Hvem var Roald Seglem i Egersund (før 1598-ca 1645) sin far?

[Stein Norem Wisted]

13 timer siden, Are S. Gustavsen skrev:

 

For ordens skyld vil jeg peke på at Torjus ikke bør oppfattes som noen form av Torger.

 

Dermed kan det ikke anbefales å argumentere for at en mann ved navn Torger skal fylle rollen til en forventet Torjus.

 

Mvh Are

 

I Sokndal har jeg ihvertfall sett eksempler på at Thorgius og Torgier brukes om hverandre.

 

Halvor skrives som Torgiersen i fogdens manntall 1663-66, og som Torgiussen i prestens 1664-66, så vidt jeg kan se.

 

 

[Thomas Vehus]

10 minutter siden, Stein Norem Wisted skrev:

 

I Sokndal har jeg ihvertfall sett eksempler på at Thorgius og Torgier brukes om hverandre.

 

Halvor skrives som Torgiersen i fogdens manntall 1663-66, og som Torgiussen i prestens 1664-66, så vidt jeg kan se.

 

 

 

Jeg har også sett Torgius og Torgier brukt om hverandre i 1600-tallskilder for Egersund/Helleland.

 

I samme vending kan jeg også nevne å ha sett Tøres/Tørres brukt om hverandre med Tore (har sett dett på Jæren, men ikke i Dalane på 1600-tallet)

 

En årsak til dette kan jo kanskje være at den som skrev dokumentet har skrevet feil navn eller feilskrevet navnet?

Kanskje denne ikke forsto dialektuttalen av navnet og skrev feil navn?

 

 

[Thomas Vehus]

8 timer siden, Jan H. Trelsgård skrev:

Felles for en rekke bygdebøker i den sørlige delen av Rogaland er at de hovedsakelig bygger opp bruker/eierhistorien på 15- og 1600 tallet på en rekke antakelser og med en rekke forbehold. Ofte mangler det også henvisninger til kildemateriale som er benyttet, og i enkelte verk leser forfatteren langt mer ut av kildematerialet enn det man strengt tatt har belegg for.

 

I Rogaland er det et mye mindre kildetilfang i denne perioden enn på Agder. Dette er nok hovedårsaken til at det blir en del antakelser og forbehold.

 

At det mangler henvisninger til benyttet kildemateriale er selvfølgelig ikke akseptabelt.

Når det er sagt er vel dette mer utbredt i de eldre bygdebøkene enn de som er kommet til i nyere tid?

 

 

Man skal heller ikke glemme at bygdebøker ofte ikke hadde sett dagens lys uten frivillige amatører som bruker (all) fritiden på dette. Man kan derfor ikke se på en bygdebok med samme øyne som en profesjonell studie utført av akademikere innen middelalderslekter og liknende. Å hyre inn slikt fagpersonell er ofte dyrt og lite produktivt (kost/nytte i forhold til produsert innhold). Da må man ansette en bygdebokforfatter på heltid. Da er man avhengig av helt andre summer enn det mange bygdeboknemnder har kapasitet til å inndrive. 

Å leie inn fagpersonell som konsulenter og korrektiv bør uansett vurderes.

 

Det betyr IKKE at man ikke skal ha en så profesjonell tilnærming til bygdebokarbeidet som mulig, men det må være lov å sette frem hypoteser, antakelser og forbehold så lenge det fremgår utvetydig. Det samme gjelder ved tolkning av spesifikke kilder; legger man litt mye i kilden (mer enn det er belegg for), bør man opplyse om dette.

 

At det "vrenger seg innvendig" for enkelte middelalderforskere når amatør-slektsgranskere fremsetter hypoteser og "tenker høyt" får så være.

Jeg tenker at disse bør kunne "se gjennom fingrene" og jekke seg ned noen hakk. Akademikere og andre med relevant bakgrunn og erfaring bør og skal gi gode råd og tips og påpeke feil og mangler, men samtidig huske hvem de adresserer og justere svaret og tonen i svaret sitt deretter.

[Thomas Vehus]

9 timer siden, Jan H. Trelsgård skrev:

Felles for en rekke bygdebøker i den sørlige delen av Rogaland er at de hovedsakelig bygger opp bruker/eierhistorien på 15- og 1600 tallet på en rekke antakelser og med en rekke forbehold

 

Et større problem for bygdebøkene vi snakker om her er at en veldig stor del av kildematerialet fra 1600-tallet i veldig liten grad har vært benyttet ved utarbeidelsen av bøkene. Det kan virke som om de har fått tak i noen få avskrifter og kun benyttet dem.

 

Jeg tenker spesielt på bygdebøkene for Hå (Ogna, Varhaug og Nærbø). Disse er overmodne for en real oppdatering og korreksjon.

 

Her er det personer som er nevnte med fulle navn og slektsrelasjon (ofte ved 1. gangs bygsel) i lens- og fogderegnskapene som ikke en gang er nevnt i bøkene. Vedleggene til samme regnskaper har også mange fine opplysninger. Litt senere på 1600-tallet finnes det også en del militære ruller/manntall som heller ikke er benyttet.

Det er også personer nevnt i tingbøkene i samme periode som heller ikke er nevnt (og disse er jo avskrevet før de aktuelle bygdebøkene ble gitt ut).

[Thomas Vehus]

En annen opplysning som berører Roald:

 

03.03.1640: Tingboka, Det nevnes at Hoskuld Seglem i sin tid bodde 5 år på Hellvik før han overlot gården til sin datter (som var den eldste datteren i følge rettsaken) og hennes mann Laurits Hellvik, som var død før 1640 (han er nevnt på Hellvik 1602-1625, enken i 1626. 1602 er første år med tilgjengelige kilder). Disse årene kunne, etter skattelistene å dømme være 1625-1630, siden han er nevnt på Seglem 1602-1624 og siste gang der igjen i 1631 (sammen med Roald). Det er dermed mer sannsynlig at han har hatt oppsett hos svigersønnen og datteren. 

Grunnen til denne antagelsen er at det sies i rettsaken at han bodde der først selv og først etter at han flyttet derfra innsatte han sin datter på Hellvik og at hun bodde der så lenge hennes mann, salige Lars Hellvik, levde (1602-1625/26).

Deres sønn, Peder Lauritsson Hellvik var født første halvdel av 1590-tallet (74 år i 1665, 70 år i 1664), så det er sannsynlig at Hoskuld flyttet til Seglem på begynnelsen av 1590-tallet.
 

I samme sak som ovenfor nevnes det også at Roald Seglem har giftet seg med en yngre datter.

