som senere har blitt påvist at ikke holder stikk. Min magefølelse er at det dreier som om Barbro Dyresdatters etterkommere der, dit de må ha kommet gjennom ekteskap. Denne slektsgrenen må ha innløst parten i Hoppestul, men så kommet til at de ikke kunne nyttegjøre seg den.

 

[Dag Thorsdalen]

Bø (gnr. 53), Efteløt sogn

 

Privatgods 1647: 1 1/2 skpd. 2 lpd. korn (= 32 lpd.)                                     

 

Slektens eldste kjente mann var Åsulv Einarsson Bø, som nevnes fra slutten av 1400-tallet til 1513. Etter de kjente og sannsynlige barna sine å dømme, var han neppe født etter 1435. Blant disse var trolig sønnen Besse (c1460-e1505) som var gift to ganger. I 1. ekteskap ble han gift til Evju vestre, Efteløt og hadde i hvert fall datteren Ragnhild. Hun var farmor til Simen Dyresson Mens antatte søster, Barbros, 2. ektemann Peder Toresson Evju. Og i eidangerslekt.org finner jeg en sønn av Besse, trolig fra 2. ekteskap, på Høyset i Siljan i 1572: http://www.eidangerslekt.org/siljan-slekt/hogset/hogset.htm Det kan tyde på at slekten hadde gamle bånd til Grenland. Jfr. også innlegg #26.

 

Bø overtas av sønnen Erland Åsulvsson Bø/Efteløt (c1480-e1566), g. tidlig på 1530-tallet m. Aslaug Olavsdatter Hedenstad/Li (c1500-f1566), enke etter Hellik Gardås, Svene i Flesberg. Aslaug hadde m. Hellik 2 sønner, Helge og Hellik; og trolig 3 døtre m. Erland.

 

1566: Skifte etter Aslaug mellom Erland og stesønnen Helge Helliksson:

• Helge Helliksson fikk hele Li søndre og fjerdeparten i (seteren) Hoppestul (gnr. 49, s.d.).

• Erland fikk alt familien eide i Efteløt, Efteløt, trolig den andre fjerdeparten i Hoppestul, i alt 1 (skip)pund skyld til sammen i Landsverk, Eknes og Hotvedt samt 2 øresbol i Vettestad søndre.

• En brorsønn (d.v.s. Hellik Helliksson dy.) fikk 1 (skip)punds rente i en gård som begynner på B og trolig noe i en foss (originalen er skadet).

 

1566 (senest kort tid etter): Bø overtas av datteren Birgit Erlandsdatter (f. ca. 1535), g. m. Sjur Anundsson (c1530-1591/92). Sammen fikk de sønnen Anund Sjursson (f. før 1565) og altså trolig en datter g. m. Simen Dyresson Men.

 

1575: Lagmannsdom om at at den mindreårige brorsønnen Hellik Helliksson dy. (c1560-e1624) var nærmest til å arve farbroren Helge Helliksson (som nok var død). Bø-slekten tar til å bruke hans gård Li søndre i tillegg til sine andre gårder.

 

1584: Sjur Anundsson makeskifter bort familiens andel i Efteløt mot å få igjen kirkens andel i Jarnes.

 

1592: Sak for Herredagen der Hellik Helliksson dy. vinner odelssaken om Li søndre mot Sjur Anundssons arvinger, representert ved sønnen Anund Sjursson.

 

1604: Anund Sjursson skatter av Bø siste gang. Sandsværs historie skriver at han var g. m. Ingeborg Torkjellsdatter Strenge, skattet av henne hennes hjemgård Strenge (gnr. 92) i 1605 og var død før 1611, men det kan ikke dokumenteres eller sannsynliggjøres at det var ham.

 

1611: Simen Men 2 skpd.

 

1624: Simen Men 1 1/2 skpd. barnegods. Øvrig oppgitt eier: Mattis Bø (brukeren) 2 lpd. odel. (Alt godset belagt.)

 

1628: Gunnar Klyve 1 1/2 skpd.

 

1647: Gunnar Klyve (Jønholt) samme.

 

1651: Sønnen Nils Gunnarsson Bolvik skatter av 1 1/2 skpd. i Bø og underbruket Harangen.

 

1655: Morten Olsson Bø var blitt eier av hele privatgodset etter å ha tilpantet seg det fra Nils Bolvik for 900 rd. Han var barnebarn av Simen Dyresson Mens antatte søster Barbro Dyresdatter. (Sandsværs historie kaller ham Morten Anundsson, og holder ham for å være sønn av Anund Sjursson Bø (over), men det er ikke rett.

 

1699: Hans sønn Anund Mortenson Bø kjøper også odelsretten av Nils Bolviks sønner Gunnar og Nils Nilssønner.

NB! Jeg gjør oppmerksom på at denne siste opplysningen står i motsetning til opplysningen i Solum bygds historie II s. 359 om at Nils var ugift og solumslekt.org der han er oppført uten barn. Kan forklaringen være at deres patronym har blitt feilskrevet og at det rette skal være Haraldssønner – d.v.s. sønner av Harald Gunnarsson Klyve – som hadde kjente sønner med disse navnene som vel begge var i live i 1699?

 

[Dag Thorsdalen]

Rogstad nordre (gnr. 90), Hedenstad sogn

 

Privatgod 1647: 18 lpd. korn

 

Ikke kjent før.

 

1624: Simen Men 12 lpd. pantegods. Øvrige oppgitte eiere: Erik Rogstad (fra 1623 Hedenstad) 3 1/2 lpd. odel, Torstein Ås, Efteløt 1 lpd. odel. (Her mangler belegg for 1 1/2 lpd.)

 

Jeg har ikke vært i stand til å følge Simens pantegods videre. Trolig har det blitt innløst. Historien til Rogstad nordre tidlig på 1600-tallet er så langt noe uklar.

 

[Dag Thorsdalen]

Landsverk (gnr. 108), Hedenstad sogn

 

Privatgods 1647: 1 skpd. 12 lpd.korn  (= 32 lpd)

 

Er trolig fradelt opphavsgården Hedenstad en gang i middelalderen.

