Hans Halvorsen (f. 1768*) - bergarbeider på Kongsberg

[Turid Fallet]

Amund Henrichsen dør 34 år gammel 1. mars 1799

https://media.digitalarkivet.no/view/8577/425 (nedre halvdel H side)

 

Barnet Henrich: Første innføring, døpt 26.2.1792:

https://media.digitalarkivet.no/view/8577/88

Dette er kanskje Amund Henrichsens sønn? I så fall stemmer det at dette er Hans' kone nummer tre:

https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058268007334

 

[Turid Fallet]

Her er Amund Henrichsens sønn nummer to - Nils, døpt 27. juli 1794:

https://media.digitalarkivet.no/view/8577/104

[Turid Fallet]

Her er Ambiør Larsdatter konfirmert 1784 som 16-åring

https://media.digitalarkivet.no/view/8577/513

Men hva er "etternavnet" hennes?

Kuldingsdahl? Kullinesdahl? Kullunsdahl?

[Svein Roar Nygård]

44 minutter siden, Turid Fallet skrev:

Her er Ambiør Larsdatter konfirmert 1784 som 16-åring

https://media.digitalarkivet.no/view/8577/513

Men hva er "etternavnet" hennes?

Kuldingsdahl? Kullinesdahl? Kullunsdahl?

 

Kan det være Kulhusdal?

 https://www.digitalarkivet.no/search/properties?s=&from=&to=&municipality_parish=Sandsvær&address=Kul*&municipality_no=&plot_no=&unit_no=&property_no=&serial_no=&urban_property_no=&fire_ass_no=

[Dag Thorsdalen]

Turid,

 

1. Ja det hjelper å ha god lokalkunnskap når en skal vurdere plassenes status. Den kunne variere mye over korte avstander.

 

2 + 4. Jeg skjønner at det kan virke forvirrende, men Stenstua lå på Hedenstadeiet i Saggrenda. Saga/Sagen kan både referere til noen spesifikke plasser med det navnet og til Saggrenda generelt. Hans kan ikke knyttes til noen av de spesifikke Saga-plassene, men mange av de som bodde i Saggrenda brukte Saga/Sagen som etternavn på den tiden. Og plasseringen av Hans ved Christians Stoll ved FT 1801 tyder på at han bodde i Stenstua alt da. Stenstua lå like nedenfor stollmunningen som du kan se på bilde nr. 2 her: https://no.wikipedia.org/wiki/Kongsberg_Sølvverk

 

5. Det jeg mener er at skiftet etter Hans viser at ingen av barna hans overlevde ham, og bare datteren Anne Malene hadde en etterkommer, den mindreårige sønnen Sju Isaksen Bøe. I #16 lenker jeg til omtalen av ham og foreldrene i Sandsværs historie IV s. 273-274. Der fremgår det at Anne Malene giftet seg fra gården Såtvedt i 1819 og døde på Lande i 1823. Begge disse gårdene ligger lenger uten i Sandsvær enn Saggrenda (sett fra Kongsberg). Bakgrunnen for kommentaren min var fundering fra din side i #18 om forholdet mellom Stenstua, Saggrenda og Hedenstadeiet:

Sitat

Så har datteren bodd her kanskje, eller noen i Maris (kone 4) familie.

 

6. Begge lenkene leder meg til 1995-utgaven, den første direkte, den andre indirekte. Først får jeg opp en side med kildeinformasjon, som så leder meg til 1995-utgaven.

 

7. Ja, skifteprotokoller kan ofte være en utfordring. Disse er som regel skrevet etter samme mal. Jeg prøver derfor først å hente ut nøkkelinformasjon som bosted, ektefelle og barn. Deres navn er ofte understreket. Barna er som oftest ført i en bestemt alder med sønnene først - fra den eldste og nedover - og så døtrene likedan. Da ha jeg som regel vent meg tilstrekkelig til skriften til at jeg også som regel også klarer å få ute det meste annet av viktige opplysninger. Men jeg må innrømme at noen ganger er det så smått og slurvet skrevet at jeg bare får ut det aller mest nødvendige.

