Gotisk skrift fra 1778 i en huspostill fra Sogn

[Are Øverseth Blomfeldt]

Er det noen som klarer å tyde de 3 øverste linjene som står skrevet med penn på denne siden i en huspostill (se lenke til fil i nettskyen google drive)?

https://drive.google.com/file/d/0B-wFZkr653Y7T2MwV1FuUDAzZlU/view?usp=sharing

 

Så langt har jeg:
"Denne Bog Haver Jeg Kiøbt For at ? ? Frælles ? og Læggende ? Udi.", evt "....for at søge Veien, fælles Skat og læygende fied udi."

 

Midt på står det nok et bibelsitat. Om noen har lyst må de gjerne gi seg ut på å tyde det også. Men det er altså de tre første linjene jeg først og fremst ønsker tydet.

 

Nederst står det: Nyborg d: 14 Martius Anno 1778 O L Nyborg

Bakgrunn: Dette er fra en huspostill som eieren Ole Lassesen på Nyborg i Sogn kjøpte i 1778. Det er festet to sider fra skoleprotokoller på permene. Elevene kommer fra Leikanger (Feios og Hamre) nord og sør for Sognefjorden, fra starten av 1800-tallet, 1820-tallet og 1831. Jeg tror tydingen av teksten kan gjøre det lettere å finne ut av forbindelsen mellom postillen/eieren og protokollsidene. Jeg har gått gjennom navnene, men kan ikke finne noen forbindelse slektsmessig. Nyborg ligger noe lenger vest enn der elevene på protokollsidene er fra. Selv om Lassesens datter giftet seg og flyttet til Straumsnes, rett vest for Feios i 1835. Kanskje postillen etterhvert har blitt felleseie for sognet i en eller annen form, og at kirken, som ansvarlig for skoledriften, brukte postillen i utdannelse av elevene. Kanskje Lassesen har antydet noe om felleseie/holde styr på soknebarna allerede da han skrev dette? Jeg vet dessverre ikke når Lassesen døde, men jeg skal finne det ut og se om det står noe i skiftet om postillen. Takk på forhånd!

[Gunnar Sigdestad]

Denne Bog Haver Jeg Kiøbt
for at søge Min Sielles Skatt
Og læggende fire udi[?]

[Are Øverseth Blomfeldt]

Takk for tyding. Jeg får følgende betydninger av "selle" i dansk historisk ordbok: https://ordnet.dk/ods/ordbog?query=selle

 

En av dem: "1) person, som er nært knyttet til en ell. flere andre ved fællesskab i en ell. anden henseende; fælle; kammerat; staldbroder." 

 

Kan dert være den betydningen?

 

"Min Sielles" som i "mine fellers skatt"? 

 

Noen tanker om hva "læggende fire udi" kan bety?

[Richard Johan Natvig]

 

8 timer siden, Gunnar Sigdestad skrev:

for at søge Min Sielles Skatt

 

Siælles skatt = Jesus , vår sjels skatt. Sjå den kjende julesalmen av Brorson:

[Richard Johan Natvig]

18 timer siden, Gunnar Sigdestad skrev:

læggende fire udi[?]

 

Det ordet som ser ut til å vera stroke over, kva er det (eg klarer ikkje å lesa det), og er det sikkert at det ikkje skal vera med, kanskje det er "eit blekkuhell"

 

På 26. august 2018 den 23.24, Are Øverseth Blomfeldt skrev:

Midt på står det nok et bibelsitat. Om noen har lyst må de gjerne gi seg ut på å tyde det også. Men det er altså de tre første linjene jeg først og fremst ønsker tydet.

 

Det må vera eit dårleg memorert og ufullstendig sitat av Salme 1, dei tre første versa: "Sallig Er Den Mand som Vandrer j hans Lov, og Grunder Paa Hans Lov Dag og Nat. Thi Hand skall være som ...? et Træ der er plantet for Vannd Bækkene ?"

 

Endret August 27, 2018 av Richard Johan Natvig

[Are Øverseth Blomfeldt]

Takk for tyding så langt! 

