Etternavn/far til Anders i Sogneprestenes manntall 1664-1666

[Baard Vidar Pettersen]

7 timer siden, Geir Tverå skrev:

Jeg har fortsatt ikke klarhet i hvor opplysningen om at Anders og Brynhild var tremenninger egentlig kommer fra.

Jeg fikk hjelp til å finne orginalkilden her:

At de er beslektet i tredje ledd er vel bortimot avklart siden vi nå kan sannsynliggjøre utenfor rimelig tvil at Else var Kristoffer Klokkers datter og linjen via Gunhild til Brønild. Men det gjenstår vel fremdeles å underbygge at Anders Kristoffersen er Kristoffer Klokkers sønn og ikke en annen Kristoffer. Jeg har så langt konsentrert meg mest om Baard og hans sønner, men mener det ikke er mange Kristoffer'e å ta av heller på den tiden. Har vi noe annet som kan knytte dem sammen?

 

Mikal Jakobsen nevner også ei Lisbet (og muligens flere - har ikke notatene foran meg) Kristoffersdatter. Kan vi knytte flere barn til klokkeren?

 

Min arbeidshypotese la jo også opp til at de var dobbelt tremenninger, om Anders Kristoffersen var gift med en Baardsdatter, siden han kaller opp sin andre sønn etter Baard. Det ser jeg ikke for meg vi får noe klart svar på. Det er jo heller ikke usannsynlig at rekkefølgen på barna var annerledes - at en tidligere Kristoffer eller Baard døde ung og at det er grunnen til at første barn heter Mikkel. Som sagt, dette er nok umulig å få ordentlig svar på. Men noe slektskap til Baard føler jeg det burde være. 

[Geir Tverå]

Da var i hvert fall slektskapet mellom Anders Baardsen og Brynhild ordentlig dokumentert. 😊

 

Det er ellers vanskelig å si noe sikkert om rekkefølgen på barn bare basert på manntallet i 1666. Men inntrykket mitt er at man var ganske nøye på å følge oppkallingsreglene. Dersom det faktisk var slik at han døpte sin første sønn Mikkel, måtte det enten være fordi kona var ei Mikkelsdatter, eller fordi kona hadde vært gift tidligere med forrige bruker i Almlia, som het Mikkel.

 

Vi må, som du også er inne på, gå ut fra at han hadde flere barn enn de vi kjenner til, og at det kan være en eller flere som døde som barn.

 

Utfordringen med 1600-tallet er at man vil bli stående igjen med en rekke spørsmål som ikke kan besvares og dokumenteres vha. samtidige kilder. Da ender man i stedet opp med å vurdere sannsynligheten for at Anders var sønn av klokkeren.

[Knut Skorpen]

Eit forsøk på å oppsummere:

Ein Mikkjel var rydningsmann, truleg i Almlia, på 1620-30-talet, men gav opp plassen (står det i Vefsn bygdebok sb. VIIa).
Ein Mikkjel er brukar på Forsmoen i 1639. (Mikkjel kan altså ha komme hit frå Almlia, men Mikkjel var eit vanleg namn i Vefsn).

Kristoffer Olson (klokkaren) overtar etter Mikkjel på Forsmoen i 1640. Kristoffer kan vere fødd omkring 1600 og kan ha gifta seg ca. 1625. Han fekk sonen Anders ca. 1625 og dottera Else ca. 1639 (død på Mo  i 1713, 74 år gl, barna hennar er fødde ca. 1657--ca. 1675).

Anders Kristofferson, f. ca. 1625,  gjenopptar drifta i Almlia ca. 1654/1661 og driv til 1679. Var han gift med ei Bårdsdotter? Dei har sønene Mikkjel f.  ca. 1651, Bård f. ca. 1655 og Kristoffer f. ca. 1657. 

Else Kristoffersdtr (ca. 1639-1713) giftar seg med Guttorm Bårdson (ca. 1626- skifte 1690).

 

Bård var brukar på Haukland ca. 1633-ca. 1662.

Han hadde barna

- Guttorm (ca. 1626-s. 1690), overtok bruket på Forsmoen.

? Jente f. på 1620-talet (gift med Anders K. f. ca. 1625 og fekk barn på 1650-talet)

- Ola (ca. 1640-1691), overtok bruket på Haukland.

? Anne i Åkvika, fadder 1691

 
???[ Med fare for å framstå useriøs tar eg også med ein Søffrenn Balssen som tjærebreidde Dolstadkjerka i 1650/51, men han arbeidde også på Tjøttakyrkja og kan like gjerne vere frå kysten. Men Baard trådstartar har plassert så mange Bårdar på Helgeland, så han kan kanskje ha interesse av denne: https://www.digitalarkivet.no/rk20080919640449

 

Er denne Bård identisk med Bård Erlendson på Smedsenga? Har han også ein son Erlend?