 

Mange norske reiste over Quebec fra 1860-tallet og utover. De aller fleste reiste videre til Midtvesten i USA. Jeg har sett noen av de pamflettene som sirkulerte fra utvandringsagentene, og der reklameres det med at Quebec var den tryggeste transitthavnen fordi en kunne gå neste rett fra båten til jernbanen. Dermed slapp en å bli "shanghaiet" av "tvilsomme elementer" som utga seg som gode hjelpere. Oppga din tippoldefar noe bestemmelsessted "over there" utover Quebec?

 

 

Til # 47:

 

1. Ellen var ikke blant de vanligste mannsnavnene, men jeg har støtt på det i flere bygder. Jeg er enig med deg at Elling nok er det som ligger nærmest, selv om bygdebøkene synes å foretrekke Erland.

 

2. Det er - så vidt jeg vet - bare 1805-manntallet som fins elektronisk. det har jeg lenket til i #15.

 

Også 1732-manntallet er utgitt på papir:

Bjørn Ivar Berg

Eksaminasjonsmanntall Kongsberg Sølvverk 1732 - en datamaskinell bearbeidelse

Bergverksmuseets skrift nr. 1

Kongsberg 1983

 

De øvrige manntallene har jeg i private avskrifter.

 

 

Til # 49-52:

 

Ambjørg/Amborg blir tydeligvis ikke enkel siden hun opererer med hele tre ulike patronymer. Henne første ekteskap er omtalt i Sandsværs historie VII s. 546:

https://www.nb.no/nbsok/nb/dbbc7eca3cd3e1ee3718fbeb9bf16a21?lang=no#549

 

Også der kalles hun Nilsdatter. Og det som står der, sammen med den første vielsen hennes du har funnet, viser at det er rett dame du har funnet ved FT 1801, og at det var hun som ble Hans' 3. kone. Bostedet hennes i 1801, Vadet, er like nedenfor Stenstua, så Hans har ikke trengt å gå langt for å finne ny kone. Bygdeboka har ikke noe om opphavet hennes, men det betyr ikke at det er umulig å finne det. Den ble utgitt under tidspress, slik at det ikke var anledning til å lete opp alle forbindelser.

 

Men hun kalles altså vekselvis Larsdatter, Nilsdatter og Halvordatter. At hun kalles Halvorsdatter ved begravelsen kan være en misforståelse med utgangspunkt i ektemannens farsnavn. Så hva er rett?

 

Jeg har vært bort noen som tilsynelatende skiftet farsnavn. I enkelte tilfeller gjaldt det "uekte" fødte der det senere ble avklart at det var oppgitt feil far ved dåpen. I andre tilfeller har det dreid seg om barn som har vokst opp hos ste- eller pleiefar, og så har hans navn "glidd over på" barnet. Men jeg kan ikke si om noe av dette gjelder for henne.

 

Kausjonister ved hennes første vielse var Halvor Nielsen Sagen og Michel Danielsen Brath.

 

På samme siden av Sandsværs historie kan du forresten lese hva som står om navnebroren til Ellen Mikkelsson, Hans' sannsynlige første svigerfar.

 

[Dag Thorsdalen]

Ambjørgs bosted ved konfirmasjonen var ganske riktig Kullhusdalen (gnr. 108/13). Og videre står det at hun var fra Weglie. Det er Veggli sogn i Rollag kommune i Numedal. Jeg finner ingen Ambjørg e.l. døpt der på slutten av 1760-tallet, men rett over grensen til Nore finner jeg denne dåpen 7/10 1767 (rettet):

SAKO, Rollag kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1743-1778, s. 112

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070315610748

 

Nest nederst venstre side (i modernisert språkdrakt): Uekte Ragnhild Torsdatter Skjønne-eies u-ekte datter Ambjørg. Faderen ungkar og soldat Lars Sjursson Søre Sporan.

 

For å følge opp mine tanker fra forrige innlegg: Kan Ragnhild senere ha giftet seg med en Nils, og hans navn glidd over til hennes datter. Eller var Lars Sporan hennes egentlige far. Siden militære hørte inn under den militære straffeloven, der det var straffefritak for første gangs leiermål, var det ikke sjelden av soldater påtok seg farskapet til andres barn - ofte mot en viss godtgjørelse.

 

I Nore 13/10 1776 troloves Niels Torstensen Øktedalen og pike Ragnhild Toresdatter Jalland, viet 8/3 1777.

