Haugen i Eggedal - hvem er faren

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Jeg har en stamfar jeg trodde var bankers, men når siste Flåboka kom, røyk alt sammen.

 

I Eggedal bygdebok, side 1008 står:

 

Eivind Eriksen Haugen i Eggedal, født ca. 1575. Han sies i 1624 og ha odel i 20 lispund i gården Haugen i Eggedal, 5 lispund i Ramnås i Numedal, I Ebbesberg 3 lispund og i Skare 2 lispund. Det siste godset skal han ha fått med kona som skal være en datter av Jon Pålsen Skare.

 

Brukeren før ham er kalt Erik Halvorsen. Han vet vi ikke noe om står det, bortsett fra sønnen Eivind Eriksen Haugen.

 

I Flå bygdebok, bind IV, side 805, finner vi denne Erik Halvorsen. Det står ikke et pip om at han bodde på Haugen, men skal ha dødd før 1663 og vært gift med Gjertrud Larsdatter. Det står heller ikke noe om at han har det samme godset som sin eventuelle sønn Eivind. Han skal ha bodd i Sigdal i 1614 og senere på søndre Stavn og Gislerud, begge i Flå. Men på side 727-728 i samme bok, får vi vite at han er sønn til Halvor Halvorsen Haugen og Tora Jørgensdatter Skinnes i Krødsherad.

 

På nevnte side 805 får vi Eriks barn:

1. Helge Eriksen som i 1663 bodde på Østensengen på Modum.

2. Birgit Eriksdatter. Gift med Engebret Helgesen som i 1663 bodde på Ulen på Snarum.

3. Stenor Eriksdatter. Gift med Eilev Jonsen som i 1663 bodde på Kongsrud på Modum.

 

Altså ingen sønn Eivind. Jeg ser at hele gården Haugen skal være på 20 lispund 3 kalvskinn, altså eide Eivind bortimot hele gården. Eivind nevnes tilbake til 1612 og det var skifte i 1668.

 

Noen der ute som er i slekt med disse og som kan gi en forklaring på hvordan Eivind kan være odelsmann til gården, men ikke ha ei linje tilbake til de som eide den. Hvem er faren Erik hvis det ikke er Erik Halvorsen.

 

Mvh. Torbjørn.

Endret Februar 23, 2018 av Torbjørn Steen-Karlsen

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Ingen?

[Astrid K. Natvig]

Eivind Eriksen Haugen er også min ane, og jeg har leita høyt og lavt for å finne en forklaring, men akk nei....

Erik Halvorsen som det opplyses om i bygdeboka fra Flå, må ha vært død lenge før 1663, hvis han er faren til Eivind, som skal være født ca. 1575.  JA, jeg

vet at fødselsår er forholdsvis omtrentlige, men dog.  Jeg var en tur innom Bellbakken i Flesberg, men den Eivind som var der, hadde et annet farsnavn,

Andresson, men kona hans var trolig også datteren til Jon Pålsen Skare. Så denne Eivind og Eivind Haugen var svogre.

Kona til Jon Pålsen Skare, Birgitte Knutsdatter, var fra Haugen, men i Rollag.

Håper noen kan gi oss svaret,

 

mvh. Astrid

 

Endret Februar 25, 2018 av Astrid K. Natvig

[Dag Thorsdalen]

Torbjørn, når du legger ut et spørsmål ved inngangen til en helg, må du forvente at det vil være noen som velger å bruke helgen på annet vis enn å kaste seg over tastaturet for å gi deg et umiddelbart svar på et så komplisert spørsmål!