 
 

 

Endret September 28, 2018 av Knut Skorpen

[Baard Vidar Pettersen]

Livet har bydd på andre ting enn slektsforskning den siste uka, men har nå prøvd å komme meg à jour med de siste innleggene deres 🙂

 

På 28.9.2018 den 1.42, Geir Tverå skrev:

Utfordringen med 1600-tallet er at man vil bli stående igjen med en rekke spørsmål som ikke kan besvares og dokumenteres vha. samtidige kilder. Da ender man i stedet opp med å vurdere sannsynligheten for at Anders var sønn av klokkeren.

 

Anders skal være født rundt 1625, om man baserer seg på Fogdenes og sorenskrivernes manntall fra 1665, der Anders er oppført som 40 år. På den tiden har ikke Kristoffer bosatt seg på Indre Forsmoen - det eneste stedet vi med sikkerhet vet at Klokkeren Kristoffer Olsen har bodd.

 

I Fogderegnskapene for 1625-26 (https://media.digitalarkivet.no/view/77119/196) finnes det tre Kristoffere i Vefsn og fire i Rana (ettersom Almli ligger nært grensen til Rana fjerding og Anders etterkommere flytter til det som blir Hemnes, er det fullt mulig at han kommer herfra.). De fire i Rana er fra Dalosen i Utskarpen, Båsmo på Mo, Sund i Hemnes og Leirvika i dagens Leirfjord. Ingen fra grensetraktene mot Vefsn. I Vefsn er en fra "Aakuigs" og da hoppet jeg litt, men fant etterhvert ut at det var Åkvika på Sundøya.

 

Det er også en Christoffer på Løkåsen i Meisfjorden, men egentlig kun en aktuell - "Christoffer Holannd" som det står skrevet, men det er altså Haukland. Samme Haukland som Baard flytter til. Mens jeg kartla Baard mistenkte jeg at dette var samme mann som Kristoffer klokker. Det er bare et problem. For det første er han eldre enn Baard. Han er tilstede allerede i Lensregnskap #1 i 1610. Det er selvfølgelig mulig, men han forvinner også fra Lensregnskapene i 1632.

 

I Fogderegnskapet fra 1632 (https://media.digitalarkivet.no/view/77127/92) finner jeg Kristoffer på Haukland, men samme år i landskatten (https://media.digitalarkivet.no/view/77127/282?indexing=) er det enken som er oppført. I neste Fogderengskap 1633-34 er Kristoffer igjen oppført etter en Lars, mens i landskatten fra 1633 og videre er det Baard og Lars som driver Haukland. Bortsett fra Kristoffer på Nes i Leirfjorden er det da ingen Kristoffer i Vefsn før Klokker Olsen dukker opp på Forsmoen 1640. 

(Forøvrig er det en Baard på Fosemon om jeg leser riktig, i det tidligere omtalte Fogderegnskapet for 1632).

 

For meg virker det som om Kristoffer på Haukland dør før Kristoffer klokker bygsler sin første gård. Det virker også som om Kristofferne og Baard er tett sammenvevd. Hva tenker dere om dette?

[Knut Skorpen]

Kristoffer som er på Haukland i 1610 og utover, har i 1622-24 adresse Vollen. Han kan ha flytta, men eg tolkar adresseendringa som ei presisering av bustaden. Vollen er jo utskilt frå Haukland. Enka er brukar på Vollen i 1632, så da var vel denne Kristoffer død - sjølv om han på papiret er gjenoppstått i 1633/34 (Her er vel Kristoffer slurvføring for *Kristofffers enke, og at leidanglista skriv Haukland, ikkje Vollen, leg eg ikkje vekt på).

Bård på Forsmoen 1632 har eg plassert på Forsmoen i Drevja (Ytre Forsmoen).

[Alv Edvardsen]

Hei. Da jeg holdt på med denne delen av slekta for flere år siden, anførte jeg at Christopher Klokker skulle ha "Ætta fra Kulstad".  Hvor jeg fandt dette aner jeg ikke nu. Vel, det kan jo da være både på fars og mors side, så da er det vel ikke enkelt å finne noe mer. M.v.h. Alv.  

[Baard Vidar Pettersen]

7 timer siden, Knut Skorpen skrev:

Kristoffer som er på Haukland i 1610 og utover, har i 1622-24 adresse Vollen. Han kan ha flytta, men eg tolkar adresseendringa som ei presisering av bustaden. Vollen er jo utskilt frå Haukland. Enka er brukar på Vollen i 1632, så da var vel denne Kristoffer død - sjølv om han på papiret er gjenoppstått i 1633/34 (Her er vel Kristoffer slurvføring for *Kristofffers enke, og at leidanglista skriv Haukland, ikkje Vollen, leg eg ikkje vekt på).

Bård på Forsmoen 1632 har eg plassert på Forsmoen i Drevja (Ytre Forsmoen).

