Etternavn/far til Anders i Sogneprestenes manntall 1664-1666

[Knut Skorpen]

Dette var mykje, og det er ikkje snargjort å gjennomgå alt. Sidan eg dette året  arbeider med gardshistorie for delar av området du har arbeidd med (Forsmoen og Haukland; Smedsenga og Høglia kjem i bindet deretter), er arbeidet ditt av stor verdi for meg. Du er grundig og viser til originalkjelder, derfor fortener du originalkjelder på alle kommentarar. Eg er i den situasjon at eg bygger vidare på eit grunnlag lagt av min forgjengar i jobben, så eg kan ikkje leite etter originalkjelder når eg har Kjell Jacobsens notat frå arkiva.

 

Eg bør kunne gje deg ei grundigare tilbakemelding sidan, og eg håper også fleire (bl.a. Geir T. 🙂 )  kjem med ein kommentar. Umiddelbart vil eg berre peike på to ting:

 

1) Ifølgje notata eg nemde var Kristen Mikkjelson på Haukland frå 1610, kanskje heilt til han døydde i 1631. Han var lensmann i Vefsn. Det kan vere derfor han ikkje alltid er nemnt i skattelistene (stkattefritak?). I 1632 sat enka hans på garden.

2) Kristoffer var på Vollen, i alle fall i 1623,  sjølv om han oftast er adressert til Haukland. (Kanskje var det han som flytta bruket frå Haukland til Vollen ca. 1620? Eller flytta han tidlegare - alt i landskatten for 1610 ser vi at dei to brukarane på Haukland er ført på kvar si linje, med ein bonde på Langmoen i mellom seg. Det kan tolkast som ein indikasjon på at det var litt avstand mellom dei to bruka på Haukland).   Gardsnamnet Vollen finn vi første gong i leidangskatten for 1623/24; der er «Christoffer Wollenn» oppført som skatteytar. (Lensrekneskap protokoll nr. 14/1622 – 1624 fol. 17). Først frå 1632 er gardsnamnet Vollen konsekvent brukt i listene med landskatt.  Då var enka (til Kristoffer, må vi tru) brukar.

Endret Oktober 14, 2018 av Knut Skorpen

[Baard Vidar Pettersen]

Det er veldig hyggelig om du kan ha nytte av noe av dette, Knut! Spesielt med tanke på all hjelp jeg har fått fra deg! 🙂

 

Jeg tror du har helt rett her. Jeg finner Christenn paa Houlannd allerede i landskatten i 1610, sammen med Kristoffer som du nevner. Anders Hals oppgis som lensmann i Fogderegnskapet i 1613-14, men fra 1614-15 er det Kristen: Chrestenn Hoglanndt Lennssmannd ehr frij. Dette står i alle Fogderegnskap til og med 1621-22 (og i 1619-20 står han oppført som Christenn Michelssen). I 1622-23 er Kristoffer ført under Wollen (finner ham på Vollen et år før notatene dine), men da er Kristen ikke nevnt. Året etter 1623-24 er Kristen tilbake som lensmann og Kristoffer på Vollen. Så fra 1624-25 nevnes ikke Kristen som lensmann, og Kristoffer er oppført som bruker på Haukland. Imidlertid dukker Kristen opp i landskatten 1628 uten tittel, men da er ikke Kristoffer nevnt. (En feilskriving?)

 

Jeg har tatt dette som et tegn på at Kristen døde eller i hvert fall sluttet som bruker ca 1624, men etter å ha sjekket litt nå, finner jeg ingen annen lensmann i disse årene. Derimot dukker Ingebrigt Mo opp som lensmann og fritatt for skatt i Fogderegnskapet 1633-34, året etter at det står oppført en enke både på Vollen og Haukland (landskatten 1632). I 1633-34 er Laris Huchland oppført sammen med Christopher. Du har tidligere ment at dette er en feilskriving for Kristoffers enke, siden han hadde en enke året før. Jeg støtter deg i det, og mener det da ser ut som om Lars (som jeg mener bor på Haukland kontinuerlig til 1677, og dermed er identisk med Lars Olsen i 1668-skatten) er den som gifter seg med enken etter Kristen lensmann. 

