Østeuropeere i Løkken?

[Jartrud Benjaminsen]

Hei :)

Er det noen av dere som har historier om østeuropeiske arbeidsinnvandrere til gruvesamfunnet i Løkken? Tilbake på 17-1800-tallet...

 

[Ann-Mary Engum]

6 minutter siden, Trudi skrev:

Hei :)

Er det noen av dere som har historier om østeuropeiske arbeidsinnvandrere til gruvesamfunnet i Løkken? Tilbake på 17-1800-tallet...

 

 

Kanskje du kan endre visningsnavnet "Trudi" til ditt fulle navn? :-)

https://www.digitalarkivet.no/content/change-display-name

[Jartrud Benjaminsen]

Oops Sorry :)

[Grethe Flood]

Har du lest litteratur om Løkken verk? På http://www.kildenett.no/portal/artikler/2008/1203604220.3 finner jeg henvisning til en bok som utkom i 2004. I Nasjonalbibliotekets nettbibliotek www.nb.no kan du også se om du finner litteratur om Løkken verk og gruvesamfunnet. 

[knut fasting]

Her er en annen bok: 

https://www.nb.no/nbsok/nb/5eb82f93644b39c20528f395b9d1eb3d?index=3#0

[Ann-Mary Engum]

https://sans-as.no/aktiviteter/lokken-verks-historie/

[Jartrud Benjaminsen]

Tusen takk for gode tips, skal sjekke de :)

[knut fasting]

Jeg har sjekket #5 navneregisteret, men har ikke funnet noen navn som tyder på østeuropeisk innvandring, bare tysk-dansk-svensk

[knut fasting]

Men spør museet: https://oi.no

De er sikkert behjelpelige.

 

[Jartrud Benjaminsen]

Tusen takk! Saken er at det opp gjennom årene har gått rykter i familien om at det er noen dråper østeuropeisk, nærmere bestemt ungarsk, blod i familien. Dette skulle ifølge henne stamme fra utenlandske fagarbeidere på Løkken.

Ifølge min tante var dette forklaringen på både utseende og temperament i deler av familien. ;)

Hennes morfar het Ingebrigt Andersen, har  enda ikke funnet ham i noen kirkebok men han var antagelig født rundt 1855. Han døde iallfall i Kristiansund i 1900. 

Foreldrene var Anders Ingebrigtsen Grutsæterhaug Skåvei og Ragnhild Mikkelsdatter Løvfaldli. Begge født 1823.

De hadde flere barn, bla Ragnhild og Mikkel.

Endret Februar 28, 2018 av Jartrud Benjaminsen

[Håvard Moe]

Hei. Eg har jobba mykje med bergverksslekter ved Løkken verk før 1800-talet, og har ikkje sett noko som tyder på ungarsk arbeidsinnvandring så tidleg som det. Det som er kjent av innvandring i dette tidsrommet er stort sett frå Tyskland og Sverige, samt nokre antatte Vallonere. Av meir administrativt personell er det ikkje unaturleg overvekt av danskar og tyskarar. Eg kan ta ein kikk i basen min om eg finn noko om opphavet til "dine".

Endret Februar 28, 2018 av Håvard Moe

[Anett Ytre-Eide]

Jeg har mormor født på Løkken og jeg har DNA matcher fra Polen (flere) og et par fra Russland. Har ikke funnet ut hvor de kommer fra enda.

[Jartrud Benjaminsen]

22 minutter siden, Håvard Moe skrev:

Hei. Eg har jobba mykje med bergverksslekter ved Løkken verk før 1800-talet, og har ikkje sett noko som tyder på ungarsk arbeidsinnvandring så tidleg som det. Det som er kjent av innvandring i dette tidsrommet er stort sett frå Tyskland og Sverige, samt nokre antatte Vallonere. Av meir administrativt personell er det ikkje unaturleg overvekt av danskar og tyskarar. Eg kan ta ein kikk i basen min om eg finn noko om opphavet til "dine".

Tusen takk!

[Jartrud Benjaminsen]

25 minutter siden, Anett Ytre-Eide skrev:

Jeg har mormor født på Løkken og jeg har DNA matcher fra Polen (flere) og et par fra Russland. Har ikke funnet ut hvor de kommer fra enda.

Det er det som er tilfellet her og. Tok en DNAtest som viser at jeg angivelig har en stor prosent østeuropeer, noe som bekrefter det min tante fortalte.