Da kan jeg ikke skjønne annet enn at Anders Kristoffersen er sønn av Kristoffer Haukland/Vollen og ikke Kristoffer Klokker. Hvilket igjen betyr at forklaringen på Anders Baardsen og Brønild Ingebrigtsdatter slektskap brast. De kan selvfølgelig være beslektet på andre måter enn vi har tenkt på, men jeg mener det styrker teorien om at Anders Kristoffersen var gift med en Baardsdatter - godt mulig i et andre ekteskap. 

 

Jeg er enig med deg med Bård, siden han er skrevet sammen med Håvard som kom derfra. Irriterer meg litt at det dukker opp en Bård i ei liste og hverken før eller etter 🙂

[Baard Vidar Pettersen]

På 24.9.2018 den 18.02, Knut Skorpen skrev:

Betalt førstebygsel for Haukland bør vere rekneskapsført av dei som førte rekneskapen for Alstahaug prestebord.

Har du/dere noen anelse om hvor man kan finne dette? Greier ikke å finne noe digitalisert.

[Baard Vidar Pettersen]

På 28.9.2018 den 10.18, Knut Skorpen skrev:

???[ Med fare for å framstå useriøs tar eg også med ein Søffrenn Balssen som tjærebreidde Dolstadkjerka i 1650/51, men han arbeidde også på Tjøttakyrkja og kan like gjerne vere frå kysten. Men Baard trådstartar har plassert så mange Bårdar på Helgeland, så han kan kanskje ha interesse av denne: https://www.digitalarkivet.no/rk20080919640449

Jeg har prøvd å løse denne gåten uten resultat. Finner ingen Søren Baardsen på hele Helgeland i 1668 (altså skattelista med patronym). Ellers var det flere Baard'er rundt om på kysten, så om han virket på Tjøtta også, er det ikke godt å si hvor han hørte hjemme.

[Baard Vidar Pettersen]

Og dagens siste spørsmål: hvor finner man gårdshistorien etter Lensregnskap nr 42 (1668) og før Fogderegnskap, nr. 4504 (1691)?

[Ivar S. Ertesvåg]

https://www.digitalarkivet.no/search/sources?s=trondheim&from=&to=&archive_key=&st[]=SARE

[Knut Skorpen]

12 timer siden, Baard Vidar Pettersen skrev:

Da kan jeg ikke skjønne annet enn at Anders Kristoffersen er sønn av Kristoffer Haukland/Vollen 🙂

Kristoffer på Haukland/Vollen og Kristoffer Olson på Forsmoen er vel like gode kandidater, dersom Bård på Haukland er oldefar til tremenningane Brynhild og Anders i Hjartlia (Tverråmoen).
[tillegg: Eg synst likevel det rimer godt at Kristoffer Olson har gifta seg med enka etter Mikkjel (som var brukar i Almlia før han kom til Forsmoen, der han var 1639). Slik får Anders f.ca. 1625 og Else f.  ca. 1639 forskjellige mødrer, og det forklarer aldersforskjellen.]

Endret Oktober 2, 2018 av Knut Skorpen

[Knut Skorpen]

10 timer siden, Baard Vidar Pettersen skrev:

Og dagens siste spørsmål: hvor finner man gårdshistorien etter Lensregnskap nr 42 (1668) og før Fogderegnskap, nr. 4504 (1691)? 

Eg har berre sett på eit lite utval av originalkjeldene, i hovudsak finn eg det eg treng i ein ringperm med notat frå  "Amtsregnskap 1670-90". 1683-86 manglar.  Nokre kopiar har eg i ein perm.
 

Det var Kjell Jacobsen som skreiv desse notata. Eg meiner han har gjort desse notata i statsarkivet i Trondheim, men det kan eg spørje han om ein dag. REDIGERT: "Nordland amtsregnskap. RA" står det på eit par av kopiane. Så han må ha funne dette i Riksarkivet.

Endret Oktober 2, 2018 av Knut Skorpen

[Knut Skorpen]

11 timer siden, Baard Vidar Pettersen skrev:

Har du/dere noen anelse om hvor man kan finne dette? Greier ikke å finne noe digitalisert. 

Med håp om å bli motsagt meiner eg rekneskap for prestebordgodset (mensalgodset) verken finst på papir eller i digital form.

[Baard Vidar Pettersen]

1 time siden, Knut Skorpen skrev:

Kristoffer på Haukland/Vollen og Kristoffer Olson på Forsmoen er vel like gode kandidater, dersom Bård på Haukland er oldefar til tremenningane Brynhild og Anders i Hjartlia (Tverråmoen).

Kristoffer Olsen dukker jo ikke opp i noen lister før 15 år etter at Anders Kristoffersen skal være født. Tenker du at han likevel kan være far til Anders uten å skattet i så mange år?

[Knut Skorpen]

20 minutter siden, Baard Vidar Pettersen skrev:

Kristoffer Olsen dukker jo ikke opp i noen lister før 15 år etter at Anders Kristoffersen skal være født. Tenker du at han likevel kan være far til Anders uten å skattet i så mange år?