 

I de årene Kristen og Kristoffer var oppført samtidig, har jeg ikke funnet noen landskyld på gården og Haukland er aldri oppført i Landbohold. (Er det fordi det er Alstahaug kirkes gods?) Kristen betalte imidlertid alltid halv leidang (1/2 våg), mens Kristoffer bare betalte et pund. Senere ser jeg Haukland oppført med 1 1/2 våg, der Lars drev 1 våg. Vollen er senere oppført med 2 pund landskyld.

 

Fra landskatten 1633 (som av en eller annen grunn ser ut til å ligge kronologisk etter Fogderegnskapet 1633-34) og i Fogderegnskapet 1634-35 er også Baard oppført. Jeg antar han da har kjøpt en halv våg fra Lars av det opprinnelige bruket som Kristen drev. Høres det fornuftig ut?

 

Er det rimelig å tro at denne Lars er en slektning av Baard når Lars lar ham kjøpe seg inn, f.eks. en sønn av det jeg tror er Baards bror Ole Erlandsen, eller funket ikke bygsel-ordningen helt slik?

 

[Baard Vidar Pettersen]

På 13.10.2018 den 2.21, Baard Vidar Pettersen skrev:

Kristoffer nevnes sist i skatten 1652[25]. I 1665[26] har Guttorm Baardsen tatt over driften. (Hvem driver i 1661?)

Takk til Knut for kopi av Landskommisjonens skattematrikkel 1661, samt forarbeidet til denne, og militærrullen fra 1663/64 som er nevnt tidligere. I alle disse er Guttorm oppført på Indre Forsmo, som vil si at Kristoffer Olsen i hvert fall har gitt fra seg driften av gården i 1661. At Kristoffer var død i 1661 er vel umulig å si noe om. Kårordningene sto vel sterkt på denne tiden.

[Baard Vidar Pettersen]

På 13.10.2018 den 2.21, Baard Vidar Pettersen skrev:

I samme kirkebok opptrer en Anne Baalsdatter Aachvig som fadder for Anna Paulsdatter fra Haustreisa[14]. Hun er også oppført som mor til Klemmet Åkvikens barn Anna i september 1691[15]. Det er nærliggende å tro at hun er en datter av vår Baard, både pga. det uvanlige farsnavnet og fordi en sannsynlig nevø av henne havner på samme gård. Åkvik er også en gård langs samme vann som både Smedseng og Haukland.

Trenger litt tilbakemelding på denne. Da jeg først lanserte teorien om at Anne Baardsdatter var datter av Baard Erlandsen hadde jeg kun funnet fadderoppføringen. At hun skal ha født et barn i 1691, satte meg litt ut kronologisk. Jeg mener fremdeles hun må være i slekt med Baard Erlandsen pga. farsnavnet og gården hun havner på, men om hun fødte et barn i 1691, bør hun normalt ikke være født noe tidligere enn 1646. Da ville hun være 45 år som mor.

 

I barnedåpen 1691 (https://media.digitalarkivet.no/view/16536/37) er Else (Kristoffersen) Forsmoen oppført som fadder og dette er hennes syvende barn (Det er det prol:7 betyr, ikke sant?). Ole Baardsen er født ca 1640 og Baard Erlandsen ville være anslagsvis 60 år når Anne fødes. Vil gjerne ha bekreftelse på at dette høres ut som en god forklaring og at Baard nødvendigvis må ha vært gift minst to ganger. 

 

(Hennes mann Klemmet og deres 7 barn sliter jeg litt med å finne sikre spor etter. Jeg finner Klemmet i Åkvika i 1691: https://media.digitalarkivet.no/view/48602/41

I 1668 er han ikke i Åkvika, men det er en Clemmit Joensen på Mo. https://media.digitalarkivet.no/view/77145/40

Der er han ikke 1665, slik at man muligens kunne funnet en alder.