 

Kan hun ha vært Ambjørgs mor? Det var ofte skriverne ikke klarte å sondre mellom Tor og Tore, og gårdsnavnet må mer anses som adresse på det angjeldende tidspunkt enn nødvendigvis peker til opphavssted.

Endret November 25, 2017 av Dag Thorsdalen
Dato rettet.

[Turid Fallet]

Ja, jeg fant også denne Ambiør døpt 7.10.1767 - ikke 1768 (?) 

30 minutter siden, Dag Thorsdalen skrev:

Jeg finner ingen Ambjørg e.l. døpt der på slutten av 1760-tallet, men rett over grensen til Nore finner jeg denne dåpen 7/10 1768:

som den eneste som kunne passe :-)

Og når det gjelder å ta navnet etter både far og stefar, så har jeg vært borti dette før.

Men dette var også svært spennende. Ja, jeg vet at soldater ofte "påtok" seg å være barnefar, men har aldri vært borti det selv.

Det kan faktisk bety at denne Niels var hennes biologiske far, men fordi de ikke var gift så påtok Lars "ansvaret" ...?

Men tok ikke myndighetene lettere på dette når Niles og Ragnhild forlovet seg?

 

9 minutter siden, Dag Thorsdalen skrev:

6. Begge lenkene leder meg til 1995-utgaven, den første direkte, den andre indirekte. Først får jeg opp en side med kildeinformasjon, som så leder meg til 1995-utgaven.

 

Vel, uansett har det kommet en nyere og forbedret utgave i 2012. Den er ikke lesbar på nb.no

Litt fra 2012-utgaven: http://www.genealogi.no/wp-content/uploads/2015/08/innhold-sorvestgreina.pdf

http://www.genealogi.no/produkt/lokalhistorie-sorvestgreina-gullverket/

ISBN: 9788299604338

Den kommer ikke opp i den nye beta-versjonen, man må gå til den gamle:

https://www.nb.no/nbsok/search?page=0&menuOpen=false&instant=true&action=search&currentHit=-1&currentSesamid=&deweyClass=&deweyLevel=0&deweyMenuOpen=false&searchString="sørvestgreina+gullverket"

21 minutter siden, Dag Thorsdalen skrev:

Oppga din tippoldefar noe bestemmelsessted "over there" utover Quebec?

 

Nei, han gjorde ikke det. Men jeg vet at de fleste på denne tiden endte opp i Wiconsin, dessuten var det med 47 andre fra Eidsvoll på samme skip.

Jeg har ikke gitt opp enda, skal starte der igjen når jeg er ferdig med det prosjektet jeg holder på med nå for tiden,

som gjelder min farmors foreldre som altså kom fra Eidsvoll.

 

Ellers jeg ikke i tvil om at jeg har funnet rett Ambjør. Og begge trengte de far og mor for sine barn. Men om de fikk egne vet jeg ikke.

Skal lese meg opp i bygdebøkene. Det blir spennende. 

 

Tusen takk!

 

[Egil Johannessen]

6 timer siden, Dag Thorsdalen skrev:

Trolig har han bodd samme sted fra slutten av 1700-tallet og frem til sin død. Opplysningene i FT 1801 og de kirkebokoppføringene som gjelder ham, tydere på det. Det samme gjør opplysningene fra Sølvskatten av 1816. Beløpet han betalte tyder på at han alt da var selveier.

 

Hans Halvorsen Steenstuen ved vielsen med Kirsti Olsdtr. i 1794 - se post # 8

[Dag Thorsdalen]

Det er godt at du har øynene med deg, Egil!

Endret November 25, 2017 av Dag Thorsdalen

[Dag Thorsdalen]

Turid, min feil med datoen. Den er nå rettet i #56.

 

Med Egil #58 er det altså slått fast med sikkerhet at Hans bodde i Stenstua senest fra 1794 til sin død. Kanskje det kan finnes en tinglysning av hans tilkomst til plassen? Han bør også stå oppført i jordavgiftsmanntallet av 1802. Der kan det stå opplyst om hans tilkomst til plassen. Det er litt varierende hvor mye som står for de innenfor Kongsbergs grenser. Jeg har ikke brukt det manntallet for denne delen av Kongsberg før.