Ja, han KAN vel det? Dersom han (enkemannen K.O.)  gifta seg med enka etter Mikkjel (frå Almlia, på Haukland), for eksempel? [Men eg skal innrømme at tvilen er der, og eg må nok formulere meg varsamt i gardshistoria for Haukland og Forsmoen].

 

 

Endret Oktober 2, 2018 av Knut Skorpen

[Knut Skorpen]

På 1.10.2018 den 0.00, Baard Vidar Pettersen skrev:

I Fogderegnskapene for 1625-26 (https://media.digitalarkivet.no/view/77119/196) finnes det tre Kristoffere i Vefsn og fire i Rana [...]

 

 

16 timer siden, Alv Edvardsen skrev:

Hei. Da jeg holdt på med denne delen av slekta for flere år siden, anførte jeg at Christopher Klokker skulle ha "Ætta fra Kulstad". 

 

Eg sjekka notata frå Kulstad, og finn "Cristoper Kulstad" som betalte husmannsskatt 1624-26: https://www.digitalarkivet.no/rk20080918650456

Han kjem vel i tillegg til dei sju?

[Baard Vidar Pettersen]

11 timer siden, Knut Skorpen skrev:

 

 

Eg sjekka notata frå Kulstad, og finn "Cristoper Kulstad" som betalte husmannsskatt 1624-26: https://www.digitalarkivet.no/rk20080918650456

Han kjem vel i tillegg til dei sju?

Du har helt rett, Knut. Jeg sjekket kun Fogderegnskapene for perioden og der føres oftest ikke ødegårdsmenn, husmenn og drenger opp. Jeg synes imidlertid det er vanskelig å koble denne Kristoffer til Klokker Olsen. Han er oppført som husmann på Kulstad i 1624 og 1625. Fra 1626 til i hvert fall 1630 er det en Ole som er husmann på Kulstad. (Har ikke rukket å sjekke alle år fram til Kristoffer tar inn på Forsmoen, men har tatt noen stikkprøver og finner ikke Kristoffer igjen.)
Før dette finner jeg heller ingen Kristoffer på Kulstad. I 1620 er en Kristoffer dreng på Grøva og i 1617 en Kristoffer dreng på Skaland. Ellers har jeg ikke funnet noen Kristoffer før 1624 i Mosjø-området. (Det er noen på Sundøya og i Leirfjorden.)
 

Kristoffer på Kulstad er likevel en kandidat som far til Anders Kristoffersen.

 

13 timer siden, Knut Skorpen skrev:

Ja, han KAN vel det? Dersom han (enkemannen K.O.)  gifta seg med enka etter Mikkjel (frå Almlia, på Haukland), for eksempel? [Men eg skal innrømme at tvilen er der, og eg må nok formulere meg varsamt i gardshistoria for Haukland og Forsmoen].

 

Han kan selvfølgelig ha giftet seg med enka etter Mikkel (kan det stemme at han het Mikkel Olsen og at første bygsel er nederst på sida her: https://media.digitalarkivet.no/view/77134/303?), men jeg får det ikke til å stemme at han ikke er oppført i noen skattelister fra 1625 og fram til han gifter seg til Forsmoen i 1640. Burde han ikke ha vært oppført som husmann eller i hvert fall dreng et sted i mellom der? Dette vet jeg alt for lite om, men er det mulig at voksne menn med familie ikke er oppført i skattelistene i en så lang periode? I så fall åpner det jo for all verdens Kristoffer'er og Baard'er 🙂

[Knut Skorpen]

Takk for tips om etternamnet "Olsen" og lenkje til kjelde!  Vi hadde notatet i ein ringperm, men eg hadde oversett det. 
Elles må eg slutte meg til det du skriv. Kristoffer på Kulstad er ein god kandidat som far til Anders f. ca. 1625, og når vi ikkje har spor av Kristoffer på Kulstad eller Kristoffer Olson på 1630-talet, er det ikkje grunnlag for å vurdere om desse to kan vere ein og same person. Eg funderte litt på dette med skattefritak for klokkaren (ser at han (i alle fall enkelte år) fekk fritak for landskatt på Haukland), men her må eg fullt ut gjere Baards ord til mine: "Dette vet jeg alt for lite om ".

[Alv Edvardsen]

Hei. Jeg har notert at Indre Forsmoen skal ha vært "ødegård" under Kulstad. Hvor denne opplysnigen kommer fra vet jeg ikke, men kan kanskje forklare forbindelse mellom klokkeren og Kulstad. M.v.h. Alv.  

[Baard Vidar Pettersen]

8 timer siden, Alv Edvardsen skrev:

Hei. Jeg har notert at Indre Forsmoen skal ha vært "ødegård" under Kulstad. Hvor denne opplysnigen kommer fra vet jeg ikke, men kan kanskje forklare forbindelse mellom klokkeren og Kulstad. M.v.h. Alv. 