Men det er klart, det er deler av slekta jeg ikke kjenner til, så mulig at andre enn oldefar fra Løkken er den «skyldige» ;)

Endret Februar 28, 2018 av Jartrud Benjaminsen

[Dag Thorsdalen]

Jeg kjenner ikke Løkken spesifikt, men til gjengjeld kjenner jeg godt til forholdene på Kongsberg. Utfra det jeg vet derfra kan jeg bidra med noen tanker om hvordan dette muligens kan henge sammen.

 

Det vi i stor grad kjenner til for så vel Løkken som Kongsberg og andre gruvesamfunn, er hvor det meste av primærinnvandringen kom fra; i hovedsak Tyskland og Sverige - og i noen grad fra Danmark. Dette er altså hvor de hadde sitt tilhold umiddelbart før de kom til Norge. Det vi vet mindre om er hvor de igjen hadde sin slektsbakgrunn.

 

Hvis vi tar for oss de innvandrerne som i kildene er kjent som tyskere, kom de fleste i den første innvandringsbølgen til Kongsberg på 1600-tallet fra to områder: Harz i Nord-Tyskland og Erzgebirge i det daværende Kur-Sachsen på grensen mot det nåværende Tsjekkia. Men noen av disse bar også navn som tyder på at de opprinnelig stammet fra helt andre deler av Tyskland og det tyske språkområdet.

 

Gruvearbeidere i Tyskland og resten av Sentral-Europa nøt bergfrihet, noe som bl.a. innebar at de sto fritt til å søke seg fra ett bergverk til et annet. Dermed må en regne med at noen av de som kom til Norge fra f.eks. Harz eller Sachsen kan ha hatt slektsbånd fra andre deler av Mellom-Europa, bl.a. fra det som i dag regnes å tilhøre Øst-Europa, bl.a. Schlesien, Bøhmen og Slovakia - som alle har gruvetradisjoner tilbake til middelalderen. Alle disse områdene hørte på begynnelsen av 1700-tallet til Østerrike-Ungarn - de to siste helt til 1918, hvorav Slovakia hørte til den ungarske riksdelen.

 

Språket i disse øst-europeiske gruvesamfunnene var nok i stor grad tysk - i hvert fall på 1600- og 1700-tallet - noe som gjorde at folk derfra med letthet kunne flytte til gruver i det egentlige Tyskland og andre gruvesamfunn med tysk som administrasjonsspråk (f.eks. i Norge), men person- og etternavnene røper i noen tilfeller at de må ha hatt lokal, slavisk bakgrunn.

 

Noen enkeltpersoner, som i kildene uttrykkelig sies å være fra disse områdene, er da også kjent på Kongsberg på 1700- og 1800-tallet, og kom da som eksperter på et eller annet område.

 

Også blant den dansk-tyske embetsmannsstanden finner en navn som tyder på innslag av assimilerte øst-europeere - f.eks. fra de tidligere tyske østområdene.

 

Blant innvandrede svensker fins det også kjente innslag av personer med østeuropeisk slektsbakgrunn, noe som bl.a. skyldes det gamle stor-svenske veldet med en rekke besittelse øst og sør for Østersjøen. Ett eksempel fins i en artikkelserie av Henrik Carstensen Finne i NST for noen tiår siden:

• Gresset som ikke lar seg meie, NST 22 (1970) s. 161-170
• Mer om slekten Finne fra Risør og Kongsberg, NST 24 (1974) s. 273-291
• Finne i vest og Hane i nord, NST 27 (1980) s. 321-331
• Ad artikkelen Finne i vest, NST 28 (1982) s. 321
• Mot middelalder og Tavasteland, NST 29 (1983) s. 107-120
• Slekten Unger/Finne fra Skotselv og bergmannsslekten Finne fra Kongsberg, NST 32 (1990) s. 418-427

Jeg vil understreke at jeg ikke går god for alt som står i denne serien - bl.a. kan jeg motbevise minst en kobling forfatteren gjør til andre Kongsberg-slekter - men det er uten betydning for dens hovedtema.

 

Avslutningsvis vil jeg vise til den siste artikkelen fra 1990 som nevner bergmannsslekten Ungers første ledd fra den innvandret fra Harz i 1624, og peke på at navnet Unger meget vel opprinnelig kan ha betydd ungarer.

 

[knut fasting]

Tankevekkende, må forhåpentligvis kunne utdypes, men neppe i norske kilder. Hvordan kommer videre med dette ?

