Skattemanntall Tønsberg 1645

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Jeg leter og jeg leter. Finnes koppskatten for Tønsberg scannet inn og befinner seg i kildene her inne. Jeg kan ikke finne den?

 

Leter etter ei Karen Rasmusdatter i Tønsberg som skal nevnes der da.

 

Mvh. Torbjørn.

[Egil Johannessen]

https://media.digitalarkivet.no/db/contents/76614

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Tusen takk. Så enkelt. :)

[Are S. Gustavsen]

Torbjørn et al,

 

Selv om svar allerede er gitt, vil jeg opplyse at jeg har transkribert denne kilden og publisert den i Gjallarhorn nr. 49 (Desember 2011), s. 34-41. Jeg kan imidlertid ikke finne noen Karen Rasmusdatter i koppskatten 1645 for Tønsberg by ved en første gjennomlesning.

 

Hva er kilden for at hun skal være nevnt i koppskatten 1645?

 

Mvh Are

[Torbjørn Steen-Karlsen]

                 Det står ikke noe spesifikt, bare skattemanntalet 1645. Mer enn det vet jeg ikke. Hun er vel enke siden midten av 1630-tallet til hun dør i 1663.

 

[Knut Inge Apesland]

Hei.  

 

Jeg antar at den KAREN RASMUSDATTER  i Tønsberg som det spørres etter er hun som var gift med kjøpmann og borgermester i Tønsberg, OLUF GUNDERSEN

 

Nedenfor sakser jeg det jeg har om dette ektepar og deres barn, samt det jeg (og noen andre) tror er Karens far RASMUS HEM på gården Hem i Våle i Vestfold: 

 

RASMUS HEM (ca. 1565-1625). Gårdbruker på søndre-Hem i Våle ca 1590-1624.                                                                                                                              Gårdbruker og eier på søndre-Hem i Undrumsdal i Våle prestegjeld i Vestfold; Han nevnes i skattemanntall 1593-1624. Rasmus Hem står i 1617 og 1624 som eier av gården søndre-Hem med underbruket Øde-Hem. Videre eide han part i gården Tolvsrød (18 mark smør) i Slagen ved Tønsberg og mesteparten i gården Lerskall (6 lispund tunge) i Andebu.  Rasmus Hem nevnes flere ganger i «sakefallslitene» i lensregnskapene: I 1607 fikk han bot for «skyssforsømmelse», han hadde nektet å skysse presten eller en annen øvrighetsperson.  I 1614 fikk han en stor bot på halvdelen av sitt bo, han hadde «besovet et quinfolck», og det hadde blitt et «uægte» barn av det. Dette var en alvorlig forbrytelse som ga steng straff.   Rasmus ble dømt til å betale halvdelen av sitt bo (eiendom), verdsatt til 80 riksdaler,    og betalte boten til «Kongelig Mayestets kasse». I 1619 betalte han en bot 12 skilling for  «en uferdig bru».   

Rasmus Hems svigersønn, borgermester Gunder Olufsen i Tønsberg er oppført som eier av hele søndre-Hem i årene 1629-1635. Deretter var Gunder Olufsens svigersønn eier av gården Sogneprest i Våle Augustinus Ambrosiussen Flor g.m. Årsle (Ursula) Gundersdatter overtok Søndre-Hem, deres barn overtok gården etter dem igjen.

  

Rasmus Hem sin datter:

1.  Karen Rasmusdatter (død ca. 1663). Gift med Gunder Olufsen (ca. 1580-1635).  De overtok hele gården søndre-Hem, så Karen var trolig enebarn. 

 

 

GUNDER OLUFSEN (ca. 1580-1635).  Kjøpmann og borgermester i Tønsberg.                                                                                                                                                   Gift med  KAREN RASMUSDATTER HEM (død ca. 1663).  Hennes far: Rasmus Hem  nevnes som eier / bruker på søndre-Hem i Våle ca 1590-1624.                            

Gunder Olufsen kjøpmann, skipsreder og trelasthandler i Tønsberg ca 1610- 1630-åra; 

 Tønsbergs toll lister for året 1611-1612 oppfører 85 utklareringer av innenlandske og utenlandske skip, de aller fleste fører trelast. Av de 85 skutene er det hele 43 skuter som eies og føres av Tønsbergborgere. Tollregisteret 1611-1612 gir oversikt over 43 tønsbergskuter, her føres som nr 23 på listen Gunner Olsen med en skute på 15 lester som fører trelast til Isefjord (Isafjørdur på Island ?). Han er trolig vår mann Gunder Olufsen.                                                                                              Toll listene for året 1613-1614 gir oversikt over 13 Tønsbergborgere som driver med ølhandel og import av rostockerøl som en stor gesjeft, Gunder Olsen (Olufsen) oppføres blant de kjøpmenn som driver import og omsetning av rostockerøl.                                                                                                                                         Tollregnskapene for året 1631-1632 gir oversikt over skip som klareres for utførsel av trelast, De fleste Tønsberg-skutene er fremdeles gjennomgående små 15-30 lester. Gunder Olufsens skip nevnes flere ganger;  Anders Joensen nevnes flere ganger som skipper på "Gunder Olufsens det lille skib 30 lester" som fører trelast.  Likeledes Evind Anfindsen nevnes flere ganger skipper på "Gunder Olufsens skib 60 lester" som fører egen last (trelast). Ved et tilfelle tilføyes i toll listen                    "Gunder Oelsen har selv ladet det, dels i Tønsberg og dels i Melsomvik med egen last."    