 

Turid, jeg har intet grunnlag for å påstå at Nils Øktedalen var Ambjørgs biologiske far. Han og Ragnhild Toresdatter trolovet seg ikke før i 1776, og giftet seg i 1777. Av Nore-bøkene ser jeg Ragnhild Toresdatter Hjalland var født først i 1757. Hun kan dermed utelukkes som Ambjørgs mor. Så da får vi lete etter en annen Ragnhild Tor(e)sdatter.

 

 

Endret November 25, 2017 av Dag Thorsdalen
Endret "trykkleif"

[Turid Fallet]

Jeg ser fra dåpen at faddere er 

Tore Sporan og hans hustru Astrid Torsdatter. Søster av moren Ragnhild?

Og siden den oppgitte barnefaren også heter Sporan, så er det jo mulig at dette er riktig far.

Men jeg holder på å lete etter Sporan-gården i bygdebøker, ikke funnet rett bok enda :-)

[Dag Thorsdalen]

Sporan er i bind 1 av Nore-bøkene, som dessverre ikke fins som e-bok. Jeg har den heller ikke tilgjengelig på papir, men hvis Lars Sjursson Sporan er den jeg tror han er, skal han ifølge registerbindet være omtalt i bind 1 på side 486. Jeg finner ikke noen Astrid Torsdatter gift med noen Tore i registerbindet.

 

Ellers har jeg søkt gjennom bind 2 av Nore-bøkene, som bl.a. dekker Skjønne, og bind 1 og 2 av Rollag bygdebok, som dekker Veggli sogn, etter Ambjørg, uten å finne henne nevnt. Ambjørg var et ganske vanlig navn der oppe, og gjennomsøkningen viser at svært mange av dem tilhører slekter som kan føres tilbake til en av mine formødre som døde ganske ung ca. 1600 i Veggli, med minst to barn etter seg, men også ble oppkalt i ektemannens 2. ekteskap, og gjennom denne oppkallingen kom navnet inn i lensmannslekten på Kravik i Nore. Med gårdsnavnene Sporan og Skjønne mistenker jeg at Ambjørg Larsdatter/Nilsdatter er oppkalt etter en formor, og at det er en forbindelse til den slekten.

Endret November 25, 2017 av Dag Thorsdalen

[Turid Fallet]

Så morsomt. Takk for at forsøkte. Jeg har også sett:

Søre Sporan:

https://www.nb.no/nbsok/nb/b88d1759daf32d37193bd45dbd390605?index=1#455

På Skarvestullen under Skjønne gifter en Gunhild Toresdotter seg i 1769:

https://www.nb.no/nbsok/nb/d1095c9b7b7853893aecf90f3a1d6e83?index=3#131

Finner ingen av disse menneskene egentlig. Her er om gårdene Skjønne og plassene under dem:

https://www.nb.no/nbsok/nb/d1095c9b7b7853893aecf90f3a1d6e83?index=3#183

 

Ja, Ambjør er helt tydelig et brukt her, ikke som "nede" i Sandsvær hvor det virket som det var mange år mellom noen ble døpt med det navnet :-)

 

[Turid Fallet]

Nå surrer jeg fælt :-) På tide med en pause :-)

Det er jo Ragnhild jeg leter etter, ikke Gunhild :-)

[Dag Thorsdalen]

Ifølge FamilySearch ble den eneste Ragnhild Torsdatter (med varianter) i passende alder døpt i Rollag prestegjeld (kommunene Rollag og Nore og Uvdal) 12/1 1744 som datter av en Tord Olsen: https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:N4YJ-NYC

 

Hun skulle da stå i nedre halvdel av høyre side, men den er delvis dekket av avispapir (den siste sikre dato jeg leser er 28/10 1743, og på neste side er første innførsel i slutten av februar 1744): https://media.digitalarkivet.no/kb20070315610638

 

Eller er det brillene mine som skygger for synet? Kan hun være utenbygds fra? Jeg sporet opp en av mine slektsgrenser fra Sigdal via en søster av min ane som var gift på en gård i Veggli. Fra Veggli er det mange forbindeler vestover til Tinn i Telemark, og fra Nore til Hallingdal.

 

PS. Jeg ser at ble noen "trykkleif" i de forrige innleggene, så jeg tiltrer forslaget om pause!

[Turid Fallet]

Merkverdig at FamilySearch har sporet opp (DisNorge) denne datoen når den ikke er lesbar i kirkeboken ...?

