Norske soldater i Nederlandsk tjeneste 1600-1700. Lar de seg identifisere ?

[Ivar Moe]

Nr. 1 -  Cornelis Hansen skal være født i Bergen og gift med Christina Jansen fra Bergen op zoom i Nederland om jeg forstår dette rett.

Hansen Cornelis Geb. Bergen in Noorwegen. Soldaat onder14-9-1686. Huwelijk te Bergen op Zoom met Christina Jansen,

Oudesteijngeb. ’s-Hertogenbosch   Isis Bergen op Zoom.

 

Nr. 2 - Olof Hesselberg - Fenrik i Vakt- Dragoner regiment. Født i Norge og gift med Maria de Ruyter som er født i Delft.

 

Hesselberg Olof Geb. Noorwegen. Vaandrig in het regiment guarde-1713Huwelijk te Breda met Maria de Ruyter,

dragondersgeb. Delft  Isis Breda

 

Klarer vi å finne disse igjen i Norge ? Maria de Ruyter (Rytter) er også veldig interessant, da det var/er en stor de Rytter slekt i Norge.

 

Mvh

Ivar 

 

Endret Juni 21, 2018 av Ivar Moe

[JanMKeus]

Ivar, hva gjør deg til å være så interessert i Nederland?
Og, har du noen formening hva disse norske soldater gjorde i Nederland på denne tiden? Ikke var det krig da, så behovet for extra mannskap var ikke spesielt stort.

Både Breda og Bergen-op-Zoom ligger i det overveiende katholske Nederland, i provincen Noord-Brabant.

JanM

[Richard Johan Natvig]

59 minutter siden, Ivar Moe skrev:

Nr. 1 -  Cornelis Hansen skal være født i Bergen og gift med Christina Jansen fra Bergen op zoom i Nederland om jeg forstår dette rett.

Hansen Cornelis Geb. Bergen in Noorwegen. Soldaat onder14-9-1686. Huwelijk te Bergen op Zoom met Christina Jansen,

Oudesteijngeb. ’s-Hertogenbosch   Isis Bergen op Zoom

 

Vigsla i Bergen op Zoom i Nederland:

Christina Jansen fødd i s-Hertogenbosch.

 

Eg veit ikkje om dette stemmer, det er for tidleg for kyrkjebøkene:

 

Personal data Cornelis Hansen Hansen (Prop) 

He was baptized on October 18, 1654 in Bergen (Noorwegen).

....

og:

Begge delar frå:

https://www.genealogieonline.nl/en/genealogie-prop/I1910.php

Namna på foreldra ser svært så nederlandske ut, han var vel kanskje v nederlandsk ætt.

[Richard Johan Natvig]

 

1 time siden, Ivar Moe skrev:

Nr. 2 - Olof Hesselberg - Fenrik i Vakt- Dragoner regiment. Født i Norge og gift med Maria de Ruyter som er født i Delft.

 

Hesselberg Olof Geb. Noorwegen. Vaandrig in het regiment guarde-1713Huwelijk te Breda met Maria de Ruyter,

dragondersgeb. Delft  Isis Breda

 

frå: City archive Breda in Breda (Netherlands), Church records marriages
Collectie DTB Breda, Bron: boek, Part: 93, Period: 1671-1801, Breda, archive CB, inventory number 93, 1713, Trouwen Luthers 1671-1723, 1766, 1788 en 1801, folio 106v

https://www.openarch.nl/show.php?archive=brd&identifier=3fd980fc-e9b1-4de4-d38e-a8b981816182

 

Namna på borna kan kanskje gi ein peikepinn på namna på foreldra til Olof?

[JanMKeus]

E-book: "Generaal index op de register van de Heeren Staaten van Holland" 1701-1713.
Oudesteyn - aangesteld tot Collonel van het Regiment van den Hertog van Holsteyn-Pleum, 23 Septemnber 1704.
Den Collonel (Jacob van) Oudesteyn tot Capitein van sijn Regiment aangesteld 23 September 1704.

 Kanskje her ser man "linken" med Skandinavien?

JanM

[Ivar Moe]

Hei Jan og Richard.

 

Jeg har litt "forkjærlighet" for Nederland grunnet familie både på far og mor side + at kona også har familie derfra. Bla de Rytter.

Dessuten er de nederlandske arkivene svært hjelpsomme og hyggelige.

 

Er imponert over hva du klarer å finne Richard. Dette var supert.

Og stor takk til Jan også for supplerende historiske opplysninger.  Oudesteyn betyr ikke det gammel stein ? Og er det ei bygd eller en by ?

Den Anglo-Hollandske krigen foregikk vel på den tiden ?

 

Mvh

Ivar

Endret Juni 21, 2018 av Ivar Moe

[Carl-Henry Geschwind]

8 hours ago, JanMKeus said:

Og, har du noen formening hva disse norske soldater gjorde i Nederland på denne tiden? Ikke var det krig da, så behovet for extra mannskap var ikke spesielt stort.

Både Breda og Bergen-op-Zoom ligger i det overveiende katholske Nederland, i provincen Noord-Brabant.