Formoen (indre) er i hvert fall oppført som egen "leilendingsgård" helt fra første utgave av lensregnskapene. I landsskatten 1610, bor Otte på Forsmoen ("Fosmoue"). Skriftlige kilder fra Helgeland før dette finnes vel ikke (?)

[Knut Skorpen]

2 timer siden, Baard Vidar Pettersen skrev:

 Skriftlige kilder fra Helgeland før dette finnes vel ikke (?)

Litt er det. Olav Engelbrektssons jordebok frå tidleg 1500-talet fortel at det ligg ei lakseelv under Kulstad (s. 17): https://www.nb.no/items/c8ee9469eb5e21d58cab34a40281c2bf?page= 45&searchText=olav engelbrektssons jordebog Lakseelva er ikkje nemneverdig utan at Forsmoen er ein del av Kulstad.
I ei grensegangssak frå 16.6.1646 er der opplyst at Forsmoen var rydda på land som tidlegare hadde høyrt til Kulstad. Eg har ikkje betre referanse til den grensegangssaka for handa akkurat no. Men det må eg finne til vi skal gi ut neste bind av bygdeboka :-) . 
 

[Baard Vidar Pettersen]

Hei, tenkte jeg skulle prøve meg på en oppsummering av dette emnet snart, men vil først ha innspill på to nye funn. Jeg har funnet en Olluff Baardsen som er notert i Sagefald for 1616-17:

https://media.digitalarkivet.no/view/77111/105?indexing=

"Olluff Baardsen enn drenng paa Moo for hannd Belaag ________iij daller" Jeg finner ham ingen andre steder. Hva tenker vi om ham? Han kan enten være en tidlig sønn av Baard Erlandsen, men da er Erlandsen eldre enn jeg har trodd, og han må i så fall falle fra, siden det finnes en yngre Ole Baardsen på Haukland senere. Eller han kan være sønn av en Baard som dør før 1610. Eller komme utenbygds fra. Hva tenker dere?

 

Eller han kan være knyttet til mitt andre funn:

I lappeskatten 1617-18  https://media.digitalarkivet.no/view/77111/409?indexing= og i 1618-19 https://media.digitalarkivet.no/view/77113/95?indexing= finner jeg en Baard Jonnsenn og en Olluff Baardssenn. De betaler sin skatt i dynevar i første oppføring og mårskinn i andre (dynevar må vel være reinskinn?). Jeg tenker derfor at dette ikke er folk som har fast tilhørighet i en gård og neppe jobber som dreng. Olluff betaler også like mye skatt som sin mulige far. Jeg har dessuten sett at man er veldig nøye med å oppføre samene i Vefsn som "lapp" andre steder, og at denne Baard Jonsen derfor ikke er far til Baardsønnene vi finner på Formoen og Haukland senere. Hva tenker forumet om dette? Tar jeg for lettvint på det?

[Knut Skorpen]

Det var (i alle fall hundre år seinare) ein god del samisk busetting i Mosåsen, og vi ser då at desse samane ofte hadde teneste på Mo. Det ville derfor ikkje overraske om denne drengen på Mo var same. Men det burde ha stått at han var "Lap", akkurat som det også burde stått kven han "belaag". Vi bør holde mange mulegheiter opne.

At Baard Jonnsenn i lappeskattlista skulle vere far til ein bonde på ein god gard i Vefsn, vil vere brot på all skikk, så det vil eg sjå bort frå i denne omgangen.

Lettvint? Nei 🙂 .

 

[Baard Vidar Pettersen]

Her er mitt forsøk på en oppsummering. Dokumentet er laget for personlig bruk, men muligens kan andre med samme aner ha glede av den. Tar gjerne i mot tilbakemelding på slurv eller feil og tilleggopplysninger:

 

Ca. 1615 kommer Baard Erlandsen til Lille-Smedseng. I Fogderegnskapet 1614-15[1], betaler Baard 4 daler i første bygsel for ½ våg landskyld. Samtidig betaler en Ole Erlandsen 1 ½ daler for ½ punds landskyld i fisk. Dette er nok samme Olluff Smedsenng som betaler landbohold av en halv våg to år før, og som har delt gården med Ingvold Lille-Smedseng. Baard tar over Ingvolds del og videre driver de to, som sannsynligvis er brødre, like deler i Lille-Smedseng.

 

Hvor karene kommer fra og hvem Erland var, vet vi ingenting om. Det finnes ingen Erland i Lensregnskapene for Vefsn før dette, og siden Erland er såpass uvanlig på denne tiden, underbygger dette at de to er brødre.