 

Når det er sagt, er dette en ane jeg også deler. Han har noen år stått på observasjonslisten min over personer jeg har ansett det som nødvendig å kikke nærmere på, uten at han inntil nå har nådd opp på prioriteringslisten. Jeg har imidlertid i kveld gått gjennom notatene mine, og vil med utgangspunkt i dem prøve meg på noen tanker, kommentarer og forslag til løsninger:

 

Jeg tror Astrid i #3 er inne på det noe svært vesentlig, nemlig kronologien. Det hendte - selv om det slett ikke var vanlig - at skifter ble foretatt flere tiår etter at en person var død. Første skritt bør følgelig være at du tar en nærmere kikk på skiftet fra 1663 - bl.a. for å se om dette er et slikt forsinket skifte eller ei. Jeg har ikke Flå-bøkene tilgjengelig, men utfra det du, Torbjørn, refererer om tre levende barn - og ingen avdøde - er min magefølelse at så ikke var tilfelle. I tilfelle skal det svært mye til at den Erik Halvorsson som det ble skiftet etter i 1663, kan ha hatt en sønn - Eivind Eriksson Haugen - som hadde egne barnebarn født fra 1630-tallet og utover. Igjen magefølelse, men jeg vil anta at det er overveiende sannsynlighet for at det er tale om to ulike Erik Halvorssønner.

 

Det er ingen nyhet at Sigdal og Eggedal-bøkene (S&E) er svake på det eldste stoffet. Dessverre ble dette kun i svært begrenset grad rettet opp da kom en ny og revidert utgave for noen år siden. Noe av svakheten kompenseres ved at personer som enten helt er utelatt - eller er mangelfullt behandlet - i S&E, har fått bredere omtale i bygdebøkene for noen av nabobygdene - særlig Flå og Flesberg. Problemet med denne tilnærmingen er imidlertid at nabobygdebøkene sjelden gir en helhetlig omtale av vedkommende, men konsentrerer seg om det som gjelder vedkommendes forbindelse med disse bygdene - særlig jordegodsinnehav - og kanskje hopper bukk over det aller vesentligste - nemlig innenbygds informasjon som kan bidra til å føre slektslinjene der videre bakover.

 

Torbjørn viser til S&E s. 1008 - S&E IX s. 2226 i den nye utgaven:

På ‎23‎.‎02‎.‎2018 den 3.47, Torbjørn Steen-Karlsen skrev:

Brukeren før ham er kalt Erik Halvorsen. Han vet vi ikke noe om står det, bortsett fra sønnen Eivind Eriksen Haugen.

 

Dette er en sannhet med visse modifikasjoner, for under omtalen av underbruket Moen (S&E IX s. 2236 i den nye utgaven) er det gjengitt en liten informasjonsbit om denne Erik:

Sitat

I 1603 var det uklart med eiendomsretten til Moen, både Halvor Haugen og Peder Teige gjor­de krav på denne ødegarden.

Peder Teige kom så langt i denne tretta at Halvor Hau­gen ble pålagt å skaffe fram brev på Moen inna allehelgensdag samme året, gjorde han ikke det, skulle Peder ha Moen mot å gi Halvor en 10 marks ristil. Det var lagt fram et brev om Moen fra 1574 - vi har ikke referat av det, - men det ser ut til at Erik Halvorsen Haugen åtte alt her den tida. Bror hans, Halvor, bruka visst Moen og gjorde ei avtale om det med Peder Tei­ge uten å ha rett til det.

 

La meg prøve å gi en mulig fortolkning av dette og det som ellers er kjent om Haugens tidlige historie:

1. Foreldrene til Erik og Halvor Halvorssønner Haugen var enten døde eller hadde skiftet fra seg innen 1574.
2. Erik Halvorsson døde ganske ung, men etter å ha fått sønnen Eivind.
3. Erik var trolig død før 1590, og sønnen bør grovt regnet være født i det nærmeste tiåret etter 1574.
4. Farbroren Halvor Halvorsson må ha vært verge for brorsønnen Eivind Eriksson, og tatt seg av og drevet hele Haugen med underbruk inntil Eivind selv kunne overta på egenhånd, noe som skjedde innen 1612.
5. Det forklarer hvorfor han hadde gjort en disposisjon om Moen som han ikke hadde rett til.
6. Den Halvor som nevnes i forbindelse med Haugen mellom ca. 1590 og 1620 må være Eivinds farbror Halvor Halvorsson.
7. At han ca. 1590 holdt et (økonomisk) oppgjør med ei Åsa, som S&E antyder at kan ha vært moren eller stemoren hans, kan ha vært en konsekvens av at broren (evt. halvbroren) Erik da var død.
8. Og så spørs det om det ikke var han - og ikke faren - som var gift med Tora Jørgensdatter (som vel var fra Skinnes i Krødsherad).
9. Dermed bør det inntil videre stå åpent hvilket patronym Erik og Halvor Halvorssønner Haugens far hadde. Utfra hva som er kjent av gårdens historie tidligere på 1500-tallet - det nevnes en Halvor Haugen i 1528 og en Bjørn Haugen 1528-1541 - kan det like gjerne være Bjørnsson som Halvorsson. Noe som taler for det første er at Eivind Eriksson hadde en sønn Bjørn, som nok var blant de eldste barna hans.
10. Slektens gang kan dermed være at Halvor (n. 1528) var far til Bjørn (n. 1528-41), som igjen var far til den Halvor som var far til Erik og Halvor Halvorssønner.

Jeg vil understreke at denne forklaringsmodellen så langt må anses som en samling hypoteser, og at jeg er derfor åpen for at andre kan ha andre forklaringer.

 

 

Hvem kan så den Erik Halvorsson, som det ble skiftet etter i 1663, ha vært?

 

Det skulle vel ikke være slik at han var sønn av Halvor Halvorsson Haugen (n. c1590-1620) og oppkalt etter sin avdøde onkel?

 

I tilfelle var han Eivind Erikssons nevø.

 

 

Astrid nevner at hun har sett på Bellbakken i Flesberg (gnr. 5, bnr. 1 og 2) med omtale i Flesbergboka (Fb) I s. 60-61 - der det altså ser ut til å ha bodd en annen Eivind (Andersson), som også ser ut til å ha vært gift med en datter av Jon Pålsson Skare: https://www.nb.no/nbsok/nb/071d3634ac83edbeedda3fbd02738ae7?lang=no#63

 

I tillegg vil jeg nevne at det også fins brokker med relevant informasjon under omtalene av Ravnås (gnr. 140) i Fb VII. s. 336-337 og i note nr. 10 på s. 372 (ikke som e-bok), hvor det også vises til bl.a. Fb II s. 379: https://www.nb.no/nbsok/nb/67dd8bc2a482e0ac637d7434b895a272?lang=no#382

 

En bør også ha et sideblikk til det som står om Haugen i Rollag i Rollag III for å unngå å blande Haugen-gårdene - der og i Eggedal - som det synes å ha vært minst ett - kanskje flere - ættebånd mellom.

 

 

I note 10 i Fb VII s. 372 nevnes det også at kona til Eivind Eriksson Haugen hadde vært gift før, og hadde barna Halvor Ellingsson og Live Ellingsdatter fra første ekteskap. Deres patronymer er ikke nevnt i S&E.

 

Dette åpner for nok en problemstilling som bør drøftes:

1. Hvis en leser S&E bokstavelig var disse Ellingsbarna halvsøsken - ikke stesøsken - av Eivind Erikssons barn. Men strengt tatt er det vel ikke kjent annet enn at de var halvsøsken til Eivind sønn, Jon Eivindsson, som i 1669 tok livet av den 16-årige halvbrorsønnen Ola Halvorsson.
2. Utfra fornavnet burde Jon Eivindsson være sønn av Jonsdatteren fra Skare, noe også oppførselen han tyder på. Men han var kanskje det yngste av barna til Eivind - født ca. 1625 ifølge S&E.
3. Så langt jeg kjenner til, kjenner vi ikke Eivinds jordegodsinnehav før i 1624, da dette tyder på at han var gift med denne Jonsdatteren.
4. Her er det altså en åpning for at Eivind var gift flere ganger, og at i hvert fall de eldste barna hans hadde en annen mor.