 

1508: Gården bebos av Eivind Einarsson, bror av Åsulv Einarsson Bø, da han makeskiftet bort et markebol i Vettestad nordre, Efteløt til Mariakirken i Oslo mot å få igjen alt Mariakirken eide i ødegården Bikjen like nord for Kongsberg. DN V nr. 1001:

http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=5618&s=n&str=

Også i 1604 og 1645 het oppsitteren Eivind. Det vites ikke om det var en ættling.

 

1558: Ved skifte etter ekteparet Solve Anundsson og Magnhild Amundsdatter på Borge østre i Gjerpen ble barna tilskiftet gods som følger:

• Live Solvesdatter (Simen Dyresson Mens farmor): 1 hud i Mørk i Sandsvær i hjemmefølge, 1 hud i Luksefjell i morsarv og 1 1/2 hud i Borge i farsarv.

• Åse Solvesdatter: 1 hud i Mørk i Sandsvær i hjemmefølge, 1 hud i Nes (i Melum, Solum?) i morsarv og 1 1/2 hud i Borge i farsarv.

• Torborg Solvesdatter: 1 hud i Mørk i Sandsvær i hjemmefølge, 1 hud i Nes (i Melum, Solum?) i morsarv og 1 1/2 hud i Borge i farsarv.

• Tora Solvesdatter: 1 hud i Lund(en), Gjerpen i hjemmefølge, 1 hud i Høgset (vel i Gjerpen) i morsarv og 1 1/2 hud i Borge i farsarv.

• Anund Solveson Borge: 1 hud i Kiste (vel i Slemdal) i hjemmefølge, 2 huder i Landsverk i morsarv og 3 huder i Borge som farsarv.

Det ble da til overs 1 hud i Mørk, som Anund unte søstrene sine Live, Åse og Torborg. DN X nr. 750: http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=9699&s=n&str=

 

Det var på denne tiden 4 Mørk-gårder i Sandsvær, 2 i Efteløt og 2 i Hedenstad sogn, men det er bare Mørk søndre (gnr. 107) som hadde høy nok skyld (5 huder ( = 2 1/2 skpd. i 1624, 2 skpd. i 1647). Hvis det siste er rett, var det trolig hele gården som kom på skifte i 1558. Det vites ikke om dette var mors- eller farsgods, men naboskapet til gården broren Anund fikk sin morsarv i sannsynliggjør at disse partene hadde samme opphav. Familien ble ikke sittende med eierskapet til Mørk så lenge; innen 1624 var lensmann Mikkel Nilsson på Huseby i Lier, Buskerud blitt eneeier. Det er ikke da opplyst hva slags gods dette var.

 

Det er mulig at Borge-ættens tilknytning til Sandsvær går tilbake til 1300- og 1400-tallet, i hvert fall var eieren av nabogården Brønstad (gnr. 105) i Hedenstad rundt 1470 en Solve Ormsson, ifølge Sandsværs historie b. 6, s. 605 muligens gift med ei datter av Bjørn Lidvardsson Hedenstad, Margreta Bjørnsdatter. Det siste skal neppe vektlegges særlig mye, men for meg «lukter» begge navnene Borge østres slektskrets lang vei, dog uten at jeg helt klarer å innpasse dem i kronologien. Sandsvær historie skriver videre at det var en Orm på Brønstad i 1381, og identifiserer ham som Orm Tollefsson, lensmann i Sandsvær, d. 1412. Videre mener bygdeboka å vite at han var fra «lensmannsgården» Lindheim i Nesherad. Den trekker ingen direkte forbindelser mellom de to, men jeg synes å ane en insinuasjon mellom linjene.

 

1566: Erland Åsulvsson Bø arver til sammen 1 skpd. i Landsverk, Eknes og Hostvedt og 2 øresbol i Vettestad søndre etter sin avdøde kone, Aslaug Olsdatter Hedenstad/Li.

 

1611: Simen Men 18 lpd.

 

1624: Simen Men 8 lpd. barne- og 10 lpd. pantegods.

Øvrige oppgitte eiere: Bjørn Ristvedt, Hedenstad 14 lpd. odel, Reidar Austad (Augestad), Gjerpen 3 lpd. odel. (Dette er 3 lpd. mer enn totalt privatgods i 1647. Differansen kan enten skyldes at en part var omstridt eller at skylden i mellomtiden har blitt satt ned p.g.a. Sølvverkets tiltagende bruk av gårdens ressurser (i.e. skogen).) Augestad ble senere overtatt av Simen Mens sønn Kristen.

 

1647: Gunnar Klyve (Jønholt) 1 skpd. 12 lpd. (hele gården).

 

1651: Sønnen Nils Gunnarson Bolvik skatter av 1 1/2 skpd. 2 lpd. (hele gården).

 

1655: Gården kjøpes av Kongsberg Sølvverk.

 

[Dag Thorsdalen]

Hedenstad (gnr. 113), Hedenstad sogn

 

Privatgods 1624: 38 lpd. + 4 lpd. i underbruket Korbu.

Privatgods 1647: 1 1/2 skpd. 5 lpd. korn (= 35 lpd., trolig medregnet Korbu).

 

1477: Skifte mellom brødrene Dyre og Olav Bjørnssønner etter deres felles foreldre. Faren het Bjørn Lidvardsson, og er i eldre arbeider gjerne oppført å være av telemarksslekt. Nyere forskning har ikke kunnet dokumentere den påstanden. Kona hans er ukjent. Olav fikk halve Hedenstad, hele Li søndre og halve Barmen. Det fremgår ikke hva Dyre, som kan ha vært opptil et par tiår eldre enn Olav, fikk, men rimeligvis fikk han den andre halvdelen av Hedenstad og i tillegg tilsvarende gods som broren. DN XV nr. 103: http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=12882&s=n&str=

 

Ca. 1500: Olav Bjørnsson, som trolig bodde på Li søndre og hadde brukere på Hedenstad, får datteren Aslaug Olavsdatter (c1500-f1566) som var gift 2 ganger, 1. gang ca. 1525 m. Hellik Gardås, Svene i Flesberg og 2. gang ca. 1533 m. Erland Åsulvsson Bø/Efteløt (c1480-e1566), se Bø (gnr. 53). Det er ikke kjent om Olav hadde andre barn enn Aslaug, men det er ikke usannsynlig siden hun ikke kjennes å ha eid noen part i slektens hovedgård. Videre synes det å være hans etterkommere som sitter på gården når den igjen trer frem i lyset rundt 1600. Sandsværs histories utlegging av slekten på 1500-tallet strekker kildene alt for langt, og kan ikke verifiseres. Min magefølelse er at det mangler en eller to ikke-kildebelagte generasjoner.