 

 

Endret Februar 23, 2018 av Thomas Vehus
presisering

[Are S. Gustavsen]

8 timer siden, Astrid Kaardal Halleraker skrev:

På 22.2.2018 den 8.03, Are S. Gustavsen skrev:

Med andre ord, så bidrar ditt innlegg til den allmenne forvirring, da dette er villedning og ikke veiledning.

Vi har moderator på forumet. Hennes navn er Anette S. Clausen.

 

Om du mener at mitt innlegg bryter med retningslinjene, så er det din soleklare rett å varsle om det. Dog er det ikke moderators rolle å etterprøve logiske gyldige resonnement. I ditt sitat har du kun inkludert min konklusjon, og dermed mister du kontekst. Saken er den at min konklusjon står seg fortsatt. Ditt innlegg var og er fortsatt et bidrag til den allmenne forvirring, og det med en god begrunnelse, nemlig at du stikk i strid med all kjent kunnskap hevder noe som ikke er sant og gjerne vil bli trodd på det.

 

Da kan jeg vanskelig klandres for å påpeke dette, om enn i klare og direkte ordelag.

 

For det absurde kan utdypes slik: Mener du fortsatt at en autosomal DNA-test vil kunne avgjøre et spørsmål om farskap på sent 1500-tall? Hvem skal du i så fall ta prøver av? Mennesker fra 1600-tallet? Det er dette spørsmål du unnviker og dermed rømmer fra. Det nemlig ikke en gang sikkert at en autosomal DNA-test av nære etterkommere av Roald Seglem ville kunne gi nok kunnskap til å avgjøre et spørsmål om hvem hans far kan ha vært.

 

Mvh Are

Endret Februar 23, 2018 av Are S. Gustavsen
Korrektur

[Are S. Gustavsen]

2 timer siden, Stein Norem Wisted skrev:

 

I Sokndal har jeg ihvertfall sett eksempler på at Thorgius og Torgier brukes om hverandre.

 

Halvor skrives som Torgiersen i fogdens manntall 1663-66, og som Torgiussen i prestens 1664-66, så vidt jeg kan se.

 

 

 

Da er vi brått inne på forskjellen mellom etymologi og anvendt navnebruk. Legge merke til ovenfor at jeg har lagt fokus på at navnene er opphavlige forskjellige, og dermed kan vi ikke automatisk gå ut ifra at de går om hverandre. Eksemplet her går på hva embetspersoner har skrevet, og ikke på hva personene selv har skrevet. Dette åpner nettopp for at navnet kan ha vært oppfattet feil.

 

Dermed må hvert enkelt tilfelle argumenteres for separat. 

 

Skrev denne Hallvord noen gang navnet sitt selv?

 

Mvh Are

Endret Februar 23, 2018 av Are S. Gustavsen
Korrektur

[Cecilie Simon]

Siden jeg startet dette emne, får jeg ta ansvar for å prøve og rydde litt opp.

En av de fine tingene med dette forumet, og den store styrken slik jeg ser det, er at amatører i alle kategorier og profesjonelle kan møtes for å diskutere slektsfaglige emner.

Noen av oss har lang fartstid, andre kort, og vi har heldigvis alle ulikt kunnskapsnivå.

Jeg setter utrolig pris på innspill og kommentarer til mine innlegg, både de som støtter mine antagelser og de som motbeviser mine antagelser og konklusjoner. Jeg liker å utfordres og lære og det bringer meg videre i min slektsforskning. Jeg tror og håper også at mine innspill av og til kan bringe andre videre i deres forskning. Tidligere tilbakemeldinger har i alle fall av og til tydet på dette :)

Som pedagog har jeg alltid vært av den oppfatning at det ikke finnes dumme spørsmål, men at det av og til kan finnes dumme svar.

Dumme svar kan føre til at andre ikke lenger tør å stille spørsmål og å være med videre i diskusjonen. Det tror jeg vil være et tap for forumet.

Dessuten er jeg sikker på at ”dumme” spørsmål ikke finnes farlige. Når jeg til slutt skal konkludere i min forskning forsøker jeg å ta alles synspunkt med i betraktningen. Til syvende og sist er det jeg som avgjør hvilke opplysninger og kilder jeg mener bør danne grunnlag for mine konklusjoner.

 

Nå håper jeg ikke jeg har fornærmet noen, og at alle (og gjerne flere) vil være med meg både ved å svare på dette og mine fremtidige innlegg.

 

Dermed er vi tilbake til mitt spm om hvem Roald Seglems foreldre var og hvis jeg med bakgrunn i det som har kommet frem i diskusjonen prøver å konkludere vil jeg si at:

• Det er ikke utenkelig at det avtegnede seglet på Dalane museum er korrekt (vi vet at det Roald satte seglet sitt i lensregnskapet 1638, men dette er skjult i digitalarkivets skannede utgave). Hvis initialene er RT, anser jeg det som mest sannsynlig at Roald var en Taraldsen, siden hans eneste kjente sønn het Tarald. Neste gang jeg skal på riksarkivet skal jeg prøve å finne ut av dette.
• Kildene er uklare når det gjelder om Tarald Østerbrød er hans far. På den ene side kalles han medbror til Tarald Østerbrøds kjente sønner, og i rettssaken fra 1634 sies det at Willum Ysterbrød, Ole, og Roald Seglem stevnet Åsmund Eikesten for en part i ”Maej” (Moi) ”som dieres forælder haffde Affhend til hannom…” Samtidig er det rart at Roald nevnes som Hoskuld Seglems mog, ikke Taralds Østerbrøds sønn, i saken om bruken av en part i Seglem i 1626. Og ikke minst taler hans giftemål med Anne Hoskuldsdatter i mot at han er Tarald Østerbrøds sønn, i det han i så fall giftet seg med sin kusine. I så fall ville de ha giftet seg etter kongelig bevilgning, og en slik bevilgning kjenner vi ikke til.
• Thomas har i # 13 pekt på flere alternativer til grunner til hvorfor Roald sin sønn heter Tarald. Jeg har selv lurt på om Roald kan være Taralds stesønn, og at Roald dermed var halvbror til Tarald Østerbrøds barn. Hvis Tarald Østerbrøds kone har vært gift før, kan hun jo godt ha vært gift tidligere med en mann som også het Tarald. Dette kan forklare hvorfor tingbøkene bruker benevnelsen medbrødre og i at det snakkes om Roald, Villum og Oles foreldre i saken om Moi i 1634. ”Medbror” ble brukt i flere ulike saker i tingbøkene fra Jæren og Dalane fra denne tiden. Har noen sett på hvordan dette ble brukt, så ville kanskje dette vært med på å belyse saken? Men hvis det er slik at ekteskap mellom slektningers stebarn ble sidestilt med ekteskap mellom slektninger på denne tiden og utløste samme sanksjoner, umuliggjør dette at Anne Hoskuldsdatter giftet seg med sin ”stefetter”, med mindre det finnes en kongelig bevilgning som ikke er kjent. Dette blir uansett spekulasjoner, som med det jeg i dag kjenner til ikke kan bevises.
• I # 12 peker Thomas på at 1644: I utlikning av rosstjeneste i 1644 står han oppført med 13 spann korn og 1 hud ”på egne og sine søskeners vegne Det kan bety at han har arv i Seglem gjennom sin far og kanskje gjennom sin kone https://media.digitalarkivet.no/rk20080826640193 På siden før står Villum Østerbrød oppført med ½ pund kor på sin egen og søskens vegne + 6 ½ spd korn på egne vegne.Ole Seglem er ikke oppført med gods her I 1646 står:

1. Roald, som nå må være død, fortsatt oppført med 13 spann korn 1 hud (nå nevnes ingen søsken). https://media.digitalarkivet.no/rk20080826640640
2. Villum Østerbrød står oppført med 19/14? Spann korn (ingen søsken nevnes) (Her har jeg ikke helt oversikten over hvordan antall spann skal forsås)
3. Ole Seglem med sine søsken 8 spann korn (er vel en part av de broren hadde i 1644)
4. Jeg er litt usikker her, men er ikke Taralds gods i 1644 omtrent likt Tarald og Oles gods tilsammen i 1646?For meg ser det ut som om Roalds eventuelle søsken nevnt 1644 ikke er Ole Seglem og Tarald Østerbrød

 

Jeg velger derfor foreløpig å konkludere med at jeg ikke vet hvem Roald sine foreldre var. Det finnes i kildene noen holdepunkter for at Tarald Østerbrød er faren, men det er også holdepunkter, som etter min oppfatning, i enda større grad tyder på at han ikke var faren. Hvis noen er enig, - eller uenig i denne konklusjonen er det bare å gyve løs...

 

Når det gjelder bygdebøker er jeg helt enig med flere i dette forumet at det, særlig når det gjelder 1600-tallet og tidligere er store mangler i mange av disse. Jeg tenker at dette også henger sammen med tilgangen til kilder. Mens dagens bygdebokforfattere og amatørforskere har mange kilder tilgjengelig ved et tastetrykk, måtte man tidligere tilbringe dager uker og måneder med gjennomgang av kilder på ulike arkiver. I tillegg er det helt klart enklere å systematisere data i dagens dataalder.

 

Med fare for å pådra meg ekspertenes vrede, har jeg når det gjelder flere navn sett at de skrives forskjellig både av samme skriver og av ulike skrivere f. eks slik det går frem av Steins eksempel i # 26. (altså ikke bare navn som ole-olle-olluff osv, som regnes som samme navn)

For det første var skriverne ofte utdannet i Danmark, og dialektene kunne være vanskelig å forstå. Samtidig var ikke språket standardisert på samme måte som i dag.

 

Mitt forslag om Torjus Roaldsen Vikeså/øvre Espedal kunne være far til Roald var, som jeg også skrev, kun en teori som jeg syntes det var verdt å sjekke ut. Det var særlig forbindelsen til Møglesbustad (i tillegg til en mulig navnefobindelse) som var tankene bak dette. Men Roald burde vel i så fall eid mer av Torjus sitt gods hvis han var en sønn?

[Stein Norem Wisted]

32 minutter siden, Are S. Gustavsen skrev:

 

Da er vi brått inne på forskjellen mellom etymologi og anvendt navnebruk. Legge merke til ovenfor at jeg har lagt fokus på at navnene er opphavlige forskjellige, og dermed kan vi ikke automatisk gå ut ifra at de går om hverandre. Eksemplet her går på hva embetspersoner har skrevet, og ikke på hva personene selv har skrevet. Dette åpner nettopp for at navnet kan ha vært oppfattet feil.

 

Dermed må hvert enkelt tilfelle argumenteres for separat. 

 

Skrev denne Hallvord noen gang navnet sitt selv?

 

Mvh Are

 

Nå driver vel nesten alle kilder fra 1600-tallet (i hvert fall) med anvendt navnebruk, og ikke etymologi.

 

Jeg tviler på at Halvor skrev navnet sitt selv, jeg har i hvert fall ikke noe eksempel på det for hånden, men jeg syntes bare at setningen "Dermed kan det ikke anbefales å argumentere for at en mann ved navn Torger skal fylle rollen til en forventet Torjus" var litt for bombastisk.

 

For ordens skyld, jeg betviler ikke at de to navnene har forskjellig opphav, men mener at de ble brukt om hverandre, i hvert fall i kildene.

Endret Februar 23, 2018 av Stein Norem Wisted

[Astrid K. Halleraker]

56 minutter siden, Are S. Gustavsen skrev:

For det absurde kan utdypes slik: Mener du fortsatt at en autosomal DNA-test vil kunne avgjøre et spørsmål om farskap på sent 1500-tall? Hvem skal du i så fall ta prøver av?

La oss ta denne utfordringen straks. Du som er senior er en ideell testtager. Noen ganger har det vist seg overraskende funn når en erfaren slektsgransker får sine testresultater. Slektsgranskeren som i årevis har bistått andre i kartlegging av aner, oppdager så noe spennende og uventet i sitt eget anetre. Deretter kan du opprette et demonstrasjons-case som eget emne her på forumet, der meg og flere DNA-interesserte forklarer granskings-metodene i praksis.

[Are S. Gustavsen]

2 timer siden, Astrid Kaardal Halleraker skrev:

3 timer siden, Are S. Gustavsen skrev:

For det absurde kan utdypes slik: Mener du fortsatt at en autosomal DNA-test vil kunne avgjøre et spørsmål om farskap på sent 1500-tall? Hvem skal du i så fall ta prøver av?

La oss ta denne utfordringen straks. Du som er senior er en ideell testtager. Noen ganger har det vist seg overraskende funn når en erfaren slektsgransker får sine testresultater. Slektsgranskeren som i årevis har bistått andre i kartlegging av aner, oppdager så noe spennende og uventet i sitt eget anetre. Deretter kan du opprette et demonstrasjons-case som eget emne her på forumet, der meg og flere DNA-interesserte forklarer granskings-metodene i praksis.