 

Fra Norsk wikipedia (https://no.wikipedia.org/wiki/Den_spanske_arvefølgekrigen) : Danskekongen leide ut styrker til sjømaktene England og Nederland, og man antar at rundt 4 000 av disse var nordmenn. Blant annet var det 1. Bergenhusiske infanteriregimentet med. Hertugen av Marlborough mente han ville ha tapt flere av sine slagene om det ikke hadde vært for den dansk-norske styrken. De deltok blant annet i slaget ved Ramillies, som var et av de avgjørende slagene. Frankrike fryktet en økt dansk-norsk involvering, og betalte subsidier til Sverige for å holde Danmark-Norge stangen. Norge deltok ikke bare med soldater, også handelsflåten var aktiv. Det ble et stort behov for norske handelsvarer, særlig med norsk treverk til nederlenderne og britene. Da tømmer var vesentlig for å bygge krigsskip ga det gode priser.

 

Fra Dansk wikipedia (https://da.wikipedia.org/wiki/Den_spanske_arvefølgekrig) : Danske tropper deltog i den spanske arvefølgekrig som allierede kontingenter til det habsburgske monarki og til de Forenede Nederlande og England. I kejserlig tjeneste kæmpede de under Eugen af Savoyen i det nordlige Italien. Senere deltog de i bekæmpelsen af den ungarske opstand. I Bayern og i Flandern kæmpede de under Marlborough ved Blenheim, Ramillies og Malplaquet.

 

Ramillies i 1706, Malplaquet i 1709, begge i katholske Nederland. Kampene fortsatte i Flandern frem til 1712 (slaget ved Denain - https://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_ved_Denain).

 

Endret Juni 21, 2018 av Carl-Henry Geschwind

[JanMKeus]

Til Ivar, at det ikke var krig på nederlandsk jord akkurat da (ca 1700) betyr vel ikke at det ikke var stridigheter som Nederland hadde interesse av. Men noe militær kraft hadde den ikke. 
Gjennom hele 1700-tallet ble det engang så stolte republikken De forenede Nederlendene redusert til en svak stat, som hadde det bra med seg selv.
Og lå følgelig åpen for den franske expansjonskraft etter deres revolusjon. Den siste Oranje-stattholder måtte flykte.
Og da Napoleon tok over i Frankrike, ble Nederland en département i den franske Empire.
 

[Ivar Moe]

7 minutter siden, JanMKeus skrev:

Til Ivar, at det ikke var krig på nederlandsk jord akkurat da (ca 1700) betyr vel ikke at det ikke var stridigheter som Nederland hadde interesse av. Men noe militær kraft hadde den ikke. 
Gjennom hele 1700-tallet ble det engang så stolte republikken De forenede Nederlendene redusert til en svak stat, som hadde det bra med seg selv.
Og lå følgelig åpen for den franske expansjonskraft etter deres revolusjon. Den siste Oranje-stattholder måtte flykte.
Og da Napoleon tok over i Frankrike, ble Nederland en département i den franske Empire.
 

 

Ja, det har du rett i Jan. Det var vel helst litt småtrefninger overalt, men det var jo ganske urolige tider så sikkert greit å ha noen styrker i bakhånd.

Og takk også til Carl- Henry for ref til datidens problemer.

Mvh

Ivar

[Ola Teige]

35 minutter siden, Carl-Henry Geschwind skrev:

 

Fra Norsk wikipedia (https://no.wikipedia.org/wiki/Den_spanske_arvefølgekrigen) : Danskekongen leide ut styrker til sjømaktene England og Nederland, og man antar at rundt 4 000 av disse var nordmenn. Blant annet var det 1. Bergenhusiske infanteriregimentet med. Hertugen av Marlborough mente han ville ha tapt flere av sine slagene om det ikke hadde vært for den dansk-norske styrken. De deltok blant annet i slaget ved Ramillies, som var et av de avgjørende slagene. Frankrike fryktet en økt dansk-norsk involvering, og betalte subsidier til Sverige for å holde Danmark-Norge stangen. Norge deltok ikke bare med soldater, også handelsflåten var aktiv. Det ble et stort behov for norske handelsvarer, særlig med norsk treverk til nederlenderne og britene. Da tømmer var vesentlig for å bygge krigsskip ga det gode priser.

 

Fra Dansk wikipedia (https://da.wikipedia.org/wiki/Den_spanske_arvefølgekrig) : Danske tropper deltog i den spanske arvefølgekrig som allierede kontingenter til det habsburgske monarki og til de Forenede Nederlande og England. I kejserlig tjeneste kæmpede de under Eugen af Savoyen i det nordlige Italien. Senere deltog de i bekæmpelsen af den ungarske opstand. I Bayern og i Flandern kæmpede de under Marlborough ved Blenheim, Ramillies og Malplaquet.

 

Ramillies i 1706, Malplaquet i 1709, begge i katholske Nederland. Kampene fortsatte i Flandern frem til 1712 (slaget ved Denain - https://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_ved_Denain).

 

 

Det Wikipedia skriver der er feil, og trolig en sammenblanding av dansk-norsk innsats i flere ulike kriger.

 

Danmark-Norge leide ut avdelinger, såkalte hjelpekorps, til England og Nederland både under Niårskrigen (1688-1692) og under Den spanske arvefølgekrig (1701-1714). Regimentene som ble leid ut var vervede regimenter, som hovedsaklig bestod av tyske leiesoldater. Noen få av offiserene var norskfødte, flere av dem hadde permisjon fra den norske hæren og deltok for å få erfaring. Men norske utskrevne soldater, som Bergenhusiske regiment.  deltok aldri i slik utenlandstjenste. Jeg har sett på rullene til det siste hjelpekorpset fra 1707-09, der var det et titalls norske soldater. 

