Norske soldater i Nederlandsk tjeneste 1600-1700. Lar de seg identifisere ?

[Svein Arnolf Bjørndal]

Ad Olof Hesselberg: Det finnes en gård Hesseberg i Skodje på Sunnmøre. Ellers finnes gården Hesleberg i Asker i Akershus og i Norderhov/Ringerike i Buskerud. I hvert fall den siste ble som regel skrevet Hesselberg på 16-1700-tallet, men jeg kan i farten ikke huske å ha sett navnet Ole i tilknytning til gården i Norderhov.

[Olav Bonesmo]

Henrik fra Eresfjord til Ost India:

Ivar: Tingbøkene fra Nesset sier ikke noe om en eventuell arv etter Henrik van Made(len)

Jan: Din Hendrik Made er nevnt ca. 100 år etter Henrik fra Eresfjord, dvs. ca tre generasjoner i mellom. Oppkalling?

 

Tilleggsmoment: Det var intensiv skogdrift i Romsdal på tidlig 1600 tall, så intensiv at det tok ca. 120/30 år for en ny "bondesag" kom i drift i Isfjorden. Ett av sagbrukene ble i følge skattelistene drevet av en hollender. Også i Nesset var det flere sagbruk, så det er sannsynlig at noe av virket ble eksportert til Holland.

I fogderegnskapene fra 1600 tallet er det listet opp en rekke skipsanløp med navn på kaptein og fartøy i forbindelse med innkreving av toll. Jeg har ikke gått inn på dette stoffet, siden min tiknytning til området er bønder og husmenn.

 

Endret Juni 23, 2018 av Olav Bonesmo

[Petter Vennemoe]

  På 22.6.2018 den 19.43, Ola Teige skrev:

Kaptein Wollgasts kompani (rulle Brügge 23.10 1706)

1.     Furèr Friderich Badenhaupt, Norwegen Bergen, 25 år, tjent ½ år. a

2.     Søren Tolleÿ, Krank absens, Norwegen Bergen, 30 år, tjent 8 ½ år. a og c (36 år)

3.     Lorentz Andersen, Norwegen Bergen, 34 år, tjent 14 år.a

4.     Sersjant Friderich Wollgast, Norwegen, Christiania, 20 år, tjent 6. c

 

Oberstløytnant Pretorius kompani

1.     Gefreiter Peter Sahlberg, Norwegen Freshall, 56 år, tjent 2 ½ år. a og c (Vresta, 50 år, tjent 4).

 

Expand  

 

Morsomt med disse navnene, var ikke klar over forbindelsene til Flandern.

 

Sersjant Friderich Wollgast må være den Andreas Friderich Wolgast som døpes i Trøgstad 01.11.1687, og nevnes som løytnant i Kristiania i perioden 1712-1719.

 

Kaptein Wollgast må trolig være forrige person sin onkel Christian(?) Godsche Wolgast som kjøpte gården Kvakestad i Askim rundt 1694, men klarte ikke å nedbetale gjelden, slik at gården måtte selges i 1704.

 

Oberstløytnant Pretorius antas å være den Andreas August Pretorius som var oberst og Kommandant for Blaker skanse i desember 1718, og som døde i Hollandsk tjeneste på sitt gods i Brabant (det siste ifølge Ovenstad). 

[Ivar Moe]

Jeg hadde ett holandsk register over norske soldater 1650 - 1720 men finner det ikke igjen. Mulig jeg har lagret det på min gamle PC. Skal se etter det over helga.

 

Ellers så kan det være mye å finne i Nationaal Archief - http://www.gahetna.nl/collectie/index/nt00366/view/NT00366_staatse_militairen/q/zoekterm/hansen/q/comments/1/page_size/50

men har ikke satt meg skikkelig inn i søkefunksjonene enda.

 

Svært intressann debatt som foregår her nå.

 

Mvh

Ivar

[Ola Teige]

  På 23.6.2018 den 15.55, Petter Vennemoe skrev:

 

Morsomt med disse navnene, var ikke klar over forbindelsene til Flandern.

 

Sersjant Friderich Wollgast må være den Andreas Friderich Wolgast som døpes i Trøgstad 01.11.1687, og nevnes som løytnant i Kristiania i perioden 1712-1719.

