Gå til innhold
Arkivverket

Om Endre Levåg nedre, Fitjar (død 1656), sit patronymikon


Svein O. Tislevoll
 Del

Recommended Posts

Hei Bjarne.  I made a mistake when I wrote that note.  I don't know where I got the 1721 from and the other date was his marriage date, not death date.

Here's my line:

Me > Sylvanus Twete (b1932) > Jorgen Anthony Johannessen Tveita (b.1893 Heroy, Nordland, d. 1969, California, USA) > Johannes Olsen Tveita (b.01Oct1853 Fitjar,d.17Apr1935 N.Dak, USA) > Ola Larsen Tvedte (b.01Jun1821, d.06Aug1900) > Lars Olsen Tvedte (b.26Mar1791, d.22Dec1833) > Ole Larsen Wiig Tveita (b.1737, d.1802) > Tarald Lars Johannesson Tveita (b.1698, d.14Dec1783) > Johannes Taraldsen Levaag (b.1670,d.1745) > Tarald Endresen Levaag (b.1629, d.1690), Endre Levaag (b.1560, d.1656) > ????

Or you can start with my grandfather Jorgen Anthony Twete on GENI:

https://www.geni.com/people/Jørgen-Antoni-Johannessen-Tveita-Twete/6000000017972926622

 

I need to wear my reading glasses more often :-).

Thanks and apologies Bjarne.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Myles, I have found the mistake in your paternal line. Ole Larsson Tveita (1737-1805) son of Lars Johannesson Tveita lived on a farm Myklastad in Tysnes commune. He died 1805 and was inherited by his wife and his brothers and sisters. He had no children.

 

Your paternal line is like this:

Lars Olsson Tveita born 1791>Ola Larsson Tveita born 1744>Lars Olson Vik born 1716>Ola Ingemarson N. Engevik, born 1695>Ingemar Olson Valhammar, born 1654>Ola Ingemarson Traavik, died before 1665>Ingemar Olson Traavik, died before 1662.     

 

Than we can conclude that the DNA-match with Bård Ellendson has nothing to do with Endre T. Levåg, but with Ingemar Olson Traavik. That is just as interesting and they have to be related somehow. 

 

Sorry if I have messed up your family tree, but a correct tree is more important.

 

Bjarne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bjarne 

 

Isak Torsteinson Kvam, hvor ligger denne gården Kvam, der Isak er bosatt?

Kristen Nilsson Søre Sele, hvor er denne gården, der Kristen er bosatt?

 

Oddvar S.

 

Some interesting R-M269 – results so far, have paternal lines ending with Torkjell på Oma (1550), Isak Torsteinson (1590-1664) Kvam, Jørgen Pederson Onarheim, Tysnes (1520-1580) and Johannes på Aga (mentioned 1519). I found R-M269 among my ancestors, Kristen Nilsson Søre-Sele (1711-85), who I believe have ancestors from Tysnes, and Endre Hollund (born ab. 1606). I will look into all of these lines.

Endret av Oddvar Søreide
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Bjarne-

 

Well that changes everything from my patrilineal 4th or 5th great-grandfather and beyond---and that is okay. :-)

The Ola Larsson Vik I have is the one in Fitjar Bygdebok under Tveita/Ingersanne, noted as being 60yrs old when he died in 1802.  G.M. Brite Andersdatter Sandvigen.

I am thinking that this is still consistent with what you suggest.

If so, you are saying that the problem was with Ola's father ---Lars Olsson Vik (1716) instead of Lars Johannesson Tveita.

And that makes sense.

One thing that does not make sense is this: While it fits that Lars Olsen Vik (b.1716) would be father to Ola Larsson Vik (b.1844), it does not make sense that he would be father to all the other siblings.  Also, first born brother I show as Johannes Larsson Tveita (b.1730).  Lars Olsen Vik would have been too young (14yrs) to be his father.  However, Johannes Larsson Tveita (b.1730) could easily have been first born to Lars Johannessen Tveita (b.1698), g.m. Martha Olsdatter Aarskog (b.1707).  They were married cca. 1727-1730.  Johannes Larsson Tveita could not have been Lars Olsen Vik's son---so whose son was he?

