Skifte etter Jeppe Nielsen, borger i Kragerø, død 1697?

[Otto Martin Christensen]

I Kragerø bys historie 1666-1916 av Haagen Krog Steffens omtales borgeren Jeppe Nielsen flere steder. Ut fra skatteregnskapene ser han ut til å ha vært en velhavende mann. Men det fremgår også av boken at selv de mest velhavende i Kragerø på denne tiden kunne slite med beskatning, gjeld og andre økonomiske byrder, så når Jeppe dør i 1697, noteres det følgende i byens regnskaper (sitert på s. 39 i Krog Steffens bok):

 

«Jeppe Nilsen er ved Døden afgangen Ao. 1697 og paa Schifted efter hannem fich alle de Creditorer, som ingen Pandt eller Handschrift hafde siet ingen Betaling, hans Hustrue sidder i saa stor Armod som nogen aller fattigste Enche hersteds og hans smaa Børn gaar saa godt som nøgne om kring at betle sig Brød».

 

Jeg har uten hell forsøkt å finne frem til originalkilden for dette sitatet, samt eventuelle dokumenter relatert til det skiftet som det refereres til i den siterte passasjen. Er det noen her på forumet som har idéer til hvor jeg bør lete? Dersom de aktuelle dokumentene fortsatt er bevart, er de muligens kun tilgjengelige i papirversjon, og jeg burde kanskje heller legge inn spørsmålet under «Spør Arkivverket»?

 

Referanser til Kragerø-borgeren Jeppe Nielsen finnes for øvrig flere steder, bl.a. i bygdebok for Bamble, hvor han var eier av flere gårdparter. Han eide også flere sager og var trolig en av mange danskættede borgere som var involvert i den livlige trelasthandelen i Nedre Telemark. Av et kongebrev fra 16.08.1690 fremgår det dessuten at han sammen med Greger Nielsen var eier av skipet «Fortuna». Greger/Gregers Nielsen dukker også opp i flere kilder som borger i Kragerø, og det er vel rimelig å anta at han var Jeppes bror.

 

Mitt primære spørsmål gjelder altså originalkildene til det som ovenfor er referert fra boken til Krog Steffens, men hvis noen skulle sitte inne med spesifikke kunnskaper eller idéer om disse antatte Nielsen-brødrene og deres slekt, er jeg takknemlig for innspill. Jeg vil bare nevne at jeg inntil videre antar at Elias Jeppesen og Anne Cathrine Jeppesdatter, som begge er tilgjenglige i kirkebøker og andre kilder fra Kragerø de første tiårene av 1700-tallet, er barn av Jeppe Nielsen (siden ingen andre Kragerø-Jepper dukker opp i de kildene fra det aktuelle tidsrommet som jeg har undersøkt). Dersom jeg hadde fått kloa i skiftedokumenter etter Jeppe, ville disse sannsynligvis kunne bidra til å verifisere eller falsifisere en slik slektskapshypotese.

 

Mvh Otto

Endret Juli 9, 2018 av Otto Martin Christensen

[Ola Teige]

For ordens skyld så kan jeg opplyse om at det I 2016 kom en ny byhistorie for Kragerø i forbindelse med byens 350-års jubileum (https://www.kragero.kommune.no/tjenester/kultur-idrett-og-fritid/kultur-kunst-og-historie/historie/krageros-historie/). Her skrev jeg delen som tar for seg perioden ca. 1580-1730. 

 

Denne nye byhistorien utfyller og oppdaterer Finne-Grønns verk, men er ikke like detaljert når det gjelder slektsopplysninger for byens kjøp- og handelsmenn som Finne-Grønn hadde. Jeg nevner Jeppe Nilsen, men kun i forbifarten som en av de ledende handelsmennene i byen på 1680-tallet. Han var del av en gruppe som bygde sin formue på trelasthandel og skipsrederi, og dermed eierskap av sager, gårdparter og skipsparter. Hovedkilden min til dette er nok Steffens.

   

 

Men jeg har tatt en kikk i kildenotatene mine, og finner noe mer: 

Jeg finner ikke Jeppe Nilsen nevnt i lister over innbyggere og huseiere i Kragerø før 1666 (han ser ikke ut til å være der hverken i 1660 eller i 1665-66). 

