Om Endre Levåg nedre, Fitjar (død 1656), sit patronymikon

[Svein O. Tislevoll]

Ser at dette har vært diskutert tidligere, for en del år siden.  Ser at i den eldste bygdeboken fra Fitjar på side 267 (andre del av boken) er skrevet opp mange av bumerkene i bygden, på nummer 109 der står det Endre T. N.-Levaag, 1630. Betyr det at første bokstaven i patronymikonet er funnet på ett segl (eller stempel) fra 1630, eller er det feil? Endre hadde en sønnesønn ved navn Endre Taraldson Levåg, f.ca.1654, så kanskje folk har rotet litt, eller så er det førstnevnte korrekt. Hvor kan eventuelt slikt segl eller stempel fra 1630 ha blitt funnet?  Endre var lensmann for våg/Waag/Wog skibrede over lenets gods, var også legdsmann for skatten i flere år. 

Endret August 19, 2017 av Svein O. Tislevoll

[Svein O. Tislevoll]

Dette står på side 266 i den samme boken: "Mesteparten av desse bumerki er tekne fraa sigill til logrettemenn eller andre som hev stadfest tingprov, semjor eller andre dok. som hev vore "bilag" til futereknskap for Vaag skibreida og no ligg i Riksarkivet, Oslo. Aarstalet  og namn er ført til for disse bumerki. Dei bumerke som ikkje hev aarstal, er nytta endaa (i 1933), og for dei er bruksnr. sett til. Fleire bum. finst det vel i bruk- serleg ute paa øyane - men er ikkje uppgjevne. Er alle disse bilaga skanna og lagt ut i Digitalarkivet?

Endret August 19, 2017 av Svein O. Tislevoll

[Svein O. Tislevoll]

Kona til Endre, og far hennes er jo bra kjente i kildene, det samme med mor til Endre og slekta bakover der, så det er far til Endre som er mest interessant, eller om det eksisterer segl med første bokstav på navnet hans.  Men hvis det stemmer at Endre hadde T. bak navnet sitt i 1630, så er det kanskje han som var sønn til Tarald Levåg, og ikke kona hans som alle har trodd til nå. Men Brita Taraldsdatter Levaag er å finne i skifteregisteret og hun døde i 1668, så er vel rett det som står i bygdeboka og alle andre plasser. Ein Taral på Fiddie (gården Fitjar) betalte 2 markskatten i 1519. Det er eneste som har navnet Taral i skattelista for det året. Kan gjette på at han kan ha vært bestefar til den Tarald som var i Levåg ca. 1590 til 1624, dersom noe av slekten var fra Fitjar. 

 

Når over 70 har sett dette, uten å kommentere, betyr det at jeg bør fjerne det?  

Endret August 19, 2017 av Svein O. Tislevoll

[Ketil Harbek]

17 timer siden, Svein O. Tislevoll skrev:

...

Når over 70 har sett dette, uten å kommentere, betyr det at jeg bør fjerne det?  

 

Nei, det synes ikke jeg. Mange leser vel innlegg her ikke for eventuelt å kunne svare, men av alminnelig eller spesiell interesse. Spørsmålet ditt er vel i grenseland for hva man kan regne med å finne ut, men nettopp derfor er det jo et forsøk verd på dette forumet. Men beklager - jeg kan ikke hjelpe.

[Svein O. Tislevoll]

Ja, blir vel vanskelig, men har lært meg etter hvert, at nesten ingenting er umulig når det gjelder slektsgransking. Det skal vel finnes gamle diplomer (brev) fra denne perioden, og så skal det finnes Kirkestol (kallsbok). For Vaag/Våg tinglag (Fitjar kyrkje) starter denne allerede i 1609, og så er det vel i diverse bøker hvem som hadde odelsjord og annen jord, og sikkert en del bøker og papirer til. Men vet ikke hvor slikt materiale er, eller om noe av det er tilgjengelig. Står litt i bygdebøker, men dette er kun litt av det. Får ha det som ett langtidsprosjekt. Har jo fått på plass flere ledd av slektene bakover, der jeg tidligere trodde at det var umulig, og hadde skrevet avsluttet. En bokstav, eller en setning her og der, og andre opplysninger kan gjerne gi løsning på slektsmysterium til slutt.  