I november 1624 seilte Gunder Olufsen en skute til Spania med sagdeler, furustolper og ved. Det er sannsynlig at han tok spanske handelsvarer med tilbake, f.eks vin og salt. I 1630 seilte han en liten skute til Rostock i Tyskland med bord, planker og ved. Han seilte også til Holland med trelast og tok vel der også en rekke vareslag med tilbake.              

Gunder Olufsen drev en liten krambodhandel, i 1622 var hans varebeholdning av importerte varer taksert til 94 ½ riksdaler. Han var ikke blant de største kjøpmenn i byen, men handlet med utlandet; Trelast- og kornhandel og diverse annen handelsvirksomhet. I regnskapene for Akershus len 1627-1628 oppgir han å ha solgt gjennom «sin tjener vester ved landet 4 tønner norskøl». I skatteåret 1627-1628 oppgir han å ha brygget 39 tønner malt «til øl til husbehov.»

I skattelistene 1624 over borgernes jordegods, står Gunder Olufsen med eiendom i gården Kråkere på Tjøme ”og intet mere”.  Gunder ble omkring år 1630 eier av mer jordegods.                      

Gunder Olufsen nevnes borgermester i Tønsberg i årene 1627-1631. Borgermester Gunder Olufsen nevnes i årene 1629-1635 som eier av gården Søndre-Hem i Undrumsdal i Våle. Hans kone Karen Rasmusdatter kom her fra gården, Rasmus som var eier og bruker på Søndre-Hem i 1617 og 1624 var hennes far.                       Aarsle (Ursula) Gundersdtr og hennes mann sogneprest i Våle Augustinus Ambrosiussen Flor var senere eier av Søndre-Hem, deres barn overtok så gården.

 

 Borgermester Gunder Olufsen i Tønsberg overtok i 1630 gården Arnaberg i Råde i Østfold som pant for et lån på 125 riksdaler og 1 ½ ort til gårdeier Peder Jensen Arnaberg. Dersom lånet ikke ble innfridd innen året 1635 skulle gården tilfalle Gunder Olufsen og hans arvinger til evig tid. Gjelda ble ikke innfridd, og i tillegg løste Gunder Olufsen ut andre pantelån, i alt 600 rdl, samt han betalte landskyld for to år som bonden ikke hadde betalt.  Arnaberg var en av Rådes største jord- og skogeiendommer ved vannveien / fløtningsveien fra Glomma over Skinnerflo og ut til Krogstadfjorden. Gunder Olufsøn satt med Arnaberg til 1635, da gikk gården i arv til svigersønnen Auche Fichesøn trelasthandler i Moss.  Auche Fichesøn solgte Arnaberg i 1653.

 

Borgermester Gunder Olufsen overtok i 1630 begge Fossan-gårdene i Re (Våle og Ramnes) som pant for et lån på 1140 riksdaler han hadde gitt adelsmannen Claus Brockenhuus.  Pantet ble ikke innløst. Borgermester Oluf Gundersens arvinger sto som eiere av Fossan til 1671.                          

 

Tidligere borgermester Gunder Olufsøn døde omkring 1635. Hans enke Karen Rasmusdtr og barna ble sittende med deler av jordegodset, bl.a. Fossan-gården og søndre-Hem i Våle, Gull-Brår i Ramnes og Arnaberg i Råde i Østfold..  

Skattemanntall 1645; Karen Rasmusdtr. eier jordegods taksert til 4 ½ tønne hardtkorn, bl.a. Gull-Brår i Ramnes, ”en nylig ryddet ødegaardsplads”.                                    Svigersønn Auche Fickesøn i Moss solgte Arnaberg i Råde i 1653 til brukeren på Arnaberg.                                           

Odelsskatten 1655 Tønsberg by; Karen Sal: Olle Gundersens; 5 mark i skatt; Jordegods  Søndre Fosßen: 1 skippund Meel. Karen og hennes barn var eiere av Fossan til 1671. I 1657 oppføres Karen med jordegods ”1 skippund tunge.” 