Also, I do not see other family trees online with all of the fathers you show and most show it the way mine shows it including this one:

https://www.geni.com/family-tree/index/6000000002893500377

Ole D.Y. Larsson Larsen Wiig Tvedte (Myklestad): https://www.geni.com/people/Ole-Larsen-Wiig-Tvedte/6000000064177880884

 

So it will take some time to figure and understand this and confirm if what you say is right.  I want to be sure.

Anyway, thank you and you may be right that this means that all this has nothing to do with Endre Levaag. :-( :-)

 

Tusen takk-

 

-Myles Twete, Portland, Or. 

 

Endret av Myles Twete
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oddvar.

 

Isak Torsteinson Kvam, var test-eierens formulering. Antar han har ment Kvam kommune. Mener det var en Torstein Isakson på Nesthus i Kvam, muligens en sønn? Søre Sele er på Bømlo.

 

Myles.

Lars Johannesson Tveita born about 1698, had five sons. Johannes born 1730, Ola born 1737, Nils born 1740, Lars born 1743 and Tarald born 1752. Ola Larsson was the only childless of the brothers.

Lars Olson Vik (1716-1799) married to Brita Knutsdt. Tveita had 12 children, 5 of them died young. Ola Larsson born 1744 living on Tveita farm, was the eldest son. I can give you some more info on your line from Lars Olson Vik to Ingemar Olson Traavik.

I remember I found in military records an Ingemar Olson from somewhere in "Sogn og Fjordane County". At that time I payed no notice to it, because of the  distance from Traavik. I'll  see if I can find it once more. Ingemar Traavik is born appr. at the same time as Endre Levåg. Ingemar could be a descendant from Ellend or from a brother of Ellend.

 

Bjarne

Endret av Bjarne Hollund
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bjarne.

 

Har du oversikt på hvor farslinjen til Kristen Søre Sele og Endre Hollund havner tilbake i tid?

Har funnet Torsten Isaken Nesthus, som igjen trulig er sønn til Isak Torstensen Århus - Kvam.

 

OS

Endret av Oddvar Søreide
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kristen Nilsson Søre Sele sin far var Nils Olson på Søre Sele, slik det også fremgår av bygdeboken.

Min teori er at han var sønn av Ola Nilsson på Holme (Bømlo), det p.g.a. eierparter i Holme og mye hopehav med folk fra Holme (Kristen var første gang gift med en fra Holme). Ola Nilsson ser ut for å eie den parten av Holme som Margrete Agdesten (Stord) eide i 1624. Ragnhild Jørgensdt. Heie/Agdesten eide i Søre Sele, der Nils Olson ble bruker. Jeg tror Ola Nilsson kan enten være sønn av en av Nils'ene på Heie eller en sønnesønn av Ola Nilsson Myklastad, som trolig er sønnesønn av presten Jeronimus Nilsson på Stord. Ragnhild Jørgensdt var sønnedatter av presten.  Men dette er komplisert og pt ikke noe annet enn udokumenterte hypoteser. Kanskje DNA-Y-tester en gang kan bidra til oppklaring. 

 

Endre Hollund sine forfedre vet vi ingenting om. Han kalte sine to sønner for Knut og Ola.  

 

Bjarne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker Bjarne


De tester som du viser til og som vises i mitt innlegg 53, er det korrekt tolket at dette er alle DNA tester som går i direkte farslinje tilbake til de personer som nevnes. Dvs. Torkill Oma, Isak Torstensen, Jørgen Pedersen. Så en litt uklar linje til forfedre Ole Nilsen Holme, med mulighet for retning til Myklestad eller Heie.

 

Dvs. at DNA viser at de har ett felles opphav?

 

OS

Endret av Oddvar Søreide
korrigering
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oddvar.