Så litt i bygdebok for Tysnes (som ligg på Nasjonalbiblioteket sine sider). Endre eide 1 1/2 spann smør, 3/4 hud i Frøkedal, derfor bladde eg opp på den gården, og der står oppført to brukere der første bokstav i navnet er T, det er Torgeir eller Torgjels, som trolig var den første som begynte å bruka gården, etter at den hadde ligget øde i en periode. Han var der fra 1590 til 1598 (nemnd der da), så er det Trond, han hadde gården fra kring 1603 til 1623. Enken til Trond og ein Ola hadde kvar sin halvpart i 1624. Siden var det to bruk fremover til kring 1690. Kjente barn etter Trond og kona: 1. Anders, bodde på øvra Haukafær, 2. N.N.?, han ble bruker av "gmlt. bruk 1. på Frøkedal. Om noen av disse på T var i slekt med Endre Levåg, det står det ikke noe om. 

Endret August 20, 2017 av Svein O. Tislevoll

[Oddvar Søreide]

Her er segl/bumerke til Endre T Levåg. nr. 2 fra venstre.

https://media.digitalarkivet.no/rk20080903680025

 

Har studert denne slekta i ett større perspektiv,  her er Kvinnherad bøkene veldig dårlige.

Fremdeles er det uklart hvem som er hans far, men det navnet som peker seg mest ut er likevel Thorsten/Tosten.

 

 

[Svein O. Tislevoll]

Takk for svaret og bumerket! Det er litt uklårt der, kan du sjå at det står E.T. der?  Kva er grunnen til at du kom fram til Thorsten/Tosten? Men, stoler på at du har studert alt så grundig som det er mogleg, og skriver opp Thosten/Tosten i mine papir. Ja, fann ein del i tysnesboka som ikkje stemmer heilt med Fitjar Bygdebok. 

Endret August 20, 2017 av Svein O. Tislevoll

[Oddvar Søreide]

Zoomer du inn så ser en at siste bokstaven er en loddrett rett strekk med vannrett strek på toppen. Det kan da kun være bokstaven T.

Det finnes flere slik bumerke, men da må en lete opp regnskap og bla.

 

Studerer denne slekta akkurat nå, så det er en hypotese jeg ikke er ferdig med. Denne familien strekker seg helt fra Tysnes/Fitjar/Sotra/Kvinnherad.

Blant annet tror jeg at kona til Endre er søster til Hans Mikkelsen Angeltveit sin kone.

Faren Mikkel Jacobsen Angeltveit g. Britha Jørgensdatter , som er søster til Hans J. Onarheim. Deres far igjen kan være Jørgen Bruntveit.

Ser vi på Jacob navnet, så tyder mye på at vi på den ene siden snakker om ett slektsforhold mellom Mikkel og Britha. Dvs. en fellesnevner kan være Kruckow slekta.

På den andre siden finner vi Jacob Larsen Opdal, der hans mor er Guri Jacobsdatter. Denne Guri er Endre Levåg sin mormor.

Det er nok heller ikke tilfeldig at Tarald Endresen sin kone Guri Bjørnsdatter 2g. Ole Vinsentsen Hamre.