 

[Dag Thorsdalen]

Det en kan gjøre ved hjelp av norske kilder er å se på navnene til de som er kjent (eller antatt) som opprinnelig tyskere eller svensker på Løkken - la oss si det første århundret av verkets historie - om det blant dem kan finnes navneelementer som kan peke østover. Slike spor kan finnes både blant for- og etternavn.

 

Det samme kan en gjøre med dansk-tyske embetsmannsslekter for hele perioden frem til 1814. Men her kan forbindelsen ligge veldig langt tilbake da "urbefolkningen" i den sørøstlige delen av Holstein - hvor en god del av dem hadde sitt opphav - opprinnelig var slavisk.

 

[Jartrud Benjaminsen]

På 28.2.2018 den 23.15, Dag Thorsdalen skrev:

Jeg kjenner ikke Løkken spesifikt, men til gjengjeld kjenner jeg godt til forholdene på Kongsberg. Utfra det jeg vet derfra kan jeg bidra med noen tanker om hvordan dette muligens kan henge sammen.

 

Det vi i stor grad kjenner til for så vel Løkken som Kongsberg og andre gruvesamfunn, er hvor det meste av primærinnvandringen kom fra; i hovedsak Tyskland og Sverige - og i noen grad fra Danmark. Dette er altså hvor de hadde sitt tilhold umiddelbart før de kom til Norge. Det vi vet mindre om er hvor de igjen hadde sin slektsbakgrunn.

 

Hvis vi tar for oss de innvandrerne som i kildene er kjent som tyskere, kom de fleste i den første innvandringsbølgen til Kongsberg på 1600-tallet fra to områder: Harz i Nord-Tyskland og Erzgebirge i det daværende Kur-Sachsen på grensen mot det nåværende Tsjekkia. Men noen av disse bar også navn som tyder på at de opprinnelig stammet fra helt andre deler av Tyskland og det tyske språkområdet.

 

Gruvearbeidere i Tyskland og resten av Sentral-Europa nøt bergfrihet, noe som bl.a. innebar at de sto fritt til å søke seg fra ett bergverk til et annet. Dermed må en regne med at noen av de som kom til Norge fra f.eks. Harz eller Sachsen kan ha hatt slektsbånd fra andre deler av Mellom-Europa, bl.a. fra det som i dag regnes å tilhøre Øst-Europa, bl.a. Schlesien, Bøhmen og Slovakia - som alle har gruvetradisjoner tilbake til middelalderen. Alle disse områdene hørte på begynnelsen av 1700-tallet til Østerrike-Ungarn - de to siste helt til 1918, hvorav Slovakia hørte til den ungarske riksdelen.

 

Språket i disse øst-europeiske gruvesamfunnene var nok i stor grad tysk - i hvert fall på 1600- og 1700-tallet - noe som gjorde at folk derfra med letthet kunne flytte til gruver i det egentlige Tyskland og andre gruvesamfunn med tysk som administrasjonsspråk (f.eks. i Norge), men person- og etternavnene røper i noen tilfeller at de må ha hatt lokal, slavisk bakgrunn.

 

Noen enkeltpersoner, som i kildene uttrykkelig sies å være fra disse områdene, er da også kjent på Kongsberg på 1700- og 1800-tallet, og kom da som eksperter på et eller annet område.

 

Også blant den dansk-tyske embetsmannsstanden finner en navn som tyder på innslag av assimilerte øst-europeere - f.eks. fra de tidligere tyske østområdene.

 

Blant innvandrede svensker fins det også kjente innslag av personer med østeuropeisk slektsbakgrunn, noe som bl.a. skyldes det gamle stor-svenske veldet med en rekke besittelse øst og sør for Østersjøen. Ett eksempel fins i en artikkelserie av Henrik Carstensen Finne i NST for noen tiår siden:

• Gresset som ikke lar seg meie, NST 22 (1970) s. 161-170
• Mer om slekten Finne fra Risør og Kongsberg, NST 24 (1974) s. 273-291
• Finne i vest og Hane i nord, NST 27 (1980) s. 321-331
• Ad artikkelen Finne i vest, NST 28 (1982) s. 321
• Mot middelalder og Tavasteland, NST 29 (1983) s. 107-120
• Slekten Unger/Finne fra Skotselv og bergmannsslekten Finne fra Kongsberg, NST 32 (1990) s. 418-427

Jeg vil understreke at jeg ikke går god for alt som står i denne serien - bl.a. kan jeg motbevise minst en kobling forfatteren gjør til andre Kongsberg-slekter - men det er uten betydning for dens hovedtema.