 

Du svarer ikke på spørsmålet. Du snakker om noe helt annet.

 

For å avgjøre hvem som kan ha vært far til Roald Seglem så må man jo ha en kvalifisert mening om hvem man bør teste og hvilken testmetode som vil kunne gi troverdige resultater.

 

De fleste kommersielle aktører gir en viktig begrensning på hva en autosomal DNA-test kan brukers til. La meg siterer fra en av disse ((FamilyTree DNA)): https://www.familytreedna.com/learn/dna-basics/autosomal/

 

"Our autosomal test is known as Family Finder. This test is designed to find relatives on any of your ancestral lines within the last five generations. Family Finder uses autosomal DNA, which is the mixture of DNA you received from both parents (about 50% from your mother and about  50% from your father). Because autosomal DNA is a mixture of your mother’s and father’s DNA, it is unique to each person. Both men and women can complete this test.

 

Please note that this test cannot distinguish between matches from your mother’s side versus your father’s side."

 

Hvordan skal de så være logisk mulig å finne en person å ta prøver av, som befinner innenfor fem generasjoner fra faren til den nevnte Roald? Skal man gi seg hen til å ta prøver av døde mennesker født sent 1600 og tidlig 1700? Jeg håper ikke det var tanken.

 

Korriger meg gjerne om jeg har oppfattet feil. DNA-testing dreier seg i hovedsak om 3 tilnærminger yDNA, Autosomal DNA og MtDNA. Den første anvendes på rene mannslinjer, den midterste kun nært slektskap og den siste om rene kvinnelinjer. Dermed ser ut til at du har valgt å promotere den tilnærmingen som har minst sannsynlighet for å noe troverdig svar, nemlig Autosomal.

 

Jeg tror dermed du egentlig ikke har realitetsbehandlet det du påstår. Dermed blir det hele en lek med ord, uten nødvendig mening.

 

Mvh Are

Endret Februar 23, 2018 av Are S. Gustavsen
Formatering

[Astrid K. Halleraker]

36 minutter siden, Are S. Gustavsen skrev:

Hvordan skal de så være logisk mulig å finne en person å ta prøver av, som befinner innenfor fem generasjoner fra faren til den nevnte Roald? Skal man gi seg hen til å ta prøver av døde mennesker født sent 1600 og tidlig 1700?

Det er komplisert å forklare og komplisert å forstå, slik er det. Genene varer i millioner av år, uforandret. Ditt arvemateriale går ikke ut på dato, du har DNA-segmenter fra tilsammen anslagsvis 100-150 foreldrepar som levde på 15- og 1600-tallet. Det er ikke mulig å gi en utredning om dette i en setning eller et avsnitt. Forståelsen kommer etterhvert som slektsgranskeren studerer sine DNA-slektninger og metodene. Ta f.eks. X-kromosomet, det skaper hodebry og forvirring med det første, men ved oppgaveløsning forstår man mer og mer.

[Jan H. Trelsgård]

4 timer siden, Cecilie Simon skrev:

Siden jeg startet dette emne, får jeg ta ansvar for å prøve og rydde litt opp.

En av de fine tingene med dette forumet, og den store styrken slik jeg ser det, er at amatører i alle kategorier og profesjonelle kan møtes for å diskutere slektsfaglige emner.

Noen av oss har lang fartstid, andre kort, og vi har heldigvis alle ulikt kunnskapsnivå.

Jeg setter utrolig pris på innspill og kommentarer til mine innlegg, både de som støtter mine antagelser og de som motbeviser mine antagelser og konklusjoner. Jeg liker å utfordres og lære og det bringer meg videre i min slektsforskning. Jeg tror og håper også at mine innspill av og til kan bringe andre videre i deres forskning. Tidligere tilbakemeldinger har i alle fall av og til tydet på dette :)

Som pedagog har jeg alltid vært av den oppfatning at det ikke finnes dumme spørsmål, men at det av og til kan finnes dumme svar.

Dumme svar kan føre til at andre ikke lenger tør å stille spørsmål og å være med videre i diskusjonen. Det tror jeg vil være et tap for forumet.

Dessuten er jeg sikker på at ”dumme” spørsmål ikke finnes farlige. Når jeg til slutt skal konkludere i min forskning forsøker jeg å ta alles synspunkt med i betraktningen. Til syvende og sist er det jeg som avgjør hvilke opplysninger og kilder jeg mener bør danne grunnlag for mine konklusjoner.

 

Nå håper jeg ikke jeg har fornærmet noen, og at alle (og gjerne flere) vil være med meg både ved å svare på dette og mine fremtidige innlegg.

 

Dermed er vi tilbake til mitt spm om hvem Roald Seglems foreldre var og hvis jeg med bakgrunn i det som har kommet frem i diskusjonen prøver å konkludere vil jeg si at:

• Det er ikke utenkelig at det avtegnede seglet på Dalane museum er korrekt (vi vet at det Roald satte seglet sitt i lensregnskapet 1638, men dette er skjult i digitalarkivets skannede utgave). Hvis initialene er RT, anser jeg det som mest sannsynlig at Roald var en Taraldsen, siden hans eneste kjente sønn het Tarald. Neste gang jeg skal på riksarkivet skal jeg prøve å finne ut av dette.
• Kildene er uklare når det gjelder om Tarald Østerbrød er hans far. På den ene side kalles han medbror til Tarald Østerbrøds kjente sønner, og i rettssaken fra 1634 sies det at Willum Ysterbrød, Ole, og Roald Seglem stevnet Åsmund Eikesten for en part i ”Maej” (Moi) ”som dieres forælder haffde Affhend til hannom…” Samtidig er det rart at Roald nevnes som Hoskuld Seglems mog, ikke Taralds Østerbrøds sønn, i saken om bruken av en part i Seglem i 1626. Og ikke minst taler hans giftemål med Anne Hoskuldsdatter i mot at han er Tarald Østerbrøds sønn, i det han i så fall giftet seg med sin kusine. I så fall ville de ha giftet seg etter kongelig bevilgning, og en slik bevilgning kjenner vi ikke til.
• Thomas har i # 13 pekt på flere alternativer til grunner til hvorfor Roald sin sønn heter Tarald. Jeg har selv lurt på om Roald kan være Taralds stesønn, og at Roald dermed var halvbror til Tarald Østerbrøds barn. Hvis Tarald Østerbrøds kone har vært gift før, kan hun jo godt ha vært gift tidligere med en mann som også het Tarald. Dette kan forklare hvorfor tingbøkene bruker benevnelsen medbrødre og i at det snakkes om Roald, Villum og Oles foreldre i saken om Moi i 1634. ”Medbror” ble brukt i flere ulike saker i tingbøkene fra Jæren og Dalane fra denne tiden. Har noen sett på hvordan dette ble brukt, så ville kanskje dette vært med på å belyse saken? Men hvis det er slik at ekteskap mellom slektningers stebarn ble sidestilt med ekteskap mellom slektninger på denne tiden og utløste samme sanksjoner, umuliggjør dette at Anne Hoskuldsdatter giftet seg med sin ”stefetter”, med mindre det finnes en kongelig bevilgning som ikke er kjent. Dette blir uansett spekulasjoner, som med det jeg i dag kjenner til ikke kan bevises.
• I # 12 peker Thomas på at 1644: I utlikning av rosstjeneste i 1644 står han oppført med 13 spann korn og 1 hud ”på egne og sine søskeners vegne Det kan bety at han har arv i Seglem gjennom sin far og kanskje gjennom sin kone https://media.digitalarkivet.no/rk20080826640193 På siden før står Villum Østerbrød oppført med ½ pund kor på sin egen og søskens vegne + 6 ½ spd korn på egne vegne.Ole Seglem er ikke oppført med gods her I 1646 står:

1. Roald, som nå må være død, fortsatt oppført med 13 spann korn 1 hud (nå nevnes ingen søsken). https://media.digitalarkivet.no/rk20080826640640
2. Villum Østerbrød står oppført med 19/14? Spann korn (ingen søsken nevnes) (Her har jeg ikke helt oversikten over hvordan antall spann skal forsås)
3. Ole Seglem med sine søsken 8 spann korn (er vel en part av de broren hadde i 1644)
4. Jeg er litt usikker her, men er ikke Taralds gods i 1644 omtrent likt Tarald og Oles gods tilsammen i 1646?For meg ser det ut som om Roalds eventuelle søsken nevnt 1644 ikke er Ole Seglem og Tarald Østerbrød

 

Jeg velger derfor foreløpig å konkludere med at jeg ikke vet hvem Roald sine foreldre var. Det finnes i kildene noen holdepunkter for at Tarald Østerbrød er faren, men det er også holdepunkter, som etter min oppfatning, i enda større grad tyder på at han ikke var faren. Hvis noen er enig, - eller uenig i denne konklusjonen er det bare å gyve løs...

 

 

La meg bare først få si at jeg ikke selv har studert denne slekta før dette emnet dukket opp i brukerforumet. Min interesse i saken var primært at min egen slekt hovedsakelig stammer fra Dalane-regionen og vestre del av Vest-Agder. Jeg synes det er interessant at problemstillingen blir belyst og jeg håper du og andre også har interesse av debatten.

 

Som jeg tidligere har skrevet mener jeg det er utenkelig at Roald Seglem kan ha vært sønn av Tarald Østebrød samtidig som han var svigersønn til Taralds bror, Hoskuld Seglem.

Du har flere ganger skrevet at Roald Seglem omtales som "medbror til Tarald Østerbrøds kjente sønner". Uttrykket "medbror" har jeg aldri selv klart å finne i kildematerialet. Du henviser til en sak på tinget 1634 https://media.digitalarkivet.no/rg20090626630122 der Villum Østebrød (Taralds sønn), Roald Seglem og Ole Seglem (Taralds sønn) stevnet Osmund Eikestein for en gårdpart i Moi i Bjerkreim. I saken brukes ikke uttrykket "medbror", men det står at Villum, Roald og Ole stevnet Osmund Eikestein for en gårdpart "som dieres forældere haffde Affhendt til hannom" for noe jordegods han eide i Odland i Bjerkreim. Etter nærmere undersøkelser hadde det vist seg at Osmund ikke eide jord i Odland, og han hadde nektet å overlevere brev på jordegodset som kunne bekrefte dette. Osmund hadde videresolgt jordegodset i Odland til Anbjørn Odland. Osmund Eikestein forklarte at han hadde hatt en del jordegods i Odland i pant og dette hadde blitt utløst av "Hoffschiold och Torald Ystebrødt". Ved den anledning hadde han også overlatt dem "breff oc Zeigel paa samme handel".

I innlegg nr. 30 nevner Thomas Vehus at Hoskuld Seglem siste gang nevnes i 1631.

Jeg mener at Hoskuld Seglem antakelig var død før tingsaken i 1634, og at Roald Seglem i den saken opptrådte på sin kones (og hennes medarvingers) vegne. Som datter av Hoskuld ville Roalds kone ha arverett. Kvinner var imidlertid regnet som umyndige og måtte derfor representeres av andre i rettssaker. I så fall viser uttrykket "dieres forældere" fra saken i 1634 til brødrene Hoskuld og Tarald. Hoskuld ble representert av svigersønnen Roald Seglem, Tarald ble representert av sønnene Villum og Ole.

 

Det samme argumentet mener jeg kan brukes på skattemanntallet fra 1644 der Roald Seglem skattet for jordegods på "egne og sine søskeners vegne". Det var i så fall snakk om jordegods som han forvaltet på konas og hennes søskens vegne.

I rettssaken det henvises til i innlegg nr. 30 (den 3.3.1640)- https://media.digitalarkivet.no/view/29564/44 forklares det at Roald Seglem hadde fått jordegodset i Seglem "ved Arff po Sin Quindes vegne, saa och ved løsen Aff hendes Sødschind viij Spand och ix bis£ korn landschyld".  

 

 

Endret Februar 23, 2018 av Jan H. Trelsgård

[Jan H. Trelsgård]

6 timer siden, Thomas Vehus skrev:

 

Et større problem for bygdebøkene vi snakker om her er at en veldig stor del av kildematerialet fra 1600-tallet i veldig liten grad har vært benyttet ved utarbeidelsen av bøkene. Det kan virke som om de har fått tak i noen få avskrifter og kun benyttet dem.

 

Jeg tenker spesielt på bygdebøkene for Hå (Ogna, Varhaug og Nærbø). Disse er overmodne for en real oppdatering og korreksjon.

 

Her er det personer som er nevnte med fulle navn og slektsrelasjon (ofte ved 1. gangs bygsel) i lens- og fogderegnskapene som ikke en gang er nevnt i bøkene. Vedleggene til samme regnskaper har også mange fine opplysninger. Litt senere på 1600-tallet finnes det også en del militære ruller/manntall som heller ikke er benyttet.