 

1624: Simen Men 6 lpd. barnegods. Øvrige oppgitte eiere: Jon Hedenstad, Hedenstad 13 1/2 lpd. odel, Erik Rogstad 13 1/2 lpd odel, Anund Tofstad, Hedenstad 2 1/2 lpd. odel, Steinar Hotvedt, Hedenstad 2 1/2 lpd. odel. I underbruket Korbu: Jon Hedenstad 1 lpd 1 rm. odel, Erik Rogstad 1 lpd. 1 rm. odel, Anund Tofstad 1/2 lpd. odel, Steinar Hotvedt 1/2 lpd. odel, Tollef Lande 1/2 lpd. pantegods. (I likhet med nabogården Landsverk er oppgitte eierparter høyere enn total skyld i 1647. Også her kan dette skyldes nedslag i skylden p.g.a. Sølvverkets bruk av gårdens ressurser (i.e. skogen).)

 

Jeg har ikke vært i stand til å følge Simen Mens eierpart videre. Kan grunnen være at Hedenstad i Hedenstad og Herstad i Hof, Vestfold har blitt forvekslet og at innførselen i virkeligheten gjelder gården i Hof? Jfr. innlegg #10, 17 og 18. I originalen kalles gården Herrestad i Heistad sogn. Heistad og Hedenstad er varianter av samme navn – og har gjennom tidene blitt brukt om hverandre, jfr, Heistadmoen. Jeg legger også merke til at to av gårdene i nabosognet Efteløt, Vettestad og Bø, også plasseres i «Heistad» sogn. Jeg har derfor kommet til at forveksling her er den forklaringen som gir best mening og at denne innførselen gjelder Herstad i Hof. I tilfelle samsvarer også fordelingen av godset i Hedenstad med underbruket Korbu i 1624 på 1 lpd. nær med gårdens totale skyld i 1647.

 

[Dag Thorsdalen]

Nyhus (gnr. 127), Hedenstad sogn

 

Privatgods 1647: 1 skpd. 15 lpd. korn (= 35 lpd.)

 

Ikke kjent før.

 

1611: Simen Men 15 lpd.

 

1624: Simen Men 15 lpd. barnegods. Øvrige oppgitte eiere: Arve Stensson, Lier 4 lpd, Ola Lunde, Romnes i Holla 16 lpd. giftingsgods. (Alt godset belagt.)

Ifølge bygdeboka for Holla het Ola Lunde Ola Levordsson og kona Marit Olsdatter. Mellom linjene synes jeg å lese at de giftet seg rundt 1620.

 

1628: Gunnar Klyve 15 lpd.

 

1647: Gunnar Klyve (Jønholt) satt med sine 15 lpd. Resten m/bygsel hadde Rasmus Moen, Strømsø, Drammen.

 

1664: Anund Klyve 15 lpd.

Navnet Anund er  helt sikkert feil. Skal det være Harald?

 

1669: Harald Klyves arvinger 2 lpd. Denne parten gikk så over til byborgere og ble i 1675 solgt til Hans Olsson Li (barnebarn av Simen Dyresson Mens antatte søster Barbro), se Li øvre (gnr. 48).

 

[Dag Thorsdalen]

Teigen (gnr. 130), Hedenstad sogn

 

Privatgods 1647: 1 1/2 skpd. 4 lpd. korn (= 34 lpd.)

 

Ikke kjent før.

 

1611: Simen Men 1 skpd.

 

1624: Simen Men 1/2 skpd. kjøpe- og 1/2 skpd. pantegods. Øvrige oppgitte eiere: Ingen.

 

1628: Gunnar Klyve: 15 lpd.

 

1647: Gunnar Klyve (Jønholt) 1 1/2 skpd. 4 lpd. (hele gården).

 

1651: Ved skiftet etter Gunnar arver datteren Live Gunnarsdatter, da i sitt 2. ekteskap m. Ola Eivindson Rugtvedt, det aller meste i gården, 1 1/2 skpd. 2 lpd. Fra sitt 1. ekteskap har hun sønnen Simen Tollefsson og datteren Margrete Tollefsdatter. Hennes bror Harald Gunnarsson Klyve sitter på de resterende 2 lpd.

 

1661: Brukeren Peder Torsteinsson Teigen (c1611-e1685) eier 2 lpd. og svarer for 1 1/2 skpd. 2 lpd. m/bygsel til «Olle Ruetvedt i Tellemarken».

 

1666: Tinglyst et skjøte på 5 1/2 lpd. på vegne av Margrete Tollefsdatter, Lives datter i 1. ekteskap og g. m. Hans Kristensson Åfoss (Ånnerød), til brukeren Peder Torsteinson Teigen.

 

1680: Skifte etter Simen Tollefsson på Stavdal i Melum: «herforuden tillstod Hans Aannerød at sal. Søren Tollefsen aatte och tillkom een halfpund landskyld i søndre Winstøb udj Jærpen sogn, och halftredie liispund och 8 skaalpund landskyld i Teien udj Sandsuær, som stiffaderen tillige med børnenis moder hafuer at paa-agte at dette godz blifuer skatvergit och børnene for dend halfuedell i sin tid baade for indtryk och udgifft at giørris rede och regneskab som det sig bør, saa at de ingen skade liider, hvormed Hans Aannerød beloffe at have tilsyn efftersom hand paa sin quindis veigne ochsaa nogit udj samme gaarder ehr ejendis.»