 

Avslutningsvis vil jeg vise til den siste artikkelen fra 1990 som nevner bergmannsslekten Ungers første ledd fra den innvandret fra Harz i 1624, og peke på at navnet Unger meget vel opprinnelig kan ha betydd ungarer.

 

Takk for innsiktsfullt innlegg. Veldig interessant!

[Håvard Moe]

På 28.2.2018 den 11.42, Jartrud Benjaminsen skrev:

Hennes morfar het Ingebrigt Andersen, har  enda ikke funnet ham i noen kirkebok men han var antagelig født rundt 1855. Han døde iallfall i Kristiansund i 1900. 

Foreldrene var Anders Ingebrigtsen Grutsæterhaug Skåvei og Ragnhild Mikkelsdatter Løvfaldli. Begge født 1823.

De hadde flere barn, bla Ragnhild og Mikkel.

 

Dette var ikkje folk eg hadde mykje informasjon om i min base (bortsett frå at eg har registrert ein kollega som oldebarn av Mikkel Andersson). Ragnhild Mikkelsdotter er vel Ragnhild Mikkelsdotter Løfald, f. i Rindal i 1832. Slekta hennar var frå Rindal og kan nok utelukkast dersom der er snakk om eldre innvandra bergverksfolk.

 

Ved Grutsæter vart det etablert ei smeltehytte i kring 1650-åra, og her var det mykje folk utover starten på 1700-talet. Mange av desse kan ein spore attende til innflytta fagfolk frå Sverige og Tyskland som kom til m.a. Kvikne før 1650. Eg har ikkje klart å finne nokon link mellom Anders Ingebrigtsson og eventuelle forfedre på Grutsæter før dette.

 

Anders Ingebrigtsson Grutsæter vart født i Meldal i 1823, av foreldre Ingebrigt Jonsson Grutsæter og kona Marit Andersdotter. Så vidt eg har klart å finne ut av det er Ingebrigt Jonsson født i Orkdal kring 1789-92 (oppgitt som 12 år i 1801, 16 3/4 år i 1809 og 30 år i 1823), som son av Jon Olsson Blåsmolykkja og kona Gjertrud Arntsdotter. Ingebrigt vart gm. Marit i 1823. Marit Andersdotter er født i Meldal i 1786 som u-ekte born av Anders Nilsson Fjellhaug, f. c. 1725 d. 1808, og Brynhild Jonsdotter Sten, f. c. 1746 d. 1815. Dei vart gift seinare same år og fikk ei dotter til (Ingeborg f. c. 1788).

 

Anders Nilsson hadde kome til Fjellhaug (ein liten gard like ved Grutsæter) kring 1763, og var fyrst gift med Marit Jonsdotter, f. c. 1717 d. 1785. Brynhild er kalla Jonsdotter ved giftermål og skifte, men i 1801-tellinga er ho kalla Brynhild Andersdotter. Eg har ikkje klart å finne ut av opphavet hennar. Ut frå alder og namn i 1801-tellinga kan ho vere den Brønille som vert døpt i januar 1747 som dotter av Anders Steen, men her er nok kjeldegrunnlaget fot tynt til å kunne bekrefte. Nokon Jonsdotter med same namn har eg ikkje funne i same tidsrom.

 

[Jartrud Benjaminsen]

Takk for masse ny info Håvard :)

Skal se mer på det straks jeg får bedre tid ( og bedre nett)..

[Hans Martin Fagerli]

Siden min fars familie nærmest er dukket opp fra gruvene på Løkken (en av gruvene heter faktisk Fagerli-gruva), ble jeg interessert i denne "tråden", og har sjekket en del litteratur om Løkken, men har i likhet med flere av dere andre ikke funnet navn som kunne passe inn. Et tips kan være at mest sannsynlig måtte det være snakk om tyskere, som ofte kom til de norske gruvene for å arbeide fra starten på 1600-tallet. Disse kunne også komme fra Øst-Europa, ikke minst fra dagens Polen eller fra det gamle Østerrike-Ungarn. Og dermed sett på som "østeuropeere". På Røros, hvor gruvedriften startet omtrent samtidig som på Løkken, var den tyske innvandringen stor og satte spor etter seg i både språk og familienavn - selv i dag. Rart om ikke Løkken Verk også fikk slik innvandring, men som sagt - jeg kjenner ikke til slike spor.  Kanskje en siste utvei ligger i å lese seg gjennom kirkebøkene? Jeg har i dag dessverre ingen nære slektninger fra dette området som kunne bidra i denne saken.