Selvsagt kan hun komme utenbygds fra, det var veldig mye flytting i disse bygdene som jo er hovedveier.

 

Kikk litt på boken som viser Ragnhild Tor(e)sdotters datter Ambjør og hennes første mann. Kikke på navnene på sønnene deres.

Det var jo bestemte oppkallingsregler som man måtte "forholde" seg til:

https://www.nb.no/nbsok/nb/dbbc7eca3cd3e1ee3718fbeb9bf16a21?lang=no#549

Paret er altså Amund Henriksen og Ambjør Lars/Nils-datter. Barna navn er:

1. Henrik - barnets farfar

2. Nils - barnets morfar

3. Tore - morens morfar

4. Amund - farens farfar

 

?

 

[Turid Fallet]

Og med det mener jeg å si at Ambjør anser sin far som Nils.

Noe som igjen trolig betyr at moren, Ragnhild, giftet seg med en som het Nils ..

Vill gjetting?

[Turid Fallet]

3 timer siden, Egil Johannessen skrev:

#58

Hans Halvorsen Steenstuen ved vielsen med Kirsti Olsdtr. i 1794 - se post # 8

 

Dåp Anne Malene 23.8.1789, bosted Hedenstad  https://media.digitalarkivet.no/view/8577/331

Og det må være henne som dør her 15.8.1790, adresse Sagen: https://media.digitalarkivet.no/view/8577/417

 

Her fødes en Anne Malene til, men adressen er Møllerstad (?) https://media.digitalarkivet.no/view/8577/87

Dåpen er 25.12.1791 (helt øverst V side)

Dette er den Anne Malene som vokser opp.

Her konfirmeres hun i 1806, og alderen oppgis som 14 år:

https://media.digitalarkivet.no/view/8577/538 ( H side) 

Her står det at hennes fødested er Saga.

 

Hun oppgis som 10 år i FT 1801: https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058268007411

Det er oppgitt i bygdeboken at det er 2 stk. Anne Malene

https://www.nb.no/nbsok/nb/dbbc7eca3cd3e1ee3718fbeb9bf16a21?index=14#531

 

Så ja, Stenstua er oppgitt ved vielsen i 1794, men jeg leser det jo som om de har bodd der siden 1789.

Hadde virkelig vært morsomt å vite når de flyttet dit.

 

God lørdagskveld fra Turid

 

[Dag Thorsdalen]

Turid, jeg tenker noenlunde likt deg når det gjelder Ambjørg Lars-/Nilsdatter. Men så var det å finne beviser da...

 

Kanskje en ide å henvende seg til Statsarkivet på Kongsberg, der originalene i kirkebøkene for Rollag oppbevares, for å få dem til å sjekke hva som står i den skjulte delen av den aktuelle kirkeboksiden fra 1744?

Tillegg: Men først ville jeg sett litt rundt i den aktuelle kirkeboka for å se om FS har registrert feil dato eller årstall. Jeg hav vært borti noen tilfeller av det.

 

Jeg er ikke så sikker på om det er rett begravelse du har funnet 15/8 1790. Det står Anne ... Hansdatter Sagen. Jeg er litt usikker på hvilken forbokstav mellomnavnet hennes har, men en M er det i hvert fall ikke. For meg ser det mest ut som en E, men jeg er ikke sikker.

 

En annen kandidat har du 15/5 1790 (venstre kolonne på samme side): Anne Malene Hansdatter Loftstueie, 3/4 år.

 

Det er ikke rett dåp du har funnet til den andre Anne Malene 25/12 1791. Jeg leser Anders Larsen Møllers datter Anne Malene.

 

Derimot finner jeg henne døpt 16/3 s.å. (4. dåp venstre side) som Hans Halvorsen Sagens datter Anne Malene: https://media.digitalarkivet.no/kb20070316650582

 

Jeg pleier å holde meg til det sikre. Så langt vet vi at Hans var i Stenstua senest fra 1794. Det kan godt være at han var der alt fra slutten av 1780-årene, men foreløpig gjenstår det å finne sikre bevis for det. Etternavnet Sagen kan også bety at han først bodde et annet sted i nabolaget.