 

1683: Brukeren Peder Torsteinson Teigen satt nå bare på de 2 lpd. han hadde hatt alt i 1661. Det kan skyldes at da hadde nylig hans sønn Torstein Pedersson Teigen (c1656-1698) giftet seg med Margrete Tollefsdatters datter Kari Hansdatter Ånnerød (c1657-1741).

 

1698: Skifte etter Ola Eivindsson Rugtvedt, jordegods bl.a. Teigen 21 lpd. m/bygsel. Senere i samme skifte står det «at deris gl: Moder Lifve Gundersdatter Rugtvedt endnu er eyende udj gaarden Teigen 1 skpd. og 2 lpd. som hand til beviis derom beraabt sig paa en skiffteforretning den 21 Martij 1651».

 

1700: Skifte etter Torstein Pedersson Teigen, jordegods Teigen 2 lpd. og Taranrød, Andebu, Vestfold 2 skinn og 3 merker smør.

 

1701: Kari Hansdatter g. 2. g. m. Peder Torkildsson Vego (c1666-1752) fra nabogården Vego, Fiskum sogn, Øvre Eiker, som overtar som bruker av Teigen. Kari tinglyser et skjøte som var gitt hennes avdøde (sic!) mor av hennes medarvinger for deres part i Teigen.

 

1702: Karis ektemann Peder Torkildsson tinglyser et skjøte på 5 1/2 lpd i Teigen fra Søren Tollefssons to barn, Jon og Mari.

 

1704: Karis mor, Margrete Tollefsdatter, gir bygselsseddel på 24 lpd. i Teigen til datter og svigersønn.

 

1709: Skjøte på 24 lpd. i Teigen fra Karis brødre, Abraham og Jakob Hanssønner, og svoger, Anders Dolva på vegne av sin kone Maren Hansdatter. Kari og Peder var dermed blitt eneeiere av gården.

 

I 1624 var Teigen den eneste gården Simen står oppført med kjøpegods i – mens resten av andelen hans var pantegods. Et betimelig spørsmål blir derfor hvorfor han kjøpte seg opp i denne gården som ligger ganske langt fra hans eget hjemsted og kjernegods i Gjerpen.

 

[Dag Thorsdalen]

Li øvre (gnr. 48), Efteløt sogn

 

Privatgods 1647: 1 skpd. 8 lpd.(= 28 lpd.)

Privatgods 1664: 4 huder og 8 lpd. (normalt 38 skpd.)

 

Gunnar Nilsson Klyve hadde senest fra 1603 giftingsgods i en Sandsvær-gård som det så langt ikke har latt seg gjøre å knytte hverken til Simen Mens gods eller til Bø- og Hedenstad/Li-ættene i Sandsvær. Det gjelder Li øvre (også kalt Li nordre) i Efteløt sogn.

 

Denne gården er nærmeste nabo til Hedenstad/Li-ættens gamle gård Li søndre. Vi vet ikke når den opprinnelige Li-gården ble delt. Første gang Li nevnes er i 1336, og da bare som Li. Vi får neppe noen gang svar på om det skyldes at gården da var einbølt eller om det bestemmende navneleddet bare er utelatt. Neste gang Li nevnes er i 1477, og da gjelder det Li søndre. Og hver gang denne nevnes siden er det alltid med bestemmelsesleddet. Det er derfor egentlig ikke noen større sjanse for nære forbindelser mellom de to Li-gårdene enn med en hvilken som helst annen gård i bygda. Det eneste disse synes å ha hatt felles på slutten av 1500-tallet var seteren Hoppestul (gnr. 49), som jeg har tatt for meg i et tidligere innlegg.

 

Første gang Li øvre nevnes er da en Hans Li var bruker og skattebetaler mellom 1593 og 1603. Identitet hans er ukjent, og året etter synes gården å ha stått tom.

 

 

Gunnar Klyve opptrer i skattelistene første gang i 1603 som eier av følgende gods:

• Jønholt, Eidanger 6 huder

• Holm, Gjerpen 4 huder

• Vissestad, Bamble 1 1/2 hud

• Li øvre, Efteløt, Sandsvær 1/2 skpd (1 hud)

 

Til sammen blir det 12 1/2 huder. Alt dette oppgis i 1624 som hans giftingsgods.

 

Ifølge Øyestad bygdebok (Aust-Agder) b. 2 s. 221 var Jønholt, Holm og Li del av den såkalte Asdal-arven som i 1564 tilfalt Tollef Levordsson på Holm på sin kone, Ingeborg Nilsdatter, og stebarns vegne, sammen med Flåtten i Bamble og Ørvik i Skåtøy.

http://www.nb.no/nbsok/nb/67a2213cd373f410686c83ba0eef4981.nbdigital?lang=no#224

 

Dette bekrefter langt på vei det Mariken skrev i #8, bare med den forskjell at Vissestad ikke nevnes. For meg er Asdal-arven upløyd farvann. Jeg føler derfor et behov for å skaffe meg bedre innsyn enn det som er mulig gjennom mer eller mindre tilfeldige brokker. Er det noen som har oversikt over oversiktslitteratur og hva som er primærkildene?

 

Det som særpreger Li øvre blant Gunnars giftingsgods er at det vokste etter hvert:

1603: 1 hud (omregnet til 1/2 skpd.)

1611: 1 + 2 huder

1620: 3 huder

1624: 3 huder giftingsgods (omregnet til 1 1/2 skpd.)

1647: 4 huder (omregnet til 1 skpd.)

 

Spørsmålet blir da fra hvem – og på hvilken måte – han økte godset sitt i denne gården gjennom mesteparten av sitt voksne liv. Har han mottatt arv, eller har han kjøpt seg opp gjennom konas rett?