 

Baard bor og skatter på Lille Smedseng t.o.m. Landskatten i 1632[2], men fra Landskatten 1633[3] driver han en del av Haukland. Han gifter seg muligens på nytt på Haukland for 1632 er det en enke her. Samtidig med Baard flytter imidlertid en Lars til samme gård. Det er uklart hvem som gifter seg med enken. Det er også uklart hvem sin enke dette er. I 1631[4] er det bare en mann på Haukland - Kristoffer - som i en kort periode 1622-24[5] sto oppført på Vollen, et bruk skilt ut fra Haukland. I 1631 er det ingen Vollen og heller ingen Ødegårdsmenn eller husmenn på Haukland eller Vollen. I 1632 er det en enke på Vollen og en på Haukland. 1633 er det fremdeles en enke på Vollen, mens Lars og Baard bor på Haukland. Fra 1634[6] bor en Anders på Vollen og Lars og Baard på Haukland. I løpet av kort tid vokste altså gården fra ett hushold til 3 og Kristoffer etterlot seg på mystisk vis to enker. Det har ikke vært mulig å finne første bygsel for Haukland da dette er Alstahaug kirkes gods.

 

Baard opptrer siste gang på Haukland i 1661[7], sammen med sønnen Ole. I 1663[8] driver Ole alene og vi må anta at Baard dør ca. 1662.

 

I Leilendingsskatt og skatt av husmenn og drenger pinse, olsok, mikkelsmesse og jul 1668[9] er det første gang alle listes opp med patronym i Vefsn. Det finnes 3 Baardsen. Guttorm på Indre Forsmoen, Ole på Haukland og Erland på Høglia. Vi finner dem igjen i 1665 i to manntall for Vefsn[10][11] noe som gir oss en omtrentlig fødselsdato: Erland Baardsen f. ca 1620, Guttorm Baardsen f. ca 1627 og Ole Baardsen f. ca 1640. Siden det kun er en Baard i Vefsn på den tiden disse ble født og de bor innenfor et ganske begrenset område, må man kunne si at det er overveiende sannsynlig at alle er Baard Erlandsens sønner. Erland og Guttorm er da født på Lille-Smedseng, mens Ole er født etter at Baard flyttet til Haukland.

 

Erland står oppført med sønnene Baard f. ca 1660 og Vincent f. ca 1661. Ole står det ingen barn på, mens Guttorm står oppført med en Bendich på 20 år. Bendich er sannsynligvis en feilnotering eller et stebarn. I følge skiftet etter Guttorm i 1690[12] hadde han sønnene Baard, Kristoffer og Hans og døtrene Gunhild, Marit og Maren. Enken er Else Kristoffersdatter.

 

Ole Baardsen gravlegges 10. mai 1691 (Domin: Cantate) 50 år gammel[13]. I samme kirkebok opptrer en Anne Baalsdatter Aachvig som fadder for Anna Paulsdatter fra Haustreisa[14]. Hun er også oppført som mor til Klemmet Åkvikens barn Anna i september 1691[15]. Det er nærliggende å tro at hun er en datter av vår Baard, både pga. det uvanlige farsnavnet og fordi en sannsynlig nevø av henne havner på samme gård. Åkvik er også en gård langs samme vann som både Smedseng og Haukland.

 

Den eneste andre Baard i Sogneprestens manntall 1664-66[16] er Baard (10), sønn av Anders (40) på Almli. Anders har også Mikkel (14) og Kristoffer (8). Sammenligner vi dette med Leilendingsskatten 1668, finner vi at denne Anders er en Kristoffersen.

 

Denne Anders Kristoffersen er flere steder omtalt som sønn av Kristoffer «klokker» Olsen. Dette finner jeg ikke grunnlag for. Om man tror på manntallets alder skal Anders være født omkring 1625. På den tiden fantes det to Kristoffer’e i dagens Vefsn. De to er Kristoffer på Haukland og husmann Kristoffer Kulstad.

Kristoffer på Haukland er tilstede allerede i første skatteoversikt for Vefsn i 1610[17]. Han driver Haukland til han etterlater seg en enke i 1632 og Baard, Lars eller Anders tar over, som beskrevet ovenfor.

 

Husmannen Kristoffer på Kulstad opptrer i tre skattelister. Landskatten i 1624[18], 1625[19] og 1626[20]. Det er alt vi vet om denne Kristoffer, men begge disse er kandidater som Anders far. Jeg holder imidlertid en knapp på Kristoffer på Haukland, siden Baard overtar gården etter ham og Anders får en sønn kalt Baard. Min teori er at Anders gifter seg med Baards datter, sannsynligvis etter at hun blir enke etter Michel Almlia[21]. Det forklarer i så fall både hvordan Anders kom til Almlia, hvorfor hans første barn het Michel og hvorfor han kaller opp en sønn Baard.

 

Kristoffer Klokker derimot, har vi ikke spor etter før han dukker opp på Indre Forsmoen i 1640[22]. Otte drev gården før Kristoffer, men siden 1635[23] var enken oppført som bruker til Kristoffer tar over. Muligens gifter han seg med enken og tar over gården på den måten. Kristoffer blir i flere skattelister oppført som klokker, bl.a. allerede i 1641[24] og er tidvis fritatt for skatt pga. dette embedet. Kristoffer nevnes sist i skatten 1652[25]. I 1665[26] har Guttorm Baardsen tatt over driften. (Hvem driver i 1661?)