Amtmann Johan Brockenhuus stevnet i år 1671 Gunder Olufsens arvinger inn for retten angående rettighetene i Fossan-gårdene. Brockenhuus la frem for retten 1140 riksdaler for å innløse pantet i Fossan-gårdene. Gunder Olufsens arvinger hadde også tidligere fått tilbud om innløsning av pantet, men da ville de ikke ta imot pengene. I 1671 gikk de med på dette.     

 

Gunder Olufsen og Karens barn (mulig flere ?):

 

1.  Oluf Gundersen (ca. 1620-1681).  Sogneprest i Ramnes i Vestfold 1659-1681. Gift med Sophie Christensdtr.   Etterslekt.

 

2.  Søren Gundersen (død før 1671). Borger i Tønsberg, nevnt 1637 med eierpart i gården søndre-Jare i Ramnes.                                                                                         Søren Gundersens etterlatte barn og arvinger nevnes i 1671 i forb med eiendommen i Fossan-gårdene.

 

3.  Maren Gundersdatter  G.m. Auche / Aache Fichesøn Bennichmann (dca. 1655).  Christianiaborger. Trelasthandler / skipsreder i Moss, nevnt der 1623-1656.   Auche Fichesøn har gitt en 11-armet messing lysekrone til Moss kirke. Han overtok gården Arnaberg i Råde etter sin svigerfar Gunder Olufsen i Tønsberg.                 Arveskifte etter Auche Fichesøn datert 12. februar 1656, han er død ca 1655.  Auche Fickesøns etterlatte arvinger, fordum boende på Moss, nevnes i 1671.

 

4.  Aarsle (Ursula) Gundersdatter (dca. 1664).                                                                                                                                                                                                               G.m. 1) Bent Kristoffersen Haard (ca. 1563-1635). Prest i Våle 1593-1635.                                                                                                                                                      G.m. 2) Augustinus Ambrosiussen Flor (ca. 1607-1668).  Prest i Våle 1635-1668.                                                                                                                               Augustinus gift 2) Maren Olufsdtr. Schjerven (ca 1640-1684) fra Øvre-Schjerven.   Hans sønn, sogneprest i Våle  Ambrosius Augustinussen Flor nevnes i 1671.

 

5.  Sidselle Gundersdatter  G.m. Jens Olsen Fossan / Solberg (ca. 1612-1680-åra). Gårdbruker på Nordre-Fossan fra 1642. Han eide gårdparter i Ramnes og Våle. Jens Olsen Fossan på egne og sine barns vegne, nevnes i 1671.   

 

 Auche Fichesøn (Bennichmann) (død ca 1655) og Maren Gundersdatter sine barn:

 

1.      Fiche Auchessøn Bennichmann, (1643-1694). Aftensangprest ved Bragernes kirke                                                                                                                                 G.m. Appelone (Abelone) Pedersdtr. Aalborg (d. 1699) Aalborgslekten i Drammen

2.      Kirsten Auchedatter G.m. Jacob Lauritsen, Kjøpmann i Larvik

3.      Sibylle Auchesdatter Gift Elias Nielsen Hildebrand (fca.1622), Sogneprest i Ås.

4.      N.N. Auchesdatter G.m. Ove Nielsen Rishaugen bror av Elias Nielsen Hildebrand.   

5.      Jacob Auchessøn 

6.      Auche Auchessøn (nevnt i tingboken for Bragernes)  Død ca. 1711, G.m.. Karen (Cathrine) Laursdatter

7.      Gertecke Auchesdtr., død 1701. Gm. Fogden Søren Pedersen i Moss.

8.      Elisabeth Auchedatter, død før 1701.

9.      Cathrine Auchedatter død 1703, G.m. Hans Simonsen i 1666 (?),  

 

 

Mvh  Knut Inge Apesland. 

                                                           

 

 

 

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Dette var skikkelig spennende. Jeg holder på med en større artikkel om denne slekta, og Rasmus Hem har jeg ikke vært borti, men jeg ser jo logikken i dette nå. Dog har jeg ennå ikke funnet noen sted der Karen faktisk kalles Karen Rasmusdatter. Jeg har vært borti Rasmus Hem da jeg skrev om Husvik i Slagen, for enka der eier også i Tolvsrød.

 

Takk skal du ha Knut Inge Apesland.

 

Mvh. Torbjørn.

[Knut Inge Apesland]

Hei igjen Torbjørn.  Ser veldig frem til din artikkel om denne slektskretsen. 

Min slektslinje går videre ut fra Ramnes-presten OLUF GUNDERSEN (ca. 1620-1681) og hans sikkert dydige hustru SOPHIE CHRISTENSDATTER  som bodde på Ramnes prestegård.  Denne Sophie vet jeg ingenting om.  En av deres sønner GUNDER OLUFSEN VALLE  levde på gården Valle i Ramnes. 

