Jordgods Simen Meen VS Gunnar Klyve i Sandsvær

[Dag Thorsdalen]

Jeg legger også merke til at Ingeborg Nilsdatter på Holm i utskriftens omtale av 1564 kalles hustru, en tittel som på den tiden var forbeholdt lavadelen. Det samme gjør imidlertid også hennes kvinnelige etterkommere i 1640 – uten at det er kjent eller sannsynlig at noen av disse eller deres ektemenn besatt noen form for adelsskap. Min konklusjon blir dermed at hustrutittelen i denne kilden neppe kan tillegges betydning.

 

Mariken, jeg er ikke enig med deg når du i #46 antyder at Ingeborg Nilsdatter var død i 1564. Det bygger jeg på flere andre tilsvarende formuleringer i avskriften der en mann oppgis å opptre på vegne av kone og barn, og en fra andre kilder vet at kona var i live på det aktuelle tidspunktet.

 

Derimot har du trolig rett i at Lars på Holm het Lars Pålsson. Det må også være ham som kalles «Lauris Polszen leensmandt po Hoffuen» i disse to diplomene fra Borge østre i Gjerpen av 21/5 1558, jfr. DN X nr. 750 og 751:

http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=9699&s=n

http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=9700&s=n 

 

Dette er, så vidt jeg kan se, siste gang han nevnes i kildene. Det eneste jeg med sikkerhet så langt kan lese ut av avskiften er at det hadde vært uoverensstemmelser med diverse brevskriving mellom partene forut for skiftet i 1564, og at dette hadde skjedd i avdøde Laurits Pålssons tid. Hans rolle beskrives ikke nærmere.

 

Denne oppdagelsen gir grunn til å stille spørsmål ved om Lars og Ingeborg virkelig var gift og om han var far til barna hennes, eller om det var en annen slags forbindelse mellom dem. Et moment i samme retning er at i tillegg til at Lars/Laurits er et sjeldent navn blant hennes kjente og sannsynlige etterkommere, synes varianter av Pål helt å glimre med sitt fravær. Jeg tror derfor disse helst bør oppføres med ukjent far og uten patronymikon.

 

[Dag Thorsdalen]

På den annen side tror jeg tror at det er unødvendig å komplisere kronologien i Holm-slekten mer en strengt tatt nødvendig. Slik jeg leser det, fremstår det som overveiende sannsynlig at Ingeborg Nilsdatter var søster av Peder Nilsson, som fikk Asdal-delen av arven i 1564. Videre mener Øyestad bygdebok å vite at Trygg(e) Nilsson, som overtok gammelt Asdal-gods på Mandalskanten, var bror av Peder (og dermed trolig også av Ingeborg).

 

La meg prøve en omtrentlig datering med hjelp av det som vites om Peder og hans kjente etterkommere. Han skal ifølge bygdeboka for Øyestad være død ca. 1575, gift med ei Marte, og ha etterlatt seg to døtre, Amborg (c1550-c1635) og Barbara (d. ca. 1647). Bygdeboka gir ikke noe anslag for når Barbara var født, men med det som opplyses om hennes barn, synes det som om hun kan ha vært inntil halvannet tiår yngre enn søsteren.

NB! Her dukker for øvrig navnet Amborg, som vi har vært innom før, opp igjen.

 

 

Dette passer svært godt med det jeg har funnet ut om Ingeborg Nilsdatters sannsynlige barn:

 

Datteren Anne på Folkestad må være født aller senest midt på 1550-tallet – helst litt før 1550. Hun hadde i 1603 to døtre som alt var gift og en sønn som alt hadde rukket å overta gården og markere seg offentlig – bl.a. som lagrettemann – før han døde. Alle disse bør dermed være født i løpet av 1570-årene, og i hvert fall ikke senere enn 1580 for noen av dem.

 

Tollef Kristensson Holm nevnes første gang i 1602, og var da alt voksen. Han synes også å ha blitt bestefar første gang i første halvdel av 1620-årene. Han var dermed neppe født senere enn 1575, heller noen år før. Dermed står en igjen med at også hans foreldre neppe var født senere enn rundt 1550.