 

Bergenhusiske regiment ble derimot i en periode under Store Nordiske krig, mellom 1712 og 1715, sammen med Norske gevorbne infanteriregiment, sendt ned til den danske hæren som kjempet mot svenske i Nord-Tyskland.

 

 

 

[Ivar Moe]

Takk skal du ha Ola, da satte du skapet på plass. Har stor tiltro til din og Jan sin kunnskap vedrørende nordmenn i krig og nåværende Be-Ne-Lux sin forhistorie.

 

Mvh

Ivar

Endret Juni 21, 2018 av Ivar Moe

[JanMKeus]

Ivar og Ola

Når jeg snakker om Republikken De forenede Nederlendene, så innbefatter det ikke de s.k Spanske Nederlendene (=Belgiën) som tilhørte Østerrike.
Var det trefninger f eks i Flandern så var dette ikke langt ifra Bergen-op-Zoom og Breda, hvor din soldat kunne ha funnet sin kvinne.

Følgende er av ren akademisk interesse:
Om navnet Oudesteyn så har Rietstap en blasonering. Der sies at slekten kom fra Alkmaar i fylket Noord-Holland (nord for Amsterdam)

Kilde: Amorial.org

JanM

DESCRIPTION
Oudesteyn (van) ! Que dire sur Oudesteyn (van) ?
« Au temps qui détruit tout, l'homme répond par l'image » (Michel Tournier)
« Oudesteyn (van) est un nom qui s’accompagne d’un blason » ( , )
Sont-ils tous descendants d’un ancêtre commun qui s’appelait Oudesteyn (van). 
L’origine du nom de famille Oudesteyn (van) n’est pas une personnification du hasard.
A la vérité, les Oudesteyn (van) ont, eux aussi, écrit l’histoire, à l’ombre de grands personnages ; et les armoiries Oudesteyn (van) ne suffisent pas à expliquer les raisons de votre curiosité.
Toutes images « Oudesteyn (van) », dans l’écoulement du temps, symbolisent la permanence des Oudesteyn (van) dans l’Histoire.
Le sceau des Oudesteyn (van) scelle ainsi, la charte de la position « mortel immortel » de cette famille ?...
Héraldique Oudesteyn (van). 
Un désastreux préjugé hérité de la Révolution, laissa penser que les armoiries étaient l’apanage de la noblesse. 
Les nobles ne furent pas les seuls à posséder leurs blasons. 
Les Etats, les villes, les provinces, les corporations, les ecclésiastiques, les laïques, les roturiers, etc. eurent leurs armoiries. 
De nos jours, toute personne qui le désire, peut porter et arborer un blason.
Trop souvent, l’héraldique est considérée comme une discipline dominée soit par des prétentions nobiliaires, soit par des préoccupations symboliques ou ésotériques, soit par l’effet « bling bling ». 
En fait, le blason permet d’identifier une famille, une personne ; en outre de donner un « état civil » à de nombreux objets : œuvre d’art, antiquités, vaisselles, livres, etc., tout en les datant.
Oudesteyn (van) « Droit d’images ».
Chacun peut découvrir que son nom a laissé un « droit d’images » qui nous vient de l’Antiquité.
On nommait ainsi, en droit romain, le privilège possédé, à l’origine, par les patriciens seuls d’exposer, sous l’atrium de leur maison, leur propre image et celles de leurs ancêtres. 
Dans certains cas, on brisait les images de ses ancêtres et on les jetait à terre pour les fouler aux pieds. 
C’est ce que l’on fit plus tard pour les armoiries des nobles pendant la Révolution Française.

[Olav Bonesmo]

En annen variant av koblingen Norge/Nederland på 1600 tallet:

Tingbøker og skattelister forteller mye om våre aner og iblant blir en forbløffet over det som kommer fram.

Fra høsttinget 1693 i Eresfjord finnes denne teksten:

På høstting 1693 i Eresfjord otting fremkom Einer Henriksen Foxvåg i Nordmøre fogderi boende uti retten og til like med sin salige bror Peder Henriksens barn, navnlig Henrik Pedersen Honne, Ole Pedersen Øverås samt Mali og Beret Pedersdøtre med etterfølgende gl: dannemenn, navnlig Erik Gjertsen Steinsvoll, Endre Gjertsen Slenes, Aslak Jonsen Nerås og Guttorm Eriksen Fagerslett, deres vitne og forklaring bevise at hans salige bror Henrik Henriksen Honne som uti Ost Indien der han noen gang har seilt fra Seeland i Holland, skal være bortdød, er fra Molde tollsted i Romsdal for omtrent førti år siden bortseilt, så at han ingen andre arvinger enn forbemeldte seg her har etterlatt, og at forbemeldte salig Henrik Henriksen var ermeldte  Einer Henriksens fulle bror både til far og mor, på hvilket forbemeldte di til deres søkningsrett uti Holland begjærte dennem tingsvitne måtte meddeles. Foruten forbemeldte ble også forklart at Henrik Henriksen har latt seg kalle uti Holland Henrik van Mad(elen?)

Skattelistene fra Eresfjord viser at Henrik kreves for skatt fra 1617, han har kommet inn som bruker etter enten Otte eller Lars som finnes i skattelisten fra 1614. Henrik kreves for skatt fram til 1659, men siden har med en Henrik Henriksen å gjøre kan det ha vært et skifte av driver i denne perioden.