 

Da står vi kanskje igjen med betydnigen av "læggende fire udi", eller noe annet det står. Kan det stå "læygende fied udi"? Og at "fied" er gammel dansk for fotspor? Jmf. https://ordnet.dk/ods/ordbog?entry_id=60155543&query=fied&hi=Fied Og at "læygende" betyr "ledende"? Jeg bør legge til at jeg har lagt ut dette i Vi som driver med slektsforskning på Facebook, og det er dette over her jeg har fått som forslag på de ordene.  

 

 

[Åsbjørg Susort]

Tror kanskje det står "læggende flid udi"

[Richard Johan Natvig]

Han nyttar doble konsonantar der seinare rettskrivingsnormer seier det skal vera enkel konsonant, som siæll for sjel, sallig for salig. Kan det tenkast at "læggende" skal vera lægende, han søker Jesus (min sjels skatt)  og legende eit ellar anna (Jesus er den som gir lekedom)?

[Gunnar Sigdestad]

"læggende fire udi" tolka eg som at han har betalt 4 riksdalar for boka...

[Are Øverseth Blomfeldt]

Flere interessante tolkninger!

 

Jeg leser "Læygende", etter å ha sett på denne oversikten over gotisk skrift: https://www.sa.dk/elearn/gotisk/alfabet.htm Den tredje bokstaven har åpning øverst, og likner ikke så på fjerde bokstav. MEN: Jeg ser jo at ut fra at bokstavene også skal lage ord med betydning bør det kanskje heller være "Læggende", slik dere skriver.

3 timer siden, Åsbjørg Susort skrev:

Tror kanskje det står "læggende flid udi"

Dette gir jo en god betydning. At det legges mye flid/arbeid i det å finne sin sjels skatt (Jesus). Samtidig, han har ganske konsekvente d-er, med en snurr opp på slutten. I "flid"/"fire", eller noe annet, har ikke siste bokstav en snurr. Den likner mer på dagens d.

 

51 minutter siden, Richard Johan Natvig skrev:

Han nyttar doble konsonantar der seinare rettskrivingsnormer seier det skal vera enkel konsonant, som siæll for sjel, sallig for salig. Kan det tenkast at "læggende" skal vera lægende, han søker Jesus (min sjels skatt)  og legende eit ellar anna (Jesus er den som gir lekedom)?

Det er et godt poeng. 

 

40 minutter siden, Gunnar Sigdestad skrev:

"læggende fire udi" tolka eg som at han har betalt 4 riksdalar for boka...

Aha. Interessant. Det er isåfall en dyr postill. 🙂 Jeg fant denne tidligere tråden, hvor det sikkert er du som er Gunnar Sigdebostad? De postillene omtalt der har omtrent en 1/4 av verdien. Men det er kanskje fordi det er forskjell på hva en selger kan ta seg betalt for en postill og på verdien når en postill inngår i et skifte? 

 

[Richard Johan Natvig]

Det ville vore interessant og kanskje til og med nyttig å vita tittel på og forfattar av denne huspostillen.

[Are Øverseth Blomfeldt]

Det er "C. Casp. Erasmi Brochmands, S.S. Theologiæ Profefforis Regii og Biskop over Sjælands Stift Huus-Postill, eller Kort Forklaring og Gudelig Betænkning over alle Evangelier og Epistler, som paa Søndage og Hellige Dage udi Gudemenighet det....." og oppdatert med biskop Hagerups prekner. Den er trykt i 1765. 

 

[Richard Johan Natvig]

23 timer siden, Gunnar Sigdestad skrev:

"læggende fire udi" tolka eg som at han har betalt 4 riksdalar for boka..

 

Dette ser ut til å vera det beste forslaget.

[Are Øverseth Blomfeldt]

OK, takk! Jeg bare tenkte at Lassesen, han som skrev i postillen, ville skrevet "læggende fire riksdaler udi", men det var kanskje ikke vanlig?