 

Også for Gunnar Nilsson Klyves kone blir regnestykket nokså likt. Han og Holm-ætlingen var gift innen 1603. Samtidig hadde moren hennes trolig rukket å gifte seg for annen gang med Simen Dyresson Men. Igjen må foreldregenerasjonen være født senest tidlig i 1560-årene, helst noen år før.

 

Jeg er enig med Mariken at det ser ut som om Gunnar Klyve satt på en brorpart og de to andre grenene fra Holm på hver sine søsterparter av Asdal-arven. Med denne forutsetningen blir dermed Gunnar Klyves svigerfar Ingeborg Nilsdatters eneste sønn med avkom.

 

En tanke som har dukket opp hos meg flere ganger er om det kan ha vært den Kristen som nevnes på Holm i 1591/92 som var far til Gunnars kone. Grunnlaget er at både Simen Men og Harald Gunnarsson Klyve – kanskje også Simens svigersønn Rasmus Olsson Lina – hadde sønner kalt Kristen, som da kan være oppkalt etter ham.

 

Med din påvisning av arveparter kan da denne Kristen på Holm ikke ha vært far til Tollef Kristensson Holm. Kan det med utgangspunkt i Tollefs jordegods finnes en annen Kristen som mulig farskandidat?

 

[Dag Thorsdalen]

Hvem var så Dreng Knutsson og søsteren hans, jfr. #46. Navnet hans minner mistenkelig om gården Leikvang (gnr. 89) i Nesherad der vi finner en Knut D. (trolig Drengsson)  nevnt mellom 1580 og 1591. Siste gang han nevnes er som nr. 2 av de 12 lagrettemennene som utferdiget fullmakten til Bøs utsendinger til kongehyllingen i 1591. Det viser at han sosialt neppe sto noe særlig tilbake fra folket på Holm og Folkestad. Ektemannen til Anne på Folkestad, Eilif Olavsson, er kildebelagt siste gang i 1584, mens Anne ikke nevnes som enke før i 1593. Siden Eilif ikke nevnes i forbindelse med kongehyllingen i 1591, kan vi med stor grad av sikkerhet gå ut fra at han var død også før det.

http://www.nb.no/nbsok/nb/b432620d9c817a6fa29751d49e0a36ee.nbdigital?lang=no#103

 

Jeg har ikke sett belagt om Dreng Knutsson handlet på egne vegne eller om det var en verge som handlet på hans vegne. Hvis det siste var tilfelle, kan en sette opp følgende hypotese: Eilif Olavsson Folkestad døde kort tid etter 1584. Anne var da en ung enke i 30-årene med mindreårige barn. Hun følte derfor at hun trengte en ny ektemann, og fant en høvelig kandidat i Knut (Drengsson) på Leikvang. Sammen fikk de sønnen Dreng og en datter, men innen 1593 var også Knut død og Anne tilbake på Folkestad der sønnen Hans begynte å nærme seg alderen for å overta.

 

Dette forklarer hvorfor Annes sønn, Hans Eilifsson Folkestad, var (ene)arving etter Dreng Knutsson og søsteren, mens Tollef Kristensson Holm sto i fremste rekke for å handle med dem mens de fortsatt levde. Dette følger Landslovens arvetall der sønnelinjer hadde fortrinnsrett ved arv, her ved at Hans ved Drengs død var Annes eneste gjenlevende sønn. Dersom Drengs tilknytning til Holm skulle ha gått gjennom andre enn Anne, hadde hennes sønn, Hans, ikke nådd opp i arvetall, men blitt forbigått av sønnelinjen fra Ingeborg Nilsdatter, representert ved Gunnar Nilsson Klyves kone.

 

Vi kjenner ingen av de originale skiftene etter Anne og Eilif Olavsson Folkestad. Dermed vet vi ikke hva Hans Eilifsson opprinnelig arvet etter foreldrene. At han ikke er kjent med mer Asdal-gods før han arvet Dreng og søsteren, kan enten bero i at han som odelsgutt har fått mesteparten av arven sin i gods etter faren, eller at han så snart han ble gammel byttet arveparter med søsknene sine for å samle seg et mest mulig høvelig gods med konsentrasjon i farsgården. Det er svært vanlig at slike prosesser bare kan følges indirekte ved at en ser at gårdsparter har byttet eiere, uten at hver enkelt transaksjon nødvendigvis er kildebelagt.