Det er også personer nevnt i tingbøkene i samme periode som heller ikke er nevnt (og disse er jo avskrevet før de aktuelle bygdebøkene ble gitt ut).

 

Når kildetilfanget er lite er det ofte vanskelig å holde styr på kronologien. Et annet problem som jeg har sett flere ganger i bygdebøker for Rogaland er at man tillegger en person et farsnavn (patronymikon) uten at det finnes kilder som kan bekrefte dette.

 

I innlegg nr. 24 henviste jeg til Bjerkreimboka nr. II og gården Vikeså der det blir opplyst at bruker nr. 2, Roal, hadde et "sannsynlig barn", Torger Roalson. Torger oppføres som bruker nr. 3.

Under Torger Roalson står det at "fleire slektsgranskarar meiner dette er den Torger som er n. på Espedal øv. i 1563". Jeg synes det bør være på sin plass å spørre hvorfor ikke disse "slektsgranskarane" identifiseres i boka, slik at hver enkelt leser selv kan studere argumentene og gjøre seg opp en mening om problemstillingen.

 

Torger Roalson blir oppført med følgende "sannsynlege barn": "1. Håver. B. på gården (4)?"

Torgers sannsynlige sønn nevnes om følger på samme side:

"4. Håver Torgerson (3.1)

[gift m.] Siri Halvorsdtr.

Håver budde på Espedal øv. i Høle som fam. åtte. Han er n. der i eit diplom frå 1588. I 1617 åtte han heile Vikeså og halve Veen. Det er uvisst om han nokon gong budde her på Vikeså. Håver døydde kanskje kr. 1617. Siri er nemleg n. som eigar av 1 v. korn i Myklebust i Egersund i 1617".

 

Senere i bind II av Bjerkreimboka under gården Veen står det på s. 1400 under avsnittet "Dei eldste, kjende eigarane":

"I 1617 åtte brukaren Halvor (7) og medeigarane hans 3 får og Håver Torgerson (Espedal øvre i Høle) 3 får. Halvor var truleg bror til Håver. Dei åtte halvparten kvar av garden. I 1617 åtte Håver både halve Veen og heile Vikeså".

På s. 1406 omtales bruker nr. 7:

"Halvor Torgerson (Espedal øv. i Høle).

Ukjend kone

Halvor (Halduor) er n. 1624 saman m. Mikkel (6) og Helge (8). Han er ikkje n. 1645. I 1617 åtte Halvor og medeigarar halve garden. Den andre halvparten åtte broren Håver heime på Espedal øvre".

 

Om man leser Bjerkreimboka fra perm til perm får man altså følgende dilemma. Torger Roalson Vikeså hadde "sannsyligvis" en sønn Håver. Den Håver som eide gården Vikeså bodde på øvre Espedal i Høle. Den Håver som bodde på øvre Espedal i Høle hadde (kan hende?) en bror ved navn Halvor, som bodde på Veen.

 

Leser man videre om oppsitterne på Vikeså fremkommer det at (4) Håver Torgersons sønn, Anders Håverson Vikeså (7), ble nevnt som lagrettemann allerede i 1591. Han bodde da på øvre Espedal i Høle. Anders måtte altså være født senest omkring 1565. Anders hadde en sønn ved navn Bjørn som bosatte seg på Vikeså. Bjørn ble nevnt der fra 1606. Anders hadde også broren Halvor Håverson Vikeså (9). Han ble nevnt fra 1612 på Vikeså og døde etter 1645. Halvor Håversons eldste sønn, Torger, ble oppgitt å være født omkring 1604 (nevnt 60 år gammel i manntallet 1664).

Ut fra disse opplysningene ser det ut til at Håver Torgerson må ha vært født senest 1545, trolig noe før. I innlegg nr. 17 er det henvist til Forsandboka der det beregnes at Håver var født omkring 1538, men jeg er usikker på hva slags estimat som er lagt til grunn for det årstallet.

 

Håver Torgersons mulige bror, Halvor Torgerson Veen, nevnes tilsynelatende første gang i 1617. Han nevnes i Bjerkreimboka med tre sønner, Gitlef (nevnt 1645), Lars (f. ca. 1618, nevnt 46 år gammel i manntallet 1664) og Peder (d. ca. 1690).

 

For meg virker det som om Håver og Halvor er fra to forskjellige generasjoner. Håver har barn født ca. 1560-80, mens Halvor har barn født ca. 1610-20.

 

Når det samtidig blir opplyst at Håver Torgersons kone het Siri Halvorsdatter begynner i alle fall jeg å lure på om det kan stemme at Halvor Veen hadde patronymikonet Torgerson. Kjenner noen til kilder som omtaler Halvor Veen som sønn av en Torger?

[Astrid K. Halleraker]

5 timer siden, Jan H. Trelsgård skrev:

Når det samtidig blir opplyst at Håver Torgersons kone het Siri Halvorsdatter begynner i alle fall jeg å lure på om det kan stemme at Halvor Veen hadde patronymikonet Torgerson. Kjenner noen til kilder som omtaler Halvor Veen som sønn av en Torger?

Slik jeg leser det som står mellom linjene i innleggene fra forfatterne for nye Egersund bygdebok, så har vi full tillit til Bjerkreim- og Forsandbøkene. Det er bygdebøkene for Hå kommune, med sognene Ogna, Vigrestad og Nærbø, som trenger en oppdatering. Ikke la dette distrahere ditt resonnement, det var en kommentar i margen.

Siri Halvorsdtr var fra Myklebust og/eller eide parter i den gården. Så er teorien at det fantes en sosial og/eller genealogisk relasjon mellom henne og Roald, siden Roalds kone ble gift II. gang med en Myklebust og hans døtre bodde der livet ut.

[Jan H. Trelsgård]

1 time siden, Astrid Kaardal Halleraker skrev:

Slik jeg leser det som står mellom linjene i innleggene fra forfatterne for nye Egersund bygdebok, så har vi full tillit til Bjerkreim- og Forsandbøkene. Det er bygdebøkene for Hå kommune, med sognene Ogna, Vigrestad og Nærbø, som trenger en oppdatering. Ikke la dette distrahere ditt resonnement, det var en kommentar i margen.

Siri Halvorsdtr var fra Myklebust og/eller eide parter i den gården. Så er teorien at det fantes en sosial og/eller genealogisk relasjon mellom henne og Roald, siden Roalds kone ble gift II. gang med en Myklebust og hans døtre bodde der livet ut.

 

Enhver får svare for seg. Jeg ser ingen grunn til å tillegge andre meninger de ikke har. Jeg vil tro at de fleste, meg selv inkludert, synes det er flott at Eigersund endelig ser ut til å få egne bygdebøker.