 

[Svein O. Tislevoll]

Takk for det nye innlegget, og for gode hypoteser. Ja, stort sett alle her i bygda ender opp i denne slekta, og mange i andre bygder som du skriver.  Meiner du at gamle Tarald Levåg (brukar i 1590 og til ca.1624) også hadde ei dotter som vart gift med Hans Mikkelsen Angeltveit, og som da var søster til Brita Taraldsdtr. gift med Endre Levåg ?  Det kan vel vera mulig, for bygdebokskrivaren har skrive at Tharildt Lieruig" og kona (med ukjend namn) hadde truleg berre ei dotter, så då har han ikkje vore heilt sikker på det. Ofte når eg har granska slekter så har eg laga til etterslektstavle først, der eg har sett på namna og namneoppkalling, men ikkje denne gongen, trur eg må laga meg det, slik at det blir betre oversikt. 

[ErlingUtne]

På 20.8.2017 den 19.52, Oddvar Søreide skrev:

Her er segl/bumerke til Endre T Levåg. nr. 2 fra venstre.

https://media.digitalarkivet.no/rk20080903680025

 

Har studert denne slekta i ett større perspektiv,  her er Kvinnherad bøkene veldig dårlige.

Fremdeles er det uklart hvem som er hans far, men det navnet som peker seg mest ut er likevel Thorsten/Tosten.

 

 

 

I Tysnessoga band 1 s. 402 spekulerer Erns B Drange i om Størk Nese kan vere far til Endre. Mellom anna skriv han at ..." Det er fleire ting som tyder på 
nært samband mellom ætta på Nese og Sle-slekta i Uggdal."

 

Eg har ikkje studert dette nærare og veit ikkje meir om det enn det som står i boka. Band 1 har i øvrig fleire referansar for fleire familiar til Ender Levåg og etterkomarane hans.

[Svein O. Tislevoll]

Takk til deg Erling, for innlegget! Det løyste nettopp eit anna problem som eg har sett på i dag, det er kongehyllinga 1591. På lista står Styrch Nees, eg trudde det kunne vera ein mann frå Skumsnes i Fitjar (ofte berre kalla Nese), så las nettopp der før eg såg dette. Så då kunne eg avbryta leitinga straks, og skriva opp at det var lensmannen frå Uggdal på Tysnes som var utsending. Eg har ikkje lese det som Ernst B. Drange har skrive, så må lesa det og meir til. Interessant!  Men viss bokstaven til far til Endre er T., så må vel slektskapet vera på litt annan måte.    

[ErlingUtne]

Ja, om det er same Endre det er referert til i innlegget om seglet er det eit problem (det heiter vel kanskje utfordring no for tida ;-)) der....

[Svein O. Tislevoll]

Utfordring er nok eit betre ord ja, så er det eit "puslespel" som må løysast litt etter litt. Frå Fitjar bygdebok: Endre åtte nedre Levåg og 1/2 spann smør, 3/8 hud i Frøkedal og 1/2 l. smør, 1/2 hud i Nes i Tysnes, i Skage 1/2 pund smør og 1 slett mark pengar, i Slinde i Sogn 1 1/2 spann, 3 1/2  mrk smør og 3 mæler korn. Dette godset betalte han odelskatt for. Har høyrt at det også kunne vera odelskatt for kjøpegods, men har ikkje studert slike ting så nøye, så ikkje sikker på korleis alt er. Viss Endre sin far for eksempel var i slekt med Styrk og Slee- slekta, så kan det passa bra at han vart gift med ei dotter til Mats Farteinson Skage (Kvinnherad); som var frå ei liknande slekt. Men får sjå etter kvart, kva som er mulig å løysa eller ikkje. Utfrå oppkalling av namn, så kan det sjå ut som at mor til Endre, eller mor til kona til Endre, kan ha hatt namnet Ranveig. 

Endret August 25, 2017 av Svein O. Tislevoll

[ErlingUtne]

Du får støtte av Drange:

Var  Størk   dessutan   den   til   no  ukjende   far   til Endre Levåg? Endre åtte jordegods i Nese (sjå eigarar).   l   så   fall   var   Størk   g.   m.  ei   dotter   av   Mads   Fartegnson   Skaga   i Kvinnherad g. m. mor til Jacob Sle i Uggdal, Hustru Gyrid. Det er fleire ting som tyder på nært samband mellom retta på Nese og Sle-slekta 
i Uggdal.