 

Endret November 26, 2017 av Dag Thorsdalen
Lagt til tillegg

[Dag Thorsdalen]

Det må være denne Hans Halvorsen som er oppført som nr. 25 (høyre side) under Loftstuuen og Hedenstad Grund i delibrasjonsprotokollen for jordavgiften av 1802:

RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, N/Ne/Nea/L0051: Numedal og Sandsvær fogderi. Deliberasjonsprotokoll, 1803, s. 126RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, N/Ne/Nea/L0051: Numedal og Sandsvær fogderi. Deliberasjonsprotokoll, 1803, s. 126

Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/ma20101005680845

 

Der står det at han hadde adkomstbrev av 1794, altså samme år som han første gang med sikkerhet er registrert på plassen, og at han hadde betalt 120 riksdaler for den.

 

Dette er imidlertid ikke noe bevis for at han ikke var der alt noen år før: Trolig var det han som ryddet og bygde opp Stenstua. Det vanlige i distriktet var at formaliteter som utstedelse av adkomstbrev, tinglysning o.l. først ble gjort etter at en plass var opparbeidet og gjort beboelig. For en av mine aner skjedde det først ca. 25 år etter at han fikk rydningstillatelse og flyttet inn på plassen.

 

Min konklusjon blir dermed at Hans kom til Stenstua senest i 1794, men at han da alt hadde bodd noen år i samme nabolag, kanskje på samme adresse.

 

[Turid Fallet]

Hei, Dag.

Tusen takk for oppklaring vedrørende dåp/begravelse, jeg var veldig usikker på om jeg hadde funnet riktige datoer, og det hadde jeg altså ikke :-)

 

Og takk for eiendomoppklaringen. En liten ting, som selvsagt ikke behøver å bety noe:

Det var veldig vanlig at den som reiste husene og først bosatte seg et sted, fikk oppkalte eiendommen etter seg.

Så den burde hatt navnet Hansestua. Men hvis dette er de første dokumentene på stedet, så er i hvert fall han første offisielle eier.

Det var altså festegrunn (ref bygdeboka) men han eide husene og det som ble dyrket der.

Han har betalt en engangssum for stedet, i tillegg til leie for tomten på 12.- kroner årlig. 

For alt vi vet kan navnet komme av en håpløs steinete tomt ... for det har nok blitt dyrket der, og kanskje holdt ei geit eller kanskje til og med ei ku.

Det står ikke i dokumentene hvor stor tomten var, men den opprinnelige 0604-8644/1 ser ut til å ha blitt oppdelt i 4 villaeiendommer. Samlet er de fire i dag på omtrent 8 mål ...

 

Hvis det stemmer det som står i FT 1865, at dette er Stenstuen, så har de ei ku, sår 1/4 tønne bygg og setter 1 tønne poteter.

Men her står det at eier er Martinius Saga, det står det ikke noe om i bygdeboka. 

https://digitalarkivet.no/census/urban-residence/gf01038082005704 og bygdeboka: https://www.nb.no/nbsok/nb/dbbc7eca3cd3e1ee3718fbeb9bf16a21?index=10#533

Men den historien får ligge. Det jeg ville finne ut, var om de dyrket noe, og det gjorde de altså.

 

Når det gjelder Ambjør mor, Gunhild Tor(e)sdotter, skal jeg følge din anbefaling å spørre om Statsarkivet kan se hva som står under avisene.

De er veldig hjelpsomme på Kongsberg, jeg fikk uvurdelig hjelp med noen sjømannsruller av dem.

 

Nå får jeg samle alle trådene og se hvor langt jeg kommer. 

Det er ikke oppført innflyttede til Sandsvær i perioden hvor Hans og Ambjør (og kanskje moren Gunhild)  kommer flyttende.

Det er heller ikke noe om utflyttede fra Rollag før 1815.

 

Ha en flott søndag.

 

[Turid Fallet]

OBS!

Spesidaler - ikke kroner :-)

Hans Halvorsen betalte 120 riksdaler for eiendommen og har betalt 12 riksdaler i årlig leie.

Fra 1816 (det året Norges Bank ble oppretttet) ble det til spesidaler: 1 speciedaler = 5 ort = 120 skilling

I 1875 - lenge etter at Hans er død - får vi kroner og øre i Norge. Da blir spesidaleren satt til 4 kroner.