 

[Dag Thorsdalen]

Johnny #47, solumslekt.org er inne på tanken om at den Nils Vissestad som nevnes som leverandør av eikestolper i 1585/86 er samme mann som Nils Klyve. Det vil i tilfelle ikke være første gang en mann på den tiden noenlunde samtidig nevnes med flere ulike gårdsnavn som «etternavn». Det som taler mot dette er at Vissestad konsekvent nevnes som sønnen Gunnar Nilsson Klyves giftingsgods. Hvis dette er rett, må det ligge en hel rekke av tilfeldigheter bak dersom faren hans skulle ha hatt noe med samme gård å gjøre mens sønnen fortsatt var mindreårig. På den annen side er det besnærende at det var en Gunnar på Vissestad i 1528! Tilfeldig eller ikke? https://www.solumslekt.org/slekta/famark.php?person=7823

 

Jeg er videre enig med deg i at de forekomstene du har funnet av Niels skriver vanskelig kan gjelde samme mann. Nils Klyve står oppført i skattelistene så sent som i 1615. Sammenholdt med at sønnen Gunnar må antas å være født senest rundt 1575, virker det dermed plausiblet at han selv var født rundt 1540, slik bl.a. solumslekt.org opererer med.

 

[Dag Thorsdalen]

Jeg tror at den beste måten å nærme seg best mulige svar på de mange spørsmålene som er reist i denne tråden, er gjennom å følge jordegodset fra så langt tilbake som mulig og i hvert fall frem til noe etter midten av 1600-tallet, ved:

• Systematisk å følge eierskapet til de aktuelle gårdene i Grenland og oppover langs Norsjø.

• Systematisk å kartlegge utviklingen av jordegodsporteføljen over tid for alle de berørte personer og familier.

 

Dette er noe jeg hverken har kapasitet eller tilstrekkelig lokalkunnskap til å gjøre alene, slik jeg gjorde for Sandsvær-delen av godset.

 

 

I tillegg til de gårder, personer og familier vi alt har vært inne på, er det en familie til som jeg finner såpass mange berøringspunkter hos, at også den bør tas med:

 

På krongodset Omdal i Melum satt fra ca. 1580 og flere tiår fremover en Egil som bruker. Navnet hans tyder på tilknytning til Leikvang i Nesherad og Vedfall i Seljord. Selv om han var leilending på gården han brukte, eide han i 1600 4 huder i «Kleffuen» og 2 huder i «Jemmerwaldt». Solum bygds historie s. 629 identifiserer de to gårdene som Kleven og Jønholt i Eidanger, mens gamlegjerpen.no viser at den siste nok var Jønnevald i Gjerpen der Egil i 1615 eide halvparten, d.v.s. 3 huder. Resten ble, som et resultat av makeskiftet mellom Tollef Kristensson Holm og Dreng Knutsson og søsteren, eid av Anne på Folkestads svigersønn Gregar Olavsson Folkestad.

 

Innen 1624 var alle de 6 hudene i Jønnevald overtatt av sønnen? Rasmus Egilsson Omdal. Dessuten eide han 4 huder i Bø nordre, Gjerpen som giftingsgods – «tilfeldigvis» samme gård som Tollef Kristensson Holm samtidig eide 6 huder i som pantegods, en andel som innen et tiår ble odelsgods hos hans sønn Laurits Tollefsson Holm (Bø).

 

Dessuten eide Rasmus Egilsson i 1620 bl.a. 2 1/2 huder i Venstøp nordre i Gjerpen, en gård med kjent Holm- og Asdal-tilknytning.

 

Jeg kan ikke finne noen bedre forklaring på dette «samrøret» enn at Egil og Rasmus må ha hatt nær tilknytning til slektsgrenene både på Holm og Folkestad. Dessuten var Omdal den gården Gunnar Nilsson Klyves sønner makeskiftet til seg da de ble presset til å gi fra seg Jønholt m/Porsgrunn til Kronen. Kanskje det ikke var helt tilfeldig at det var nettopp Omdal de aksepterte som bytte?