Første gang jeg treffer på ham er i en skipsliste fra 1667, noe som betyr at han nok ankom byen omtrent da den fikk byprivileger 1666. På denne tiden vokste byen, de fleste innvandrerne var fra distriktet rundt eller den større regionen rundt, det vil si områdene byen hadde skipsforbindelser med - Østlandet eller Jylland.

 

Jeppe Nielsen, borger, eide i 1667 en skute på 7 lester, bygd i Kragerø og med ham som skipper (RA, Stattholderarkivet, DX Ymse pakkesaker, pk. 24 1661-1670, skipslister 1667). Han eide den fremdeles i 1682 (RA, Rentekammeret, Tollregnskap, Kragerø, pk. 2 1680-1688). 

 

Jeppe Nielsen eide i 1687 1. Fossing sag i Kragerøvassdraget. Denne sagen ble nedlagt (det vil si at den mistet eksportkvoten sin) som følge av Sagbruksforordningen i 1688. I 1699 var sagen eid av Jacob Boyesen. 

(RA, Stattholderembetet, D X Forskjellige pakkesaker, pk. 31, Sagbrukskommisjoner o.a. 1684-1688, Betenkninger om ordningen av sagbruksvirksomheten 1687, fra amtmann Niels Sørensen Adeler 13.4. 1687, Dokumenter fra sagbrukskommsjonen 1688, Sager som skal vedbli og Skogordinans og sagbruksreglement, designasjon på tillatte sager i Bratsberg og Dokumenter fra sagbrukskommsjonen 1688, Sager som skal kasseres; RA, Rentekammeret, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, Telemark og Bamble fogderi, pk. 2101 1699, konsumpsjon og folkeskatt 1699)

 

Så er det spørsmålet om hvor Finne-Grønn hadde opplysningene om Jeppe Nilsens dødsfall og skifte fra. Dessverre var Finne-Grønn av en generasjon historikere som ikke alltid vart like nøye med kildereferanser. Og det er et problem at skifteprotokollene for Kragerø først er bevart fra i 1731 og tingbøkene far 1701. Men, en mulighet kan være panteprotokollene for byen, som begynner i 1694, om som inneholder mange forskjellige typer erklæringer og dokumenter som folk trengte tinglyst, ikke bare skjøter og panteobligasjoner. https://media.digitalarkivet.no/tl/pbok/browse?start_year=&end_year=&place=Kragerø. Dessverre er det ikke panteregistre så tidlig. 

 

Når Finne-Grønn skrev «byens regnskaper», så mente han nok byregnskapene for Kragerø. Disse er ikke scannet men ligger på Riksarkivet i serien RA, Rentekammeret, Reviderte regnskaper, Byregnskaper, Kragerø(se: http://arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-01000000713306). Disse må du nok (enn så lenge) opp til Riksarkivet på Sognsvann for å se på.

 

 

[Otto Martin Christensen]

Hjertelig takk til Ola Teige for et meget utfyllende svar — med supplerende opplysninger om Jeppe Nielsen, og med informative henvisninger til relevant kildemateriale!

 

Mvh Otto

Endret Juli 8, 2018 av Otto Martin Christensen

[Ola Teige]

Angående Elias Jeppesen finner jeg følgende:

 

Han nevnes i manntallet for koppskatten  i 1699:

 

(RA, Rentekammeret, Reviderte regnskaper, Byregnskaper, Kragerø, pk. 218 kontribusjonsregnskap 1685-1714)

 

 

I de følgende årene var han i trøbbel med loven en rekke ganger, og omtales i sikt- og sakefallsregnskapene: 

I 1711 betalte Simen Pedersen bot for slagsmål og stavhugg med Elias Jeppesen. Og samme år bøtet Elias Jeppesen for leiermål med Marthe Thorsdatter (noe som indikerer at han hustru var død, eller hadde det vært hor).

 

I 1731 betalte Elias Jeppesen, Jacob Nielsen og Christen Rasmussen hver 9 rd. i bot for slagsmål.

 

Disse sakene regner jeg med kan finnes igjen i kirke- og tingbøkene for Kragerø.

 

Elias Jeppesen nevnes også i diverse skanttemanntal for Kragerø. Jeg finner ham nevnt i 1729, men ikke i 1743. SÅ han er nok død en gang på 1730-tallet.