 

Elles skriv Drange

I Tysnes 1 s. 401 skriv Drange:

I   1647 åtte   fortsatt   Endre   Levåg 1/4-part  av  Nese,   men   Nils   Jacobson   Uggdal   hadde  kome   i   staden   for   Ola   og   Anders   Nese,   Anders   Kongsvik   og   Ola   Hovdanes.   Ein kan  merka seg at Nils Uggdal (Sle) hadde odel i  Nese.

Om Neshavn på s 401 står:

 Eigarane   i   1624/25   var   Endre   Levåg  (1/21. sm. 1/2 h.), Ola Nese (sjølveige av 1/2  1.  6 mrk.   sm.   1   g.   sk.),   Anders  Nese  (sjølv-eige 1 p. sm.), Anders Kongsvik (6 mrk. sm.)  og Ola Hovdanes (6 mrk. sm.). Desse var vel  .arvingar til gamle Ådne Nese.

 

 

Endret August 25, 2017 av ErlingUtne

[Svein O. Tislevoll]

Takk for alle opplysningane, som eg ikkje har sett før!

 

"Tharildt Lieruig" (Tarald Levåg) som var far til kona til Endre, eigde heile Levåg nedre. Dertil eigde han 1 pund smør, 3/8 hud i Støle i Etne. For dette godset  svara han 1 rdl. 1/2 ort. 5 skill. og 1 album i odelskatt i 1624. Andre eigarar av Støle var Kristoffer Levåg, øvre som eigde 10 mrk. smør, Mons Støle 1 spann smør, 1 geiteskinn, mest like mykje som Tarald. Erik og Tørres Vik 8 mrk. smør, Elling Lygren 6 mrk. smør, 5 skill. 1 album. Så her kan me sjå kva for jordegods som har komme frå kvar side av slekta. Endre har visst teke vare på det som kom frå hans side av slekta, og kvitta seg med det som kom frå kona si side. Ikkje bra gjort, men dei kunne vel ikkje ha alt. Erik og Tørres Vik, budde i Vik, søre, Fitjar. 

Endret August 25, 2017 av Svein O. Tislevoll

[Bjarne Hollund]

Er først nå oppmerksom på denne debatten. Det var spennende med den nye T. som første bokstav i Endres farsnavn. I diskusjonen på det gamle forumet var vi innom Størk Nese og Størk Brekke som mulige fedre, både på grunn av felles eiendommer med Endre og ikke minst at de alle tre var lensmenn. Vi gav opp begge to som mulige fedre og da med god grunn viser det seg når denne T. en dukker opp. Når Brita blir kalt Taraldsdt. i skiftet i 1668 er det nok hun og ikke Endre som er Tarald Levåg sitt barn. I 1563 var det en Tørris og en Torleif på Levåg. Min teori er at Tarald var gift med datter til forgjengeren på Levåg, Tørris som var jordeier (1 l. smør i 1563) eide antagelig Nedre Levåg. Tarald var eier av hele Nedre Levåg, noe jeg tror må være kona sin arv. I tillegg var Tarald eier av 1 pd. smør, 3/8 hud i Støle (Tysnes ikke Etne). For dette odelsgodset betalte han 1 rdl. 1/2 ort og 1 album i odelsskatt i 1624. Enten han eller kona må således være fra Støle. Jeg tror det må være Tarald som er fra Støle og da sønn av Ola Larsson Støle som er nevnt i 1590 som eier av 1/2 l. smør i Støle. Senere er det tre eiere med like parter (brorparter) Mons Olson, Endre Olson og  Tarald (Olson ?) og tre eiere med mindre parter, antagelig gift med døtre av Ola Støle (Erik Vik, Tørres Vik og Kristoffer Levåg). Andre indikasjoner av at vi kan være på rett spor her er navnet Ola som går igjen hos Tarald sine etterkommere.