 

Oversikten over viser at omregningen mellom hud- og tungeskyld var vaklende. I Sandsvær var tungeskyld det vanlige på 1600-tallet. Årsaken kan være at hele eller det meste av gården hadde vært lenge på utenbygds hender. Det er foreløpig uklart om Gunnar ble eier av hele gården. Inntil 1647 har jeg ikke funnet noen medeiere, men senest fra 1647 oppgis brukeren som deleier med 8 lpd.

 

Mariken og Johnny drøftet i #6 til 9 om det kan ha vært en datter eller et barnebarn fra Holm som var den første kona hans. Kronologisk er vel barnebarn det mest realistiske alternativet – dersom det da ikke dreier seg ei enke som var mye eldre enn ham. Jeg skal prøve å komme tilbake til det spørsmålet etter å ha studert det nærmere.

 

 

Vi kan så følge brukerrekken på Li øvre senest fra 1611 da Ola Li betalte soldatskatten, men han hadde nok alt brukt gården noen år. Patronymet hans er ukjent. Han må være født ca. 1575 eller i årene umiddelbart etter, og var sønn av Simen Dyresson Mens antatte søster Barbro Dyresdatter fra hennes første ekteskap med ukjent ektemann (se innlegg #26 og 27). Ola eide de første tiårene intet i Li øvre, men i 1647 er han oppført med de 8 lpd. som Gunnar Klyve (Jønholt) da manglet på å ha alt bondegodset. Uten at jeg har funnet godtgjort hvordan det evt. har gått til, kan en hypotese være at denne andelen på en eller annen måte har blitt overført fra Gunnar til Ola.

 

Ola står i skattelistene for Li øvre t.o.m. 1649. Det nevnes senere et ukjent skifte i slekten i 1654. Det kan være etter ham og/eller den ukjente kona hans. Sammen hadde de to kjente barn:

• Morten (c1604-f1661), g. m. Åse Olsdatter Hvam, bodde på Bø nordre, Efteløt senest fra 1645. I 1647 eide han 2 lpd. i Bø nordre. Innen 1655 var han blitt eier av hele bondegodset etter å ha tilpantet seg 1 1/2 skpd fra Nils Gunnarsson Bolvik for 900 rd. I 1699 kjøpte sønnen Anund Mortensson Bø også odelsretten av Nils Bolviks sønner Gunnar og Nils. (Se Bø om hvem dette kan ha vært.)

• Hans (c1607-1688), kona ukjent, overtok som bruker av Li øvre og brukte tidvis også Sauer lille. Eier av Li øvre fra 1675. Etter hans død ble gården delt mellom to døtre.

 

Helleberg skriver at Li øvre var i eiet til Harald Klyve og hans arvinger til rundt 1670, da den ble solgt ut til byborgere, og så i 1675 kjøpt av brukeren, Hans Olsson. Men solumslekt.org viser at salget til byborgerne må ha skjedd før skiftet etter Harald 13/6 1667, der Li øvre ikke er nevnt. https://www.solumslekt.org/slekta/famark.php?person=7800

 

[Dag Thorsdalen]

Konklusjoner:

 

Tilnærmet alt gods som en kjenner til at tilhørte ekteparet Erland Åsulvsson Bø og Aslaug Olavsdatter Hedenstad/Li i Sandsvær finner vi senest fra 1611 igjen hos Simen Dyresson Men. Godset defineres i 1624 som barnegods. Unntaket er den halvparten av Aslaugs gods som ved skiftet etter henne i 1566, tilfalt hennes særkullsbarn og deres deres etterkommere.

 

Den mest plausible forklaringen er at Simen var gift med en av deres etterkommere, og at de øvrige kjente etterkommerne deres var døde uten livsarvinger innen 1611. Siden Simen Mens gods også tar opp i seg det makeskiftet deres svigersønn Sjur Anundsson foretok av Efteløt mot Jarnes i 1584, er det overveiende sannsynlig at slektskapet går gjennom ham og kona Birgit Erlandsdatter på den måten at det var deres datter som ble gift med Simen.

 

Videre ser vi at alt godset Simen Men i 1624 oppgir som rent giftingsgods og rent barnegods de neste årene havner hos Gunnar Nilsson Klyve. Hans kone må derfor ha vært Sjursdatterens enearving – og trolig livsarving. Samtidig ser vi at Gunnar Klyve eller hans kjente eller sannsynlige barn aldri eide noe av det godset Simen Men oppga som sitt odelsgods. Det må bety at Gunnar Klyves kone neppe var Simen Mens datter, men heller hans stedatter – en datter Sjursdatteren hadde fra før hun og Simen giftet seg. Samtidig er det lite sannsynlig at Simen og Sjursdatteren hadde felles barn som vokste opp. Jeg legger jeg videre merke til at det ikke er noe sammenfall mellom Gunnar Klyves giftingsgods og kjent gods hos Simen Men eller hans far.

 

Det som skurrer med denne forklaringsmodellen er hvorfor Simen Men satt på barnegodset sitt helt til etter 1624. Kan forklaringen være at han var lagverge for sine stebarnebarn og derfor fikk godset deres ført på seg? Men heller ikke det gir noen god forklaring siden godset da heller skulle ha blitt overført direkte til disse – ikke til deres far.

 

Videre ser vi at det i første omgang bare var tre av de fire kjente barna til Gunnar Klyve som arvet gods han fikk fra Simen Mens portefølje av barne- og giftingsgods. Alle disse må være født i det første tiåret av 1600-tallet: Nils Gunnarsson Bolvik (c1606-e1665), Harald Gunnarsson Klyve (c1608-c1667) og Live Gunnarsdatter Rugtvet (c1609-1704). Så er det et langt spang til yngstesønnen, Tore Gunnarson Jønholt (Omdal) (c1621-c1694). Men også han får på slutten av livet hånd om en part av dette, kanskje som arv etter broren Nils.

 

Dessuten nevnes en Anund Klyve, uten patronym, blant dem som i 1664 eide gods etter Gunnar. (Jeg har notert meg at det bodde en Amund Jonsson (16 år) på Klyve østre i 1664, men nå finner jeg ikke igjen kilden til opplysningen). Kan han ha vært en dattersønn – sønn av en så langt ukjent Gunnarsdatter. Alternativt kan det være en feilskrift for en av de kjente sønnene (Harald?).