 

Kaptein Wollgast må trolig være forrige person sin onkel Christian(?) Godsche Wolgast som kjøpte gården Kvakestad i Askim rundt 1694, men klarte ikke å nedbetale gjelden, slik at gården måtte selges i 1704.

 

Oberstløytnant Pretorius antas å være den Andreas August Pretorius som var oberst og Kommandant for Blaker skanse i desember 1718, og som døde i Hollandsk tjeneste på sitt gods i Brabant (det siste ifølge Ovenstad). 

Expand  

 

Ganske mange av offiserene i den norske hæren under Den store nordiske krig (dvs. 1709-1720), hadde tidligere tjenestegjort i et av hjelpekorpsene (enten det i nederlandsk-britisk tjeneste i Flandern, det i østerriksk tjeneste i Ungarn eller i det ene regimentet son var i fransk tjeneste - Royal Danois). Slik sett var hjelpekorpsene noe av en "offisersskole", men de fleste av disse offiserene var ikke norsk-fødte og kom først senere til Norge. Spesielt etter at de norske regimentene ble doblet i 1717.

 

Det er med få unntak skrevet lite om hjelpekorpsene på de siste åtti årene. Jeg har notert følgende titler.

 

Hjelpekorpset i Niårskrigen 1689-1697

-       Barstad, H. J., OmNordmænds Deltagelse i det danske Hjælpekorps i Irland og Flandern 1689-1697, Oslo 1928. 

-       Danaher, K. og Simms, J.G., The Danish Force in Ireland 1690-1691, Dublin 1962. 

-       Holm, E., “Om danske og norske indfødte Soldater som Hjælpetropper i fremmed Krigstjeneste under Kristian V og Frederik IV”, (Dansk) Historisk tidsskrift, 5.R.V, København 1885.

-       Jahn, J.H.F., De danske Auxiljærtropper. 1.Afd.: Corpset i engelsk Tjeneste 1689-1697, København 1840.

-       Vig, P.S., ”Nogle engelske Meddelelser om danske Soldater i England 1689”, Personalhistorisk tidsskrift, 4. R. VI, København 1903.

 

Royal Danois i Niårskrigen 1690-1698

-       Tuxen, A., ”Royal Danois Ludvig XIV’s dansk-norske Regiment 1690-1698”, (Dansk) Militært tidsskrift, 17 Aargang, København 1888.

-       Tuxen, A., ”Danske og norske Officerer i Royal Danois 1690-1698”, Personalhistorisk tidsskrift, 7. R. VI, København 1921.

 

Spanske arvefølgekrig 1701-1714

-       Jahn, J.H.F., De danske Auxiljærtropper. 2. Afd.: Tropperne i den spanske Successionskrig, København 1841.

-       Forchhammer, Joh., ”Det danske Hjælpekorps i østerrigsk Tjeneste fra 1704-1709 og Rejsningen i Ungarn”, (Dansk) Historisk tidsskrift, 5. R. II, København 1880.

-       Munthe af Morgenstierne, O. von, ”De danske Auxillærtroppers Tab af faldne Officerer i Slaget ved Höchstedt den 13. August 1704”, Personalhistorisk tidsskrift, 9. R. III, København 1931.

-       Rockstroh, K.C., Et dansk Korps' Historie 1701-1709; i Italien 1701-03, i Ungarn 1704-09. Efter utrykte Kilder, København 1895.

-       Teige, Ola, ”Fra Maastricht til Hallingdalen. Krig, kulturmøter og et ekteskap på begynnelsen av 1700-tallet”, Historie, nr. 2 2003, Bergen 2004.

 

[Ola Teige]

  På 22.6.2018 den 21.04, Ivar Moe skrev:

 

Det vil bli satt stor pris på Ola, både fra meg og andre.

 

Og takk for linkene til master oppgavene (Ludvig Daa, tja vet ikke helt der)

 

Mvh

Ivar

Expand  

 

 

Da har jeg lagt ut to gamle artikler her, en om Royal Danois-regimentet, og en om den norske offiseren NicolaI Weisenberg, som tjenestegjorde i hjelpekorpset i Flandern helt på begynnelsen av 1700-årene.

 

Filene var for store til å legges ut her i forumet.

[Ivar Moe]

Takker for alle de gode og intresanne innleggene her.

 

Spesielt takk til Ole for spennende artikler.