Skattelisten fra 1660 og matrikkelen fra 1661 har Knut som driver etter Henrik, pussig nok har også 1647 matrikkelen Knut som driver.

Det er litt å spekulere på i denne historien:

Hvordan har slekta i Eresfjord fått vite at han har kalt seg Henrik van Madelen og reist til Ost India?

Det var ikke mye e-post, Facebook, Instagram eller Twitter på 1600 tallet.

Hva skjedde med en eventuell arv?

 

 

[Carl-Henry Geschwind]

16 hours ago, Ola Teige said:

Jeg har sett på rullene til det siste hjelpekorpset fra 1707-09, der var det et titalls norske soldater.

 

Er disse online (digitalarkivet.no eller sa.dk)?

[Ola Teige]

Nei, de ligger i det danske riksarkivet og er ikke digitalisert: DRA, Militære regnskaber 1545-1763 (99), VIII Hjælpetropper til udlandet 1689-1712, 10. Mønsterruller til Wilhelm Schnells regnskab for tropper i Englands og Hollands tjeneste 1705-1706, pk. 10 VIIIa-10 VIIIc. (Se arkivkatalogen)

 

 

 

[Ivar Moe]

8 minutter siden, Ola Teige skrev:

Nei, de ligger i det danske riksarkivet og er ikke digitalisert: DRA, Militære regnskaber 1545-1763 (99), VIII Hjælpetropper til udlandet 1689-1712, 10. Mønsterruller til Wilhelm Schnells regnskab for tropper i Englands og Hollands tjeneste 1705-1706, pk. 10 VIIIa-10 VIIIc. (Se arkivkatalogen)

 

 

 

Hei Ola

 

Hvilke opplysninger er det å finne der ? Navn, alder, fødested ? Og er det leselig for en legmann ?

 

Mvh

Ivar

[JanMKeus]

10 timer siden, Olav Bonesmo skrev:

En annen variant av koblingen Norge/Nederland på 1600 tallet:

Tingbøker og skattelister forteller mye om våre aner og iblant blir en forbløffet over det som kommer fram.

Fra høsttinget 1693 i Eresfjord finnes denne teksten:

På høstting 1693 i Eresfjord otting fremkom Einer Henriksen Foxvåg i Nordmøre fogderi boende uti retten og til like med sin salige bror Peder Henriksens barn, navnlig Henrik Pedersen Honne, Ole Pedersen Øverås samt Mali og Beret Pedersdøtre med etterfølgende gl: dannemenn, navnlig Erik Gjertsen Steinsvoll, Endre Gjertsen Slenes, Aslak Jonsen Nerås og Guttorm Eriksen Fagerslett, deres vitne og forklaring bevise at hans salige bror Henrik Henriksen Honne som uti Ost Indien der han noen gang har seilt fra Seeland i Holland, skal være bortdød, er fra Molde tollsted i Romsdal for omtrent førti år siden bortseilt, så at han ingen andre arvinger enn forbemeldte seg her har etterlatt, og at forbemeldte salig Henrik Henriksen var ermeldte  Einer Henriksens fulle bror både til far og mor, på hvilket forbemeldte di til deres søkningsrett uti Holland begjærte dennem tingsvitne måtte meddeles. Foruten forbemeldte ble også forklart at Henrik Henriksen har latt seg kalle uti Holland Henrik van Mad(elen?)

Skattelistene fra Eresfjord viser at Henrik kreves for skatt fra 1617, han har kommet inn som bruker etter enten Otte eller Lars som finnes i skattelisten fra 1614. Henrik kreves for skatt fram til 1659, men siden har med en Henrik Henriksen å gjøre kan det ha vært et skifte av driver i denne perioden.

Skattelisten fra 1660 og matrikkelen fra 1661 har Knut som driver etter Henrik, pussig nok har også 1647 matrikkelen Knut som driver.

Det er litt å spekulere på i denne historien:

Hvordan har slekta i Eresfjord fått vite at han har kalt seg Henrik van Madelen og reist til Ost India?

Det var ikke mye e-post, Facebook, Instagram eller Twitter på 1600 tallet.

Hva skjedde med en eventuell arv?

 

 

Et søk i arkiv for VOC (Verenigde Oost-Indische Compagnie) viser ingen Henrik van Madelen.
Men i 1766 og 1779 tar en Hendrik Made hyre som tømmermann. Han kom fra Midddelburg, i fylket Zeeland.

[Ola Teige]

51 minutter siden, Ivar Moe skrev:

Hei Ola

 

Hvilke opplysninger er det å finne der ? Navn, alder, fødested ? Og er det leselig for en legmann ?

 

Mvh

Ivar

 

Det er tre sett med mønsterrruller for alle avdelinger i hjelpekorpset. I alle rullene angis navn, alder og rang. I mange, men ikke alle, angis også nasjonalitet, fødested og dato for verving. De er nedtegnet i felten i 1705 og 1706, i Flandern. Dessverre er det ikke angitt fødested for alle avdeling (to av fem infanteribataljoner og alle fem kavalleriregimenter). Og det varierer hvilke av de rullene som er bevart som angir fødested. Så det er vanskelig å si noe særlig om tall. Annet enn at det i 1705 var syv nordmenn i kavalleriregimentene, og at det var et sted mellom syv og 15 nordmenn i hver av infanteribataljonene: Noen flere i 1706 enn i 1705. 