 

Jeg er ikke den rette til å gi en god forklaring på tolking av DNA-testresultater. Det er korrekt at de nevnte personene er testet i rett farslinje og tilhører samme haplo-gruppe, dvs R-M269. Det betyr ikke noe annet enn at de på ett eller annet tidspunkt har en felles forfar, men det kan være langt tilbake i tid. For å finne ut om de har en felles forfar i nær tid må testen utvides til flere markører etc. Den aktuelle testen til Myles var omfattende (111 markører) og viser at Ingemar Tråvik (ikke Endre Levåg!) og en Bård Ellendson i Jølster må ha en felles forfar relativt nært i tid. Nå er det mange i Norge og i Hordaland ellers som tilhører R-M269, så uten flere og mer omfattende tester blir det vanskelig å trekke konklusjoner om slektsskap og hvor nært det er i tid. Jeg for min del har en y-test med en haplo-gruppen uten andre treff i Norge enn en som har samme farslinje som meg (fjernt i slekt) . Det at to har testet samme farslinje og fått samme resultat bekrefter i alle fall at den juridiske anelinjen stemmer med den biologiske når det gjelder farslinjen.  

 

For mer info om dette kan du gå inn på  

http://www.norwaydna.no/nb/

 

Nederst på siden til høyre finner du en link til resultater, under classical charts finner du alle resultatene som har vært omtalt i denne tråden.

 

Bjarne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
På 19.3.2018 den 19.29, Svein O. Tislevoll skrev:

Hallo Myles!

 

Nå er det en gammel dame fra Bergen, som har fått testet noen linjer visstnok i den ene og annen linje, men hun har nok med å stenge folk ute fra ulike grupper her og der, og ønsker heller ikke å diskutere slike ting med vanlige folk, dessverre. Men interessant er dette, selv har jeg ingen patrilineale linjer til Torstein, Stork, eller Endre. Men har noen andre interessante blandede linjer til Peder Førde, som jeg gjerne ville skrive om i en Facebook gruppe, men det var en gruppe med falske personer, og en sur gruppeleder/sure moderatorer så det ble det ikke noe av. Datter til Endre Levaag, was married with Anna Endresdatter. She was married with Simon Olsen Rimbareid/Rimmereid, born 1615, and his grandfather was Peder Førde from Sveio.  

Regner med den gamle damen fra Bergen er meg. Nå vet du at jeg har blokkert deg grunnet tidligere sjikanering. Ser ut for at du fortsatt bør være blokkert. 

Når det gjelder de tre gruppene på FB er der minimum tre administratorer utover meg, så du kan vel ta kontakt med en av dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det deg, bare hvis du kjenner deg igjen? Jeg bør ikke være blokkert noen plasser i fra, på grunn av deg, og andre! Lurer på hvorfor det ikke går an å diskutere normalt med deg? Vi hadde hatt mye bra å diskutere nå om både DNA og andre ting! Jeg vet heller ikke hvem disse tre administratorene uten om deg er, så hvordan kan jeg kontakte disse? Er vel en mann som har vært ute med ting nå da? Det er du som har blokkert meg og ikke omvendt, husk det! Jeg er egentlig en hyggelig person, men hvordan skal jeg få det til, når folk driver å blokkerer og går bak ryggen på folk hele tiden. Det begynte med en person, og så fortsette det gjennom hans venner. Men han har vel gitt seg med slike ting (får vi håpe). 

 

Endret av Svein O. Tislevoll
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Vi kan nå se bort fra at Endre sin far har felles forfedre med Bård Ellingson i Jølster. Da er vi tilbake til Oddvar sin hypotese om at faren var Torstein Færevåg/Amland. Han var iflg. hypotesen gift to ganger og hadde tre sønner i første ekteskap og en i andre (Endre Levåg). Jeg har sjekket mannslinjene fra Endre Levåg og det er fullt mulig å finne nålevende etterkommere i rett farslinje. Hvis vi hadde funnet tilsvarende for de tre sønnene fra første ekteskap, kunne hypotesen vært DNA-testet. Ut fra det jeg har hatt mulighet for å sjekke, finnes det ingen slik direkte farslinje til nålevende.

Hypotesen har fire ekteskap for Guri Jacobsdt. Eierskap til Slinde og Skaga gir oss svaret på dette. Det udaterte skiftet fra 1570-80, der Guri Jacobsdt. da var gift med Mads Fartegnson, gir som resultat at hennes to barn med Lars Gauteson får alt fast gods etter han, og at hun beholder Slinde som var hennes odel. Tingsaken fra 1652 viser at to brødre, Samson og Jacob, en halvbror Lars og en halvsøster (Endre Levåg sin mor) har solgt Slinde, som da var på 2 løper smør og 8 mæler korn. Alle disse fire hadde odel i Slinde og må ha vært barn av Guri Jacobsdt. Endre hadde også odel i Slinde og parten var på 1 ½ spann smør og 3 mæler korn. Med tre brorparter og en søsterpart, svarer dette til hele søsterparten. Dette er en klar indikasjon på at Endre ikke hadde søsken.