 

 

[Otto Martin Christensen]

Mange takk for opplysninger om Elias Jeppesen!

 

Av kirkeboken for Kragerø fremgår det at Elias giftet seg første gang med Maren Olsdatter 16.09.1706 og andre gang med Karen Nielsdatter 12.07.1712. Han ser videre ut til å ha fått to barn med sin første hustru før hun dør, og i 1711 er han oppgitt som far til «et uægte barn fra øen kaldet Maren», med Martha Thorsdatter som mor, slik det også fremgår av sikt- og sakefallsregnskapene. I sitt andre ekteskap, med Karen Nielsdatter, ser Elias ut til å fått fem barn i perioden 1712-1725.

 

Det fremgår av et skifte i Fredericia på Jylland fra 1724 (https://www.brejl.dk/fredericia.html, skifte nr. 410) at den andre hustruen til Elias, Karen Nielsdatter, er datter av bakeren Niels Pedersen i Middelfart, og videre at hun har en fetter, en onkel og tre svogere som er prester, en svoger som er organist, samt en bror som er student — så Karens slekt tilhører nok det bedre borgerskap, med diverse forgreninger inn i embetsstanden. Dette indikerer vel at Elias selv kunne skilte med solid bakgrunn, til tross for at han (som mange på denne tiden) ble bøtelagt for diverse ureglementert atferd. Samtidig styrker denne danske forbindelsen hypotesen om at Jeppe Nielsen — gitt at han er Elias Jeppesen far — opprinnelig kom fra Danmark.

 

Noe som er spesielt interessant med den saken jeg p.t. arbeider med, er at Elias Jeppesen opptrer som vitne når skredderen Erich Andersen troloves med Bereta Lauritz-/Larsdatter 17. mars 1706, og at Bereta er datter av Anne Cathrine Jeppesdatter i hennes første ekteskap, slik det fremgår av skiftet etter Anne Cathrine og hennes andre mann, snekkeren Andreas Nielsen, fra 1740/41 (https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000745629). Disse funnene peker til sammen i retning av at Elias er onkel til Bereta.

 

Skredderen Erich Andersen, av ukjent opprinnelse, og hans hustru Bereta Larsdatter får åtte barn som lever opp, og som alle ser ut til å ha brukt navnet «Lund» i tillegg til patronymet. Av disse havner Nicolai Erichsen Lund på Langeland i Danmark, mens Marthe Maria Erichsdatter Lund blir gift med archeliemester Diedrich Jahnsen i København. Den danske forbindelsen er altså tydelig også i denne generasjonen. Lars Erichsen Lund og Niels Erichsen Lund havner som skippere ved Arendal (med base på Hafstad, ser det ut til). Hvorfor de bruker Lund-navnet, har jeg ikke funnet noen forklaring på. Kan familien ha bodd på et sted kalt «Lund» i Kragerø? Lund-navnet er ikke brukt på Erich Andersen eller hans hustru i noen av kirkebokinnførslene, så vidt jeg kan se, så det ser ut til at det er barna deres som begynner å bruke dette etternavnet.

 

Kan Lund-navnet eventuelt ha en tilknytning til Christen Pedersen Lund i Langesund, som vel var den største skipsrederen i regionen i denne perioden? Gregers Nielsen, som altså eide skuta «Fortuna» sammen med sin mulige bror Jeppe Nielsen, var gift med en datter (Annechen) av Christen Pedersen Lunds første hustru (Marechen Knudsdatter) fra hennes første ekteskap med Abraham Ploug. Her er det kanskje en indirekte, perifer slektskapsforbindelse til Lund-dynastiet i Langesund/Brevik, med andre ord.

 

Med utgangspunkt i dette siste innlegget er det særlig to forhold jeg ønsker innspill om: (1) Har noen mer informasjon om skredder Erich Andersen?

(2) Hvorfor bruker barna til Erich Andersen navnet «Lund»?