 

Jeg har notert nordmennene jeg fant. Som jeg skrev over bestod bataljonenes i hjelpekorpset av vervede regimenter fra den danske hæren. Soldatene var for det meste tyskere og dansker, med et islett av andre nasjoner. Også nordmenn, men da nordmenn som hadde kommet seg ned til Danmark eller Tyskland og latt seg verve der. Senere vet man at disse bataljonene fikk lov til å sende offiserer til Norge for å verve der, noe som kan forklare at det kom inn flere nordmenn i 1706. 

 

En infanteribataljon var på 780 mann etter reglementet. 

 

Prins Carls regiment 1. bataljon (v. Scholten)

a.     Pk. VIII 10a Mønsterruller datert Kalmenhaut 2.11 1705.

b.     Pk. VIII 10b, mangler

c.     Pk. VIII 10c Mønsterruller datert "im lager bei Gelenge" (Enghien?) 30.10 1706.

 

Livkompaniet (rulle Brügge 23.10 1706)

1.     Anders Torstensen, Norwegen Trundheim, 38 år, tjent 10. a og c. (Andreas, ”den 19. Junÿ. beÿ Nieuport todtgeschoβen.”)

2.     Sievert Truekβen, Norwegen Christiania, 28 år, tjent 13. a og c(28 år tj. 17)

 

Kaptein Jacob Bluhms kp. 

1.     Zimmermann Sibert Linstrom, Tronheim Norweg., 50 år, tjent 22. a og c

2.     Niels Eberson, Norwegen, kommet tilbake, 34 år, tjent 2. a og c (31 år)

 

Kaptein Wollgasts kompani (rulle Brügge 23.10 1706)

1.     Furèr Friderich Badenhaupt, Norwegen Bergen, 25 år, tjent ½ år. a

2.     Søren Tolleÿ, Krank absens, Norwegen Bergen, 30 år, tjent 8 ½ år. a og c (36 år)

3.     Lorentz Andersen, Norwegen Bergen, 34 år, tjent 14 år.a

4.     Sersjant Friderich Wollgast, Norwegen, Christiania, 20 år, tjent 6. c

 

Oberstløytnant Pretorius kompani

1.     Gefreiter Peter Sahlberg, Norwegen Freshall, 56 år, tjent 2 ½ år. a og c (Vresta, 50 år, tjent 4).

 

Nordmenn i 1705: 7

Nordmenn i 1706: 7

 

 

Prins Carls regiment 2. bataljon (v. Schentzell)

a.     Pk. VIII 10a mangler

b.     Pk. VIII 10b mangler

c.     Pk. VIII 10c Mønsterruller datert "im lager bei Gelenge" (Enghien?) 30.10 1706. Uten fødested.

 

 

Prins Georgs regiment. 1. bataljon (oberst v. Stöcken).

a.     Pk. VIII 10a Mønsterruller datert Kalmenhaut 2.11 1705.

b.     Pk. VIII 10b Mønsterruller datert Rourmunde 18.5 1706.

c.     Pk. VIII 10c mangler

 

Kaptein von Lepelens grenaderkompani

1.    Uhlrich Rolfsen, Norwegen Trammen, vervet 7.5 1706, 42 år, tjent ¼ mnd. b

2.     Uhlrich Nelsen, Norwegen Christiania, vervet 7.5 1706, 40 år, tjent ¼ mnd. b

3.     Hans Peter Bruhn, Norwegen Christiania, vervet 7.4 1706, 48 år, tjent 1 ½ mnd.b

 

Livkompaniet

1.    Ohle Ohlβen, Norwegen Christiania, 50 år, tjent 26 ¼ år. a og b.

2.     Johan Erich Fien, Norwegen Moss, 23 år. a og b.

3.     Lybarius Christian, Norwegen Arendal, 59 år, tjent 4 ½ år. a og b.

 

Kaptein Weinmanns kompani

1.     Eller Berenβen, Norwegen Skoel/Skone, 46 år tjent 26 år. a og b

2.     Hinrich Johansen, Comdirt nach Sütlealm, (Norwegen) Christian, 23 år, tj. 5 år. a og b

 

Kaptein Opitz' kompani (1706 v. Stöckens)

1.     Ohle Anderβen, Norwegen Heyl: Land, 54 år, tjent 14 år (20 I 1706). a og b.

 

Kaptein Wiebens kompani

1.     Jverdt Christian Lundt, Norwegen, vervet 13.4 1706, 20 år, tjent 1 mnd. b

2.     Petter Pettersen, Norwegen, vervet 13.4, 21 år, tjent 1 mnd. b

3.     Jenβ Hinrich Ehmanβ, Norwegen, vervet 13.4, 20 år, tjent 1 mnd. b

4.     Joen Petterβen, Norwegen, vervet 13.4, 21 år, tjent 1 mnd. b

5.     Samuel Erichsen, Norwegen, vervet 17.4, 26 år, tjent 1 mnd. b

6.     Ole Jonas Orckdahl, Norwegen, vervet 17.4, 33 år, tjent 1 mnd. b

 

Nordmenn i 1705: 7 stykker

Nordmenn I 1706: 15 stykker.

 

 

Sjællandske regiment. 1. bataljon (Donop)

a.     Pk. VIII 10a Mønsterruller datert Kalmenhaut 2.11 1705. Uten fødested.

b.     Pk. VIII 10c Mønsterruller, Borcklohn 22.5 1706. Uten fødested.

c.     Pk. VIII 10c Mønsterruller Brüherd 24.11 1706. Uten fødested.