Tar også med det jeg har om denne slektslinjen (fra sekundærkilder / bygdebøkene). 

 

OLUF GUNDERSEN (ca. 1620-1681).  Sogneprest i Ramnes 1659-1681; Ramnes kirke.                                                                                                                           Foreldre: Kjøpmann / borgermester i Tønsberg, Gunder Olufsen og Karen Rasmusdtr.               

Gift med SOPHIE CHRISTENSDATTER.  Ukjent opphav.          

 

Oluf Gundersen virket som kapellan i Ramnes 1657-1659; deretter sogneprest 1659-1681.  Prestefamilien bodde i Ramnes prestegård.                                        Ramnespresten Oluf Gundersen og hans søsken sto som eiere av Fossan-gårdene i 1671, da måtte Gunder Olufsens arvinger avstå gården.                                    Oluf Gundersen var i 1640-åra oppført med sin mor Karen Rasmusdatter som eier av ødegården Gull-Brår.

 

Hr. Oluf Gundersen og Sophie Christensdtr sine barn vokste opp i Prestegården:

1. Gunder Olufsen Valle (ca. 1649-1724).  Gårdbruker på Valle i Ramnes. G.m. Gunhild Hansdtr. Skjeldrum (ca. 1659-1732). Fra øvre-Skjeldrum i Skoger.

 

2. Søren Olufsen Gulsrød  Klokker i Ramnes 1691-1712. Klokkergården Gulsrød. G.m. Anne Albretsdtr. Hack   4 barn; De brukte dels slektsnavnet Torendahl.  Arveskifte etter dem i 1713. De fire barna arvet til sammen 246 riksdaler.                                                                                                                                                                 a) Albret Sørensen.   b) Sophie  g.m. Johannes Skaar på Kongsberg.  c) Lucretia  oppholdt seg i 1721 på gården Helgeland i Hole på Ringerike.  d) Karen  oppholdt seg i 1721 i Kristiania. 

 

3.  Karen Olufsdatter Valle  G.m. Jon Hansen Hvid (dca. 1709).  Jon Hansen Hvid var sogneprest i Ramnes etter hennes far 1681-1709.                                               Han var tidligere kapellan i Ramnes 1667-1681 under Karens far. Da han overtok prestekallet i 1681 betalte han 40 riksdaler i pensjon til presteenka Sophie Christensdtr. som var hans svigermor. Presten Jon Hvid eide det meste i gårdene mellom-Heian, nordre-Heian og Stusrød.  Arveskiftet etter Jon Hvid ble oppgjort med 1214 riksdaler. Der var en stor boksamling og sølv for 50 rdlr.  Presteenken Karen fikk 50 riksdaler i pensjon, hun bodde på Heian og så på Krakken.                      I 1732 flyttet hun til sønnen Ole på Åsgården i Borre. Jon Hvid og Karen har 9 barn.

 

4. Maren Olufsdatter Valle  G.m. Niels Moss.  Maren bodde i mange år som ubemidlet enke hos sin bror Gunder Valle. Gunder ville at hans svoger presten Jon Hvid skulle være med å fø på Maren, Gunder Valle kjørte henne derfor en dag til Prestegården og satte henne av der.  Denne saken kom opp for bygdetinget. Det ble da dømt at Maren skulle få utbetalt en liten arv på 14 riksdaler slik at hun fikk egne midler å leve av. Når arven var brukt opp skulle Gunder Valle og svogeren Jon Hvid dele på forsørgeransvaret for Maren. Da hennes bror Gunder døde 1724, ble det satt av 50 rdl. til Marens gravferdsutgifter.

 

 

GUNDER OLUFSEN VALLE (ca. 1649-1724). Gårdbruker på Valle i Ramnes fra ca 1680.                                                                                                                         Foreldre: Sogneprest i Ramnes, Oluf Gundersen (ca. 1620-1681) og Sophie Christensdtr.

Gift med GUNHILD HANSDTR. SKJELDRUM (ca. 1659-1733).  Fra Skjeldrum i Skoger.                                                                                                                          Foreldre: Hans Jakobsen Skjeldrum (ca. 1625-1672) og Susanne Jonsdtr. Gullaug.  Gårdbrukere på øvre-Skjeldrum i Skoger ved Drammen omkring midten av 1600-tallet.  Hans Skjeldrum var datidens største jordegodseier i Skoger med parter i en rekke gårder i Vestfold; bl.a. part i Valle i Ramnes.                                         Lo-ætten i Eiker / Gullaug-Tordenstjerne-ætten i Lier

 

Det er sannsynlig at gården Valle var gammelt bondegods. I 1617 eide den rike bonden  Jakob Kristensen Øvre-Skjeldrum i Skoger en stor part i Valle                        (6 bismerpund smør). I 1635 er samme Jakob Skjeldrum oppført med en stor part (5 bismerpund 6 merker).  I 1649 er han eier av det meste i Valle.                 Sønnen Hans Jakobsen Skjeldrum er i 1661 oppført som eier til størsteparten i Valle (7 bismerpund), Hans Jakobsens barn / arvinger er oppført med denne gårdparten i Valle i 1675.