Eiendomsretten og odelen til Skaga gir oss svaret på hvem som var Endre sin morfar. I 1647 var Skaga (1 løp smør, 1 hud) eid av Mattis Jacobson Skaga og Ludvig Fartegnson Skaga med en halvpart på hver. Mattis var sønnesønns sønn av Mads Fartegnson Skaga og Ludvig var sønnesønn av broren Samson Fartegnson Linga. Alle kjente eiere av Skaga er etterkommere av disse to Fartegnssønnene. Endre Levåg eier, som odelsgods i 1621, ½ pund smør og 1 slett mark i Skaga. Hvis Mads Skaga eide halve Skaga, ville en søsterpart være 18 mrk, som er noenlunde det Endre Levåg eier. Dette må bety at han er etterkommer etter Mads Fartegnson Skaga i hans ekteskap med Guri Jacobsdt. Mads Fartegnson Skaga sitt segl ved hyllingen i 1590 var litt uklart og kunne oppfattes med initialene MP, ikke MF. Hvis vi ser på broren Samson Linga sitt litt klarere segl ved samme hyllingen, gjør ornamentering at F ser nærmest ut som P i dette seglet. Her er det ikke det minste tvil om at denne «p» er en F med ornamentering. Det er en tilsvarende F i Mads Fartegnson sitt segl som da kan ligne på en P. Selve merket er som nevnt tidligere identisk med faren Fartegn Madsson sitt merke i 1530. Vi ser at Endre Levåg sitt merke er en liggende variant av dette, helt likt et segl Mads Skaga sin farbror, Tord Madsson brukte.

Vi kan trygt konkludere med at Guri Jacobsdt. har to kjente ekteskap. Med Lars Gauteson har hun sønnene Samson og Jacob og med Mads Fartegnson har hun Lars og Endre Levåg sin mor. Det vil være useriøst å videreføre en hypotese om at Endre sin morfar var Hans (Kruckow?) på Årbakka og at Endre hadde to søstre. Det er utenkelig at Endre ble sittende med hele søsterparten i både Slinde og Skaga, dersom han hadde hatt søsken. Når det gjelder Nils Halvardson Hille sitt segl, kan det indikere at han var etterkommer etter Mads på Ænes på en eller annen måte. Nå har vi ikke full oversikt over spesielt Fartegn Madsson sine etterkommere, så det kan være mange forklaringer på Nils Hille sitt segl.  

Jacob Larsson Uggdal eide før skiftet etter Guri Jacobsdt. i ca 1620, ca 2 løper smør i 1603 og 2 løper, ½ hud og 1 våg korn i 1617. Dette kan være arv fra Lars Gauteson eller evt. ektefellers arv. Dette kan omfatte parter i Årbakka (Uggdal), Færevåg, Nese, Frøkedal eller Nedre Kleppa, men det vet vi ingenting om. Det er verdt å merke seg at sønnen Nils Jacobson hadde odel i Nese og eierparter i Årbakka, Færevåg og Nese.  Etter skiftet etter moren økte Jacob Uggdal sin godsmengde med ½ løp, 1 pund smør, 1 hud og 1 våg korn. Dette ligner på en brorpart i Slinde.

Hypotese om at Torstein Færevåg/Amland først var gift med en ukjent og deretter med nn Hansdt. (Endre Levågs mor) må endres til NN Madsdt. og de to hypotetiske søstrene til Endre må strykes. Hypotesen forutsetter ellers at etterkommernes eierskap i Færevåg, Nese, Frøkedal og Nedre Kleppe skriver seg fra Torstein og en hypotetisk søster av han. Da er det litt underlig at han i 1590 bare eide 5 spann smør (1/3 av gården) i Færevåg og at hans enke i 1597/98 eide ½ løp smør i gården. Andre eiendommer synes ikke å fremgå av kildene. Flere av Torstein sine hypotetiske arvinger er ikke senere eiere i Nese eller Frøkedal. Elling kan ha vært eier i Færevåg, Anders Torsteinson Reiso eier noe (enken har ½ pund smør, 1 fåreskinn, ukjent hvor) og Torstein Monsson Reiso eier 9 mrk smør i Nedre Kleppa. Dette er en svakhet ved hypotesen.      

