1552 Gram Jonsen og Stian Gundersens koner

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Stigan Gundersen og Gram Jonsson gjorde 1. mai 1552 et jordebytte seg imellom med sine koners arvegods, slik at Stian fikk 15 månedmatsleie i Skalle [Vestre Moland] og 6 månedmatsleie i Klepp i Øyestad sogn. Gram fikk på sin kvinnes vegne; halve Gjervoll [Tromøy] på 8 månedmatsleie, 3 månedmatsleie i «Schiørmoe» [Tromøy] og det samme i Klepp i Øyestad sogn (inntatt i forliksbrev datert 5. juli 1681, uten sted i 1552).

 

Dette er jo gammelt erværdig gods som finnes på mange hender rundt om. Men disse to kvinnene som eier gods i Vestre Moland, Øyestad og Tromøy, hvem kan de være døtre av.

 

Mvh. Torbjørn.

[Jarl B Haagensen]

Etter hva jeg har sett er teorien at Stian Gundersen (Løddesøl) og Gram Jonsen (Gjervoll)

var gift med 2 Torsdøtre fra Gjervoll, Tromøy, hvorav Stian var gift først med Helga Torsdatter og senere med Gidborg Ommundsdatter fra Nevesdal. Den store eiendommen

i Skalle, Vestre Moland, ble muligens overtatt av en Jon Nilsen (Teiste?). Ser frem til å høre mer fra medlemmer som har bedre kunnskaper om dette. Ellers vil Sødals bygdebok om V. Moland inkl. Skalle være opplysende når den kommer om noen år.

Endret Februar 6, 2018 av Jarl B Haagensen

[Helge Berntsen]

Stian og Grams hustruer var søstre, av gammel Gjervoll-ætt, og slekten skal ha eid Gjervoll i uavbrutt rekke siden Bjarne Audunsson testamenterte gården til "sin frende Swen" på 1300-tallet. Gram var lagrettemann på Garta den 2/2-1539, og senere den 7/6-1556 ved Nedenes ting, vedrørende en overenskomst om Eikeland gård i Holt. Grams 2 sønner, Jon og Tore, ble gift med 2 Pedersdøtre, som hadde "arvelig tilfalt" odelsrett til den 9 huder store gården Hovin på Nes i Romerike, etter sine foreldre.

 

Stian var en "frillesønn" av Gunder Jonsen (født utenfor ekteskap). Han fikk 4 huder i Løddesøl og 2 huder i Øvre Nevesdal, i gavebrev fra sin far. Stian var lagrettemann i Skien den 10/7-1537, vedrørende en overdragelse av eiendommen Solberg i Øyestad (Dipl. Norvegicum VII brev 729), der det ble bekreftet at Simon Tollefsson hadde gitt denne ødegården til Helge Gundersen. Det var Simons far som hadde kjøpt gården tidligere. Stian var også lagrettemann i Skeid kirke den 28/3-1543, vedrørende overdragelse av eiendommer i Froland (Dipl. Norvegicum VII brev 759), og i Bringsvær den 18/7-1558, hvor han forklarte seg om hvorfor almuen i Nedenes ikke hadde bygd ferdig et skip som var lovet Peder Huitfeldt (Dipl. Norvegicum XXII brev 490). Omtalen av Stian som frillesønn stammer fra en Herredagsdom i 1599 (NHD 1599, s 279). Dommen gjaldt de nevnte 4 huder i Løddesøl og 2 huder i Øvre Nevesdal, som Gunder Jonsen hadde skjenket Stian. Dette gavebrevet ville Bent Nilsen ha reversert, og det er i hans partsfremstilling ordet frillesønn fremkommer. Herredagen tok ikke stilling til Stians status i det hele tatt, men nøyde seg med å bekrefte en dom fra lagmann Tjøstel Bårdssøn og seks lagrettemenn i Nedenes på at gavebrevet var gyldig uansett.