 

Gunder Olufsen Valle og Gunhild Hansdatter etablerte seg på gården Valle i 1680-åra.  Gunder var prestesønn fra Ramnes. Gunhild av storbondeslekt på           øvre-Skjeldrum i Skoger. De overtok Valle i Ramnes etter hennes foreldre på øvre-Skjeldrum i Skoger, gjennom odelsarv ble de eiere av mesteparten i gården. Gunder Olufsen Valle var i 1699 eier av 7 bismerpund i gården; Tønsbergs borgermester Anders Madsens arvinger eier 2 bmpd.  Gunder Olufsen Valle kjøpte i året 1700 skjøte på 3 ½ bismerpund i gården fra sin svoger Truls Hirsch på Strømsø (Drammen). I 1706 kjøpte han 2 bmpd av amtmann Werenskiold. Gunder Olufsen Valle ble dermed eier og bruker på hele Valle-gården. Valle var utlagt som ”dragonkvarter” og det ble holdt takst over husene på gården. Det ble utført reparasjoner på husene for 9 ½ rdl.                                                                                                   

 

Gunder Olufsen Valle død 1724, 75 år. Enke Gunhild død 1733, gravlagt 19.01. 1733, 73 år. Arveskifte 1725 etter Gunder Olufsen Valle ga arvingene netto 778 riksdaler.  Gården var taksert til 750 rdl. Arveskifte etter Gunhild i 1733 ga netto 445 rdl.

Gunder og Gunhild fikk en sønn Jon Gundersen Valle som overtok gården i 1726, og 4 døtre.

 

Jon Gundersen Valle overtok gården i 1726 og løste ut sine søstres arveparter i gården.  Han måtte da låne mye penger. Jon kom i pengevansker og måtte i 1745 selge mesteparten av Valle-gården til vaktmester (underoffiser) Rasmus Gjessing for 1000 riksdaler.  Jon Gundersen Valle beholdt kun en liten plass Vallebekk og bodde der resten av livet.  Jon Gundersen fikk tilbud om å overta skjøte på gården i 1760 mot å betale 2990 riksdaler innen tre år. Klarte han ikke dette skulle alle odelskrav falle bort og Gjessing skulle være fri eier på gården. Og slik gikk det.               

Jon Gundersen Valle var død 1764 og verdien av plassen Vallebekk ble satt til 150 riksdaler.                                                                                                                       Hans søstres menn var interesserte i å kjøpe gården Valle tilbake på odel, men de klarte ikke å skaffe de nødvendige penger.

 

Da Rasmus Gjessing overtok Valle-gården, holdt han taksering over gården den 3. aug. 1745.   Husene ble beskrevet og taksert:  "Framhuset hadde stue med en gammel og dårlig kakkelovn og med 3 vindusrammer med to ruter i hver. Ved siden av stua var et kjøkken med en skorstein og ett vindu. Under stua var en kjeller. Et kammers over stua hadde en gammel brøstfeldig kakkelovn og tre vinduer. Over kjøkkenet var og et kammers. Utenfor huset en bordkledd forsval (svalgang) på østre og nordre side. Her var trapp opp til kammersene i annen etasje.  På vestre og søndre side var huset bordkledd. Taket var dekt med spon. Der var en hel del mangler ved huset. Bryggerhuset lå ved nordsiden av huset, det var forråtnet og falleferdig.  Å sette opp nytt ville koste 50 riksdaler. Vedbua var i samme forfatning.  Ny vedbu vil koste 8 riksdaler. Å bygge ny kjone for den som var brent tidligere ville koste 20 riksdaler.

Nordenfor framhuset lå uthuset. Det inneholdt to lader, to låver med underlåver, et fjøs med 20 båsrom og stall med sju spilltau. En svinestall og to skuddslader var bygd til.

Uthusbygningen var så brøstfeldig at den ikke kunne repareres. Ny vil koste 250 riksdaler. Samlet utgift til reparasjon og nybygg beregnet til 393 riksdaler, pluss reparasjon av grinder og gjerder samt reparasjoner på tre underliggende husmannsplasser."                                                                                    

 

Gunder Olufsen Valle og Gunhild på Valle hadde følgende barn:

 