Spørsmålet er å finne en forklaring på at Endre T. Levåg hadde odel i Nese og Frøkedal. Dette må ha kommet via den ukjente faren med T som første bokstav i navnet. Jeg vil ikke utelukke at dette kan være Torstein Færevåg, men det er en annen som virker mer sannsynlig.   

I Tysnes bygdebok opplyses det at Størk Arneson brukte hele Nese til ut i 1590-årene, da halve gården ble skilt ut i bnr. 2. Det var en Jon som hadde bnr 2 i perioden 1597-1602 (gift med enken?).  Ola Størkson hadde bnr. 2 i perioden 1603 til 1642. En Tomas var bruker i 1603-06 sammen med Ola. Mye tyder på at Ola giftet seg omtrent på den tiden han ble bruker. Hans kjente barn er Lars Olson (overtok bruknr. 2) født ca. 1610 (iflg.Tysnes bygdebok) og muligens en Knut født ca. 1605, bosatt på Levåg. Ola var utsending til prinsehyllingen i 1610 og lensmann i Uggdal i 1624/25. Ola sitt segl ved hyllingen viser initialene O. O. Han har da antagelig brukt et lånt segl, neppe lånt av en i familien, selv om det var mest vanlig. Ola sitt segl i 1630 har initialene OSS og ligner seglet Johannes Arneson (?) Nese bruker ved hyllingen i 1610. Ut fra dette kan det passe at Ola var født ca. 1580, neppe mye tidligere.

Iflg. hypotesen var Ola Størkson Nese far til Størk O. Brekke (i Austevoll) og etter hypotesen var Størk blitt eier av Frøkedal via arv etter Ola sin farmor (en søster av Torstein Færevåg). Størk Brekke var, iflg. Åland «Fitjar Bygdesoga», bruker på Brekke fra 1597 til 1630. Han var lensmann i Våg fra 1615 til 1630. I 1624 eide han 21 mrk smør i Nedre Kleppa og 2 ¼ pund smør ( 2/3 av gården) i Frøkedal. Endre Levåg eide 2/3 av gården i 1638, like mye som Størk Brekke eide i 1624.  Som Ola Størkson Nese, var Størk O. Brekke utsending til hyllingen i 1610. Som gårdbruker i 1597, kan ikke Størk Brekke være født stort senere enn ca. 1577. Hvis jeg skulle gjettet på hvem av disse to som var eldst, vil det være Størk O. Brekke. Begge var i live i 1624, og Størk var da eier av parten i Frøkedal. Størk kan ikke ha arvet denne via Ola sin farmor, så lenge Ola var i live. Kronologien gjør det svært tvilsomt at Ola Nese var far til Størk Brekke og Frøkedalsparten kan ikke være arvet via Ola sin farmor. Hvordan Størk Brekke og deretter Endre ble eier av denne parten må vi finne andre forklaringer på.  

Eierforholdene til Nese er antagelig nøkkelen til løsning på denne gåten. Gården var på 2 løper smør og 2 huder, av dette eide Halsnøy kloster ½ løp. Allerede her må regnestykket i hypotesen justeres, ettersom den forutsetter at hele gården var i Torsteins families eie. I matrikkelen av 1647 eies halve gården av Endre Levåg og Nils Jacobson Uggdal med ¼ på hver. Den andre halvparten eies av presten Hr. Bertel Jacobsen i Jøsen, Ryfylke og Karen Mowatt. Sistnevnte hadde ½ løp (klosterparten?). Sammen med klosterparten utgjorde denne parten bruk nr. 1. Vi vet ikke hvor lenge presten har hatt denne parten. I 1610 eide Størk Arneson 45 mrk i Nese og Johannes Arneson like mye. I 1624/25 eier Endre Levåg 54 mrk, Ola Størkson Nese 51 mrk og tre sambygdinger til sammen 36 mrk. I bygdeboken antydes det at de tre kunne være arvinger av Arne Nese.  