 

Spørsmålet blir da om sandsværætlingen var mor til alle disse barna? Det vi vet er at Gunnar Klyve var gift alt i 1603 da han oppgis med giftingsgods. Med mindre kona hans var mye eldre enn ham selv, er det kronologisk ikke noe i veien for at alle disse barna hadde samme mor.

 

Det meste av Gunnar Klyves giftingsgods var i Grenland, men det omfattet også 1 hud i Li øvre, Efteløt. Det som skiller andelen i Li øvre fra det øvrige giftingsgodset hans, er at det steg jevnt og trutt frem til 1647. De øvrige gårdene i giftingsgodset hans var Jønholt, Eidanger (6 huder), Holm, Gjerpen (4 huder) og Vissestad, Bamble (1 1/2 hud). Jeg har vist at i hvert fall det meste av dette godset – om ikke alt – inngikk i den såkalte Asdal-arven som Tollef Levordsson på Holm, Gjerpen i 1564 mottok på vegne av sin kona, Ingeborg Nilsdatter, og sine stebarn. Gunnar Klyve representerte hans arvinger ved de gjentattet rettsprosessene om Asdal-godset utover på 1600-tallet. Det betyr trolig at Gunnars kone enten var ett av Tollefs stebarn – eller kronologisk mer sannsyning – et av deres barn igjen.

 

Jeg har tidligere sluttet meg til O.A. Hellebergs konklusjon i Gjallarhorn nr. 36 om at Gunnar Klyve trolig var gift to ganger, og at den siste kona hans var Simen Mens kjødelige datter. Nå er jeg ikke like sikker. Hovedgrunnen til det er at intet av Simen Mens kjente odelsgods noen gang synes å ha tilfalt Gunnar Klyve eller hans kjente barn. Disse kan dermed ikke ha tilhørt Simen Mens arvinger. Dersom Gunnar Klyve likevel skulle ha blitt gift igjen med en av Simen Mens døtre, kan dette ekteskapet neppe ha resultert i livsarvinger.

 

Trolig vil en grundigere analyse av utviklingen av Gunnars jordegods i hans levetid, og blant arvingene hans i de nærmeste tiårene etter hans død, kunne si noe nærmere om dette og andre spørsmål omkring hans ekteskap og barn, og om det var andre systematiske forskjeller i fordelingen av jordegodset etter ham enn det som er påvist over.

 

Jeg har også vist at Simen Dyresson Men trolig hadde en søster Barbro Dyresdatter (c1555-1617?) som (2. gang) ble gift i Sandsvær med en mann hun trolig hadde felles ganske nære slektninger med i Grenland (jfr. # 26). Det fremstår som tydelig at de og deres familie må ha pleiet nær kontakt med Gunnar Klyve og hans barn, bl.a. på den måten at flere av hennes etterkommere ble brukere – og etter hvert – også eiere av noen av Gunnars gårder i Sandsvær.

 

Videre har jeg i #27 påvist en forbindelse mellom dem og Lina i Bamble rundt et tiår før hennes antatte bror trolig giftet seg med en enke eller datter derfra. Det kan indikere en eldre forbindelse mellom Lina og Men.

 

 

mvh dth

Endret September 1, 2017 av Dag Thorsdalen

[Mariken Øvrebø]

Hei Dag og Johnny,

her er det mange tråder å gripe fatt i. Har noen kommentarer tilbake til Gunnar Klyve. Først lenke til avskrift av Asdalarven

http://old.genealogi.no/kilder/Agder/agderdokumenter/flip/asdal_saken/index.html

Utfra det som står her vil jeg anta at Ingeborg Nielsdatter er død når dette skiftet foregår i 1564. Dette antar jeg siden det er Ingeborg som er arving her, og at hennes barn sannsynligvis ikke ville ha vært arvinger ennå hvis hun hadde vært i live. Vi vet heller ikke hvor gamle stebarna til Tollef Levorsen Holm er. Han kan Sagodt representere voksne barn, slik Gunnar Klyve gjorde i 1640. Kan det være flere generasjoner mellom her enn tidligere antatt?

Arven til Ingeborg besto av Holm, 10 huder, hele Liid i Sandsvær på 4 huder, heleJonell (Jønholt) i Edanger på 6 huder, 2 1/2 hud i Flodthenn i Bamble og 1 1/2 hud i Ørvik i Sannikedal. Ialt gir dette en arv på 22 huder. Som Gunnar Klyve eier halvparten av i 1603: 4 huder i Holm, 1 hud i Liid og 6 huder i Jønholt. Dette tyder på at det er minst en sønn som er mellomleddet mellom Ingeborg og Gunnar Klyve og at Gunnars kone må ha vært eneste arving etter denne sønnen. Hvor kommer Vissestad fra? Er det noen som har noen opplysninger om hvem som har vært eiere der? Her er to muligheter: Dette kan være svigerfarens farsarv eller svigerfarens giftegods som datteren har arvet.

 

Så til resten av Asdal-arven. Her synes det å være ihvertfall to søsterlodd, og med utgangspunkt i Asdalarven kan hver av dem være på 5 1/2 hud. Siden Tollef Kristensen Holm kun satt på tre huder odelsgods i Holm, og ikke var arving til de tre hudene som Dreng Knudsen og hans søster satt på, tyder det på at han var dattersønn. nktet. Han har også noe eiendom i Flåtten, ihvertfall en hud som han tilbyr Folkestadslekta når han forsøker å bytte 3 huder i Jønnevald mot 3 huder i Holm. Siden Hans Folkestad var arving etter Dreng og hans søster kan hans mor Anne vært søster til Dreng og hans søster og  alle tre kan ha vært barn av en av Ingeborgs døtre. Alternativt kan Anne ha vært mor til Dreng og hans søster i et første eksteskap, men da rimer det ikke at Hans Folkestad ikke satt med en større del av Asdalarven mens Dreng og søstera levde. Vi vet at Ørvik havnet i Folkestadslekta, vi vet også at byttet må ha blitt gjennomført siden Gregar Folkestad er oppført som eier i Jønnevald senere.