Det er uansett slik at en feil eller løgn ikke blir sannhet selv om den til stadighet gjentas. Min kommentar om feil og mangler i bygdebøker må ikke tolkes dithen at jeg mener det hadde vært bedre om bøkene ikke hadde blitt publisert. Det er snarere ment som en advarsel om at man ikke må godta enhver faktaopplysning uten selv å kontrollere kildematerialet. I dag er de fleste sentrale kilder lett tilgjengelig på digitalarkivet.

[Thomas Vehus]

4 timer siden, Astrid Kaardal Halleraker skrev:

Slik jeg leser det som står mellom linjene i innleggene fra forfatterne for nye Egersund bygdebok, så har vi full tillit til Bjerkreim- og Forsandbøkene. Det er bygdebøkene for Hå kommune, med sognene Ogna, Vigrestad og Nærbø, som trenger en oppdatering.

 

1. Jeg er ikke "forfatterne av Egersund bygdebok" - men bidragsyter
2. Jeg snakker ikke på vegne av bygdeboknemnda og har heller aldri utgitt meg for å gjøre det
3. Ingen av de andre debattantene i denne tråden er involvert i bygdebokprosjektet for Eigersund
4. Jeg har ikke kommentert hverken Bjerkreimsbøkene eller Forsandbøkene (Jeg har ikke en gang nevnt eller kommentert på innleggene som går på personer nevnt i disse bøkene)
5. Innlegget du refererer til gikk helt tydelig på mangelen på bruk av 1600-tallskilder i de nevnte tre bygdebøker og ikke på tilliten til bøkene totalt sett

Kan du forklare hva hensikten med kommentaren din var?

Hva ønsket du å belyse?

Var det et spørsmål inni der?

 

Jeg er langt fra hårsår, men i fremtiden håper jeg å slippe å bli tillagt roller og meninger jeg ikke har.

 

[Thomas Vehus]

2 timer siden, Jan H. Trelsgård skrev:

Enhver får svare for seg. Jeg ser ingen grunn til å tillegge andre meninger de ikke har. Jeg vil tro at de fleste, meg selv inkludert, synes det er flott at Eigersund endelig ser ut til å få egne bygdebøker.

Det er uansett slik at en feil eller løgn ikke blir sannhet selv om den til stadighet gjentas. Min kommentar om feil og mangler i bygdebøker må ikke tolkes dithen at jeg mener det hadde vært bedre om bøkene ikke hadde blitt publisert. Det er snarere ment som en advarsel om at man ikke må godta enhver faktaopplysning uten selv å kontrollere kildematerialet. I dag er de fleste sentrale kilder lett tilgjengelig på digitalarkivet.

 

Her kunne vi ikke vært mer enige.

 

Presiserer likevel at jeg mener at dersom det finnes en kilde som ligger til grunn for opplysninger i en bygdebok, så skal kilden oppgis. Dette er nettopp for at hvem som helst skal kunne gå til kilden og selv vurdere om det som står skrevet er lest av riktig, tolket riktig, lest i rett kontekst osv.

 

Derom det ikke finnes kildebelegg for opplysninger (i betydningen antakelse, hypotese, forbehold, spørsmål, problemstilling, diskusjon) i bygdeboka, skal dette gjøres klart for leseren.

 

 

[Cecilie Simon]

13 timer siden, Jan H. Trelsgård skrev:

Du har flere ganger skrevet at Roald Seglem omtales som "medbror til Tarald Østerbrøds kjente sønner". Uttrykket "medbror" har jeg aldri selv klart å finne i kildematerialet

 

 

I avskriften av tingbøker for Jæren og Dalane 1613-1625 av Olav Auranes og Per Thorson defineres medbroder som ”embetsbror, yrkesbror, kollega; her: [dvs i nevnte tingbok] domarar i same saka”

 

Her var et eksempel der Roald og Ole Seglem og Villum Østerbrød kalles medbrødre. https://media.digitalarkivet.no/rg20090626630289

”Andbiørn Oedland haffde Steffnt, Oelle, Roel, och Hoffschiold Seiglem, Samt Torald Och willum ystebrød, til Oedland til den 28. Sept: sidst forleden, och tiltallet for nogle Penger de har ført j dieres kiøbe breff om Oedland, hand schal haffue faet for for/ne/ gaard 
huilche hand iche har bekommet, och meener de bør At giffue hannom saa mange penger som j dieres breff er Indførtt, 
Item At Oprette dem nogen bekostening wed trete po for/ne/ goedtz som de har loffuet hannom, Huilchen sag til Neruerende tid bleff Optagen, 
Heremoed Att Suare møtte for/ne/ Oelle Seiglem och be/tte/ hans medbrødere, Och indlade id Kiøbebreff po for/ne/ goedtz, Huor wed hand Moeger och børn har for Retten paa Skiberedtztinget Den 7 Nouemb: 1635…”

 

Her er medbrødre brukt i en annen sak fra 1634 (ikke Roald og hans medbrødre) https://media.digitalarkivet.no/rg20090626630139

”…Vdgiffuen Aff Suend Oellesen j Buchen, oc hans medbrødre po en part i Gimre,…”

 

I eksemplene jeg viser til over, ser det ut som om medbrødre kan defineres som medarvinger (av hankjønn).

 

Jeg er enig med din konklusjon i #38 Jan, at Tarald Østebrød ikke kan være Roalds far. 

 

Endret Februar 24, 2018 av Cecilie Simon

[Astrid K. Halleraker]

2 timer siden, Thomas Vehus skrev:

Jeg er langt fra hårsår, men i fremtiden håper jeg å slippe å bli tillagt roller og meninger jeg ikke har.

 

Hensikten var akkurat som du sier her, å tillegge deg en rolle og meninger du ikke har.

[Cecilie Simon]

6 minutter siden, Astrid Kaardal Halleraker skrev:

Hensikten var akkurat som du sier her, å tillegge deg en rolle og meninger du ikke har.

Hvorfor i all verden skal du tillegge andre en rolle og mening de ikke har?

Da ødelegger du jo bare diskusjonen.

Hensikten med mitt innlegg var å belyse om Roald var sønn av Tarald Østerbrød, og hvis ikke om det var mulig å finne ut hvem hans far var. Konklusjonen på dette fra min side at Tarald Østrebrød ikke var Roalds far, og at jeg, med bakgrunn av det jeg for øyeblikket vet, ikke har kommet nærmere hvem Roalds foreldre var.