 

Kan denne Torleif Levåg i 1563 være Endre sin far og i tilfelle hvem var så han? I Tysnesboken antydes det at Endre Levåg sin eierpart i Frøkedal var arv eller odelsgods. Parten var identisk med den parten Størk Brekke eide tidligere. Kan denne Torleif være en slekting av Størk Brekke (svigersønn?)

 

Om Brita Taraldsdt. hadde en søster som var gift med Hans Mikkelson Angeltveit var nytt for meg. Hadde han eierparter i Støle evt. oppkalling av Tarald?

 

Hilsen

Bjarne

 

 

[Oddvar Søreide]

Innledningsvis så må det sies at Tysnes-bøkene er svært gode når det gjelder informasjon om ulikt eierskap. Forfatter drister seg også å sette klamme rundt farsnavnet med spørsmålstegn. Det er ikke alt jeg er enig i, men jeg liker tankegangen og det gir oss ett grunnlag til å gå videre. Dette i motsetning til enkelte andre begredelige bygdebøker, som er så nøytrale at en ikke skjønner sammenhengen slektene imellom innenfor samme gård.

 

Slik jeg tidligere har ment og forsatt står ved, så mener jeg T står for Tosten/Thorsten. Når det gjelder jordegodset, så må dette sees i en mye større slektsmessig sammenheng. Dvs. vi beveger oss mellom Tysnes/Kvinnherad/Fitjar og ikke minst Sotra.

 

Når det gjelder eierskap i garden Nese på Tysnes, så må en legge merke til at Størk A. Nese er lensmann på ett tidspunkt der Johannes Arnesen Håland knapt er født. Dvs. Johannes kan være halvbror til Størk, men jeg tror heller at Størk A. Nese er Johannes sin onkel. Det som likevel er verdt å merke er at Johannes Arnesen er gift med Herborg Endresdatter, der jeg mener hennes far er en eldre halvbror til Endre T. Levåg. Men på samme måte har det vært like vanskelig å finne far til Herborg og Synneve Endresdatter.

 

Dette kan bety at Johannes A. Håland eier Nese gjennom sin kone, som er datter til Endre T. d.e. og at Endre T. d.y. Levåg sammen med halvbroren får denne Nese garden som farsarv. Når det gjelder Størk Arnesen, så må dette da være morsarv dvs. hans mor er søster til far til Endre d.e. og Endre d.y. Levåg.

 

Når det gjelder Ole Størksen Nese, så tyder alt på at han er far til Størk O. Brekke dvs. her er grunnlaget for at både Størk og Endre begge eier i Frøkedal. Dvs. Ole Størksen sin farmor er søster til Endre d.e. og Endre d.y. Levåg sin far.

 

[Bjarne Hollund]

Interessante teorier Oddvar. Men det kan se ut som du har noe å underbygge teoriene med jeg gjerne skulle sett. Enig i at kronologien kan bety at Størk Arneson Nese ikke var bror til Johannes A. Håland, men det er ikke umulig, Størk døde ca. 1610 og Johannes 1649. Sistnevnte var bruker av Håland i 1601 og var en voksen mann da.

 

Hvem som var de to Endresdøtrene sin far er uklart, men Tysnesboken sin oppføring av dem som døtre av den Endre som var på Øvre-Støle fra 1617-21, virker sannsynlig. De to døtrenes eierpart i Støle passer med at han var en sønn av Ola Støle. Din teori er at denne Endre var en halvbror til Endre T. Levåg. Halvbrødre med samme fornavn? Har du noe mer som skulle tilsi at det var tilfelle og at faren til disse to het Torstein? Verken Torstein eller for så vidt Torleif er oppkalt av Endre Levåg eller hans etterkommere. Det taler litt i mot. 