1. Jon Gundersen Valle (1692-1764). Gårdbruker og eier på Valle etter foreldrene.                                                                                                                                          Gift 1) 1724 i Borre kirke med madame Anne Dorothea Johanne Plathe (d. 1745).                                                                                                                                           Gift 2) 1748 i Nøtterøy kirke med Anne Amundsdtr. Hvaløy (d. 1770) fra Nøtterøy.                                                                                                                                           Jon Gundersen Valle overtok Valle i 1726 og løste ut sine søstres arveparter i gården. Han måtte da låne mye penger. Jon kom i pengevansker og måtte 1745 selge Valle-gården til vaktmester (underoffiser) Rasmus Gjessing for 1000 riksdaler.  Jon beholdt kun en liten plass Vallebekk og bodde der resten av livet.                  Jon Gundersen fikk tilbud om å overta skjøte på gården i 1760 mot å betale 2990 rdlr. Klarte han ikke dette skulle alle odelskrav på gården falle bort og Gjessing skulle være fri eier på gården. Og slik gikk det.   Da Jon var død 1764, ble verdien av plassen Vallebekk satt til 150 riksdaler.                                                                        Jon Gundersen Valle fikk 4 barn, de 3 som levde opp flyttet bort til andre gårder:                                                                                                                                                   1)  Gunhild Jonsdtr (fca 1733).  G.m. Hans Ellefsen Skoppum  fra Skoppum i Borre.  De bodde på plassen Vallebekk i 1760-årene. Hans Ellefsen solgte plassen Vallebekk med dårlige hus til gårdeier Svend Rasmussen Gjessing mot betaling 250 riksdaler.                                                                                                                                                                                                            2) Andreas Jonsen (fca 1749). G.m. enke Åse Andersdtr  på Fossnes.                                                                                                                                                                                                           3) Gunder Jonsen (fca. 1750).  4) Mathias Jonsen (f. 1753).  G.m. enke Anne Andersdtr. De bodde på plassen Lunden under Smidsrød på Nøtterøy.

 

2.  Susanne Gundersdtr Valle  Gift med Håvald Jonsen Bø / Mørken (ca. 1674-1734).  Fra søndre-Bø i Ramnes. Gårdbruker på Mørken i Ramnes 1717-1734.      Han kjøpte gården i 1717 for 300 rdlr.  Da Håvald var død i 1734 ble gården taksert til 300 rdlr, pluss en part i gården Valle taksert til 48 rdlr. Boet var fallitt.       Ingen arv til de to barna.  1) Gunhild Håvaldsdtr. (1716-1767).  G.m. Truls Mikkelsen Skarpe-Borge (1710-1773).  Gårdbruker på Skarpe-Borge (bruk 4) i Skjee sogn i Stokke ca 1741-1773.  5 barn.   2) Jon Håvaldsen Mosekvisel (fca. 1720).  Bodde på Mosekvisel (Moskvil) i Nykirke i Borre.  

 

 3.  Karen Gundersdtr Valle (død ca. 1717).  G.m. Hans Larsen Reine (dca. 1716). Gårdbruker og sersjant på søndre-Reine i Ramnes. De hadde to døtre som ble foreldreløse i 1716 / 1717; Barna vokste opp hos tante og onkel på Adal i Borre. Etterslekt Tufte i Ramnes.

 

4. Magdalene Gundersdtr Valle  Gift med Johan Simon Gouth (ca. 1697-1768). Kaptein og kompanisjef Det Jarlsbergske kompani 1741-1761, han solgte sitt kompani i 1761. Bodde på østre-Adal i Borre. Han solgte gården i 1759, og beholdt kun en liten plass ”Friberg” der han bygde nye hus og bodde der med sin kone de siste leveårene. Magdalene og Johan Gouth ble pleieforeldre for de to småjentene til hennes søster Karen på søndre-Reine i Ramnes, da de ble foreldreløse.  

 

5. Sophie Gundersdtr Valle (ca. 1697-1742). Hun døde hos sin bror på Valle i Ramnes. Gift ca 1729 Peter Grimmer (ca. 1673-1746). Fra Gjerumgaard i Vendsyssel, DK. Kaptein og kompanisjef for Laurvigske landdragonkompani 1713-1718.  Peter Grimmer var enkemann da han giftet seg med Sophie                 Bodde på Haugan i Stokke. Da hans kone Sophie døde i 1742 ble opplyst at han hadde forlatt sin kone 11 år tidligere.

 

 

HANS LARSEN REINE (dca. 1716).  Uvisst hvor han kommer fra.  Gift med KAREN GUNDERSDTR. VALLE (dca. 1717).  Fra Valle i Ramnes.                               Foreldre: Gunder Olufsen Valle (ca 1649-1724) og Gunhild Hansdtr Skjeldrum.

 

Hans Larsen Reine var gårdbruker og sersjant (underoffiser) på søndre-Reine i Ramnes. Hans kjøpte løytnant Brandts eierpart i søndre-Reine i 1712 og betalte da 231 riksdaler.  Hans og Karen ble gift omkring 1712. Men de døde unge begge to i 1716 / 1717.   Gården søndre-Reine ble solgt på auksjon i 1718 for 250 riksdaler. Deres to små foreldreløse døtre ble oppfostret hos mors søster på gården Adal i Borre. De to jentene delte foreldrearven etter auksjonen. Det er naturlig å anta at mye av arven gikk med til å dekke oppfostringen.