I 1701 må han være død, men muligens to sønner og en sønnesønn på Mellom-Hellfjell: https://media.digitalarkivet.no/view/38463/83)

[Knut Skorpen]

10 timer siden, Baard Vidar Pettersen skrev:

Fra landskatten 1633 (som av en eller annen grunn ser ut til å ligge kronologisk etter Fogderegnskapet 1633-34) og i Fogderegnskapet 1634-35 er også Baard oppført. Jeg antar han da har kjøpt en halv våg fra Lars av det opprinnelige bruket som Kristen drev. Høres det fornuftig ut?

 

Er det rimelig å tro at denne Lars er en slektning av Baard når Lars lar ham kjøpe seg inn, f.eks. en sønn av det jeg tror er Baards bror Ole Erlandsen, eller funket ikke bygsel-ordningen helt slik?

Etter lensmannsenka vart Haukland delt mellom Lars Olson (1 våg)  og Bård Erlandson (1/2 våg).  Enka hadde livsvarig bruksrett til garden, men ho har sagt frå seg bygselsretten til fordel for desse to. Kanskje fordi dei gifta seg med døtrene hennar, kanskje fordi ein av dei gifta seg med henne. Det du skriv om at Lars Olson gifta seg med enka verkar rimeleg, men har du noko konkret å bygge på? 

 

[Baard Vidar Pettersen]

5 minutter siden, Knut Skorpen skrev:

et du skriv om at Lars Olson gifta seg med enka verkar rimeleg, men har du noko konkret å bygge på? 

Nei, ikke annet enn at enka forsvinner og Lars dukker opp uten Baard i skatten 1633, altså tilsynelatende har hele bruksretten til Haukland det året. Lars har jo også senere dobbelt så stor del i gården som Baard, når han dukker opp i lista etter, så om noen giftet seg med enka burde det vært Lars, tenkte jeg. At de giftet seg med døtrene til enka slo meg ikke, men det er kanskje vel så sannsynlig? Har jo lite historisk kunnskap å bygge dette på selv. 

[Knut Skorpen]

Takk, ville berre ha oppklart dette. Det er lite vi veit sikkert, men om ein lagar seg eit bilde av det ein trur har skjedd, som ein arbeidshypotese, kan brikker falle på plass -- slik du har vist i denne tråden. Lars Olson tok over bruket ca. 1633, men det tok tid før han fekk barn -- så vidt eg kan sjå, er Maren Larsdtr  (ca. 1643-1737) eldst. (NB ho har søsken eg ikkje kjenner fødselsåret til.) Dette rimer godt med at Lars gifta seg med enka, og alle barna er fødde i Lars' andre ekteskap, med ei yngre kone. 
Det kan hende eg tar dette med som ein hypotese, men det er gjetning, og ikkje noko eg (og kanskje heller eller du) kan påvise.
 

Endret Oktober 15, 2018 av Knut Skorpen

[Baard Vidar Pettersen]

Som du sier, det meste er vel vanskelig å påvise helt sikkert på den tida. Men jeg kommer til kort når det gjelder kunnskap om tradisjonene. For meg er det mest logisk at enkas mann sitter igjen med størstedelen av bruket, men er det overhodet mulig å dra slike slutninger, eller ble andelene fordelt etter helt andre (og uforutsigbare) regler?

[Baard Vidar Pettersen]

Hei, Knut, eller andre som har kikket på dette. Jeg finner ingen oversikt over leilendingene for årene 1681, 1683, 1684, 1685 og 1686. Kun skatt for strandsittere, husmenn og drenger. Finnes ikke dette?

 

Dette er mest for den generelle oversikten, men også for å avklare en teori om at Anders Kristoffersens sønn, Kristoffer Andersen bosatte seg i Åkvika, ikke i Drevvassbukta, som angis som en mulighet i VBB VIIa. Har du noe mer info om Kristoffer Andersen Åkvika? Jeg ser han opptrer som fadder eller forlover flere ganger i forbindelse med Baards etterslekt i første kirkebok for Vefsn. 

 

 

[Knut Skorpen]

Ifølgje notata i permane på Bygdebokkontoret manglar leiglendingslister frå Vefsn i amtsrekneskapen for åra 1679, 1681 og 1683--1686.

Endret Oktober 22, 2018 av Knut Skorpen