Farver Nielsen i Fredrikshald i 1818

[Turid Fallet]

En av mine tipp'er gikk i lære hos farver Nielsen 1818-23.

Min slektning var farverdreng Henrik Olsen (1792-1832) og kom til Halden i 1818 fra Ål i Hallingdal.

Da han reiste derfra i 1823, var han blitt farversvenn. Altså har han klart det første steget til å bli mester.

 

Er det noen som kjenner til denne farveren i Halden på denne tiden?

Jeg ser at det er andre farvere/farvermestere som heter Nielsen/Nilsen her senere,

men jeg kommer ikke lenger, og finner heller ikke noe på internettet.

Henriks skjebne har blitt diskutert og funnet ut av, men jeg mangler informasjon om yrket og om mesteren han gikk i lære hos.

https://forum.arkivverket.no/topic/224214-henrik-olsen-fra-ål-i-hallingdal-f-1792-er-dette-henrik-olsen-noss/?tab=comments#comment-1900774

 

Håper på hjelp.

[Inger Hohler]

Kanskje jeg kan finne noen lenker som har interesse. I første omgang får det handle om yrket og læretiden.
Laugsvesenet ble opphevet i 1839, men det er ikke ut til at noe fargerlaug har vært av stor betydning i Norge, jfr. Folketelling Trondhein 1736. Det var bare én farger der i 1736, og han ser ikke ut til å ha tilhørt noe laug. Men det tok ikke lang tid før antallet fargere i Trondheim økte. Det var mye hjemmefarging i Norge, også med importerte fargestoffer, og da importen av fargestoffer tok seg opp var laugsvesenet allerede på hell. Fargeyrket var vått, stinkende og varmt, fysisk tungt og krevde omgang med giftige stoffer, men i så måte var det ikke veldig forskjellig fra en del andre yrker. 

Dessverre står det veldig lite om farging i denne, men det som står om økonomien er interessant: At det var fargningen for private som var overskuddsforetaget.
Enigheten -tekstilfabrikken i Østerdalen av Ragnhild Hutchinson, nederst s. 62 og øverst 63, samt
"Tekstilene fra Enigheten ble også farvet og trykt. Fargeriet hadde ”Kraprødt, Søegrønt, Søeblaat, Gult, Staaelgraadt, Bredulbrun, Violet, Sort og Sandelbrun”. 331 I tillegg til å farve Enighetens egne varer, farvet det også for privatpersoner, noe som forklarer farveriets overskudd. Det ble ikke bare farvet, men også Mannsperson fra Stor-Elvdal med sin Pige (Senn 1797) trykket på Enigheten. Westgaard ”trykket et Stykke Bomuld Toj som blev overmaade smukt”.332 Trykkemetoden han brukte må ha vært callocio-trykking, noe som var en populær måte å dekorere tekstiler.333 At callocio-trykkede plagg ble brukt i Stor-Elvdal bekreftes av Senns bilde av ”En Mandsperson fra Storelvdal med sin Pige”.334 Piken har med stor sannsynlighet har et callicio-trykket forklede."

Jeg mener jeg kom over noe lister over import i fra et nordlig tolldistrikt rund 1800 her på Digitalarkivet som viste at fargestoffer var en av varene som stadig dukket opp i listene, men man må jo tråle dem for å finne data'ene.

 

Fargere tidlig på 1800-tallet hadde større utvalg av pigmenter enn 100 år tidligere, men metodene var stort sett de samme som i middelalderen. Moderne kjemi var ennå ikke blittt til. Den engelske boken under forteller en god del om arbeidsprosessene og ingrediensene på 1700-tallet, England var litt raskere enn Norge til å industialisere tekstilindustrien, og til å begynne med farging i stor stil, men jeg vet ikke om du leser engelsk.

John Edmonds, A Manual of 18 Century Textile Dyeing: A collection of original 18 century dye recipes, with modern instructions for use by dyeing enthusiasts today 

(Denne kan leses på nett, i alle fall deler av den.)