Det var tydeligvis en langdryg auksjon for å få gården søndre-Reine solgt i 1718: "Hvorfor efter lang opraab paa auctionsmøde «ved et bart lys», saaledes som Hans Kgl. Majestæt om auctionsverket i Norge, sub dato 19. December 1693, udgangne forordning, 12 punct, allernaadigst byder, omsider og endelig da lyset af sig selv var fortæret og slukket, blev (gården) hannem tilslagen og solgt.."   Det var en utenbygds bonde, Tor Eriksen Berg fra gården Berg i Svarstad i Lardal som fikk tilslaget som høystbydende på auksjonen. Han var eier / bruker 1718-1749. 

 

To døtre vokste opp hos tante og onkel, Magdalene og Johan Gouth på Adal i Borre :

 

1.  Susanne Hansdtr Reine (1714-1789).  Født 1714 på søndre-Reine i Ramnes. Gift 11.01. 1732 i Borre kirke Hans Larsen Tufte / Flåteteigen (1691-1769)               Gårdbruker på nordre-Tufte.  Hans Larsen var også skolemester i Ramnes.  Familien bodde på Flåteteigen fra 1755. De fikk 6 barn mens de bodde på Tufte.       Hans Laersen Flaateteyen   Jordet den 4 Maj 1769,  79 aar gammel.   Enke Susanne Hansdtr. Flaateteyen 75 år, gravlagt 04.03. 1789 fra Ramnes kirke. 

 

2.  Anne Jacobea Hansdtr Reine  (1716-1791). Født 1716 på søndre-Reine i Ramnes. Gift 05.01. 1734 i Ramnes kirke Ole Larsen Tufte (1695-1773)                              Gårdbruker på søndre-Tufte.  Bonden Ole Larsen Tufte gravlagt 08.01. 1773, 78 1/3 Aar. Enke Anne Jacobea Hansdatter Tufte gravlagt 14.06. 1791; 75 Aar 

 

Videre etterslekt på Tufte i Ramnes

 

 

[Egil Johannessen]

20 timer siden, Are S. Gustavsen skrev:

Hva er kilden for at hun skal være nevnt i koppskatten 1645?

 

18 timer siden, Torbjørn Steen-Karlsen skrev:

Det står ikke noe spesifikt, bare skattemanntalet 1645.

 

Til Torbjørn:

Are spurte etter kilden - du oppgir at det står "ikke noe spesifikt" - hvor står det (kilde)?

 

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

3 timer siden, Knut Inge Apesland skrev:

Skattemanntall 1645; Karen Rasmusdtr. eier jordegods taksert til 4 ½ tønne hardtkorn, bl.a. Gull-Brår i Ramnes, ”en nylig ryddet ødegaardsplads”.  

 

Til Knut Inge:

Du oppgir Skattemanntallet 1645 - Har du lenke til kilden? Heri ligger det sentrale som Torbjørn etterspør og nevner:

2 timer siden, Torbjørn Steen-Karlsen skrev:

Dog har jeg ennå ikke funnet noen sted der Karen faktisk kalles Karen Rasmusdatter. 

 

Endret September 3, 2018 av Egil Johannessen

[Knut Inge Apesland]

Heisann.  

 

Vår kjære KAREN  i Tønsberg er nok ofte omtalt som bare "Karen" eller "Enken" etter forrige borgermester Gunder Olufsen i Tønsberg,  i skattemanntallene.

Ramnes-presten Oluf Gundersen (deres sønn) er omtalt sammen med sin mor Karen (Rasmusdatter) noen ganger i sekundærkildene (bygdebøker for Ramnes og Våle, Tønsbergs historie) 

Jeg antar derfor at om vår KAREN  bare er omtalt som "Karen",  "enken" eller "Karen Rasmusdatter"  så er det samme dydige kone. 

 

Men lenke til kilden Skattemanntallet 1645 eller de andre skattemanntall hun er nevnt i, det har jeg ikke,  bare omtalen fra sekundærkilder der hun er nevnt.  Men skal se om jeg finner noe.....

 

Mvh Knut Inge. 

 

 

[Carl-Henry Geschwind]

2 hours ago, Egil Johannessen said:

Du oppgir Skattemanntallet 1645 - Har du lenke til kilden?

 

Please forgive me for replying in English - I can read Norwegian, but not write it.

 

"Skattemanntall" does not necessarily mean "Koppskatt". That Karen owed tax on 4 1/2 tønne hardtkorn is based on "Rosstjeneste, Tønsberg by, 1645", where she is called "Karen sl: Gunder Oelsens": https://media.digitalarkivet.no/view/76614/273, right side, 3rd entry.