 

Mvh Otto

Endret Juli 9, 2018 av Otto Martin Christensen

[Otto Martin Christensen]

Først en rettelse: I forrige innlegg, trolig skrevet litt for raskt i alt for trykkende sommervarme, gjorde jeg meg skyldig i å oppgi noen feilaktige slektskoblinger med hensyn til det nevnte skiftet fra 1724 i Fredericia på Jylland. De riktige relasjonene er som følger: Karen Nielsdatter, Elias Jeppesens andre hustru, er datter av baker Niels Pedersen i Middelfart, og hun har bl.a. en fetter og en onkel som er prest, tre kusiner som er gift med prester, én kusine som er gift med en organist, samt en bror som er student.

 

Siden sist har jeg funnet frem til boken Kragerøhus gjennom 350 år av Helge Knuden Strømme, utgitt av Kragerø og Skåtøy historielag i 2015. Her finner vi en gjennomgang av historien til mange av Kragerøs bygninger fra 1600-tallet og fremover, med mange interessante genealogiske opplysninger. Boken fungerer nærmest som en «bygdebok» for Kragerø, med utgangspunkt i bygårder i stedet for bondegårder. Jeppe Nielsen er omtalt flere steder i boken, bl.a. på s. 307, hvor vi kan lese følgende:

 

«Christen Kochs gård lå omtrent der Bredsdorffs gård ligger nå. (…) Huset var trolig bygd en gang på 1600-tallet. Brannen i 1711 stoppet like før denne eiendom­men. Jeppe Nielsen, en gang en av byens store trelasthandlere og sageiere, bodde her inntil han døde i 1697. Han var gift med Anne Hermands­datter, datter til sorenskriver Hermand Thommesen. Ifølge panteboken solgte Rasmus Hermandsen og Anne Hermandsdatter, afgagne Jeppe Nielsens efterleverske, Jeppe Nielsens hus og gård. Det ble vist til skiftebrevet etter Jeppe Nielsen fra 1697.»

 

Jeppes svigerfar var altså sorenskriver i Bamble (og byskriver i Kragerø fra 1666) Herman Thomessen. Det fremgår også av boken at Elias Jeppesen eide nabohuset til sorenskriveren, noe som muligens kan sies å styrke hypotesen om at Elias var sønn av Jeppe, og dermed sorenskriverens dattersønn. Det at Elias – som nevnt i forrige innlegg – opptrer som vitne når Anne Cathrine Jeppesdatters datter Bereta Larsdatter troloves med skredder Erich Andersen i 1706, kan videre tyde på at Elias og Anne Cathrine har den samme Jeppe som far, og at begge dermed er barnebarn av sorenskriver Herman Thomessen. Sikkert er det selvsagt ikke, og kanskje finnes det heller ikke tilgjengelige kilder som vil kunne belegge hypotesen på en fyldestgjørende måte. Et usikkerhetsmoment er også hvorvidt Jeppe kan ha vært gift flere ganger, og at Elias og/eller Anne Cathrine kan være barn fra hans ekteskap med en hypotetisk første hustru. Men foreløpig kan man sette opp følgende tentative slektsrekke:

 

Herman Thomessen --> Anne Hermansdatter g.m. Jeppe Nielsen --> Anne Cathrine Jeppesdatter g.m. Lars NN i første ekteskap --> Bereta Larsdatter g.m. Erich Andersen --> barn som bruker etternavnet Lund. 

 

Men de to oppsummerende spørsmålene fra forrige innlegg -- om skredder Erich Andersens identitet og om Lund-navnets opprinnelse -- har jeg ikke kommet videre med, og tar gjerne i mot innspill.

 

Mvh Otto

Endret Juli 16, 2018 av Otto Martin Christensen

[Otto Martin Christensen]

For the record -- noen supplerende kirkebokinnførsler om denne slektskretsen i Kragerø:

 

Elias Jeppesens gemalinde begraves 21. februar 1704, hvilket betyr at Elias må ha vært gift tre ganger (minst): med hustruen som dør i 1704, med Maren Olsdatter og med Karen Nielsdatter.

 

Elias Jeppesen begraves 6. april 1741.

 

Erich Andersen begraves 24. februar 1739 (som Eric Skrædder)

 

Bereta (Berthe) Larsdatter begraves 4. januar 1732 (som Erich Andersens kone)

 

Andreas Nielsen (Anne Cathrine Jeppesdatters andre ektemann) begraves 24. juli 1739. Anne Cathrines begravelse finner jeg ikke i kirkeboken.

 

Mvh Otto