 

Guttorm er som sagt gift med Else Kristoffersdatter og siden de tar over Kristoffers gård, er det lett og tro at Else er Kristoffer Klokkers datter. På et «Extra=ordinaire Laugting og marke=gang» på Kulstad i 1730[27], legges det fram dokumenter fra 1650-tallet som viser at Kristoffer Klokker var en Olssønn og var morfaren til Hans og Baard Guttormsen. Mao. er Else hans datter. Det viser også at Kristoffer undertegnet et dokument med «egen haand» i februar 1657, og må ha levd da.

 

I manntallet i 1701[28], finner vi igjen mange av de tidligere nevnte. Indre Forsmoen med Hans Guttormsen (26) og Baard Guttormsen (36) med barna Guttorm (6) og Christen (4). På Haukland er det en Anders Olsen (38) som kan være Ole Baardsens sønn. I Åkviken bor Baard Andersen (52) med sønnene Anders (18), Lars (15) og Ole (5). På Myrnes bor Kristoffer Guttormsen (35) uten sønner. Lille Smedseng med Enken Marita (ikke alder) med sønnene Vincents Ellingsen (41) og Olle (22). Erland Baardsen er altså død. På Stor Smedseng finner vi Baard Erlandsen (45), med sønnen Jon Halvardsen (32), mao. en stesønn. (Bruker på Stor-Smedseng var til 1696[29] Halvard Sevaldsen. Baard Erlandsen har altså giftet seg med enka.) Mikkel ser ut til å ha gått bort. Det er en Mikkel Andersen som er dreng på Grøva, men han er 60 og ca ti år for gammel. Det er også mulig at Mikkel var en stesønn og ikke het Andersen.

 

Baard Andersen har vi skiftet etter i 1713[30]. Han døde samtidig som sin kone Ingebord Larsdatter og etterlot seg sønnene Anders, Lars og Ole. Hans døtre var Berit, Else, Kirsten, Marit og Magnell. Ingeborg ble gravlagt 15. januar 1713 (dom 2 p Epiph)[31] og er der oppført som 60 år. Baard ble begravet 3 uker senere (dom v. p Epiphania)[32] oppført som 63 år. Jeg vil tro Sogneprestens manntall fra 1668 er nærmere sannheten og at han løy på seg noen år.

 

Gunhild Guttormsdatter finner vi først igjen i ministerialboka i 1691[33] som fadder for Rochert Andaas’ barn. Da bor hun på Hals. 16. august samme år døpes hennes og Ingebrigt Hals’ barn Anders[34]. Gunhild begraves 19. april 1729[35], 72 år ifølge kirkeboka. Vi finner Ingebrigt (55) og sønnene Ingebrigt (20), Guttorm (16), Kristoffer (16), Andreas (9), Jacob (6) og Israel (3) på Hals i 1701-manntallet[36]. I følge Mikal Jakobsen var han «i sin velmagt endnu i 1718 og blev da ilagt en bod, fordi han hadde sluppet løs finnernes kjørerener paa Halsøen, medens disse var i kirken.»[37] Mikal har vist seg å bygge mye på fortelling, men akkurat her virker det som han har en konkret dom å vise til. Jeg har ikke funnet denne dommen. Ingebrigt Ingebrigtsen Hals er også oppført i Krigstyrskatten 1720 (Sønnen ved samme navn er da flyttet til Kvalnes på Sundøy og oppført der) og som fadder i sitt barnebarn Ingebrigt Jacobsens dåp i februar 1723[38]. I Sogneprestens manntall 1665 bor han hjemme på Mo 12 år gammel[39]. Ingebrigt er altså født ca 1650 (1653 ifølge 1665-manntallet og 1646 i følge 1701) og død etter februar 1723 en gang. Jeg finner ikke Ingebrigts begravelse.

 

Anders Baardsen finner vi i mange kilder. Bl.a. Hemnes bygdebok[40], Manntallet 1701[41] og foreldrenes skifte. Han dør 20. mars 1769[42], visstnok 88 år gammel.

Han var gift med sin tremenning Brønild Ingebrigtsdatter og fikk kongens tillatelse[43] til dette (min tolkning):
 

Anders Baardsen Thuerraas af Raens Præstegield i Nordlande en Egteskabs bevilling.

 

g:a:v: at vi efter allerunderdanigste anføgning og begiering, allernaadigst have bevilget og tilladt, saa og hermed bevilge og tillade at Anders Baarelsen Tueraas af Raens Præstegield i Helgelands Fogderi, udi Nordlandene og Brønild Ingebritsdaatter Hals af Vefsens Præstegield i vort Rige Norge, maa udi Egteskab sammenkomme, uanseet at de hinanden udi tredie led ere beslegtede; dog skal de først paa behørige steder beviisligt giøre, at de hverandre ei nærmere, end som forskrevet staar, udi Slegt eller Svogerskab paarører, saa og noget efter deris midler og leilighed, samt Biscopens billig sigelse, til neste hospital udgive, saa fremt de Innen Vores allernaadigste bevilling agter at nyde forbydendes

 

Hafn: d 12 Decembr: A:1710

 

Brønild dør på Tverråmoen 19. april 1768, 82 år gammel[44].