[Dag Thorsdalen]

I like måte, Turid!

 

Ja, jeg er også vant med at plasser fikk navn etter grunnleggeren. Men det var nå slett ikke alltid. I dette tilfellet lurer jeg på om navnet Stenstua kan ha noe med byggematerialet å gjøre, evt. at det fra før kan ha stått ei gammel steinbu e.l. på stedet. Kanskje fins det gamle bilder av plassen? Jeg fant en gang et bilde fra rundt 1900 av en naboeiendom, men vinkelen gjør at du ikke ser noe av Stenstua.

 

Du skriver at det var festetomt, og viser til bygdeboka. Ja, det var i 1952, men da må du ta i betraktning at Sølvverket var eier fra 1892, og at det var Sølvverket som hadde utstedt festeavtale for 99 år, jfr. FT 1900. Dette sier intet om eiendomsstatus før Sølvverkets overtagelse.

 

Vær obs. på at det faktum at Sølvverket er inne i bildet gjør at de fire villatomtene ikke nødvendigvis er identisk med det gamle Stenstua. Sølvverket eide også all omkringliggende grunn, og jeg har utallige eksempler på at Sølvverket re-arronderte sine mange mindre eiendommer, f.eks. ved å beholde skogen når jord og hus ble solgt eller bygslet bort.

 

Du må nesten se i pantebøker og tinglysningsprotokoller for å få flere detaljer om eiendommen.

 

Nei, Hans betalt ikke 12 riksdaler i årlig avgift, men 12 skilling. Hans ordinære årslønn var 58 1/2 riksdaler, og 12 daler blir da mer enn en femdel. For 12 daler kunne da ha leid en ganske anselig gård. Grunnavgift ble for øvrig betalt både for feste- og selveierplasser, og var en heftelse som ofte ble kjøpt ut nokså sent på 1800-tallet.

 

 

En digresjon: Litt pussig at Svein Guttormsson Dokka fortsatt bodde i Stenstua i 1865. Han og familien hadde nemlig meldt flytting til Bevergrenda i Kongsberg året før. Har de ombestemt seg? Han utvandret for øvrig sammen med eldstesønnen i 1873 via Quebec til Stevens Point, Wisconsin, men vendte snart tilbake. Men etter hans død reiste både kona og resten av barna samme sted. Kona levde helt til 1915. Da bestefars eldre halvbror utvandret i 1908 var det denne familien som tok imot ham. Svein var halvbror til hans morfar og Sveins kone søster til hans mormor, altså to søstre som giftet seg med hver sin halvbror.

 

En grunn til at Hans enke Mari Olsdatter og hennes andre ektemann valgte å selge til nettopp Svein i 1858 kan ha med at de kjente hverandre. Sveins foreldre var omtrent jevngamle med Mari, vokste opp bare noen hundre meter fra hennes barndomshjem i Jondalen og må ha gått på skole sammen.

 

 

Til slutt: Ambjørgs mor het Ragnhild - ikke Gunhild!

 

 

Og nå skal jeg gi meg i kast med en 1600-tallsnøtt med forbindelser i hvert fall tilbake til 1508, trolig enda lenger!

[Turid Fallet]

Hei, Dag.

 

I vedlegget ditt:

https://media.digitalarkivet.no/view/39272/126

står at det er en avgift på 12. Og jeg tenkte at dette var grusomt høyt.... :-)

Jeg hadde ingen anelse om at man betalte årsavgift på selveide eiendommer. Så eiendomsskatt er ikke noe nytt fenomen altså :-)

 

Hvilket år har du funnet at Hans tjener 58 1/2 riksdaler? Var det etter at han ble stiger?

 

Morsomme detaljer du kommer med. Og fantastisk god hjelp.

Hurra for deg! 

 

Eh - skjønner ikke hva det er med Gunhild-navnet, det har visst satt seg fast.

Selvsagt heter hun Ragnhild :-)

 

Ja, når det gjelder utvandringen, så var det nok som oftest til slekt, naboer og venner.

De fikk ofte sendt penger til billetten og arbeidet hardt for å betale den tilbake

samtidig som de kanskje sparte opp til billett for kone og barn.

 

Masse lykke til med 1500-tallet, da begynner det virkelig å bli spennende.