 

Spørsmålet er hvor ble det av de tre hudene i Liid? Kan det ha vært delt mellom to døtre og ha havnet hos Simen Meen som pantegods? Og har Gunder Klyve derfor hatt rett til å innløse det? 

Hvem er Dreng Knutsen og hans søster? Anne Folkestad har vært nevnt med patronymet Hansdatter. Er dette dokumentert noe sted?

Og hvem er Laurits Poelsen som det refereres til mht tidligere brevskriving? Kan dette ha vært Ingeborgs første ektefelle?

 

[Johnny Øberg Henriksen]

NIELS SKRIVER, NIELS VISSESTAD, NIELS KLYVE:

 

     Niels Skriver: Har funnet at der var en Niels Skriver som i 1543 var bruker av Klyve. Fra Bergverks skrifter nevnes at en Wolf Kuhn (under sine lønnsforhandlinger) ville ha en gård

                              som Kongen eide. Og som en Nelius Skriver var bruker av.

                              Nevt i brev 11 Mars 1546  fra Georg Halt. Niels Skriver (lagmann i Skien) dette var i en Handels konflikt med Bøndene i Øvre Telemark

                              Niels Skriver Nevt 1564 som fange i 7 Årskrigen

                              En Niels Skriver (Toller Marstrand) nevnes død 1589

                              Om dette er en og samme person er usikkert, men passer dårlig kronologisk til å være Niels Klyve.

 

Niels Vissestad: Nells Wisestad var levrandør av eikestolper 1585-86

                              Gunnar Klyve 2 1/2 Hud i Vissestad

                              http://www.nb.no/nbsok/nb/1cb8ba8ba865247837f2979820af88c6?lang=no#59

 

      Niels Klyve: f.ca 1540Gjone forteller: "Sist på femtenhundretallet dukker det opp på østre Klyve en bruker som hevder seg som en av bygdens mest betrodde menn. Det er den Niels Kliffue som den 8. april 1575, sammen med Simenn Dalluen, og sognepresten Thommis Anndersønn underskriver den oppgaven over kirkenes og prestenes eiendom og innkomst som stattholderen Povel Huitfeldt hadde pålagt dem å sette opp. Niels og Simen er de første kjente kirkeverger i Solum. Seksten år senere er han en av de tolv lagrettemenn som gir fullmakt til Solums representanter ved hyldningen av Christian IV. på Akershus i 1591.

 

Niels var Kronens bygselsmann på østre Klyve og drev denne gård, men han begynte tidlig å erverve gårder og gårdparter til selveie og nevnes allerede 1586 som en av de bøndene som selger trelast. Da "Munitionis skat" skal betales i 1603, - av odelsgods, - viser det seg at han eier jord skyldsatt til 11 huder og 2 skinn, - noe innenbygds og noe utenbygds

 

Niels Klyve/ Arne Borge 7 Aug 1575

http://www.nb.no/nbsok/nb/1802e4b0c384a7e62a65f4beb57f8048?index=21#103

Her Nevnes "Arne Borge" som Berge som ganske sikkert at det er Borge. Om arbeidsplikten (5 Dager)ved Bratsberg Gård. Der det er stevnet Menige Bønder som ikke tihører Kronen.

Om å gjøre pliktarbeid men som jeg leser det ville gjerne gjøre dette slik deres Foreldre Hadde gjort fra Arilds tid.

"Deris foreldre" kan vel ikke tolkes som at det var deres felles foreldre men,en ordlyd som er fellesbetegnelse på alle Leilendingers foreldre?

At Deres Forfedre var Leilendinger under Gimsøy Kloster og at det var Krongods etter Reformasjonen 1520-30.

 

 

Her omtales Arne Borge  3 Okt 1578 som "Arne Bierg" i Gjerpen Sogn her Nevnes Gården Loffsborig(Loftsborge) og ett jordstykke kallet "Tegenn" som hadde tillhørt hans gård

som Laurirz Pederssen hadde stevnet han for.

http://www.nb.no/nbsok/nb/85fa914c6ef4cf6afa99fb36c4f5efd2?index=5#289

 

 

 

Vedr. Asdal Godset er dette ett meget komplext sak. Gjennom flere genrasjoner. Ordlyden i den er for viderekommene. Og selv at det setter ett Punktum i 1640 må man neste

           ha en Mastergrad i denne saken for å konkludere.

           Det jeg synest er nytt av saken er Søsterloddet på 5 1/2 Hud og at Tollef Kristensen Holm satt på 3 Huder

           Skulle gjerne sett flere innspill på dette.

 

Mvh Johnny Henriksen

 

 

 

 

 

 

 

 

Endret September 7, 2017 av Johnny Øberg Henriksen

[Dag Thorsdalen]

Mariken, tusen takk for lenken til avskriftene fra Asdal-saken i #46! Jeg skal studere disse grundigere etter hvert. Og takk til Johnny for advarselen i #47! En foreløpig gjennomgang viser meg likevel at dersom en skreller bort all støyen som skapes av «De Gallers» postulat – for lengst avslørt som falsum – om at sakens utgangspunkt, Elin Eilivsdatter på Asdal i Øyestad, var Henrik Jensson Gyldenløves slegfredsdatter, står en igjen med bare noen få sider med relevans for Holm og Grenland.

 

Mariken, jeg har også sett Eilif Olavsson Folkestads enke Anne nevnt som Hansdatter noen ganger. Kilden synes å være Bygdebok for Sauherad b. 4 s. 75 der det under Lindheim søndre gis en gjennomgang av Asdal-saken. Denne følger fullt og helt Galle’nes versjon, og er følgelig spredning av århundregammel desinformasjon. Her står også en del andre påstander som nyere forskning viser at ikke holder vann.

http://www.nb.no/nbsok/nb/34ac95ced6042692efe4e178f61073bd.nbdigital?lang=no#78

 

Jeg har lurt på om en av grunnene til å kalle hennes Hansdatter kan være at det fins flere Hans’er i den kjente og sannsynlige etterslekten etter hennes antatte mor, Ingeborg Nilsdatter, mens det – så langt jeg kjenner til – bare fins én Lars eller Laurits; Tollef Kristensson Holms sønn Laurits Tollefsson Bø.