 

Interessant teori at Ola Størkson Nese kan være far til Størk (O.?) Brekke, det ville i så fall forklare enda bedre Endre T. Levåg sine eierparter i både Frøkedal og Nese og styrke teorien om at Endre Levåg sin far var en slektning av Størk Brekke.  Vi har likevel også her en litt ugrei kronologi ettersom Ola Størkson og Størk Brekke ser ut for å ha levd omtrent samtidig. Sistnevnte er nevnt fra 1610 til 1639 og Ola Størkson var bruker fra 1602 til 1642. De kan likevel ha vært fra og sønn.

 

 

 

[Oddvar Søreide]

Størk O. Brekke sitt segl viser i 1610, så O er uomtvistelig. På samme måte er også segl til Endre T. Levåg uomtvistelig.

Det er ikke noe rart i at barn med to ulike mødre og felles far, der får begge sønner samme navn. Det skjer ofte.

 

Ja, slik det fremgår av mitt tidligere innlegg så bygger jeg opp rundt en hypotese, den er langt fra ferdig. Når den så er ferdig, så vil det vise seg om den er god nok til å fremstilles.

I hovedsak bygger jeg dette på eiendeler i jordegods og så langt stemmer denne hypotesen. Kanskje mitt svar er litt ullent, men det er fordi jeg ikke er ferdig og derfor ikke ønsker å presentere noe som kanskje senere ikke stemmer.  Den ene lille delen av hypotesen bygger derfor rundt navnet Endre og Tosten, men dette har også med en del andre slekter å gjøre og gjelder eierforholdet rundt en rekke med gårder på Tysnes. Disse gårdene gjelder også Endre sin morside. Dvs. Nedre Kleppe, Hovdanes, Vevatne, Svortland - Bømlo, Indre Hamre - Etne.

 

I alle de tilfelle jeg har arbeidet med jordegods, så viser det seg at de som eier i samme gard, har på en eller annen måte med hverandre å gjøre slektsmessig.

 

[Svein O. Tislevoll]

Interessante og nye teoriar!  No har eg sett litt på namnet Tørris/Tørres, og funne ut at det var lite i bruk på Fitjar (Voge skilberede: litt av Tysnes, Austevoll og Fitjar) På listene for dei som betalte "Dronningskatten" 1518 og "Tomarksskatten" i 1519 er det ingen som heiter det. På lista frå 1563 (Skatten aff Sundhordelandtt anno 1563) er det Thørris Levog, Thørris Grøneland (i Austevoll?) og Thørris på Hellelandt (Helland, Fitjar) som har det namnet. Er ein som heiter Thorgier Eide (Thorgier namnet kan vel av og til forvekslast med Thørris på gamle skrivemåtar). 

Thørris Helland er nemnd mellom lauskarar og tenestegutar, og han var brukar på Helland i 1590 og utover. I 1592 var han med og skreiv under eit "sogenn Widne" d.v.s. ei vitneforklaring om odelsretten til Nesbø. Ikring 1597 vart garden delt i 2 bruk. Truleg var det eine 1 1/2 l. smør, 1 1/2 hud og det andre på 1 l. smør, 1 hud. Men uråd å seia kven som brukte kva. Men eine brukte Tørris framleis til ikring 1606. Det andre brukte Størk, brukar frå ikr.1597 til han døydde ikr.1628. Enkja hans var så brukar i nokre år. Ho var då utarma. Etter han var det ein Steingrim Endresen som var brukar frå 1610 til 1615. Enkja hadde bruket nokre år seinare. Eg har skrive til (gjetting utfrå navnelikhet) at Steingrim kan hende var gift med dotter til Tørres Helland og hadde ein son Endre, som igjen var far til 1.Steingrim f.1634 2. Tørres f.1636. Dei budde på Dybvik, Stord (side 751, Stord bygdebok).  I 1590 (skattelista for Fitjar) er det kun Tørres Helland, som har det namnet, har ikkje sett på Tysnes og Austevoll utenom Bekkjarvik kapellsokn her. Tørres Helland står ikkje som jordeigar, etter det som står i bygdeboka. Tørris Vik kan ikkje vera identisk med Tørris Helland, fordi Tørris Vik var bruker i Vik frå 1597 til 1637. Tek det med i tilfelle dei kan ha vore i slekt med han som budde i Levåg. 