På tide at noen finner opp en tidsmaskin slik at vi kan reise på lynvisitt tilbake i tid - uten å pådra oss all verdens pest og plager...

Må jeg forresten få anbefale det flotte danske tv- programmet: Danmarks historie! 

 

Hilsen en evig takknemlig Turid

 

 

 

[Dag Thorsdalen]

Takk for det, Turid!

 

Ja, det er den eldre tiden jeg har mest glede av å arbeide med. Det jeg holder på med er et samarbeidsprosjekt med et par andre med sikte på publisering. Vi er kanskje på sporet av noe som gjør at Kongsbergs historie før byens grunnleggelse må skrives om... Jeg istemmer ønsket om tilgang på en tidsmaskin. Jeg ville nok ha blitt en flittig bruker, da det er svært mange mennesker i fortiden jeg gjerne skulle ha snakket med og stilt noen spørsmål. Men det blir vel neppe i vår levetid...

 

Ja, pest kan jeg også dokumentere på treet mitt. Siste gangen var i det siste kjente pestutbruddet her i landet, i Christiania i 1654, der den første mannen til en av mine aner døde i pesten - og i hvert fall et av barna deres, og så stammer jeg fra hennes andre ekteskap. Den enes død, den andres brød... Ellers har også en ane som død i et pestutbrudd på Kongsberg i 1629 eller 1630. Kildene spriker litt om hvilket år det var.

 

Jeg har funnet denne tråden givende, særlig siden det flere ganger har kommet opp berøringspunkter med egen slekt. Og siden den siste kona til Hans var barnebarn av egne aner, blir jo han på sett og vis også familie, om enn et stykke uti...

 

 

Avgiften på 12 skilling var til opphavsgården Hedenstad. Beløpet viser at Stenstua var en svært liten plass. For gode plasser betalte en gjerne fra 1 til 2 daler. Det siste var tilfelle for plassen der Hans' 4. kone kom fra, Baklia, som var selveierplass.

 

Jordavgiften av 1802 var en statlig eiendomsskatt - med bunnfradrag - som ble innført i stedet for en rekke gamle og utdaterte skatter, bl.a. leidangen med røtter helt tilbake til vikingtiden. Og det meste av beskatningen på landet inntil utpå 1800-tallet var jo etter matrikkelskylden. Så med litt velvilje kan en si at eiendomsskatt har svært lange og dype røtter her i landet.

 

Hans' ordinære årslønn er hauerlønnen han står oppført med i avskjedigelsesmanntallet av 1805. han hadde en månedslønn på 4 1/2 rd., og bergåret var inndelt i 13 bergmåneder a 28 dager. Så ved å gange 4 1/2 med 13 får du 58 1/2 rd. i årslønn. Men dersom han arbeidet på "forting", d.v.s. akkord, og/eller tok på seg overtidsarbeid, kunne han nok tjene en del mer. Men ved Gabe Gottes gruve, der han står oppført i 1805, var underskuddet i 1804 5980 rd. av en omsetning på 8303 rd.

 

Jeg vet ikke hvor mye Hans tjente som stiger. Det må ha vært i 1820- og begynnelsen av 1830-årene. Husker jeg ikke feil nevnes han som stiger ved begravelsen av den tredje kona, og som pensjonert stiger ved den siste vielsen. Jeg har ikke sett lønnstabeller fra den tiden. Det fantes en rekke kategorier av stigere. I 1805 tjente de fra 5 1/2 rd. pr. bergmåned for understigere, inntil 12 rd. pr. bergmåned for en del av overstigerne. Og da hadde lønnsnivået ligget fast siden 1699. Før det hadde hauerlønnen variert mellom 4 og 8 rd. pr. bergmåned - alt etter hvordan Sølvverkets økonomi utviklet seg.

 

Bestefars halvbror hadde penger selv. Da moren hans døde, hadde oldefar også skiftet med barna av første kull. Og noen år etter kom han en snartur hjemom igjen, og da tok han med seg tre av sine fire helsøsken over igjen, og spanderte billetten på dem. Men det var jo greit å ha familie "over there", som alt hadde vært der noen tiår, som kunne hjelpe ham til rette den første tiden.

 

Et spørsmål til slutt: Dro du noen kjensel på de navnene jeg nevnte i #45, og kan du tenke deg at de hadde en eller annen forbindelse til Hans?