[Cecilie Simon]

14 timer siden, Jan H. Trelsgård skrev:

Jeg mener at Hoskuld Seglem antakelig var død før tingsaken i 1634,

 

I denne saken fra 1638 https://media.digitalarkivet.no/rg20090626630289 står det "Andbiørn Oedland haffde Steffnt, Oelle, Roel, och Hoffschiold Seiglem, Samt Torald Och willum ystebrød, til Oedland til den 28. Sept: sidst forleden..."

Ville ikke Hoskuld Seglem trolig blitt benevnt salig i denne saken hvis han var død? 

[Jan H. Trelsgård]

10 minutter siden, Cecilie Simon skrev:

 

I denne saken fra 1638 https://media.digitalarkivet.no/rg20090626630289 står det "Andbiørn Oedland haffde Steffnt, Oelle, Roel, och Hoffschiold Seiglem, Samt Torald Och willum ystebrød, til Oedland til den 28. Sept: sidst forleden..."

Ville ikke Hoskuld Seglem trolig blitt benevnt salig i denne saken hvis han var død? 

 

Jo selvfølgelig, det overså jeg i farten. Denne saken hadde dere jo allerede henvist til.

Hoskuld nevnes også i saken fra 7.11.1635:  https://media.digitalarkivet.no/view/29562/20 men det endrer uansett ikke min konklusjon fra innlegg nr. 38.

[Astrid K. Halleraker]

På 23.2.2018 den 21.44, Are S. Gustavsen skrev:

Hvordan skal de så være logisk mulig å finne en person å ta prøver av, som befinner innenfor fem generasjoner fra faren til den nevnte Roald? Skal man gi seg hen til å ta prøver av døde mennesker født sent 1600 og tidlig 1700? Jeg håper ikke det var tanken.

Metodisk er det flere mulige fremgangsmåter. Først kartlegge alle etterkommere av Roald T. på Seglem. Så lage en liste over nålevende etterkommere. Deretter ringe på tlf direkte og anmode om de vil ta en DNA-test og gjøre den offentlig tilgjengelig på nettet. Eller lete blant de man har av DNA-matcher på nettstedene FTDNA og GEDmatch, og se i deres anetrær om hvorvidt Roald T. Seglem er en ane. Fordi det er så lenge (mange generasjoner) siden Roald T. Seglem levde, er det bare et fåtall etterkommere som har DNA-segmenter som stammer fra ham. Letingen blir på måfå og er tidkrevende. Men også hans søsken, som i dette tilfelle er ukjent, kan ha etterkommere med felles arvede egenskaper.

Da tar vi til hjelp kromosomlæren, en vitenskap som enda ikke er etablert, kalt segmentologi. Vi tror vi vet at de eldste segmentene har spesielle lokasjoner. Steder på kromosomene der det skjer få rekombinasjoner. Det er i starten, midten og på slutten, på X-kromosomet dessuten de minste kromosonene. I tillegg er Y-DNA velegnet til å identifisere gamle aner, men det er visstnok bare 10% av alle etterkommere som er i ren mannslinje.

Segmentologien vil kanskje avdekke et logisk system, som når reglene blir kjent viten, kan brukes av slektsgranskere til å jobbe raskt og treffsikkert. Genomet illustreres som ett plan eller en sammenhengende streng av bokstaver. Det er riktigere å se det som bestående av tre nivåer, hierarkisk. Du har epigenetikk som bestemmer hvilke gener som utgjør fenotypen. I tillegg er det informasjon i "lenken" mellom allelene, og denne lenken er administrativ informasjon om hvordan segmentene overstyrer hverandre. Hvis du fortsatt er med på dette resonnementet, så er det kanskje også informasjon her som styrer hvilke segmenter vi skal arve fra hvem. Det skjer f.eks. at en person ikke har arvet noe fra en av besteforeldrene, og hvorfor noe slikt kan skje tross en sannsynlighet på 25%, blir det visstnok forsket på. Og hvorfor to 10-menninger er like som tvillinger, selv om de bare overlapper på korte segmenter, hva er forklaringen?

Endret Februar 28, 2018 av Astrid Kaardal Halleraker

[Åsbjørg Susort]

22 minutter siden, Astrid Kaardal Halleraker skrev:

Metodisk er det flere mulige fremgangsmåter. Først kartlegge alle etterkommere av Roald T. på Seglem. Så lage en liste over nålevende etterkommere. Deretter ringe på tlf direkte og anmode om de vil ta en DNA-test og gjøre den offentlig tilgjengelig på nettet. Eller lete blant de man har av DNA-matcher på nettstedene FTDNA og GEDmatch, og se i deres anetrær om hvorvidt Roald T. Seglem er en ane. Fordi det er så lenge (mange generasjoner) siden Roald T. Seglem levde, er det bare et fåtall etterkommere som har DNA-segmenter som stammer fra ham. Letingen blir på måfå og er tidkrevende. Men også hans søsken, som i dette tilfelle er ukjent, kan ha etterkommere med felles arvede egenskaper.

Da tar vi til hjelp kromosomlæren, en vitenskap som enda ikke er etablert, kalt segmentologi. Vi tror vi vet at de eldste segmentene har spesielle lokasjoner. Steder på kromosomene der det skjer få rekombinasjoner. Det er i starten, midten og på slutten, på X-kromosomet dessuten de minste kromosonene. I tillegg er Y-DNA velegnet til å identifisere gamle aner, men det er visstnok bare 10% av alle etterkommere som er i ren mannslinje.

Segmentologien vil kanskje avdekke et logisk system, som når reglene blir kjent viten, kan brukes av slektsgranskere til å jobbe raskt og treffsikkert. Genomet illustreres som ett plan eller en sammenhengende streng av bokstaver. Det er riktigere å se det som bestående av tre nivåer, hierarkisk. Du har epigenetikk som bestemmer hvilke gener som utgjør fenotypen. I tillegg er det informasjon i "lenken" mellom allelene, og denne lenken er administrativ informasjon om hvordan segmentene overstyrer hverandre. Hvis du fortsatt er med på dette resonnementet, så er det kanskje også informasjon her som styrer hvilke segmenter vi skal arve fra hvem. Det skjer f.eks. at en person ikke har arvet noe fra en av besteforeldrene, og hvorfor noe slikt kan skje tross en sannsynlighet på 25%, blir det visstnok forsket på. Og hvorfor to 10-menninger er like som tvillinger, selv om de bare overlapper på korte segmenter, hva er forklaringen?

 

Har trådstarter bedt om denne type innlegg eller er tråden overtatt?