Hvem var så Endre sin far? I arbeidet med å finne farslinjer sjekket jeg oppkalling i Endre sin etterslekt. Det er helt påfallende at navnene Torstein, Tollef eller for så vidt Størk eller Arne, ikke forekommer noe sted. Med ett unntak, er eneste navnet på T, Tarald, Endres eneste kjente sønn. Det må være oppkalling av Endre sin svigerfar, Tarald Levåg. Det kan ha vært flere sønner som ikke levde lenge nok til å fremgå av kildene. Det forbeholdet må vi ta. De tre kjente barna Tarald, Ranveig og Anna har mange etterkommere. Anna sin femte sønn heter Tomas. Utenom Tarald, er dette det eneste kjente T-navnet i de nærmeste generasjonene.  

Ola Størkson hadde en medbruker Tomas på Nese fra 1603 til 1606. Endre kan være født ca. 1600. Kan denne Tomas være Endres far? Kronologisk er det mulig. Hvis vi antar at Arne Nese hadde tre sønner, Størk, Johannes og Tomas og en datter, og eide hele Nese minus klosterparten, ville fordelingen på barna være ca. 51 mrk på sønnene og ca. 26 mrk på datteren. Da er vi nær det som er registrert i 1610 og 1624/25. I 1624 har da Ola arvet Størk sin part, Johannes har solgt sin part og Endre har arvet Tomas sin part. En tilsynelatende aldersforskjell mellom Størk og Johannes kan bety at de har forskjellig mor. Arne Nese kan i et tredje ekteskap ha vært gift med en søster av Størk O. Brekke, som da er mor til Tomas (Arneson) Nese. Denne søsteren kan ha arvet Størk Brekke, han har ingen kjente barn, og dermed har arven gått videre til Endre. Da har vi en forklaring på at Endre Levåg eier like mye i Frøkedal i 1638 som Størk Brekke eide i 1624.   

Kan dette være løsningen? Vi mangler endelige bevis for at Tomas (Arneson) Nese er Endre Levåg sin far, men jeg tror vi nærmer oss.  

 

 

  • Liker 1
  • Takk 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

Eg har i dag sendt inn ein 12 markørs Y-DNA test, som føl denne linja;

 

Endre på Levåg d. 1656

Tarald Endreson             Levåg, Nedre

Nils Taraldson f.1674     Vestvik

Tarald Nilsson f. 1719    Landa

Nils Taraldson f. 1746    Landa

Tarald Nilsson f. 1784    Landa

Nils Taraldson f. 1814    Landa

Tarald Nilsson f. 1848    Landa

<Mann - Privat>

<Mann - Privat>

 

Ein svært grov test dette, men me får sjå kva vi får. Så er det mogeleg å utvida den etter kvart....

  • Liker 1
  • Takk 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 måneder senere...

Hei Sigmund-  Det blir interresant.  Hvilket DNA-testhus --- FTDNA? Jeg håper det blir interessant. 🙂

Når jeg har testen min på Y111, det beste Haplogroup anslag var M-269 med forventning at jeg var U106.  Du trenger 37 markører før kampene virkelig betyr noe.  Takk for Google Translate.... :-O...

 
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 år senere...
På 25.3.2018 den 20.49, Bjarne Hollund skrev:

 

Ingemar Olson Valhammar, born 1654>Ola Ingemarson Traavik, died before 1665>Ingemar Olson Traavik, died before 1662.     

 

Bjarne

 

Hei 🙂

kan jeg spørre deg hvordan du fant forbindelsen mellom Valhammer og Traavik ?

 

Jeg har Ingemar Olson Valhammer f 1654 med far Ola Ingemarson d.f. 1665 ( bodde Valhammer )

men hvordan finner jeg forbindelsen til Traavik ?

 

Jeg ser det på mange tavler på nettet , men ingen som har kilder / forklaringer .

jeg har funnet i BB at Ingemar på Traavik er g.m. Inger og har en sønn Olav og 2 døtre Brita og Haldis .