 

En annen grunn kan være forveksling av to samtidige navnesøstre; Ingeborg Nilsdatter på Holm og Nils Henriksson Gyldenløve og Ingerd Ottesdatter (Rømer) til Austråts datter Ingeborg Nilsdatter (c1507-1597), gift med Peder Hanssøn (Litle) (d. 1551): https://nbl.snl.no/Peder_Hanss%C3%B8n_Litle

De hadde bl.a. sønnen Hans Pederssøn Litle (c1540-1602), som ble far til Anne Hansdatter Litle (1578-1633), gift 1598 med Gunde Lange: https://nbl.snl.no/Gunde_Lange

 

Deres ættlegg er gjengitt på side 31 i avskriften. Som en ser, ble «Fru Inger til Østråts» datter Ingeborg enke i 1551. I hvert fall rent kronologisk var det dermed inter i veien for at hun kunne ha giftet seg igjen, først med Lars på Holm og så igjen med Tollef Levordsson, og så etter å ha blitt enke for siste gang, flyttet tilbake til Eiker, der hun døde og ble gravlagt i 1597. Følger en denne tankerekken vil da Tollef Levordssons stebarn i 1564 kunne være hennes barn med Peder Hanssøn (Litle). Og Peder Hanssøns Ingeborg og deres barn er vel de personene som nevnes oftest i utskriften. Er en ikke i stand til å skille skitt og kanel, kan en dermed lett få det inntrykket at disse hadde noe med de «østerlandske» arvingene på Holm å gjøre.

 

[Dag Thorsdalen]

Jeg legger videre merke til at det godset som ble fordelt på Holm i Gjerpen i 1564 mellom Peder Nilsson på Asdal og Tollef Levordsson på Holm, på vegne av sine stebarn og sin hustru Ingeborg Nilsdatter, omfattet gods både etter deres far og mor (side 23). Som det også fremgår indirekte av avskriften, må der fordelte godset dermed ha omfattet mer enn den egentlige Asdal-arven siden formuleringen må forstås som at begge foreldrene hadde bragt gods, som nå ble fordelt, inn i ekteskapet.

 

Siden den andre ektefellens gods var Asdal-saken uvedkommende, har jeg mistanke om at det refererte godset:

Peder: Asdal, Hisøy og Ugland

Tollef: Holm, Li, Jønholt, Flåtten og Ørvik

… kun gjaldt Asdal-delen av arven, og at den andre foreldrens gods her er utelatt.

 

Det bygger jeg på formuleringen om at Tollef skulle ha alt godset som ligger «i øster». Men så sent som i 1603 tilhørte en andel i en av Venstøp-gårdene i Gjerpen Peder Nilssons ættlinger, jfr. Øyestad bygdebok 2 s. 223: http://www.nb.no/nbsok/nb/67a2213cd373f410686c83ba0eef4981.nbdigital?lang=no#226

… og da Peders datter Barbara Pedersdatter døde ca. 1647 kom en halv hud i Havråker i Bamble på skiftet etter henne, jfr. s. 224.

 

Her har vi altså tre gårder eller gårdsparter i Bamble som kan ha vært i samme eie midt på 1500-tallet: Flåtten, Havråker og Vissestad, samt minst én gård i Gjerpen som kan ha blitt fordelt uten å være en del av Asdal-godset: Venstøp.

 

Om Vissestad står det i Bø-soga b. 2:4 s. 278 at Holm-ætlingen Anne på Folkestads dattersønn Olav Torkjellsson noe før 1644 kjøpte seg opp i Vissestad. Det viser at også han må ha følt tilknytning til den gården, og kan tyde på at hans forbindelse dit gikk gjennom Holm. Men her må vi være forsiktige med å trekke for bastante konklusjoner siden han kanskje selv slektet fra Bamble på farssiden, jfr. #30. Av Bygdebok for Bamble I s. 609 kan det se ut som om også denne andelen de neste årene havnet hos Gunnar Nilsson Klyve.

 

[Dag Thorsdalen]

Når det gjelder Venstøp ser jeg av gamlegjerpen.no at det gjelder Venstøp nordre der Jens Hiis i Nedenes i 1615 eide 5 – av totalt 10 – huder. I 1593 het brukeren av Venstøp nordre Tollef. Gard Strøm spør om han kan være samme person som Tollef på Holm.

http://gamlegjerpen.no/Bygdebok/Venstop/VenstopN.htm

 

Tanken hans virker besnærende: De øvrige 5 hudene var fordelt på brukeren, Bærulf Venstøp, med 2 1/2 hud og Rasmus Jessen i Skien (skal trolig være Rasmus Egilsson (Omdal), se senere innlegg) med 2 1/2 hud. Kona til Bærulf skal ha hett Anne Tollefsdatter. Som Bærulfs sønner er oppført Claus og Levord.

 

Kombinasjonen av navnene Tollef og Levord og en Asdal-kar som eier av halve gården, peker mistenkelig mot Holm. Det samme gjør det faktum at blant Bærulfs øvrige gods finner vi berøringspunkter med Holm-slekten i Bø nordre, Gjerpen og Håtvedt, Nesherad. Innen 1647 var Anne Tollefsdatter som enke blitt eier av alle de 10 hudene i Venstøp nordre, og i 1651 var det en sønn hun hadde fra et tidligere ekteskap som hadde tatt over 5 av disse. Det tyder på at dette var hennes gods, ikke Bærulfs.

 

En hypotese kan dermed være at Anne Tollefsdatter var datter av Tollef Levordsson og Ingeborg Nilsdatter på Holm. Hun synes å kunne være født rundt 1560. Kronologisk passer det dermed ganske bra.