[Richard Johan Natvig]

Skulle likt å vita kva som står under blekklatten. "Og læggende/leygende/lægende xxx firæ? udi."

[Are Øverseth Blomfeldt]

Helt klart. Jeg kikket litt på gotisk skrift her: https://www.sa.dk/elearn/gotisk/alfabet.htm I det andre han har skrevet stemmer det godt overens med den måten å skrive bokstavene på. 

 

Så om den måten å skrive på kan brukes som mal tyder jeg disse bokstavene under blekklatten: "t", "n" eller "e", "h" eller "y". Kan det være at han har ment pronomenet "de" som i "de fire/firæ udi", bare at han har brukt en gammeldags skrivemåte?

[Are Øverseth Blomfeldt]

Jeg prøvde Norges Bank sin priskalkulator. I 2017-kroner skal 4 riksdaler bli 1554,36 kroner. https://www.norges-bank.no/Statistikk/Priskalkulator/

 

Høres det ut som en grei pris for en postill i 1778? Akkurat på postillprisen i 1778 er jeg litt grønn. :D Kanskje noen vet mer?

[Gunnar Sigdestad]

Der det er utstroke, trur eg skrivaren "udi" før han skreiv "fire".

Eg trekker tilbake prisen på 4 riksdalar og foreslår 4 ort i staden; 4 rdl. er/var vel for dryg pris?...
I buet etter Ole Monsen Sigdestad i 1782 er Heinrich Mullers huspostill taksert til 1 rdl. 2 ort.

[Are Øverseth Blomfeldt]

Det høres jo mer riktig ut.

 

4 ort vil antageligvis si 1 riksdal, jmf https://snl.no/ort_-_enhet om at 1 ort utgjorde 1/4 riksdal. Norges banks priskalkulator gir  388,59 kr i 2017-kroner. 

[Are Øverseth Blomfeldt]

 

På 29.8.2018 den 23.41, Gunnar Sigdestad skrev:

Eg trekker tilbake prisen på 4 riksdalar og foreslår 4 ort i staden; 4 rdl. er/var vel for dryg pris?...
I buet etter Ole Monsen Sigdestad i 1782 er Heinrich Mullers huspostill taksert til 1 rdl. 2 ort.

 

På den ene permen av postillen står det, såvidt jeg klarer å tyde, "Kr 210 + moms". Kan det bety at postillen har vært gjennom salg i et antikvariat? Andre jeg har spurt, som har kunnskap om eldre bøker, mener forøvrig at verdien på denne boka aldri har vært 210 kr. Og at det ikke er moms på bøker i Norge (det stemmer vel). 

 

Lenke til bilde av "Kr. 210 + moms": https://drive.google.com/file/d/1i3OMu-74vKSkZ_FfTcrknORX6mFY7tCO/view?usp=sharing

 

Om noen føler de har greie på disse tingene, jeg hører gjerne hva dere mener.

 

 

[Ivar S. Ertesvåg]

22 timer siden, Are Øverseth Blomfeldt skrev:

På den ene permen av postillen står det, såvidt jeg klarer å tyde, "Kr 210 + moms". Kan det bety at postillen har vært gjennom salg i et antikvariat? Andre jeg har spurt, som har kunnskap om eldre bøker, mener forøvrig at verdien på denne boka aldri har vært 210 kr. Og at det ikke er moms på bøker i Norge (det stemmer vel). 

 

 

Eit "ordentleg" antikvariat vil ikkje skrive noko i ei bok - det senkar verdien.

 

Ordet er så utydeleg at det er vanskeleg å tyde heilt sikkert (men eg har ikkje noko betre forslag).

Det er nok rett at bøker har vore fritekne frå meirverdiavgift (før: meirverdiomsetningsavgift, moms) sidan avgifta vart innført i 1970.

Eg er usikker på om det også galdt omsetningsavgifta;

"moms" kan (iallfall i teorien) også vere "midlertidig omsetningsavgift" (frå 1935, til 1940 eller 47, då ordninga vart permanent).