 

 

Sjællandske regiment. 2. bataljon (von Schönfeldt, så Boisset).

a. Pk. VIII 10a Mønsterruller datert Kalmenhaut 2.11 1705. Uten fødested.

b. Pk. VIII 10a Mønsterruller datert Bochlan 22.5 1706. Uten fødested

c. Pk. VIII 10c Mønsterruller 4.12 1706. Uten fødested.

 

 

 

Hertugen av Würrtembergs kyrasserregiment (v. Schmettau)

a.     Pk. VIII 10a Mønsterruller datert Kalmenhaut 2.11 1705.

b.     Pk. VIII 10b Mønsterruller datert Nimwegen 14.5 1706. Uten fødested.

c.     Pk. VIII 10c Mønsterruller im lager datert 11.11 1706. Uten fødested.

 

Ob.lt. Kneyls kompani

1. Peter Erich, Norwegen, 34 år, tjent I 10 år. a og b

 

Oberstløytnant Christian Rantzaus kompani

1.     Gregorius Lindt, Norwegen Truntheim, 30 år, tjent 5 år. a, b og c(avansert til korporal)

 

Nordmenn i 1705: 2 stykker.

 

 

Dewitz' rytteregiment

a.     Pk. VIII 10a Mønsterruller datert Kalmenhaut 2.11 1705.

b.     Pk. VIII 10b Mønsterruller dat. Im lager bei Arselle 14.5 1706. Uten fødested.

c.     Pk. VIII 10c Mønsterruller ca. desember 1706. Uten fødested

 

Oberstløytnant baron Winterfeldts kp.

1. Willum Förste, Nordmann, Krank im lager, 27 år, - år tjent. a og b, ikke c.

 

Nordmenn i 1705: 1.

 

 

Üterwicks (1706 Brocktorfs) regiment til hest

a.     Pk. VIII 10a Mønsterruller datert Kalmenhaut 2.11 1705.

b.     Pk. VIII 10b Mønsterruller datert Nimwegen 13.5 1706. Uten fødested.

c.     Pk. VIII 10c Mønsterruller datert Im lager fur Aalst 8.11 1706. Uten fødested.

 

Rittmester von Paulsens kompani

1. Petter Christiansen, Norwegen, Krank im lager, 29 år, tjent 9 år. a, b og c.

 

Nordmenn i 1705: 1.

 

 

Rittmester Bertouchs (ikke fødested på noen rulle)

1. Niels Schwenschβen Norman. b og c(gestorben). 

2. Lorens Hansen Norman. a, b og c.

 

Nordmenn i 1705: 3 stykker.

 

 

Generalmajor Rantzaus regiment til hest

a.     Pk. VIII 10a Mønsterruller datert Kalmenhaut 2.11 1705.

b.     Pk. VIII 10b Mønsterruller datert Nimwegen 13.5 1706. Uten fødested.

c.     Pk. VIII 10c Mønsterruller ca. desember 1706. Uten fødested

 

Rittmester Eberhardt

1. Jacob Behrens, Norwegen, 60 år, tjent i 39 år. a, b og c.

 

Nordmenn i 1705: 1. 

.

 

 

 

[Ivar Moe]

Olav og Jan, dette er svært intressant.

Ble det sendt penger hjem og hvordan foregikk det ?

 

Mvh

Ivar

 

[Ivar Moe]

3 minutter siden, Ola Teige skrev:

 

Det er tre sett med mønsterrruller for alle avdelinger i hjelpekorpset. I alle rullene angis navn, alder og rang. I mange, men ikke alle, angis også nasjonalitet, fødested og dato for verving. De er nedtegnet i felten i 1705 og 1706, i Flandern. Dessverre er det ikke angitt fødested for alle avdeling (to av fem infanteribataljoner og alle fem kavalleriregimenter). Og det varierer hvilke av de rullene som er bevart som angir fødested. Så det er vanskelig å si noe særlig om tall. Annet enn at det i 1705 var syv nordmenn i kavalleriregimentene, og at det var et sted mellom syv og 15 nordmenn i hver av infanteribataljonene: Noen flere i 1706 enn i 1705. 

 

Jeg har notert nordmennene jeg fant. Som jeg skrev over bestod bataljonenes i hjelpekorpset av vervede regimenter fra den danske hæren. Soldatene var for det meste tyskere og dansker, med et islett av andre nasjoner. Også nordmenn, men da nordmenn som hadde kommet seg ned til Danmark eller Tyskland og latt seg verve der. Senere vet man at disse bataljonene fikk lov til å sende offiserer til Norge for å verve der, noe som kan forklare at det kom inn flere nordmenn i 1706. 

 

En infanteribataljon var på 780 mann etter reglementet. 

 

Prins Carls regiment 1. bataljon (v. Scholten)

a.     Pk. VIII 10a Mønsterruller datert Kalmenhaut 2.11 1705.

b.     Pk. VIII 10b, mangler

c.     Pk. VIII 10c Mønsterruller datert "im lager bei Gelenge" (Enghien?) 30.10 1706.

 

Livkompaniet (rulle Brügge 23.10 1706)

1.     Anders Torstensen, Norwegen Trundheim, 38 år, tjent 10. a og c. (Andreas, ”den 19. Junÿ. beÿ Nieuport todtgeschoβen.”)