 

( jeg har ingen Inger blandt evt barnebarn og oldebarn )

 

 

 

Endret av Marianne Thorkildsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tingbok for Sunnhordland for 1742 s.62b, gjengis en rettssak der slektskap mellom to ekteskapskandidater fra Hevrøy i Austevoll skulle avklares. Her blir det opplyst at Ingeborg Larsdatter var gift med Ole Ingemundsen Hjortland i Kvinnherad i sitt første ekteskap og deretter med Jon Størksen Hjortland. Sistnevnte var deleier i og bodde på Valhammar. Det er nok Ingeborg Larsdt. sin tilknytning til Hjortland, som forårsaker bruken av dette gårdsnavnet på han, slik det for så vidt også var for Ole Ingemundsen. Navnet Ingemund er senere skrevet som Ingemår, som Ingeborg og Ole kalte sin sønn. Ingeborg og Ole var trolig brukere på Hjortland en kort periode før de kom til Valhammar og bodde der i 1650/60-årene. Tomas Larsson Hjortland var gift med Berit Ingemarsdt. Tråvik. Alt tyder på at Ingeborg var søster til Tomas og datter av Laurits Davison Hjortland. Sistnevnte var gift med Magnhild Arnesdt. Ingeborg sin første datter får navnet Magnhild, som er et sjeldent navn i Sunnhordland. Ingemar/Ingemår er også et svært sjeldent navn i Sunnhordland/Hardanger. Den eneste aktuelle Ingemar, som far til Ole, er Ingemar i Tråvik. I koppskatt-manntallet for 1645 var det ikke kolonne for sønner/døtre. Ingemar Tråvik er ført med tjenestefolk, Ole og Berit, dette kan like gjerne være sønn og datter.

 

Ovenstående er min forklaring på koblingen mellom Ole på Valhammar og Ingemar i Tråvik. Hvorfor Ingemar er utstyrt med farsnavnet Olson, kan bero på sønnens navn. Mener jeg har sett dokumentasjon på farsnavnet, men finner den ikke i farten. Inntil videre bør det settes et spørsmålstegn bak farsnavnet.          

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 måneder senere...

About Ingemar Traavik's father, my current thinking is that his father was Lars (Laurits or Lasse).  We see Ingemar noted with Traavik many times in the record since 1611 (as a soldier).  He is listed there in Landskatt by 1617 and seen together with Lasse, Laurits or Lars several times thru 1624 at least.  By 1628 we no longer see Lasse noted.  In 1590 at Traavik there were Tore and Lars noted.  Ingemar was born about that time in 1590 (given soldier ca.1611) and so it is likely Tore or Lars was his father.  Since we continue seeing Lars for 3 decades after at Traavik including more than 1 decade with Ingemar, Lars appears to be Ingemar's father.  Ingemar would have been about 38aar when his son Oluf (fca.1628) was born.  In 1628 we see Ingemar and Johannes in Landskatt.  Ingemar certainly could have had more than the 3 known children after about 1610.  At Storum i Os we learn that a Lars Traavik bought Storum in 1640-1650.  This Lars would have been too young to be the son of Johannes Traavik, but he could easily have been son to Ingemar Traavik.  Or this Lars Traavik could be the one that lived there thru 1624 at least----though he would have been 70+ years old during that time.  If there was a Lars Traavik, son to Ingemar, he may have been a soldier in the 1630-1640 timeframe, then returning from service, moved to Storum for a time before appearing in Landskatt at Traavik.

Links and more in notes here: Geni - Ingemar Larsen Traavik "Tråvik" (1588-1663)  For awhile I thought that lensmann Lasse Ingjeldsen Hjertaaker (father to lensmann Sten Lassesen) was also father to Ingemar---and he could be.  this was because we know that Lasse Hjertaaker owned interest in many properties including Traavik and because he is not noted at Hjertaaker until 1628.  But since he is noted as Lars Hjertaaker in the selling of Storum i Os  in 1640-1650, it's hard to believe he would also be the buyer Lars Traavik.

 

My best guess: Ingemar Traavik's father was Laurits (Lasse) Dysvik (1563 skatt) who is thought to be son of Ingemund Dysvik (1519 skatt) and Halldis.  Recall that one of Ingemar's daughters was named Halldis----not a very common name.  Geni - Laurits Ingemundsen Dysvik

 

Apologies for not talking about Endre Levaag 🙂 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.