 

Avslutningsvis benytter jeg anledningen til å fortelle at min tante Olga ble gift med sin Nikolai - begge bosatt på Løkken. Familien har innimellom hatt litt moro med at disse to med sine typiske russiske navn fant hverandre. Men begge to var rotekte meldalinger.

 

 

[Per Morset]

Det er mulig dette er helt i "skodda", men jeg satt og leste Gerhard Schønings beretning om Det Meldalske kobberverk, og der dukker det opp en schichtmester ved navn Michel Scheps. Schøning skriver at han ble ansatt den 15. august 1657.

På wiki-de.genealogy.net finner jeg følgende opplysninger om dette navnet, hentet fra Schlesisches Namenbuch:

Schöps (Görlitz [12] Liegnitz [9] Bunzlau [6] Öls [8] Schweidnitz [4]), auch Schöbs, Schäbs, Scheps.

Slaw. Bezeichnung für den Hammel (tschech. skopec); z. T. mittelbarer Berufsname für den Fleischer, vgl. Jocop Schebczinfleisch 1374 Glatz. Aber Caspar Stubener vom Schöpsz 1593 Görlitz nach d. Dorfe Schöpsz, Kr. Görlitz. - Belege: Mathis schepcz = Mathis schapcz 1413 Liegnitz; Schoneschopcz 1379 Görlitz; Andres Schepss von Görlitz, fleischer 1549 Görlitz

[Hans Martin Fagerli]

7 timer siden, Per Morset skrev:

Det er mulig dette er helt i "skodda", men jeg satt og leste Gerhard Schønings beretning om Det Meldalske kobberverk, og der dukker det opp en schichtmester ved navn Michel Scheps. Schøning skriver at han ble ansatt den 15. august 1657.

På wiki-de.genealogy.net finner jeg følgende opplysninger om dette navnet, hentet fra Schlesisches Namenbuch:

Schöps (Görlitz [12] Liegnitz [9] Bunzlau [6] Öls [8] Schweidnitz [4]), auch Schöbs, Schäbs, Scheps.

Slaw. Bezeichnung für den Hammel (tschech. skopec); z. T. mittelbarer Berufsname für den Fleischer, vgl. Jocop Schebczinfleisch 1374 Glatz. Aber Caspar Stubener vom Schöpsz 1593 Görlitz nach d. Dorfe Schöpsz, Kr. Görlitz. - Belege: Mathis schepcz = Mathis schapcz 1413 Liegnitz; Schoneschopcz 1379 Görlitz; Andres Schepss von Görlitz, fleischer 1549 Görlitz

 

Michel Scheps er nevnt på side 40, 54 og 57 i boka "Løkken Verk 1654-1904). Han ble ansatt som den første "grubestiger" ved verket, og kom fra Sverige, men har vel sin opprinnelse lenger øst eller sør for Sverige. Scheps steg raskt i anseelse, og ble allerede som du Per Morset skriver, ansatt/fikk avansement til schichtmester i 1657.

 

Jeg ser for øvrig at jeg overså at nevnte bok hadde 2 (!!!!) personregistre, og i det jeg ikke fikk med meg første gangen( kalt Personregister I), finner jeg en rekke "unorske" navn, fortrinnsvis tyske. I de århundrene Løkken Verk startet opp, kunne spesielt tyske familier ha forgreninger videre østover og inn i det vi i dag kaller østeuropa og Russland.

 

Du får lete videre Jartrud!

 

PS. For de som undrer seg - personregister 2 var for de mer fornemme personene (eierne o.l.) av Løkken Verk

[Jartrud Benjaminsen]

Tusen takk for all responsen! 

Blir vel et lite dypdykk i kirkebøkene. Er veldig nysgjerrig på min oldefar Ingebrigt og hans familie. 

Har fått lite opplysninger fra familie om ham, bilde eksisterer ikke osv. Han døde relativt ung i 40-årene...

Takk igjen for alle innspill!

[Jartrud Benjaminsen]

Jeg har forresten en to tre bøker som har tilhørt oldefar Ingebrigt fra Løkken; med gotisk skrift og religiøst innhold. 

Det er skrevet ned flere navn på innsiden av omslaget på de, de befinner seg på hytta men skal følge opp den tråden også.

Klenodier er de uansett, fra 1850 ca!