I Europa fantes det fargerlaug. På 1400-tallet i England ser det ut som om læretiden var 7 år. 

(Chaucer's Pilgrims: An Historical Guide to the Pilgrims in The Canterbury Tales, edited by Lambdin and Lambdin) Denne kan leses på nett, 

Det var den fortsatt flere hundre år senere.
Recruitment training and knowledge transfer in the London dyer's company 1649-1826 , Vol. 1 Roger Feldman

Endret August 3, 2018 av Inger Hohler
Utdypning.

[Turid Fallet]

Takk, Inger.

Ja, det er jo til hjelp ifm selve faget - det er bra! Og ja, jeg leser engelsk, så det går fint.

Morsomt at det står 7 år, for det var nok da det samme her hjemme. 

Henrik hadde allerede arbeidet som farverdreng en stund før han startet i lære.

Etter fem år ble han svenn, og da var det vel to år til for å bli mester.

Siden han meldte utflytting til Kongsvinger i 1823, er det vel trolig at han skulle taa mesterbrevet der ... kanksje.

Ellers var jo dette et sted som kanksje lignet litt på Halden, da det var en festning og mye soldater

- om det skulle ha noe å si for hans kundegruppe.

 

Jeg håper det lar seg gjøre å finne en farver i Fredrikshald ved navn Nielsen på begynelsen av 1800-tallet. 

[Turid Fallet]

Det var en farvermester i Fredrikshald på riktig tid som het Røed:

Ref. side 366 i boken om Haldenhåndverkere: https://www.nb.no/items/d2bbad40738a76a4c955821bfb822dc7?page=381&searchText="farver anders nielsen" 

Og om en Anders Nielsen (født 1817) som gikk i lære hos ham.

Men i kirkeboken om innflytting sto det altså at farveren het Nielsen ...

[Inger Hohler]

Det var ikke lett å lese, men Nielsen ser jo ut til å være en pausibel tolkning her. Jeg regner med at du allerede har søkt på Nielsen i 1801-tellingen. Det fantes en farver Erich Nielsen der, men i Ringsaker. Han var også soldat. Fødselsår burde være ca. 1772. Hvis det nå skulle være samme mann som hadde slått seg ned i Fredrikshald, er det mulig at han ville ha barn til konfirmasjon omtrent på den tiden din forfader var i lære. 

Romsdal sogelag årsskrift 1994 forteller at Bragenes utflytting 1816 har en farger Ole Andersen som flyttet til Fredrikshald det året med kone og barn. Det ser ut som om de var Haugianere, og at mannen sener var kjent som Ole Mjelva,farger og muligens vever. Det skulle ikke ha vært andre fargere i byen da de kom dit. Se s. 81 Du kan lese deler av boka på nett. Årsskiftet 2001 hadde Romsdal sogelag nok en artikkel hvor Ole Andersen Mjelva er nevnt.

Men foreløpig ingen mester Nielsen! Kan det stå Mielva?

 

Endret August 3, 2018 av Inger Hohler
Lagt til navn.

[Turid Fallet]

 

Nr. 18 venstre side: https://media.digitalarkivet.no/view/7424/37687/4

 

Inger - du er da en knupp. Jeg har lagt ut spørsmålet ditt på "tyde"-sidene, så får vi se hva de sier, men dette tror jeg du har helt rett i!

Det må være Mielva det står! (håper jeg, da. Får vente og høre hva de sier 🙂

 

 

 

 

[Turid Fallet]

Og hvis Mjelva er korrekt, så ble han gift i 1814 med en dame fra Ål i Hallingdal ... 🙂

Her i en bok om norske farvere, s. 47: 

https://www.nb.no/items/0f82f90726d16bf07ee06699b24212b0?page=45&searchText="ole mjelva" 

[Ann-Mary Engum]

 

[Turid Fallet]

Takk til Ann-Mary som minner meg på å legge inn linker.

 

Jeg har fått svar fra "tyde"-folket, og de sier at det står Mielva.

Tusen takk til Inger som oppdaget dette 🙂

Da er nemlig mannen funnet!!