Er kvinner usynlege i slektsforsking?

[Lars Løberg]

Nei, Lene, sitter du med den oppfatningen, tror jeg nesten du må lese trådstartinnlegget en gang til. Han spør generelt etter kvinner i kildene, og det har han fått noen gode svar på, men han avslutter innlegget sitt med et siste spørsmål om hvorvidt kvinnesaka er fraværende i slektsforskermiljøet. Det er det han får svar på nå - dette er ikke å kuppe tråden, men å forsøke å svare på et konkret spørsmål stilt av trådstarter.

[arnvid lillehammer]

Ei lita tilvising.

Å skriva om kvinner bakover i tid har sjølvsagt med kjeldetilfanget å gjera, men også med haldningar og vinklingar. Sjølv om eg på eit seminar i slutten av 1980-åra vart kritisert av Anna Tranberg på måten eg hadde ordna brukarlistene, dristar eg meg til å visa til ein artikkel som stod i Heimen nr 3 1991, og som eigentleg var eit innlegg på eit anna seminar. Titten er "Slektsgransking gjennom kvinneledd. Seks kvinner - seks biografiar. Ei prosaskisse". Å vinkla blikket mot kvinnene har altså vore gjort.

Beste helsing

Arnvid Lillehammer

[Aase R Sæther - Gloppen]

Eg begynte å interessere meg for slekta som 12-åring, og til konfirmasjonen fekk eg m.a ei bok om slektsgransking. Der står litt om metodikk og avgrensingar, og der står det beint fram; sitat etter minnet sidan eg ikkje har boka for hand akkurat no: "Dersom arbeidet blir for omfattende, vil det være nærliggende å sløyfe alle kvinnelinjer og konsentrere seg om mannslinjene".

 

Eg treng vel ikkje nemne at dette er ein viktig grunn til at eg sjølv har teke med absolutt alle greiner på lik linje 😉

[Tore Svenning]

Jeg har ikke reflektert så mye over dette, men den relative usynligheten er vel mye et mekanisk resultat av kildenes tilblivelseshistorie og skjeve overlevelse. Staten/kommunen var mest interessert i de materielle forholdene: hvem eiet hva, og hvor mye skatt kunne man få ut av dem; kvinner kommer  til syne i kirkebøkene - men de kildene de selv formet (brev, for eksempel) ikke er kommet til oss i samme omfang. Folk kaster 30 år gamle brev, men ikke de som er 300.

 

Dette har vært en av tersklene for hva jeg har kunne få sammen i et lite prosjekt jeg har puslet med (og fremdeles driver), og som kan inspiseres her: http://eidsvoldsdamene.net/: forslag om hvordan disse små biografiene kunne berikes tas imot med entusiasme!

 

Tore

[Svein O. Tislevoll]

Holder på med Vog eller Vaag skibrede i Sunnhordland, på listen over "Dronningskatten" i 1518 er det ingen kvinner, men var kun 2 menn her som betalte skatten, på listen for "Tomarksskatten" i 1519, er det nevnt 4 kvinner (fornavn og gårdsnavn), på skatteliste fra 1563 er det nevnt 2 kvinner (fornavn og gårdsnavn), skattelisten fra 1590 (som jeg må se mer på), har jeg ikke funnet noen kvinner til nå), på listen som det står om Kongehyllinga i 1591 er det ingen kvinner å se, ingen kvinner var "ombudsmenn" for kirken her, ingen kvinner på listene i 1511 og 1512 heller (der alle som var med og rustet ut soldater til Svinesund/Kalmarkrigen er nevnt, soldatene også). På listen over "Garnisonskatten i 1627/28 har jeg funnet 2 kvinner nevnt ved fornavn og gårdsnavn (mulig det er 4, for er litt usikker på 2 navn der; "Rönild" og ett annet), på listen over offiserskatt 1628- 1629 er en kvinne nevnt med fornavn og gårdsnavn,  så er det Koppskatten 1645- 46, der mange kvinner er nevnt ved fornavn og hvor disse bodde, men enkelte er nevnt som bare "konen", så her burde personene som skrev opp vært mer nøyaktig! På skattematrikkel 1647 er det nevnt få kvinner ved navn, står mest slik: "Enchen bruger det", her burde skriveren ha skrevet enken, og navnet hennes etterpå. På manntallene i 1665 og 1666 er jo også lite å finne, en og annen "Enche" uten navn står der (og uten alder, som står på alle andre). På vanlige soldatlister er det jo heller ikke kvinner, så beste kildene er nok som før er nevnt skifter, kirkebøker, tingbøker, pantebøker, diplomer/brev, og folketellingene. Dyktige bygdebokforfattere og andre, vil finne mange av kvinnene som levde på 1600- og 1700- tallet, og enkelte på 1500- tallet og tidligere. Jordebøker til utlikning av rosstjeneste 1624 - 1626 har også en del kvinner nevnt, enkelte ved navn også. Men det varierer mye fra sted til sted hvordan ting er skrevet opp, og hva som er kommet med av informasjon. Det står også noen navn på kvinner, i regneskap for Bergen kongsgård på 1500 - tallet.  

 

Endret Juni 14, 2018 av Svein O. Tislevoll

[Inger Hohler]

Jeg oppfattet faktisk spørsmålet som om det inkluderte kvinnelige genealoger - men siden jeg ikke visste noe om den delen av temaet, kom jeg heller ikke med noe innspill. Jeg kan ikke engang snakke av personlig erfaring, siden både min farfar og farmor døde før jeg ble født. I og med at min mor var DIS-medlem og min far ikke var det, men min farfar var interessert i slektsforskning og min morfar ikke var de har jeg lite å konkludere med på den fronten. Kanskje trådstarter kan komme med en presisjon.