 

Jeg finner noen  soldater i Nederland, men om garnisonsplassen deres var i Norge eller om de er født der er litt vanskelig og bli klok på. Det står "Uit Noorwegen" Det skal vel bety fra Norge ? Er det noen som forstår seg på dette?

Achternaam

Voornaam

Regiment en/of garnizoensplaats

Datum/Jaar

Bijzonderheid en bron

Cijffers

Christiaen

Uit Noorwegen. Soldaat onder kapitein Balthasar Jacott

2-7-1698   17-7-1698

-Ondertrouw te Bolsward met Bauck Hanses, uit Bolsward  -Huwelijk te Bolsward

 

Crytsmer

Hans

Uit Myssen (Noorwegen). Soldaat

11-8-1616

Huwelijk te Harlingen met Tedt Seerps, uit Harlingen

 

Corstiaensz

Ghert

Geb. Noorwegen, wdr. Scheepstimmerman, leggende op Capt. Vigereux vanden Linde

19-9-1627

Huwelijk te Geertruidenberg met Joostje Cornelisdr, geb. Slydrecht, wed. van Adriaen Dirck Vre, woonende alhier   BHIC

 

Andries	Christiaen	Uit Noorwegen. Soldaat	27-6-1675	Huwelijk te Dokkum met Antie Bartholomeus,
				wed. van Tjerd (Gerryt) Emelius   Tresoar

 

Og her er en soldat som er gift med ei norsk dame

 

Dyes

Joosep

Uit Calais. Soldaat

14-2-1666

Huwelijk te Harlingen met Anne Joonas, uit Noorwegen   Tresoar

 

Mvh

Ivar

Endret Juni 26, 2018 av Ivar Moe

[Petter Vennemoe]

  På 23.6.2018 den 18.51, Ola Teige skrev:

Ganske mange av offiserene i den norske hæren under Den store nordiske krig (dvs. 1709-1720), hadde tidligere tjenestegjort i et av hjelpekorpsene (enten det i nederlandsk-britisk tjeneste i Flandern, det i østerriksk tjeneste i Ungarn eller i det ene regimentet son var i fransk tjeneste - Royal Danois). Slik sett var hjelpekorpsene noe av en "offisersskole", men de fleste av disse offiserene var ikke norsk-fødte og kom først senere til Norge. Spesielt etter at de norske regimentene ble doblet i 1717.

Expand  

 

Takker for infoen lagt ut i tråden her. Å reise fra Norge til Flandern på tidlig 1700 tall var neppe helt enkelt. Her er litt mer vedrørende noen av de omtalte personene i 1706:

 

Kaptein Godsche Wolgast er innført 18.03.1701 på søndre Løken tingstue i Askim sogn, som sjef for et kompani geworbene dragoner, under høyedle og velb. Hr Oberst von Volkersam. (Heggen og Frøland Sorenskriveri, Pantebok nr.1. )  tl20080609010197

Ifølge Ovenstad var han død 07.02.1707, men han er ikke funnet begravet i Norge.

 

Ifølge Hirsch var det samtidig en annen kaptein, en Friderich Wolgast, hvor følgende er nevnt: Auditør. Soldat i Prins Carls regiment 10.12.1695, kaptein 06.05.1700, med Prins Carl til Brabant i Engelsk-Hollandsk tjeneste 1702, deltok i mange slag, død 11.10.1713.Ved død oppgis at han var svoger til Andreas August Prætorius, og dermed trolig gift med søster av denne. Ifølge samme kilde var det i 1716 en oberst Friderich Wolgast, som hadde en bror i Norge som hadde vært kaptein.

 

Kaptein Wolgast i Flandern i 1706 var trolig en av disse 2.

 

Og den oberstløytnant Pretorius som var på samme sted i Flandern 1706 og senere på Blaker, var svært fornemt gift, med Wilhelmine Fredrikke, grevinne Wedel, som var etterkommer av både Hannibal Sehested og Christian IV. 

Pretorius hadde i 1702 deltatt i slaget ved Luttich, ifølge Dansk Biografisk Leksikon.

[Ivar Moe]

Så norske soldater tjenestegjorde også i Østerrike og Ungarn, det var ukjent for meg.

Må kanskje prøve noen søk  i de respektive lands arkiver og se hva som måtte finnes.

 

Mvh

Ivar