2.     Sievert Truekβen, Norwegen Christiania, 28 år, tjent 13. a og c(28 år tj. 17)

 

Kaptein Jacob Bluhms kp. 

1.     Zimmermann Sibert Linstrom, Tronheim Norweg., 50 år, tjent 22. a og c

2.     Niels Eberson, Norwegen, kommet tilbake, 34 år, tjent 2. a og c (31 år)

 

Kaptein Wollgasts kompani (rulle Brügge 23.10 1706)

1.     Furèr Friderich Badenhaupt, Norwegen Bergen, 25 år, tjent ½ år. a

2.     Søren Tolleÿ, Krank absens, Norwegen Bergen, 30 år, tjent 8 ½ år. a og c (36 år)

3.     Lorentz Andersen, Norwegen Bergen, 34 år, tjent 14 år.a

4.     Sersjant Friderich Wollgast, Norwegen, Christiania, 20 år, tjent 6. c

 

Oberstløytnant Pretorius kompani

1.     Gefreiter Peter Sahlberg, Norwegen Freshall, 56 år, tjent 2 ½ år. a og c (Vresta, 50 år, tjent 4).

 

Nordmenn i 1705: 7

Nordmenn i 1706: 7

 

 

Prins Carls regiment 2. bataljon (v. Schentzell)

a.     Pk. VIII 10a mangler

b.     Pk. VIII 10b mangler

c.     Pk. VIII 10c Mønsterruller datert "im lager bei Gelenge" (Enghien?) 30.10 1706. Uten fødested.

 

 

Prins Georgs regiment. 1. bataljon (oberst v. Stöcken).

a.     Pk. VIII 10a Mønsterruller datert Kalmenhaut 2.11 1705.

b.     Pk. VIII 10b Mønsterruller datert Rourmunde 18.5 1706.

c.     Pk. VIII 10c mangler

 

Kaptein von Lepelens grenaderkompani

1.    Uhlrich Rolfsen, Norwegen Trammen, vervet 7.5 1706, 42 år, tjent ¼ mnd. b

2.     Uhlrich Nelsen, Norwegen Christiania, vervet 7.5 1706, 40 år, tjent ¼ mnd. b

3.     Hans Peter Bruhn, Norwegen Christiania, vervet 7.4 1706, 48 år, tjent 1 ½ mnd.b

 

Livkompaniet

1.    Ohle Ohlβen, Norwegen Christiania, 50 år, tjent 26 ¼ år. a og b.

2.     Johan Erich Fien, Norwegen Moss, 23 år. a og b.

3.     Lybarius Christian, Norwegen Arendal, 59 år, tjent 4 ½ år. a og b.

 

Kaptein Weinmanns kompani

1.     Eller Berenβen, Norwegen Skoel/Skone, 46 år tjent 26 år. a og b

2.     Hinrich Johansen, Comdirt nach Sütlealm, (Norwegen) Christian, 23 år, tj. 5 år. a og b

 

Kaptein Opitz' kompani (1706 v. Stöckens)

1.     Ohle Anderβen, Norwegen Heyl: Land, 54 år, tjent 14 år (20 I 1706). a og b.

 

Kaptein Wiebens kompani

1.     Jverdt Christian Lundt, Norwegen, vervet 13.4 1706, 20 år, tjent 1 mnd. b

2.     Petter Pettersen, Norwegen, vervet 13.4, 21 år, tjent 1 mnd. b

3.     Jenβ Hinrich Ehmanβ, Norwegen, vervet 13.4, 20 år, tjent 1 mnd. b

4.     Joen Petterβen, Norwegen, vervet 13.4, 21 år, tjent 1 mnd. b

5.     Samuel Erichsen, Norwegen, vervet 17.4, 26 år, tjent 1 mnd. b

6.     Ole Jonas Orckdahl, Norwegen, vervet 17.4, 33 år, tjent 1 mnd. b

 

Nordmenn i 1705: 7 stykker

Nordmenn I 1706: 15 stykker.

 

 

Sjællandske regiment. 1. bataljon (Donop)

a.     Pk. VIII 10a Mønsterruller datert Kalmenhaut 2.11 1705. Uten fødested.

b.     Pk. VIII 10c Mønsterruller, Borcklohn 22.5 1706. Uten fødested.

c.     Pk. VIII 10c Mønsterruller Brüherd 24.11 1706. Uten fødested.

 

 

Sjællandske regiment. 2. bataljon (von Schönfeldt, så Boisset).

a. Pk. VIII 10a Mønsterruller datert Kalmenhaut 2.11 1705. Uten fødested.

b. Pk. VIII 10a Mønsterruller datert Bochlan 22.5 1706. Uten fødested

c. Pk. VIII 10c Mønsterruller 4.12 1706. Uten fødested.

 

 

 

Hertugen av Würrtembergs kyrasserregiment (v. Schmettau)

a.     Pk. VIII 10a Mønsterruller datert Kalmenhaut 2.11 1705.

b.     Pk. VIII 10b Mønsterruller datert Nimwegen 14.5 1706. Uten fødested.

c.     Pk. VIII 10c Mønsterruller im lager datert 11.11 1706. Uten fødested.

 

Ob.lt. Kneyls kompani

1. Peter Erich, Norwegen, 34 år, tjent I 10 år. a og b

 

Oberstløytnant Christian Rantzaus kompani

1.     Gregorius Lindt, Norwegen Truntheim, 30 år, tjent 5 år. a, b og c(avansert til korporal)

 

Nordmenn i 1705: 2 stykker.