[Bjarne Hollund]

Oddvar, jeg forstår godt at du vil finne ut av hypotesen før du går ut offentlig med den. Jeg har en del slike hypoteser selv. Altfor ofte blir hypoteser uheldigvis tatt for god fisk og spredd på nettet som fakta. Men Endre Levåg sin far er det svært mange i Sunnhordland som skulle likt å vite hvem var og teorier/hypoteser/spekulasjoner vil uansett florere. Det hadde vært spennende om du kunne latt oss andre få litt mer innblikk i hva du bygger på, så jeg håper du revurderer ditt standpunkt. Kanskje noen her på forumet kan bidra til å bekrefte eller avkrefte hypotesen om en Torstein som Endres far. Mine spekulasjoner går i retning av du ser på Torstein Færevåg, Torstein Hovland (Fitjar), evt. Tollev Amland (jfr. Torleif på Levåg i 1563),  Torstein Reiso, Torstein Hidle (Austevoll) evt. Torstein Børøy (lensmann med sønn Endre). Jeg kommer til å se litt mer på disse, men det hadde vært flott om du kunne identifisert hvilken Torstein du jobber med.      

Endret August 27, 2017 av Bjarne Hollund

[Oddvar Søreide]

En enkel oppsummering av hypotese:

Tosten Store Amland/Færevåg/Søreide er mest trulig samme mann.

1 ekt. Trulig far til Elling Færevåg, Anders Reiso, datter g. Mons Amland/Reiso, Endre d.e.

2 ekt. Endre d.y. Levåg. Har flere andre barn oppført i 2 ekt.

 

Det må være to Anders på Reiso, fordi signet 1610 står AO. Dvs. Anders T. ankommer Reiso etter denne tid.

Barn 1 ekt. a. Tosten Hille? Barn 2 ekt. a. Tosten Hovland? b. Tolleiv Amland ( er deres mor datter til Tolleiv Levåg?).

 

Når det gjelder Tosten Hovland, så skriver forfatter at han er sønn til Ingebrigt, det må sjekkes om dette stemmer. Hans eierskap i Svortland tilsier at han heller er svigersønn til Ingebrigt Hovland og derav trulig sønn til Anders. Finnes det derfor en signet med TI Hovland eller har forfatter antatt at Tosten er hans sønn? Tosten M. Reiso dattersønn til Tosten Store Amland. Han er etter min mening ikke sønn til Mons Reidarsen Klepsvik, men Mons Store Amland. Forøvrig tror jeg Mons Reidarsen som følge av sak nevnt 1606, flytter fra Reiso og at Mons St. Amland flytter fra Store Amland til Reiso, da nevnt 1607-1616 og sønnen Tosten overtar etter sin far.

 

Mons Pedersen Spilde og Elling Pedersen Kårevik mener jeg ikke er etterkommere av Mons Reidarsen Reiso eller Mons Amland.

Legger vi til grunn at Elling Færevåg er Tosten sin sønn, så indikeres ett slektsforhold gjennom Tosten sin første kone.

 

Jeg kan ikke utdype alt det som her skrives, fordi dette blir for omfattende. Utkastet er kun å regne som en hypotese, som siden kan bli justert. Den viktige biten i dette puslespill er jordeiendommer og eierskapet til disse.

 

[Bjarne Hollund]

Takk for informasjonen. Spennende teorier, men her var det mye å sette seg inn i. Kommer tilbake til evt. kommentarer. Ett spørsmål likevel, hva er det konkret som indikerer at Endre T. d.y. Levåg er Tosten Store Amland sin sønn i hans andre ekteskap, da med nn Madsdt. Skage?

