Fanger ved Kristiansten festning fra 1773

[Harald G Olsen]

Jeg har aner fra Gildeskål som i henhold til høyesterettsdom i 1773 ble dømt til å sone slaveriarbeid ved Kristiansten festning. De tre var:

 

Holger Pedersen, f. 1727

Niels Pedersen, f. 1745

Lars Henrichsen, ukjent fødelsår. 

 

De er ikke registrert i materialet fra festningen (iht SAT) og heller ikke benådet (ref RA). Jeg har ikke funnet noe ytterligere informasjon om dem etter at de ble dømt. 

 

Hvilke kirkebøker dekker festningen i Trondheim? 

Finnes det andre kilder som kan inneholde informasjon om fanger ved festningen og deres liv der?

Hvor ble det registrert om fanger ble flyttet mellom festninger samt fangetransport?

Hadde livstidsdom på denne tiden en maksgrense på antall år? 

Ble livstidsfangers hustru ansett som enker for å bla kunne gifte seg på nytt? 

Endret August 14, 2018 av Harald G Olsen

[Inger Hohler]

Jeg kan prøve å si noe om skilsmissereglene på den tiden, det andre har jeg dessverre ikke greie på. 
Gjeldende lovverk var Christian V's norske lov.
Så vidt jeg kan se sier den at i et tilfelle hvor en person kunne ha vært straffet med dødsstraff, men fikk straffen redusert til fengselsstraff, var skilsmisse ikke tillat. Men hvis vedkommende klarte å komme seg i landflyktighet, eller var lyst fredløs i tre år uten å bli tatt i forvaring av øverigheten, var skilsmisse mulig. 

 

Quote

6. Om Husbond, eller Hustru, bliver befunden i Tyveri, eller nogen anden uærlig Sag, som er halsløs Gierning, og bliver dog sparet paa Livet af Øvrigheden, da maa de derfor ikke skillis ad; Men blive saadanne Misdædere fredløse, eller landflygtige, og ikke bekomme deris Fred igien af Øvrigheden inden tre Aar, da maa den uskyldige Person tilstædis at gifte sig, om den disimellem haver holdet sig ærligen og vel, og det skielligen kand bevisis. 7. Dersom nogen bliver fredløs, dog ikke for Uærligt, da bør Hustruen at fortøve i syv Aar, om hand disimidlertid kand stille Øvrigheden til Freds, og komme til sin Fred igien: Skeer det ikke, da maa hende efter syv Aar tilstædis at gifte sig med en anden.

Men det var samtidig mulig å søke kongen om skilsmisse. Da var det ikke nødvendig å ha de gyldige grunnene som ble oppgitt i lovverket. 
http://www.kildenett.no/portal/artikler/2007/1181651553.02
 

[Harald G Olsen]

1 time siden, Inger Hohler skrev:

Jeg kan prøve å si noe om skilsmissereglene på den tiden, det andre har jeg dessverre ikke greie på. 
Gjeldende lovverk var Christian V's norske lov.
Så vidt jeg kan se sier den at i et tilfelle hvor en person kunne ha vært straffet med dødsstraff, men fikk straffen redusert til fengselsstraff, var skilsmisse ikke tillat. Men hvis vedkommende klarte å komme seg i landflyktighet, eller var lyst fredløs i tre år uten å bli tatt i forvaring av øverigheten, var skilsmisse mulig. 

 

Men det var samtidig mulig å søke kongen om skilsmisse. Da var det ikke nødvendig å ha de gyldige grunnene som ble oppgitt i lovverket. 
http://www.kildenett.no/portal/artikler/2007/1181651553.02
 

Hjertelig takk for nye opplysninger. Vet du hvilke kilder som eksisterer dersom man skal lete etter en eventuell skilsmisse? 

[Inger Hohler]

I følge Digitalarkivet er det kansellisaker (kongens kopibøker) du må søke i for denne perioden, dvs. før 1800. https://www.arkivverket.no/dokumentasjon/ekteskap-og-skilsmisse/skilsmisse Et stykke ned på siden finner du lenke til sakene, som er skannet inn. Lykke til med letingen!

[Harald G Olsen]

Takk for svar. 

 

Jeg ser at en Holger Pedersen med riktig fødselsår er tilbake i Gildeskål på prestegården i FT 1801:

 

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058473001703

 

Jeg har fått vite at en livstidsdom varte i 20-30 år, og at han dermed mest sannsynlig ble løslatt fra Trondheim. Da må det finnes en dom. Jeg spør derfor: 

 

Hvilken rettsinstans sto for beslutningen om hans løslatelse og dermed hjemreise til Gildeskål? 

 

[Inger Hohler]

Har du kilden til at en livstidsdom varte i 20-30 år? I Sverige på denne tiden var situasjonen den at etter et visst antall år kunne man søke om benådning, men benådningen var avhengig av at man hadde oppført seg pent. For dommer hvor dødsstraff var omgjort til livstid, var det fengsling i minimum 20 år som gjalt. (Det står litt om det her: https://www.magasinetparagraf.se/nyheter/kronikor/44852-livstidsstraff-da-och-nu/ ) Men det var ikke noen automatikk i at en livstidsfange ble frigitt.

I Danmark-Norge trodde jeg også at en livstidsdom i utgangspunktet var tenkt å vare resten av livet, men jeg har oppfattet det slik at benådning etter søknad var svært vanlig fram til  1789. https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23789/Ferdigxmasteroppgave.xMarkusxA.xStuestxl.pdf?sequence=1

Hvis det var snakk om en benådning, var det kongen som hadde denne myndigheten.

Endret August 21, 2018 av Inger Hohler
Feil i tegnsetting