 

 

Dewitz' rytteregiment

a.     Pk. VIII 10a Mønsterruller datert Kalmenhaut 2.11 1705.

b.     Pk. VIII 10b Mønsterruller dat. Im lager bei Arselle 14.5 1706. Uten fødested.

c.     Pk. VIII 10c Mønsterruller ca. desember 1706. Uten fødested

 

Oberstløytnant baron Winterfeldts kp.

1. Willum Förste, Nordmann, Krank im lager, 27 år, - år tjent. a og b, ikke c.

 

Nordmenn i 1705: 1.

 

 

Üterwicks (1706 Brocktorfs) regiment til hest

a.     Pk. VIII 10a Mønsterruller datert Kalmenhaut 2.11 1705.

b.     Pk. VIII 10b Mønsterruller datert Nimwegen 13.5 1706. Uten fødested.

c.     Pk. VIII 10c Mønsterruller datert Im lager fur Aalst 8.11 1706. Uten fødested.

 

Rittmester von Paulsens kompani

1. Petter Christiansen, Norwegen, Krank im lager, 29 år, tjent 9 år. a, b og c.

 

Nordmenn i 1705: 1.

 

 

Rittmester Bertouchs (ikke fødested på noen rulle)

1. Niels Schwenschβen Norman. b og c(gestorben). 

2. Lorens Hansen Norman. a, b og c.

 

Nordmenn i 1705: 3 stykker.

 

 

Generalmajor Rantzaus regiment til hest

a.     Pk. VIII 10a Mønsterruller datert Kalmenhaut 2.11 1705.

b.     Pk. VIII 10b Mønsterruller datert Nimwegen 13.5 1706. Uten fødested.

c.     Pk. VIII 10c Mønsterruller ca. desember 1706. Uten fødested

 

Rittmester Eberhardt

1. Jacob Behrens, Norwegen, 60 år, tjent i 39 år. a, b og c.

 

Nordmenn i 1705: 1. 

.

 

 

 

 

 

Ola - Supert at du ville dele dette.

Jeg kjenner igjen et par navn via registreringer i Holland.  Tolly er en av dem. Har du prøvd å finne dem og gfamilie i Norge ?

 

Mvh

Ivar

[Ivar Moe]

Det er mye spennende historie knyttet til disse tidlige utfarerne.

[Ola Teige]

32 minutter siden, Ivar Moe skrev:

 

Ola - Supert at du ville dele dette.

Jeg kjenner igjen et par navn via registreringer i Holland.  Tolly er en av dem. Har du prøvd å finne dem og gfamilie i Norge ?

 

Mvh

Ivar

 

Nei, har ikke fulgt akkurat disse i Norge.

 

Men har noen andre navn fra hjelpekorpsene jeg har fulgt. En av dem Nicolai Weissenberg har jeg også skrevet en artikkel om i tidsskriftet Historie for en del år siden.

 

Når det gjelder nordmenn i Nederland(ene) på 16-1700-tallet ville jeg anbefaler begynne med det Sølvi Sogner utga om emnet:

 

https://www.nb.no/items/5d20cd8b11fcea56c6b571ffb630f935?page=0&searchText=Sølvi Sogner

https://www.idunn.no/ht/2006/03/magnus_og_barbara_mikrohistorie_i_nordsjo-regionen_pa_16-tallet

 

Eller Ludvig Daae i 1880:

https://www.nb.no/items/c6d5a490976ef395234e276e363e4791?page=0&searchText=Daae nederlandene

 

Det er også flere relevante masteroppgaver, den iste og nok mest oppdatert er denne

https://www.duo.uio.no/handle/10852/38378

 

Denne artikkelsamlingen inneholder en del relevant:

https://press.nordicopenaccess.no/index.php/noasp/catalog/book/22

 

Og her er en oversikt over emnet, med den viktigste litteraturen nevnt:

http://opam.no/nederland/no/historikk/nissen-artikkel

 

 

[Ivar Moe]

Hei igjen Ola

 

Har lest en del av Sølvi Sogner. Tjenestepiker og sjømenn til Holland. Meget bra.

 

Hvor finner jeg dine artikkler, har en følelse av at du har skrevet noen og vil gjerne dra til meg lærdom om dette emne.

 

Mvh

Ivar

[Ola Teige]

Om akkurat dette har jeg vel bare skrevet Weisenberg-artikklen ("Fra Maastricht til Hallingdalen". Den er ikke tilgjengelig på nett, men jeg har en kopi på kontoret og kan sikkert legge ut en pdf over helgen (tidsskriftet Historie er for lengst gått inn).

 

[Ivar Moe]

8 minutter siden, Ola Teige skrev:

Om akkurat dette har jeg vel bare skrevet Weisenberg-artikklen ("Fra Maastricht til Hallingdalen". Den er ikke tilgjengelig på nett, men jeg har en kopi på kontoret og kan sikkert legge ut en pdf over helgen (tidsskriftet Historie er for lengst gått inn).

 

 

Det vil bli satt stor pris på Ola, både fra meg og andre.

 

Og takk for linkene til master oppgavene (Ludvig Daa, tja vet ikke helt der)

 

Mvh

Ivar

Endret Juni 22, 2018 av Ivar Moe