[Oddvar Søreide]

Nå spør du om akkurat det som ikke er noen enkel besvarelse. Det er helhetsbildet, som er ganske omfattende, som tyder på dette. Utgangspunkt er selvsagt jordeiendom og i de tilfelle jeg har undersøkt eierskap, så har disse vist at eiere kommer fra de samme familier.

 

Aksepterer en dette utgangspunkt, så finner vi at Endre eier i Nese og Frøkedal. På den annen side eier Ole Størksen Nese i Nese og Størk O. Brekke eier i Frøkedal. Spørsmålet er derfor om Ole/Størk og Endre er i slekt med hverandre. Så har vi Johannes Arnesen Håland sin part, er dette farsarv eller er dette arv etter kona Herborg Endresdatter eller trulig en kombinasjon av begge deler?

 

Utgangspunkt er at Tosten har en søster og derved eier Tosten 2/3 (144 mark) av Nese mens hans søster eier siste 1/3 part (72 mark). Siden Tosten er to ganger gift så blir parten på 144 mark delt på to parter på 72 mark. På ene siden eier Endre d.y. part, på den andre eier Endre d.e. sin datter Herborg.

 

Tosten sin søster g. Arne, eier da 72 mark, der sønnen Størk eier 36 mark og hans søstre eier 18 mark hver. Størk eier 36 + 9 til samen 45 mark. Johannes som trulig er sønn til Størk sin søster NN Arnesdatter g. med en Arne, sitter på de andre 9 mark + 36 mark fra Herborg, til samen 45 mark smør.

 

Slik kan en forsette videre, noen vil nok påstå at det er manipulering med tall, men helhetsbildet viser noe annet. Hvorfor  nettopp navnet Tosten, det er fordi vi vet at faren heter noe med T og Tosten Amland passer inn i dette bildet. Endre Hille - nevnt 1519 trulig samme Endre, som er busett på Lid - Tysnes 1563, der finner vi også Arne Lid, som trulig er Størk sin far.

 

Når det gjelder Endre sin morfar, så indikeres Mads Fartegnson, har ikke noe grunnlag for å si at dette ikke er riktig, men hvorfor finner vi ikke Madsnavnet. Guri Jacobsdatter Opdal 1578 og siden nevnt på Beltestad, mens Mads Skaga er nevnt 1590. Harmonerer dette.

 

Eiere i Skaga. Endre Levåg, Jakob Skaga og Fartegn Linga. Fartegn Linga har samme signet som Nils Halvardsen Hille og Tord Madsen (er dette Tord Levåg - nevnt 1519?). Endre har samme signet som Fartegn Madsen.

 

[Bjarne Hollund]

Jeg er enig med deg at det er i den slektskretsen du skisserer vi kan finne Endre Levåg sin far. Men dette må jeg studere nærmere før jeg kan komme med noen meningsfylte kommentarer. Det signetet du snakker om er det en rutepel flankert av to ormer? Har du en forklaring på hvorfor Nils Halvardson Hille skulle ha et slikt signet? Når det gjelder Endre Levåg sin mor, har vi tingssaken av 1651 der det lyder:

 

"Noch Kreffuer hand for noget gods udj Sogen nemblig 2 løber Smør och 8 Meler Korn udj en Gaard kaldis Slinde, som Lauritz Kierland schal haffue soldt med Thuende hans

49a Farbrødere och En Søster, nemblig Jacob Opdall, Lauritz Skage och Endre Leewog sin Moder,"

 Laurits Skage var en Madsson og de fleste tolker det slik at han og Endre Levåg sin mor var barn av Mads Fargtegnson Skaga. Eierpartene i Slinde kommer fra mormoren Guri Jacobsdt. og parten i Skage fra Mads Skage.   

 

Hvis denne Madsdt. var Torsteins andre kone og de hadde flere barn sammen, ville de vært nevnt i denne tingssaken. Det at bare Endre Levåg er nevnt betyr nok at hun ikke hadde flere barn (som var i live).