 

The taxation amount is much clearer in the list from 1644, where she is called "Karen s: Gunder Olluffsens": https://media.digitalarkivet.no/view/76614/63, right side, 2nd entry.

Endret September 3, 2018 av Carl-Henry Geschwind

[Knut Inge Apesland]

 

Fra Odelsskatten 1655 Tønsberg len og by:  (Kilde Vestfoldslekt)

Karen Sal: Olle Gundersens			.
i Søndre Fosßen (Fossan søndre) ( NB: Slekten er og tidvis eiere i Fossan nordre)	Meel	j Skipp 5m

[Are S. Gustavsen]

Knut Inge Apesland,

 

Dine opplysninger ovenfor støtter seg i stor grad til Våle bygebok, men du gir ingen litteraturreferanse. Søndre Hem er omtalt fra side 1343 i Sigurd H. Unneberg: Våle bygdebok, første bind, annen del, Holmestrand, 1963.

 

Unnebergs omtalte av Rasmus Hem og Gunder Olsen gir ikke grunnlag for å hevde noen slektsforbindelse. At en byborger, her en borgemester, overtok jordgods er ikke ensbetydende med arv. Noen har trolig et eller annet sted gjort en slutning basert på denne overgangen av jordegods og dermed gjettet på at Karen, enken etter borgemesteren må ha vært en datter av forrige eier.

 

Her er det grunn til å være skeptisk. Først må man finne en kilde som opplyser hvilket patronym enken hadde, før man kan hevde noe som helst. Det synes nemlig noe søkt å ville gjøre en stridig selveiende bonde fra Undrumsdal i Våle til borgemesterens svigerfar alene basert på eierskap i Hem. Er det flere argumenter eller kilder?

 

Mvh Are

 

[Knut Inge Apesland]

Godt skrevet Are.

Men der er vel en rekke eksempler på at "stridige selveierbønder"  (som Rasmus Hem i Våle)  eller andre velstående odelsbønder på 1600-tallet i Vestfold (og andre steder) 

hadde slektsbånd til byborgere. For å holde oss i Vestfold kan vel feks nevnes den store slektskretsen med tilknytning til Øvre-Skjærum (Schjerven) i Lardal.

 

Mvh Knut Inge. 

[Egil Johannessen]

Det er åpenbart at denne Karen kan ha vært datter til Rasmus Hem, men det er nå engang slik i slektsforskning at det holder ikke med å tro eller mene - man må faktisk bevise en slektsforbindelse. Det første steget (som Are nevner) vil være å finne en kilde hvor denne Karen er nevnt med patronym, men selv da er det ikke sikkert at det var datteren til Rasmus Hem. 

 

Så langt er ikke denne Karen nevnt med patronym i noen av kildene som er beskrevet, ei heller er det fremlagt andre kilder hvor hun er nevnt med patronym. 

 

At “stridige selveierbønder” og andre odelsbønder på 1600-tallet hadde slektsbånd til byborgere er intet bevis ift. slektsforbindelse mellom Rasmus Hem og Gunder Olsen.

[Kristian Hunskaar (privat)]

På 3.9.2018 den 13.56, Knut Inge Apesland skrev:

5. Sophie Gundersdtr Valle (ca. 1697-1742). Hun døde hos sin bror på Valle i Ramnes. Gift ca 1729 Peter Grimmer (ca. 1673-1746). Fra Gjerumgaard i Vendsyssel, DK. Kaptein og kompanisjef for Laurvigske landdragonkompani 1713-1718.  Peter Grimmer var enkemann da han giftet seg med Sophie                 Bodde på Haugan i Stokke. Da hans kone Sophie døde i 1742 ble opplyst at han hadde forlatt sin kone 11 år tidligere.

 

Jeg er ute etter primærkilden(e) for disse opplysningene. Hvor er Sofie Gundersdatters dødsfall dokumentert, og hvorfra - muligens samme sted - stammer opplysningen om at Peter Grimmer hadde forlatt henne? Jeg finner nemlig ikke Sofie blant de gravlagte i Ramnes i 1742, og jeg finner heller ikke noe skifte i Søndre Jarlsberg sorenskriveri i 1742 eller påfølgende år. 

 

Ramnes bygdebok sier for øvrig ingenting om hvor og når hun døde, så langt jeg kan se.

 

PS: Peter Grimmer bodde ikke på Haugan i Stokke sogn, men på Nordre Haugen i Arnadal sogn, som han kjøpte ved skjøte 5. mai 1729 og igjen solgte ved skjøter 25. januar 1734 og 25. juli 1735. Jeg er forresten også interessert i dokumentasjon på hans død - han er ikke gravlagt i Stokke verken i 1746 eller noe annet år.