Alder oppgitt ved begravelse

[Ole Bøe]

Jeg holder ivrig på med slektsgransking, og graver for tiden mye rundt i kirkebøker og lignende fra Gran, Hadeland, hvor 90% av min mormors slekt kommer fra (selv i 8-10 generasjoner).  Jeg har uvurderlig hjelp av Ole Arild Vesthagens notater, da vi har mye slekt til felles, men prøver å verifisere alle opplysninger direkte selv også.

 

En ting jeg har merket meg gjennomgående, er at oppgitt alder ved begravelse ikke er til å stole på, den er svært ofte for høy. Siste eksempelet jeg fant, er Tollef Olsen Knarud som ved begravelse 27.7.1746 har en oppgitt alder på 97 år,  4 måneder og 6 dager: https://www.digitalarkivet.no/kb20070603830281

 

Imponerende nøyaktighet, men det falmer litt når han i Sogneprestens manntall i 1666 er oppgitt å være 3 år, mao. 14 år yngre enn angitt ved begravelsen! https://www.digitalarkivet.no/ft10051005112132

 

Jeg regner det som svært sannsynlig at manntallet i 1666 er mye mer til å stole på, enn begravelse 80 år senere, og den stemmer mye bedre med fars og barns oppgitte alder også.

 

Tilsvarende feil, varierende fra 1-2 til mer enn 10 år for mye ser ut til å være ganske vanlig ved begravelsene. Jeg har også lagt merke til at i de søkbare kirkebøkene, ligger fødselsår inne som direkte-opplysning, og ikke beregnet, men er like fullt beregnet og ofte feil.

 

Er dette noe som er alment anerkjent her, er det noe som er relativt unikt for kirkebøkene i Gran, eller er det jeg som har misforstått?

[Berit Knudsen]

Min erfaring er at feil forekommer de fleste steder.

 

Jeg har funnet mange feil i transkriberte kirkebøker.  Bruk de orginale (skannede) kirkebøkene.

Folketellinger og mantall er ikke til å stole på, men til god hjelp i letingen etter en person.

At det finnes feil i alder ved begravelse er vel ikke så rart.

I dette tilfelle så var jo avdøde nærmere 100 år, og det førtes ikke kirkebøker da han ble født.

 

[Ole Bøe]

4 timer siden, Berit Knudsen skrev:

Min erfaring er at feil forekommer de fleste steder.

 

Jeg har funnet mange feil i transkriberte kirkebøker.  Bruk de orginale (skannede) kirkebøkene.

Folketellinger og mantall er ikke til å stole på, men til god hjelp i letingen etter en person.

At det finnes feil i alder ved begravelse er vel ikke så rart.

I dette tilfelle så var jo avdøde nærmere 100 år, og det førtes ikke kirkebøker da han ble født.

 

Så langt virker det som de transkriberte kirkebøkene er rimelig godt til å stole på, bortsett fra at fødselsår ikke står angitt som beregnet, noe det skulle vært, da kirkebøkene bare angir alder, ikke fødselår - det er i de originale kirkebøkene feilen ligger.

 

Du har helt rett i at det ikke er rart at man husker feil på en nesten 100 år gammel mann (selv om han i virkeliheten var "bare" 84), men jeg finner det også ved barn på under 10 år, at alder kan være ett til to år feil.

 

Men som du sier, det er vel ikke så rart om de ikke var så nøye med nøyaktig alder i kirkebøkene. Det gjør det jo litt vanskeligere å lete opp rett i kirkebøkene da jeg må regne inn en god feilmargin i søkene mine, men ellers er det jo ingen krise om de født på 1600-tallet er angitt noen år feil.

[Torbjørn Igelkjøn]

Eg vil tru at alderen blir meir nøyaktig di nærmare fødselen ein kjem. Eg ville såleis stole meir på manntalet i 1666 enn gravferda 80 år seinare. Mitt inntrykk er at alder ved død (når det er snakk om eldre folk) er temmeleg unøyaktig på 1700-talet og fyrste del av 1800-talet.

[Torbjørn Igelkjøn]

Tilsvarande kan nok manntala frå 1660-talet også vere unøyaktige. Bygdeboka for Fjaler seier følgjande om ein kar som var 67 år i 1666:

Herloff Hansen (sjå ovanfor) må ha vorte g. att etter 1688, med di det er sagt i skiftet etter han år 1700 at andre kona hans heitte Anette Agnaldsdtr. Herloff må då ha vorte 101 år gamal, og 89 år då han gifte seg andre gongen. Men ein må vera merksam på at alderen ofte var førd på slump i eldre tider.

[Ivar S. Ertesvåg]

Det har vore spekulert på om aldersoppgåvene i manntala frå 1660-åra er sette

- for lågt for unge gutar, i von om at det skulle verte fredelegare tider tidsnok til at dei slapp unna

- for høgt for vaksne menn, i von om at dei skulle verte rekna som "for gamle".

Iallfall er det svært mange "godt voksne" karar som har svært unge søner i desse manntala.

 

Kunnskapen om alder ymsa mykje. Nokre visste nok temmeleg nøyaktig kor gamle dei og familien var. Andre var mindre opptekne av det.

Øvrigheita var interessert... Til dømes koppskatten i 1645 er kravd inn for alle over ein viss alder (16 år, om eg ikkje minnest gale).