 

Dersom Anders og Brønild skal være tremenninger betinger det at Anders var gift med en Baardsdatter. En alternativ forklaring er at Ingeborg Larsdatter kan være av Kristoffer Olsens eller Baard Erlandsens slekt. Da må i så fall hennes mor være en Baardsdatter eller Kristoffersdatter. Hennes far skal være Lars Olsen fra Hellfjell. Dette har jeg ikke kartlagt. En tredje forklaring er at husmannen Kristoffer Kulstad er Anders Kristoffersens far og at dette er samme mann som blir klokker 1641. Jeg synes imidlertid det høres usannsynlig ut at mannen skal forsvinne helt fra alle skattelister i 14 år.

 

Dette skulle gi følgende anetavle:

 

---

[1] Lensregnskaper, Nordlandenes len #5 s. 370

[2] Lensregnskaper, Nordlandenes len #24 s. 282

[3] Lensregnskaper, Nordlandenes len #25 s. 201

[4] Lensregnskaper, Nordlandenes len #23 s. 338

[5] Lensregnskaper, Nordlandenes len #13 s. 360 og #14 s. 217

[6] Lensregnskaper, Nordlandenes len #25 s. 349

[7] Landkommisjonens jordebok og matrikkel 1661

[8] Ei militærrulle frå 1663 viser at Ola Bårdson dreiv 1 1/2 pund

[9] Lensregnskaper, Nordlandenes len #42 s. 43, 45

[10] Sogneprestenes manntall 1664-1666, nr. 35 s. 25-33

[11] Fogdenes og sorenskrivernes manntall 1664-1666, nr. 20 s. 78-85

[12] Helgeland Skifteprotokoll 1, 1686-1696 s. 135a

[13] Vefsn Ministerialbok nr. 1, 1690-1693, s. 25

[14] Vefsn Ministerialbok nr. 1, 1690-1693, s. 32

[15] Vefsn Ministerialbok nr. 1, 1690-1693, s. 40

[16] Sogneprestens manntall 1664-66 er nok gjort i 1665, for det sammenfaller med alderen på de samme personene i Fogdenes og sorenskrivernes manntall 1664-1666 som er gjort i juni 1665.

[17] Lensregnskaper, Nordlandenes len #1 s. 107

[18] Lensregnskaper, Nordlandenes len #16 s. 63

[19] Lensregnskaper, Nordlandenes len #17 s. 31

[20] Lensregnskaper, Nordlandenes len #17 s. 174

[21] Vefsn Bygdebok, Særbind VIIa s. 223

[22] Lensregnskaper, Nordlandenes len #32 s. 18

[23] Lensregnskaper, Nordlandenes len #26, s. 75 og 211

[24] Lensregnskaper, Nordlandenes len #32 s. 77

[25] Lensregnskaper, Nordlandenes len #37 s. 176

[26] Sogneprestenes manntall 1664-1666, nr. 35 s. 26

[27] Dom fra lagtings domskopibok nr. 3 1721-1730 s. 184-194

[28] Manntallet 1701, nr. 16: Helgeland fogderi s. 140-145

[29] Fogderegnskap, nr. 4505, Helgeland fogderi, 1693-1696, s. 319 og 449

[30] Helgeland Skifteprotokoll 3B, 1713-1715 s. 224b

[31] Vefsn Ministerialbok nr. 2, 1712-1720, s. 17

[32] Vefsn Ministerialbok nr. 2, 1712-1720, s. 18

[33] Vefsn Ministerialbok nr. 1, 1690-1693, s. 32

[34] Vefsn Ministerialbok nr. 1, 1690-1693, s. 37

[35] Vefsn Ministerialbok nr. 4, 1726-1729, s. 42

[36] Manntallet 1701, nr. 16: Helgeland fogderi s. 135

[37] Skipperætten fra Mo, Mikal Jakobsen 1916 s. 6

[38] Vefsn Ministerialbok nr. 3, 1720-1726, s. 42

[39] Sogneprestenes manntall 1664-1666, nr. 35 s. 24

[40] Gård og slekt i Hemnes. 1 : G.nr. 1-79 av Erling Nordli, s. 150

[41] Manntallet 1701, nr. 16: Helgeland fogderi, 1701, s. 143

[42] Hemnes Ministerialbok nr. 4, 1752-1788, s. 183

[43] Danske Kanselli 1572-1799, Norske registre, 1708-1711, s. 476b

[44] Hemnes Ministerialbok nr. 4, 1752-1788, s. 174

 

Endret Oktober 13, 2018 av Baard Vidar Pettersen