Nils Harnes Skrevet Juli 30, 2018 Del Skrevet Juli 30, 2018 (endret) Hei! Eg treng litt hjelp til tyding, gjeld skatteliste for 1597 https://media.digitalarkivet.no/view/76796/313 for Sund otting, er ute etter om Harnes står i oversikta og om Haugen (mange skrivemåtar, Hougen eventuelt Hage). Haugen står normalt saman med Harnes, og ofte står dei tidleg i oversikta over Sund otting. Det same lurer eg på når det gjeld 1603 for Sund otting https://media.digitalarkivet.no/view/76799/404. Og kva som eventuelt står der... Eg klarer ikkje å lese dette. Frå sekudærkildar her eg dette: Joen på Hage (Harneshaug) betalte 6 mark råskjer i skatt. Hogne på Harnes betalte 4 spesidaler råskjer i skatt. Robert på Harnes betalte óg 4 spesidaler råskjer i skatt. Det var også ein Thrond som betalte skatt på Harnes på denne tida. Mvh Nils Endret Juli 30, 2018 av Nils Harnes Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Are S. Gustavsen Skrevet Juli 30, 2018 Del Skrevet Juli 30, 2018 Nils Harnes, For 1603 skulle den aktuelle delen av teksten bli noenlunde slik: «Sunndtz Otting Hustru Anne Salige her Peders Effterleffuersche haffuer Aarligen viij pund fisch, fierdepartenn Ther Aff, ehr j daller Haagen paa Harnees, hafuer Aarligenn iiij pund fisch, fier departenn Ther aff ehr j Ort Lauridtz paa Restadt hafuer Aarligenn iiij pund fisch, fierde partenn Ther aff ehr xiiij β Oluff i Ramβuigh haffuer Aarligenn ij pund fisch, fierde partenn Ther aff ehr j Ort Summa Folij Penndinnghe iiij daller ij marc vj β:» Mvh Are Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Ivar S. Ertesvåg Skrevet Juli 30, 2018 Del Skrevet Juli 30, 2018 (endret) 1603: Dette er pengeskatten, og den delen som gjeld eigedom (brukaren skulle også betale; det var ein sats per brukar). Andre innførsla under "Sunndtz Otting" er "Haagenn paa Harnees, hafuer Aarligenn iiij pund fisch, fier- departen ther aff ehr _ _ _ j Ort" Eg kan ikkje sjå andre på Harnes eller Haug/Hage. Det kan hende dei står i brukarskattelista. "Haagen(n)" er dansk for Håkon (ikkje Hogne, som er eit anna namn) - men det kan vere futen i 1603 som oppfatta feil. Eg finn ingen Harnes eller Haug/Hage 1597-lista. Endret Juli 30, 2018 av Ivar S. Ertesvåg Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Ivar S. Ertesvåg Skrevet Juli 30, 2018 Del Skrevet Juli 30, 2018 Brukarskatten for 1603 er her: https://www.digitalarkivet.no/rk20080827650422 men eg kan ikkje sjå Harnes under Sund otting. Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Are S. Gustavsen Skrevet Juli 30, 2018 Del Skrevet Juli 30, 2018 (endret) For 1597 skulle det se noenlunde slik ut: «Sundtz Ottingh. Elling Simmensen Husmendt vj voger j pund fisch Rasmus Knudsen Olluff laurtzen Anders Holsett Peder Johansen ii(i)j pd: Beritte per(s?) dotter Jon olluffβen ij pd fs: Jon olluffβen. Olluff Arnedall j flomsaug Ther paa skoren l Thyld(t) Kiøbmandtz bordt. vij Thyld(t) Wdskott Ødegaarsmend Biørn LøffAas Olluff gudmonsen Jacob Holding j vog fisch Rasmus Holding Knud Solholm Halduor Holdingsett. Anders fangholdt Steffan Eskerim iij vog fisch Olluff Steffansen Olluff gudsett. Jngeborg Juellbøen Størcker Mardall Benedict Størckersen Beritte Hugebøen Summa Lateris Landbønderne xviij Landskyldt xij voger j pund fisch Husmendt iij ødegaars mend iij flomsaug j Kiøbmandtz bord l Thyldter Wdskodt. vij Thyldter» Endret Juli 30, 2018 av Are S. Gustavsen Korrektur Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Are S. Gustavsen Skrevet Juli 30, 2018 Del Skrevet Juli 30, 2018 Der ser jeg at Ivar og jeg har svart nær sagt samtidig. Konklusjonen er den samme. Harnes er ikke å finne i den lenkede kilden for 1597, og den Håkon som ble lignet for 4 pund fisk i 1603 er trolig den som i dine sekundærkilder (=litteratur?) er kalt Hogne. Det kunne være interessant om du kunne oppgi hva disse sekundærkildene er? Dette med "råskjer" og "spesiedaler" virker særs suspekt. Speciedaler ble først introdusert i 1819, og det er ikke logisk at noen pengeenhet skulle hete "råskjer". Skatt ble gjerne betalt med varer, men likefullt utlignet i penger. Mvh Are Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Nils Harnes Skrevet Juli 31, 2018 Forfatter Del Skrevet Juli 31, 2018 Tusen takk! Sekundærkildene er utkast til ei bygdebok som aldri kom ut. Frå 1950-60-talet Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Nils Harnes Skrevet August 3, 2018 Forfatter Del Skrevet August 3, 2018 (endret) Råskjer er vel tørrfisk oppskoren på langs? Endret August 3, 2018 av Nils Harnes Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Ivar S. Ertesvåg Skrevet August 3, 2018 Del Skrevet August 3, 2018 21 minutter siden, Nils Harnes skrev: Råskjer er vel tørrfisk oppskoren på langs? ja.... (men skjeringa kjem før turkinga). Fisken vert anten tørka heil til stokkfisk eller rundfisk, eller han blir delt i to og ryggbeinet vert slik fjerna at han berre heng saman i sporden (halerota). Denne fisken blir kalla råskjer ((mno ráskjerð(ing); av rå (stong) og skard), eller splittfisk. frå https://nn.wikipedia.org/wiki/Tørrfisk Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Nils Harnes Skrevet August 3, 2018 Forfatter Del Skrevet August 3, 2018 Definitivt ein fordel å skjere før tørking, ja :) Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Nils Harnes Skrevet November 15, 2018 Forfatter Del Skrevet November 15, 2018 Hei igjen! Det at Harnes ikkje står i i lista frå 1597 over, korleis skal det tolkast? Skjer det at gardar, som vi her veit var i drift i første halvdel av 1500-talet (og i 1603), ikkje er med i slike lister? Eller tyder det på at det ikkje har vore drift der då? 1590-talet er jo kjend som eit krise-tiår klimamessig. Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Recommended Posts
Logg inn for å kommentere
Du vil kunne skrive en kommentar etter at du logger inn
Logg inn nå